Velferd og økonomisk politikk E ektivitet vs. fordelingshensyn Kurs: ECON1220 Forelesning: #4 Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 7 Dato: 9. september 2014 1/47
Innledning Forelesning #2: Under ideelle forhold gir markedsløsningen en Pareto-e ektiv (PE) allokering av ressursene Forelesning #3: Brudd på antagelsen om fullkommen konkurranse ) Markedssvikt. En av rollene til det o entlige er dermed å korrigere for ulike type markedssvikt Denne forelesningen: Selv om antagelsene om fullkommen konkurranse er oppfylt! ikke sikkert at innteksfordelingen som realiseres er god eller ønskelig. En sentral oppgave for myndighetene er dermed å omfordele inntekt 1/47
Tema for forelesning Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet e ektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvensene av o entlige prosjekter i praksis? Hvordan måles nytte? Hvordan måles e ektivitetstap? Hvordan måles ulikhet? Er all ulikhet urettferdig? 2/47
Kontraktskurven En Pareto-e ektiv allokering er ikke unik - det finnes mange PE allokeringer Kontraktskurven: Illustrerer alle PE allokeringer i en bytteøkonomi Eva Totalt antall pærer Y X Adam Totalt antall epler Vanskelige spørsmål: Hvilken av de PE allokeringene er best? Er nødvendigvis den PE allokeringen X bedre enn allokeringen Y (som ikke er PE)?! Ut i fra sosial velferd kan man tenke seg at Y foretrekkes framfor X 3/47
Nyttemulighetskurven Alle punktene på kontraktskurven (PE allokeringer) vil ligge langs nyttemulighetskurven U Adam!! Y! Nyttekurva!gjev!maksimal!nytte!for!ein!person! (Adam),!gitt!eit!nyttenivå!for!den!andre!personen! (Eva).! Langs!kurva!er!det!ikkje!mogeleg!for!Adam!å! konsumere!meir!(får!høgare!nytte)!utan!at!eva! konsumerar!mindre! X!! X!er!paretoeffektiv,!Y!er!ikke!paretoeffektiv! U Eva! 4/47
Samfunnets indi erenskurver Samfunnets indi erenskurver beskriver hvordan samfunnet vekter nyttenivå mellom individer Samfunnets indi erenskurver gir kombinasjoner av nyttenivå for Adam og Eva, hvor samfunnet er indi erent U Adam Z På samme måte som individuell nytte maksimeres når indifferenskurven tangerer budsjettlinjen, så maksimeres samfunnets nytte når samfunnets indifferenskurve tangerer nyttemulighetskurven Y X Indifferenskurvene forteller oss at samfunnet rangerer punkt X og Y likt. Samfunnet kan imidlertid oppnå høyere nytte ved å bevege seg til punkt Z U Eva 5/47
E ektivitet vs. fordeling Dersom vi både kan øke e ektiviteten og samtidig få en jevnere fordeling, så er de fleste enige om at dette er en forbedring. MEN: Hva om omfordeling innebærer kostnader? (ofte tilfellet i praksis) Eksempel: Anta at Eva har 10 epler, mens Adam har 2 epler. Vi tenker oss at vi spiller rollen som myndighet, og ønsker å overføre 4 epler fra Eva til Adam for å få en mer rettferdig fordeling. I overføringen av epler fra Eva til Adam forsvinner imidlertid 1 eple. Eva sitter igjen med 6 epler, mens Adam sitter igjen med 5 epler. Vi har dermed eliminert mesteparten av ulikheten, men i denne prosessen har antallet epler blitt redusert. Poeng: Det er ofte en trade-o mellom e ektivitet (antall epler) og likhet. Hvor mange epler er vi villig til å gi opp for å redusere ulikheten? Dette er stridsspørsmålet i mange debatter om o entlig politikk 6/47
Nyttemulighetskurven med og uten overføringskostnader Den ytterste (blå) kurven er samfunnets nyttemulighetskurve dersom omfordeling er kostnadsfritt Den innerste (røde) kurven er samfunnets nyttemulighetskurve dersom det er e ektivitetstap ved omfordeling U Adam Den blå kurven viser allokeringer som er mulige når det ikke er overføringskostnader. Z Den røde kurven viser allokeringer som er mulige når vi har overføringskostnader. U Eva 7/47
Sosial velferdsfunksjon En sosial velferdsfunksjon angir samfunnets totale nytte ved ulike ressurskombinasjoner Velferdsfunksjonen kan uttrykkes som en funksjon av nytten til individene i samfunnet: W = F (U Adam, U Eva ) Velferdsfunksjonen øker i individenes nytte Samfunnets indi erenskurve gir alle kombinasjoner hvor den sosiale velferdsfunksjonen har samme verdi Sentralt spørsmål: Hvordan skal man vekte nytten til de ulike individene?! Det avhenger av hvordan vi definerer velferdsfunksjonen! 8/47
Sosial velferdsfunksjon - 3 eksempler Under er 3 ulike velferdsfunksjoner, som alle gir ulike svar på hva som er en god fordeling av godene i samfunnet Utilitaristisk velferdsfunksjon Avtagende grensevelferd Rawls velferdsfunksjon 9/47
Utilitaristisk velferdsfunksjon En utilitarist mener godene i samfunnet skal fordeles slik at summen av alle de individuelle nyttene blir størst mulig Matematisk: Max U Adam + U Eva En utilitaristisk velferdsfunksjon innebærer at samfunnets indi erenskurver ser slik ut: U Adam Preferanseretning U Eva 10 / 47
Utilitaristisk velferdsfunksjon II Egenskaper ved en utilitaristisk velferdsfunksjon: Oppfyller Pareto-prinsippet Er symmetrisk! gjør ingen forskjell mellom Adam og Eva Er ulikhetsnøytral Velferdsfunksjonen er maksimert når MU Adam = MU Eva Dersom alle individene i samfunnet har like preferanser (f.eks: alle får samme nytte av en krone fra eller til), og grensenytten av penger er fallende, så vil den utilitaristiske regelen gi lik fordeling av inntekt og velferd 11 / 47
Utilitaristisk velferdsfunksjon III MEN: Dersom individ får ulik nytte av en krone fra eller til, så vil ikke den utilitaristiske regelen gi lik fordeling 12 / 47
Avtagende grensevelferd Velferdsfunksjonen øker i nytten til begge, men med avtagende grensevelferd Krever mer enn tilsvarende nytteøkning for en rik person for å kompensere for nyttetapet for en fattig person Samfunnets indi erenskurver ved avtagende grensevelferd: U Adam Preferanseretning U Eva 13 / 47
Avtagende grensevelferd II Egenskaper: Oppfyller Pareto-prinsippet Er symmetrisk! gjør ingen forskjell mellom Adam og Eva Ulikhetsavers Ulikhetsaversjon: En overføring fra en med høy nytte (dvs. lav MU) til en med lav nytte (dvs. høy MU) øker samfunnets velferd EKS: en overføring fra en rik person (høy nytte, lav MU) til en fattig person (lav nytte, høy MU) øker samfunnets velferd Resultatet er det motsatte av utilitaristisk 14 / 47
Rawls velferdfunksjon W = min(u Adam, U Eva ) Velferdsfunksjonen reflekterer kun nytten til den som har minst i samfunnet Total velferd kan kun økes ved å øke nytten til den som har minst. Samfunnets indi erenskurver gitt Rawls velferdfunksjon: U Adam Preferanseretning U Eva 15 / 47
Rawls velferdfunksjon II Ingen økning i nytten til en rik kan kompensere for tap i nytte for en fattig Det er ingen trade-o mellom e ektivitet og fordeling! Det spiller ingen rolle om en overføring fra rik til fattig innebærer store e ektivitetstap. Så lenge den fattige får det litt bedre, så øker velferden i samfunnet The veil of ignorance 16 / 47
Samfunnets valg i teorien 1 Finn ut hva som er mulig! Gitt av nyttemulighetskurven (angir hvor mye nytten til et individ må reduseres, for å øke nytten til et annet individ) 2 Definer preferansene til samfunnet! Gitt av samfunnets indi erenskurve (angir hvor mye samfunnet er villig til å redusere et individs nytte for å øke nytten til et annet individ) 3 Implementer tiltak som øker samfunnets nytte! Finn tiltak som flytter samfunnet opp på en høyere indi erenskurve 17 / 47
Individers valg vs. samfunnets valg Individuelle valg Samfunnets valg Steg 1: Definer hva som er mulig Budsjettlinjen Nyttemulighetskurven Steg 2: Definer preferansene Individuelle indi erenskurver Samfunnets indi erenskurver Steg 3: Velg foretrukket punkt Tangeringspunkt mellom individuell indi erenskurve og budsjettlinjen Tangeringspunkt mellom samfunnets indi erenskurve og nyttemulighetskurven 18 / 47
Kritikk av velferdsfunksjoner Kan man sammenligne nytte på tvers av individ? Hva er samfunnets preferanse? 19 / 47
Hvordan måle gevinster og kostnader i praksis? 20 / 47
Samfunnets valg i praksis Nyttemulighetskurver og samfunnets velferdsfunksjoner er teoretiske begrep er konstruktive for måten vi tenker på MEN: eksisterer ikke i praksis Når myndighetene evaluerer alternativer i praksis (eks: en ny trygdeordning), så er både e ektivitet og fordeling viktig E ektivitet: Måles ved å summere gevinster og tap for alle individ Fordeling: Målesvedåsepåhvilkene ektdetfårpåulikheteni samfunnet 21 / 47
E ektivitet i praksis - Måling av gevinster/nytte En vanlig fremgangsmåte å måle nytte på er betalingsvillighet Betalingsvillighet er hvor mye individer er villige til å betale, ikke hvor mye de faktisk betaler. 22 / 47
Betalingsvillighet - talleksempel Antall skjorter Betalingsvillighet Marginal betalingsvillighet 0 0 1 50 50 2 95 45 3 135 40 4 170 35 5 200 30 6 228 28 7 254 26 8 278 24 9 301 23 10 323 22 11 344 21 12 364 20 13 383 19 14 401 18 15 418 17 16 434 16 17 449 15 18 463 14 19 476 13 20 488 12 23 / 47
Betalingsvillighet - illustrasjon 600 500 Betalingsvillighet Betalingsvillighet 400 300 200 100 0 0 5 10 15 20 Antall skjorter 60 Marginal nytte 50 40 30 20 Marginal betalingsvillighet 10 0 0 5 10 15 Antall skjorter 24 / 47
Kompensert og vanlig etterspørselskurve Marginal betalingsvillighet kan ses på som en slags etterspørselskurve. MEN: Det er ikke en vanlig etterspørselskurve Vi kaller den marginale betalingsvilligheten for en kompensert etterspørselskurve Kompensert etterspørselskurve vs. vanlig etterspørselskurve Vanlig etterspørselskurve: Reflekterer både inntekts- og substitusjonse ekt Kompensert etterspørselskurve: Kun substitusjonse ekt (nyttenivået holdes konstant) (I praksis: Liten forskjell mellom de to kurvene) 25 / 47
Kompensert og vanlig etterspørselskurve - illustrasjon Pris Kompensert etterspørselskurve Vanlig etterspørselskurve Kvantum 26 / 47
Konsumentoverskudd Forskjellen mellom individenes betalingsvillighet og det de faktisk betaler kalles konsumentoverskudd (KO). Pris Konsumentoverskudd Pris Kompensert etterspørselskurve Kvantum 27 / 47
Måle nytten av o entlige prosjekt - Bygging av bro O entlig finansiert bro, som konsumentene ikke betaler for å bruke Bompenger Konsumentoverskudd = Individets nytte av prosjektet Kompensert etterspørselskurve Turer 28 / 47
Måling av e ektivitetstap Hvor mye ville individet vært villig til å betale for å få fjernet ine ektiviteten?! Bruker samme metode som ved måling av nytte. Pris Dødvektstapet ved innføring av en skatt, t C 0 + t C 0 Kompensert etterspørselskurve Q 0 Q 1 Konsum 29 / 47
Måling av fordelingse ekter Det er vanlig å fokusere på noen oppsummerende mål på ulikhet: 1 Fattigdomsindeks: Antallet som faller under en definert fattigdomsgrense (lavinntektsgrense) 2 Fattigdomsgapet: Sier noe om hvor mye inntekt som skal til for å løfte alle opp til fattigdomsgrensen 3 Lorenzkurven og Gini koe sienten 4 Hvor stor andel av de totale inntektene (evt. formuen) i samfunnet har de 1% rikeste? 10% rikeste? 10% rikeste i forhold til de 10% fattigste etc. 30 / 47
Fattigdomsindeks I Norge opererer vi ikke med ett nummer på fattigdomsgrense Tar utgangspunkt i husholdningers disponible inntekt Stordriftsfordeler for husholdninger med mange personer! Fattigdomsgrensen vil være ulik for ulike typer husholdninger I målinger av fattigdom er det vanlig å referere til EU eller OECD sine fattigdomsdefinisjoner EU: Under 60 % av medianinntekten OECD: Under 50 % av medianinntekten EU og OECD bruker også ulike vektinger for husholdninger EU: Første voksen=1, andre voksne=0,5, barn=0,3 OECD: Første voksen=1, andre voksne=0,7, barn=0,5 31 / 47
Fattigdomsindeks for Norge Figure : Andel personer i husholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under ulike avstander til medianinntekten. OECD- og EU-skala 12 10 Andel personer 8 6 4 EU-skala (60% av medianinntekten) OECD-skala (50% av medianinntekten) 2 0 1996 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Kilde: SSB 32 / 47
Lorenz kurven % av inntekt 100 % Lorenz kurve uten inntektsulikhet 50 % Lorenz kurve ved inntektsulikhet 15 % 50 % 100 % % av befolkningen 33 / 47
Gini koe esienten % av inntekt 100 % A B 100 % % av befolkningen 34 / 47
Ulike inntektsmål for Norge Gini 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 - Ginikoeffisient P90/P10 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 P90/P10 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - Kilde: Statistisk sentralbyrå. Ulikhetsmålene er kalkulert basert på inntekt etter skatt per forbruksenhet. P90/10: Forholdstallet mellom inntekten til den personen i fordelingen som har høyere inntekt enn 90 prosent av alle (P90) og inntekten til den personen som har lavere inntekt enn 90 prosent av alle andre (P10). 35 / 47
Gini inkl. og ekskl. aksjeutbytte Kilde: Meld. St. 30 (2010 2011) Fordelingsmeldingen 36 / 47
Gini - internasjonal sammenligning 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 - Slovenia Iceland Norway Denmark Czech Republic Slovak Republic Finland Belgium Sweden Luxembourg Austria Netherlands Switzerland Germany Hungary Poland France Ireland Korea Canada Estonia Italy New Zealand Australia Greece Spain United Kingdom Portugal Israel United States Turkey Mexico Chile Kilde: OECD. Gini er kalkulert basert på disponibel inntekt, etter skatt og overføringer. 37 / 47
De 1% rikeste - internasjonal sammenligning Kilde: OECD 38 / 47
De 1% rikeste (USA, Canada, UK, Australia) 24% Figure 9.2. Income inequality in Anglo-saxon countries, 1910-2010 Share of top percentile in total income 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% U.S. Canada U.K. Australia 0% 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 The share of top percentile in total income rose since the 1970s in all Anglo-saxon countries, but with different magnitudes. Sources and series: see piketty.pse.ens.fr/capital21c. Kilde: Piketty (2014): Capital in the 21st century 39 / 47
De 1% rikeste (Frankrike, Italia, Spania, Danmark) Share of top percentile in total income 24% 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% Figure 9.4. Income inequality: Northern and Southern Europe, 1910-2010 France Italy Denmark 0% 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 As compared to Anglo-saxon countries, the top percentile income share barely increased in Northern and Southern Europe since the 1970s. Sources and series: see piketty.pse.ens.fr/capital21c Kilde: Piketty (2014): Capital in the 21st century Spain 40 / 47
Rettferdig og urettferdig ulikhet? 41 / 47
Rettferdig og urettferdig ulikhet? Er all ulikhet urettferdig? Er en Gini koe sient på 0 den ideelle situasjonen? Ulikheter kan skyldes a Ulik innsats b Ulike medfødte evner og andre arvede ressurser c Tilfeldigheter Mange vil argumentere for at ulikhet som skyldes forhold utenfor ens egen kontroll (eks: kjønn, klassebakgrunn, uflaks) er mer urettferdig enn ulikhet som skyldes ulik innsats eller valg 42 / 47
Et forsøk på å måle likhetsideal Hvor utbredt er ulike likhetsideal? Spørre folk? OBS: Det folk sier er ikke alltid i tråd med hvordan man handler En alternativ måte å måle holdninger til ulikhet er ved bruk av økonomiske eksperiment Typiske spill brukt i eksperiment: Diktatorspillet, Ultimatumspillet 43 / 47
3ulikelikhetsideal-Cappelenm.fl(2007) Cappelen m.fl (2007): The Pluralism of Fairness Ideals: An Experimental Approach Forsøker å måle likhetsidealet til et utvalg av studenter 3likhetsideal: Streng egalitær! All inntektsulikhet bør elimineres (skiller ikke mellom a,b,c)! 44 % Liberal egalitær! Inntektsulikhet som skyldes forhold utenfor individets kontroll (b,c) bør elimineres! 38 % Libertarianisme! Alle bør få beholde det de tjener (uavhengig om det skyldes flaks eller innsats)! 18 % 44 / 47
Hva er uflaks og hva er innsats? Selv om vi skulle hatt samme likhetsideal (f.eks. streng eller liberal egalitær)! kan være ulike oppfatninger om hvor stor andel av inntektsforskjellene som faktisk skyldes hardt arbeid Alesina m.fl (2003): Why Doesn t the United States Have a European-Style Welfare State? 45 / 47
Neste gang Kollektive goder (kap 6) Hva skiller kollektive goder fra individuelle goder? Hva er gratispassasjerproblemet? Hva er optimalt tilbud av kollektive goder? O entlig anska ede private goder (kap 6) Hvorfor tilbyr myndighetene ulike private goder? Naturlig monopol (kap 8, side 189-198) 46 / 47
For de som er interessert.. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010 2011)) Piketty (2014): Capital in the 21st century Holdninger til ulikhet og ansvar (Cappelen, presentasjon) 47 / 47