01.EKSTRAORDINÆRT INFORMASJONSBEHOV

01.EKSTRAORDINÆRT INFORMASJONSBEHOV Ulykke/katastrofe i nærmiljø Store epidemier God plan for kriseledelse og informasjonsplanverk. Ansvarlige er trygge i sine roller de er tiltenkt i kriseplanen. Øvinger. Fare for panikkstemning, med fare for større skadeomfang. Gode planer for informasjonsberedskap. gradering Miljø Jarle Syversen Sted, dato Nes, 05.01.09 Revidert: Else S. Tandberg Sted, dato 05.10.11 1

Naturbasert sårbarhetsanalyse 02. DAMBRUDD Svikt i konstruksjon Vedlikehold, tilsyn, oppfølging Kontroll av konstruksjon Meget sannsynlig (1-5 år) Lite sannsynlig (50 år +) Meget store skader på jordbruksområder, veger, jernbane, infrastruktur, bygg og eiendom Forurensing Stolsvassdammen er utbedret Varsling gradering Miljø Øk. Verdier Vedlikehold, tilsyn, oppfølging og kontroll av anleggene har som mål å hindre dambrudd. Ingen store norske dammer har hatt brudd. NVE har laget en CD med kart over forventet vannstand ved evt. dambrudd. Det er utarbeidet egne evakueringsplaner for dambrudd. Ola Gunleiksrud Sted, dato Gol 19.04.99 Revidert og tilpasset Nes av: Else S. Tandberg 2

03. ISGANG OG FLOM Rask start på snøsmelting. Vinterflom Skader langs vassdrag Tette broløp og stikkrenner Skade på terreng, veger og bruer Arealbruk Renske elveløp, stikkrenner og grøfter Skifte underdimensjonerte anlegg. gradering Miljø Ola Gunnleiksrud Sted, dato 03.06.99 Revidert og tilpasset Nes av: Else S. Tandberg Sted, dato: Nes, 05.10.11 3

04. 50-ÅRS FLOM (Q50) Snøsmelting, nedbør Vårsituasjon (april juni) Arealbruk Flomkart x Skade på jordbruksområder, veger Skade på bygg og eiendom Forurensing, kloakk Arealbruk Regulering Varsling gradering Miljø Øk. Verdier x Regulering kan dempe en høstflom med 0 30% i de fleste områder. Regulering kan dempe en vårflom med 30 60% i de fleste kritiske områder. Utsatte områder i tettbebyggelse, industriområder og jordbruk. Ola Gunleiksrud Sted, dato Gol 03.06.99 Revidert og tilpasset Nes av: Else S. Tandberg Sted, dato<: Nes, 05.10.11 4

05. 200-ÅRSFLOM (Q200) Sakdeflom Nedbør (snøsmelting) Høstsituasjon (juli november) Arealbruk Flomkart Meget sannsynlig (1-5 år) Lite sannsynlig (50 år +) Store skader på jordbruksområder, veger, jernbane Skade på bygg og eiendom Forurensing Arealbruk Regulering Varsling gradering Miljø (x) Øk. Verdier Regulering kan dempe en stor høstflom med 0 10/20 % i de fleste områder. Utsatte områder i tettbebyggelse, industriområder og jordbruk. Ola Gunleiksrud Sted, dato Gol 03.06.99 Revidert og tilpasset Nes av: Else S. Tandberg 5

06. SNØSKRED hus og hytter Store snømengder kombinert med høy temperatur Utarbeide skredkart. I utsatte områder kan store snøskavler sprenges vekk. x I enkelte områder kan skred ramme hytter og hus samt transportnett. Hytter og hus må ikke tillates bygget i områder hvor det kan gå skred. Konsekvens- Mennesker x gradering Miljø x Jarle Syversen Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av Else S. Tandberg 6

07. SNØSKRED - personskade Store snømengder kombinert med høy temperatur Skiløpere som selv utløser skred i bratte bakker Forebyggende arbeid, varsling om skredfare. Utarbeide skredkart, spesielt i områder rundt skiheiser og skiløyper. I utsatte områder kan store snøskavler sprenges vekk. Varsling av skredfare. x Personskader. Liv kan gå tapt Tidsfaktor fra et skred går til redningsmannskapene kommer til er av avgjørende betydning om man skal kunne redde liv. Informasjon i form av skilt og sperringer i fareområder. Øvelse. Konsekvens- Mennesker x gradering Miljø x x Det har vært enkelte snøras i Nes kommune. Mest utsatt er områder i tilknytning til skiheiser og skiløyper. Hjelpekorpset har mannskap og materiell som de kan bistå med. Lavinehund rekvireres gjennom AMK 113. Nesbyen Røde Kors har spesialkompetanse og utstyr. HRS Sør-Norge disponerer en egen snøskredgruppe som kan bistå ved snøskred og som rykker ut med helikopter fra Stavanger. Jarle Syversen Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg 7

08. STØRRE SKOGBRANN Tog (p.g.a. bremsene)/bråtebrenning/bålbrenning/lek med ild /lynnedslag/skogsarbeid/sigarettsneiper NSB kan øke sin forebyggende virksomhet/beredskap ytterligere. Informere gjennom presse/media i perioder med langvarig tørke. x Nes er svært utsatt for skogbranner når det er tørt. Utarbeide beredskapsplaner- skogbrannstyrke. Flyovervåkning. På sikt plante inn løvskog i belter => branngater. gradering Miljø Gunnar Lagmandokk Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else Skogen Tandberg 8

09. UVÆR B A A. Personskader B. Skade på kraftlinjer er tatt inn under strømbrudd Skade på byggverk Redningsplaner Lett tilgjengelig utstyr for redning. Røde Kors hjelpekorps. gradering Miljø Nes ligger forholdsvis beskyttet og uvær er sjelden et problem. Det kan oppstå noe skade på bygg (bl.a. takkonstruksjoner) under uvær. Jarle Syversen Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg Sred, dato: Nes, 05.10.11 9

10. TØRKE Sannsynlighet Påregnes (hvert år) Mindre sannsynlig (15-50 år) Vannmangel (drikkevann og til jordbruksformål) gradering Miljø Vannmangel i kommunale vannverk p.g.a. tørke er et mindre problem siden det meste av vannet kommer fra grunnvannsbrønner nær Hallingdalselva. Vannmangel fra private vannkilder er til dels et problem. Forholdene er bare delvis registrert. Det kan bli nødvendig for kommunen å rekvirere nødvendig vannrettigheter fra private ved en større krise. Bjørn R. Hermansen Sted, dato 31.05.99 Revidert av: Else S. Tandberg Strømbrudd i tørkeperiode vil øke problemene betydelig også for kommunale vannverk. 10

11. FROST Barfrost Spesielt et problem med tap av drikkevann (private kilder) Det kommunale driftsapparatet kjører ut vann til de berørte. gradering Miljø Fysiske installasjoner er dimensjonert for store frostmengder. Frost anses derfor som er lite problem. Frost på større kommunalt ledningsnett antas å inntreffe sjeldent, men private vannkilder kan være mer utsatte. Det kommunale driftsapparatet kjører ut vann til berørte hvor vannforsyning blir borte ved frost. Tor Dalevold Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else S.Tandberg 11

12. EKSTREMT SNØFALL Sannsynlighet Påregnes (hvert år) Mindre sannsynlig (15-50 år) Konsekvens- Beskrivelse Blokkerte veger og dårlig framkommelighet Konsekvens- Reduserende Gradering Miljø Øk. Verdier Mye snø vil være et problem for mange. Problemet vil mer ha karakter av et redusert servicenivå noen timer, og i mindre grad være spørsmål om akutt livsfare. Kommunen har normalt tilstrekkelig kapasitet til å forhindre at veier blokkeres i mer en noen få timer. Det er også tilgang på betydelige ressurser fra veivesen, private entreprenører og lokale gårdbrukere med tungt brøyteutstyr. Ekstrem snølast på tak kan gi fare for sammenbrudd. Tor Dalevold Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg Sted, dato: Nes, 05.10.11 12

13. SOLSTORM (solvind) Solaktivitet med magnetisk partikkelutstråling Utenfor kommunal kontroll Konsekvens- Beskrivelse Skade på satellitter, kraftnett og elektronikk Konsekvens- Reduserende Gradering Miljø Øk. Verdier Solstorm (eller solvind) kan ha innflytelse på helse, kraftlinjer, telelinjer, radiosamband, elektronisk utstyr, etc. Spesielt er satellitter utsatt. Datamaskiner nede på landjord er sannsynligvis lite utsatt. Polområder er mest utsatt, men fenomenet kan forekomme også andre steder i verden Økende interesse, mer elektronikk og polare satellitter gjør oss mer utsatt. Fenomenet er knyttet opp mot solaktiviteten. Denne foregår i 11-års perioder og neste periodiske topp forventes ca. år 2013. Problemet ligger utenfor kommunenes ansvarsområde og bør vurderes nasjonalt/internasjonalt. Bjørn R. Hermansen Sted, dato 18.06.99 Revidert av: Else S. Tandberg 13

14. JORDRAS/STEINRAS Flom Mye nedbør Menneskeskapte endringer i naturen Sannsynlighet Påregnes (hvert år) Mindre sannsynlig (15-50 år) Ramme jernbane, bilveier, bygninger. Varsling, evakuering, sikring. Grunneiere må ta forholdsregler. Konsekvens- Mennesker x Gradering Miljø x x P.g.a. store nedbørsmengder har det vært flere ras de siste årene. Klimaendringer kan bidra til hyppigere ras. Tidligere erfaringer har vist at inngrep i bratt terreng som veiskjæringer, og snauhogst kan skape ekstra rasfare. Tor Dalevold Sted, dato 15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg 14

15. STRØMBRUDD VED KOMMUNALE HELSEINSTITUSJONER Brudd i strømforsyningen av ulike årsaker, lenger enn 4 8 timer Tilsyn og vedlikehold av strømtilførsel x Institusjonene vil i kalde perioder bli relativt hurtig nedkjølt. Evakuering eller forflytning av beboere vil være påkrevet. Internt varslingsutstyr vil bortfalle. Dette gir behov for ekstra personell. Det er tilrettelagt for mobilt strømaggregat ved Elverhøy. Det er foretatt omlegging av kurser slik at oppkobling kan foretas hurtig. gradering Miljø De mest kritiske konsekvenser kan elimineres bort ved kjøp av, og installasjon for bruk av nødstrømsaggregat. Jarle Syversen Sted, dato 15.12.08 Revidert av: Else Skogen Tandberg Sted, dato: 05.10.11 15

16. SVIKT I ELEKTRISITETSFORSYNINGEN Beskrivelse av A. kortvarige brudd B: Lange brudd (mer enn 24 timer) uønsket hendelse Materialsvikt Uvær Sabotasje Mangel på elkraft Godt driftsvedlikehold Ansvar: HKN Vaktberedskap HKN Reservemateriell HKN Alternativ innmating i nettet HKN Sannsynlighet A B Påregnes (hvert år) Mindre sannsynlig (15-50 år) Bortfall av strøm til enkeltkunder, grupper av kunder eller store områder blir strømløse. Ved mangel av elkraft vil regionen komme under styrt rasjonering. Bevisstgjøre alle parter sitt ansvar. Ansvar: HKN, kom. Beredskapsplaner. HKN, kom. Gjennomføre beredskapsøvelser. HKN, kom. Informere i alle ledd. Nødstrømsaggregat HKN, kom. Komm., priv. Konsekvens- Mennesker A B gradering Miljø A B A B Strømbrudd i korte perioder inntil 6 timer kan forekomme mer enn en gang årlig. Perioder på inntil 3 døgn kan skje innenfor en 15 års periode. I Nes ansees det for lite sannsynlig at komponentbrudd eller vær kan føre til strømbrudd i mer enn 3 døgn. Miljøet kan utsettes for store belastninger fra for eksempel renseanlegg og industri, og den økonomiske konsekvens kan være fra ubetydelig til meget stor. Knut Heien/Bjørn R. Hermansen Sted, dato 09.11.00 Revidert av: Else S. Tandberg 16

17. SVIKT I TELEFONI/IKT/SAMBAND Ekstremt uvær med ødeleggelse av kabler etc. Solstorm Flom som ødelegger kabelnett Langvarig brudd i elektrisitetsforsyningen Virus/hacking/sabotasje Gode beredskapsplaner, og godt trent personell til å takle uønskede hendelser. Kunnskap om batterikapasitet ved antenneinstallasjoner og handapparat. Antivirusprogram Telefonnett, datanett vil falle ut. Bedrifter/off. administrasjon blir lammet En vil ikke kunne åpne butikker for salg av mat og drivstoff. gradering Miljø Sted, dato Revidert og tilpasset Nes av: Else S. Tandberg Problemet kan ikke styres fra kommunal side. En må sikre at en har godt planer for uønsket hendelser evakuering, alternativ informasjonskilder etc. 17

18. LENGRE SAMMENBRUDD I AVLØPSNETTET Uvær Teknisk svikt Strømbrudd Flom, nedbør Vedlikehold, dimensjonering x Forurenset vassdrag og drikkevannskilder som kan forårsake sykdom hos mennesker. Gode beredskapsplaner, reservevannkilder gradering Miljø Øk. Verdier Lite konsekvens på kort sikt. Nødløsninger vil kunne etableres etter hvert Tor Dalevold Sted, dato 03.06.99/15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg 18

19. BUSSULYKKE Kollisjon eller utforkjøring på veg. Holdningsskapende arbeid. Kommunal trafikksikkerhetsplan Høyt aktivitetsnivå fra kontrollerende myndigheter som politi, trafikkstasjon og tollvesenet. Godt veivedlikehold. Utbedring av vegstrekninger. Flere døde 10 20 alvorlig skadde Prioritere arbeidsområdet økte ressurser Utbedring av nåværende vegstandard Flere øvelser med alle parter involvert i store ulykker. Bruk av bilbelte. Konsekvens- Mennesker x gradering Miljø x x Nåværende beredskap er god. Kan være problematisk ved større ulykker i ferietiden om sommeren. Riksveg 7 går gjennom Nes kommune. Hallingdalsregionen er en av Norges største utfartsregioner. Dette fører til en meget høy belastning på vegnettet i forbindelse med helger og høytider. Regionen har hatt en meget høy andel av trafikkulykker med dødelig utgang. Trafikkulykkene skjer ofte forbundet med helgeutfart og i ferier. Ferietid betyr ofte svakere beredskap i Nes og Hallingdal ved at mye av resurspersonellet ikke er tilgjengelig. Jarle Syversen Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else Skogen Tandberg 19

20. GENERELL TRAFIKKULYKKE Kollisjon eller utforkjøring på vei Holdningsskapende arbeid. Større del av helgetrafikk over på offentlig transportmiddel. Høyt aktivitetsnivå fra kontrollerende myndigheter som politi, trafikkstasjon og tollvesenet. Godt veivedlikehold. Utbedring av vegstrekninger. Sannsynlighet x Påregnes (hvert år) Mindre sannsynlig (15-50 år) Konsekvens- Beskrivelse Noen skadde (enkelte dødsfall) Konsekvens- Reduserende Prioritere arbeidsområdet / økte ressurser Utbedring av nåværende vegstandard Tverretatlige øvelser Gradering Miljø Øk. Verdier Nåværende beredskap er god. Kan være problematisk ved større ulykker i ferietiden om sommeren. Riksveg 7går gjennom Nes kommune Hallingdalsregionen er en av Norges største utfartsregioner. Dette fører til meget høy belastning på vegnettet i forbindelse med helger og høytider. Trafikkulykkene skjer ofte forbundet med helgeutfart og i ferier. Ulykkesårsaken er ofte høy fart forbundet med uforsvarlig kjøring. Nes kommune har hatt en relativt høy andel av trafikkulykker med alvorlig personskade og dødelig utgang. Jarle Syversen Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else Skogen Tandberg 20

21. KOLLISJON/SAMMENSTØT Beskrivelse av uønsket hendelse A: Tog /tog B: Tog/bil. Signalfeil Feil i kommunikasjonssystem Menneskelig svikt Avsporing Nedlegging av jernbaneoverganger Ansvar: JBV Fullt utbygd ATC automatisk styringssystem JBV Vedlikehold av kommunikasjon- og signalanlegg JBV Avsporing- og varmgangskontroll. JBV Meget sannsynlig (1-5 år) A Lite sannsynlig (50 år +) B A. Kollisjon mellom to tog vil i de aller fleste tilfeller få store konsekvenser både for personer og materiell. B. Kollisjon mellom bil og tog skjer for det meste på planoverganger. Ansvar: Hyppig kontroll av personalets sikkerhetsopplæring. JBV, NSB Sikkert samband Konsekvens- Mennesker B A gradering Miljø B A A,B Vidar Olsen Sted, dato 03.06.99 Revidert av: Else Skogen Tandberg 21

Beskrivelse av uønsket hendelse 22. TOGAVSPORING A: Godstog/persontog med liten personskade B: Persontog med mange skadde - skjevlasting / forskyvning av gods - skinnefeil - feil på rullende materiell (akselbrudd, hjulfeil) - objekt (er) på skinnegangen (stein, snøras, gods) - for stor hastighet (ikke overhold fartsbegrensning) - avsporingskontroll Ansvar: JBV - varmgangskontroll av hjullagre JBV - fullt utbygd ATC JBV - rassikring/rasvarsling JBV - hjulskadedetektor JBV Sannsynlighet Påregnes (hvert år) B Mindre sannsynlig (15-50 år) A A: Skader på materiell B: Store skader på mennesker og materiell - Regelmessig revisjon av JBVs, kommunens og politiets Konsekvens- beredskapsplaner. Ansvar: Etatene reduserende - Redningsvogn/tog i regionen JBV Konsekvens- Mennesker A B gradering Miljø B A Øk. Verdier B A En avsporing av rullende materiell på jernbane kan få store konsekvenser både for personer og materiell, spesielt med en påfølgende brann, eksplosjon, lekkasje av farlige væsker og gasser. Det fremføres svært lite gods i persontog i dag, og man anser det ikke for sannsynlig at passasjerer utsettes for fare p.g.a. utstrømmende væske, gass eller andre farlige stoffer, som uønsket kommer ut av kontroll. Det hender at avsporede vogner pakker seg, noe som gjør redningssituasjonen svært komplisert. Man har ikke samme erfaring med personvogner, som ligger på boggier og som oftest er lengre enn godsvogner. Vidar Olsen/ Dag Botnen/Bjørn R. Hermansen. Tilpasset Nes kommune: Gunnar Lagmandokk/Jarle Syversen Sted, dato 09.11.00/15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg 22

23. BRANN I DRIFTSBYGNING Elektrisk feil, påsatt, selvantennelse. Forebyggende arbeid termofotografering. Automatisk brannvarsling. x Fare for tap av dyr. Forebyggende arbeid. Beredskapsplan informasjon interne vedtekter ved bygging. Konsekvens- Mennesker x gradering Miljø x x Gunnar Lagmandokk, brannsjef Nes/Flå kommuner Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg Sted, dato: Nes, 05.10.11 23

24. BRANN I FORSAMLINGSLOKALE/OVERNATTINGSBEDRIFT Elektrisk utstyr/installasjon åpen ild påsatt m.m. Forebyggende virksomhet termofotografering branndokum. Automatisk detektering drilling av ansatte kontrollrutiner. x Store økonomiske tap. Fare for tap av liv. Vanskeligheter med organisering av ressurser mangel på vatn. Forebyggende virksomhet evakueringsplaner branndokument. Utarbeide innsatsplaner for samtlige brannobjekt. Konsekvens- Mennesker x gradering Miljø x x Med utgangspunkt i antall overnattingsbedrifter/forsamlingslokaler og DBE sine statistikker vil det i Nes være 2 branner pr. 10 år. 22,5 % av disse blir store (>500.000,-), dvs. 1 brann pr. 20 år. Forsamlingslokaler er ofte i tilknytning til overnattingsbedrifter og må sees i sammenheng med dette. Gunnar Lagmandokk, brannsjef i Nes/Flå kommuner Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg 24

25. BRANN I SYKEHJEM/OMSORGSBOLIGER Elektrisk feil, påsatt, åpen ild. Forebyggende arbeid. Sannsynlighet Påregnes (hvert år) x Mindre sannsynlig (15-50 år) Fare for tap av liv. Store økonomiske tap. Forebyggende arbeide. Beredskapsplan drilling av tilsatte automatisk varsling. Konsekvens- Mennesker x gradering Miljø x x Ovennevnte ut fra statistiske tall. Vurderingen gjort med utgangspunkt i større branner. Gunnar Lagmandokk, brannsjef Nes/Flå kommuner Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg 25

26. STØRRE BRANN I KRAFTANLEGG Feil ved utstyr Førebyggende arbeid. Kontroll og vedlikeholdssystem - IKT Meget sannsynlig (1-5 år) x Lite sannsynlig (50 år +) Fare for tap av liv. Store innvirkning på strømleveranse fare for forurensing Forebyggende arbeid. Kontroll og vedlikeholdssystem IKT. Konsekvens- Mennesker x gradering Miljø x x Det er lite sannsynlighet for at det begynner å brenne i et kraftanlegg i dalen, men dersom dette skjer kan konsekvensene blir svært store. På 10 år vil man statistisk ha 0 branner i Nes kraftstasjon Gunnar Lagmandokk Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg 26

27. RADIOAKTIVT NEDFALL Atomulykke utenfor Norge/på Kjeller Sannsynlighet Påregnes (hvert år) x Mindre sannsynlig (15-50 år) Radioaktivt nedfall Kommer som pålegg fra sentrale myndigheter etter hendelse Konsekvens- Mennesker x gradering Miljø x x Det henvises til Veileder «Plangrunnlag for kommunal atomberedskap» utgitt av Statens strålevern, okt. 2008, samt skort i Plan for helsemessig og sosial beredskap, del B, kap. A. Det er ingen spesielle forhold i regionen som øker risikoen. Mattilsynet og Sivilforsvaret har nødvendig måleutstyr for å kunne følge opp et nedfall. Bjørn R. Hermansen Sted, dato 09.11.00 Revidert av: Else S. Tandberg Sted, dato Nes, 30.05.13 27

28. ULYKKE MED FARLIG GODS VEG/JERNBANE Glatt veg feil på kjøretøy menneskelige feil Flere kontroller vedlikehold. ADR-opplæring for sjåfører opplæring av NSM-mannskaper Mer godstrafikk fra vei til bane. x Store miljøskader Brann- og redningstjeneste som kan handtere farlig gods. Beredskapsplan- forebyggende arbeid gradering Miljø Det er utarbeidet en beredskapsplan for Buskerud fylke samt Svelvik kommune. Det er innkjøpt utstyr i Nes brannvesen for å håndtere farlig godsulykker. Det finnes en del registreringer av farlig gods på vegnettet. Gunnar Lagmandokk Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg Sted, dato: Nes, 05.10.11 28

29. MATBÅREN SYKDOM Overført smitte Sabotasje Bedre kontroll og tilsyn Sykdom Gode beredskapsplaner God varsling av publikum Forsvarlig destruksjon av ødelagte matvarer gradering Miljø Øk. Verdier Beredskapen anses å være tilfredsstillende. Beredskapen i næringsmiddelindustrien er god og det er rutiner for å tilbakespore eventuelle smittekilder. Sporbarhet er ikke så god ved import. Overfylte søppelcontainere kan være en smittefare via beitedyr og småfugl. Nils Høva Sted, dato 03.06.99/15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg Mistanke om matbåren sykdom på serveringssteder og institusjoner skal alltid rapporteres til rette myndigheter. (Kommunelege og Mattilsynet). Dette skal være nedfelt i serveringsstedets internkontroll og bør følges opp ved kontroller. 29

30. SVIKT I LEVERANSE FOR LEGEMIDDEL OG MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL Flomskade i hoveddalføre, slik at veg og jernbane er ute av drift. Fly inn medisiner og lignende med helikopter. Bruke andre tilførselsveger. Meget sannsynlig (1-5 år) Lite sannsynlig (50 år +) Mangel på utstyr for personell som skal behandle skadde personer større skadeomfang. Kjennskap til lagerkapasitet for overfor nevnte utstyr ved apotek og legekontorene. gradering Miljø Apotek har bare et lite lager for legemiddel og medisinsk forbruksmateriell (eks. insulin, antibiotika, smertestillende og i.v. produkt). Apoteket påpeker at det ikke vil være nok ved en krise/katastrofer. Legekontorene og sykehjemmet har et lite lager. Sted, dato Revidert Else S. Tandberg 30

31. EPIDEMI Stor reisevirksomhet Pandemia epidemi over store områder (verdensdeler) Kommunale smittevernplaner Sannsynlighet Påregnes (hvert år) Mindre sannsynlig (15-50 år) Sykdom Risiko for død Kommunale smittevernplaner gradering Miljø Øk. Verdier Smittsomme sykdommer på mennesker Det finnes gode beredskapsplaner og spredning av slike sykdommer antas ikke å representere noen stor fare. Nils Høva Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Jarle Syversen Sted, dato Nes, 05.01.09 31

32. LANGVARIG BRUDD I DRIKKEVANNSFORSYNING Ulykke Teknisk svikt Strømbrudd Regelmessig ettersyn Ansvar: Eier Fortløpende vedlikehold Eier Utskifting av gammelt ledningsnett Eier Sannsynlighet Påregnes (hvert år) x Mindre sannsynlig (15-50 år) Betydelige problemer for mennesker og virksomheter. Konsekvens- Reduserende Gode beredskapsplaner Ansvar: Eier Reservevannkilde Eier Nødstrømagregat Eier Tiltakene følges opp av Nes kommune ved godkjenning av vannverk Gradering Miljø x Lengere avbrudd i drikkevannsforsyning, mer enn 48 timer, vil gi kommunen og samfunnet relativt store problemer og mange som må settes i gang. Et slik avbrudd er relativt lite sannsynlig i Nes kommunale vannverk. Strømbrudd til vannverk vil være et betydelig problem og nødstrøm eller reservekilde uavhengig av pumping bør vurderes. Tor Dalevold Sted, dato Nes, 15.12.08 Revidert av: Else S. Tandberg 32

33. FORURENSET/FORGIFTET DRIKKEVANN Teknisk svikt, ulykke Sabotasje Bedre kontroll Sannsynlighet Påregnes (hvert år) x Mindre sannsynlig (15-50 år) Konsekvens- Reduserende Sykdom Gode beredskapsplaner og god varslingsmuligheter til publikum Reservevannkilde Gradering Miljø Kommunens vannkilder er grunnvannsbrønner som ligger nære elv og vei eller jernbane. Ulykker med giftig gods kan her føre til forurensing av drikkevann. Innsig av annet forurenset overvann kan også ødelegge drikkevannskvaliteten. Utbedring av terreng og sikring vil forhindre at forurenset overflatevann renner mot inntak. Erfaring viser at gamle installasjoner rundt drikkevannsinntak kan skape forurensing. Slike bør kartlegges systematisk og fjernes. Ved forurensing er det viktig å ha tilgang til reservevannkilde. Fjernovervåking og helkontinuerlig vakt forbedrer beredskapen. Helsevesenet bør i sine beredskapsplaner innskjerpe legers varslingsplikt ved mistanke om sykdom forårsaket av forurenset/forgiftet drikkevann. Sabotasje er den hendelse som er mest relevant, men lite sannsynlig. Tor Dalevold Sted, dato Nes, 15.01.08 Revidert av: Else S. Tandberg 33

34. BOMBEEKSPLOSJON Opprinnelsesmarkering på telefon hvor trussel ringes inn. Meget sannsynlig (1-5 år) x Lite sannsynlig (50 år +) Drepte mennesker. Store økonomiske, og materielle skader. Gjennomsøke åstedet raskt. Søk og uskadeliggjøring. Ekstern hjelp til søk (forsvaret) og evakuering (kommunen) Konsekvens- Mennesker x gradering Miljø x Øk. Verdier x Bombetrussel forekommer normalt noen ganger hvert år på landsbasis. Det er politiets oppgave å vurdere trussel og organisere. Politiet har gode og innøvde planer for dette, men vil trenge hjelp til eventuell evakuering og skadebehandling. Ytterlig planlegging antas ikke å være nødvendig. Samøvelser er ønskelig Bent Engebret Øye/Bjørn R. Hermansen Sted, dato 03.06.99 Revidert og tilpasset Nes av: Else S. Tandberg 34

35. TERRORANSLAG Bombe, sprenging dam/jernbane/bygg Bakteriologisk/kjemisk anslag Anslag mot kraftverksinstallasjoner, ledningsnett, datanett Meget sannsynlig (1-5 år) Lite sannsynlig (50 år +) Flom, strømbrudd, forurenset drikkevann, ødelagte veier og jernbane. Skade på mennesker og miljø Gode planer og trent personell for å takle katastrofer/kriser gradering Miljø Hentet fra ROS-analyse Hallingdal Sted, dato Revidert og tilpasset Nes av: Else S. Tandberg 35

36. TRUSLER OG VOLD Årsaks reduserende Trusler eller vold mot barn, elever og personalet i skoler og barnehager. - omsorg og våkenhet for ensomme personer spesielt opptatt av bisarre ideer om vold terrorisme og drap - etablere systematiske rutiner for rapportering av voldsinspirerte presentasjoner på nettet - rutiner for sikring, blokkering og låsing av oppholdsrom - rutiner for varsling - rutiner for evakuering - øvelser med personalet i håndtering av tenkte krisehendelser A B A. Trusler psykiske problemer i etterkant, familiesituasjonen. B. Vold - Skade på mennesker, psykiske problemer i etterkant, påvirker hele nærmiljøet. Gode rutiner og trent personell for å takle vold og trusler, jf. rutiner i enhetene. God bemanning under utelek. Godt samarbeid mellom ulike etater. Gode rutiner på politiattester. Konsekvens- Mennesker A B gradering Miljø A B A+B Else S. Tandberg Sted, dato Nes, 15.05.13 Revidert; Sted, dato Følgende momenter bør beskrives og vurderes: - beliggenhet (sentralt, perifert, avstand politi med mer) - utforming av lokaler og uteområde - spesielle lokale forhold - tilsyn og bemanning på området (ute og inne) - personalet sin kompetanse på trygghet og sikkerhet - pedofile, narkomane eller kriminelle som bor eller beveger seg i nabolaget - personer med ustabile familieforhold - personer i konflikt med barnevernet - personer utsatt for mobbing, krenkelser, rusmisbruk, nederlag på skolen, ukontrollerbart sinne, mm 36

Årsaks reduserende 37. Is-ulykker på vann Tynn is. Bilkjøring på islagt vann Regelmessig ettersyn. Drukning. Materielle verdier (bil) kan gå tapt. Forurensing av vannkilde. Kjøring på islagt vann krever tillatelse og det er krav om at dybden på isen skal være kontrollert. gradering Miljø Trytetjern er et område hvor det er gitt tillatelse til bilkjøring vinterstid. Else S. Tandberg og Svein Magne Bråten Sted, dato Nes, 15.05.13 Revidert; Sted, dato 37

Årsaks reduserende 38. Tunnelulykke Ulykke i tunnel ved kraftstasjon Jevnlig inspeksjon av tunnelen. Sannsynlighet Påregnes (hvert år) Mindre sannsynlig (15-50 år) Tunnelen er vanligvis ikke bemannet, og konsekvenser for mennesker anses å være liten. Godt vedlikehold gradering Miljø Kraftstasjonen ved Sjong, som eies og drives av ECO, har den eneste tunnelen i Nes kommune. Else S. Tandberg og Svein Magne Bråten Sted, dato Nes, 15.05.13 Revidert; Sted, dato 38