Den skandinaviske modellen Institusjoner Godt organiserte arbeidsgivere og arbeidstakere Rutinemessige konsultasjoner Velferdsstat Politikkutforminger Solidariske lønnsforhandlinger Forpliktelse til full sysselsetting Universell sosialforsikring Ordninger som passer samme - Institusjonell likevekt Ordninger som passer til frihandel - Bakgrunn
Kvinnene Kapitaleierne: Som før, men for lønn Sparemaskiner, som før Partene i arb.m.: Lønnssammenpressing Velferdsstaten: Regjering: Middelklassen: Sosialforsikring Full sysselsetting Kontrollør av kvaliteten på kollektive goder
Kapitalismen et fleksibelt system Store forskjeller mellom rike land Reformert kapitalisme: Luxemburg vs Lundberg Sosialistisk trygghet og kapitalistisk effektivitet i en demokratisk markedsøkonomi Funksjonelle sosialismen:
Modell? Bevisst plan vs prøving og feiling Kumulativ prosess Solidarisk lønn + velferdsstat + universelle ordninger = flere virkemidler i stedet for ett? Komplementaritet Basis vs overbygning Implementering (politisk levedyktig)
Hvilken ulikhet? 1. Funksjonelle inntektsfordeling Lønn og profitt Varierer lite mellom land og over tid (konjunktursituasjon og strukturforskjeller) 70 30 2. Fordelingen av lønn Varierer mye mellom land, men ikke så mye over tid Partene i arbeidsmarkedet: liten innvirkning på 1. stor innvirkning på 2.
Likhetsmultiplikator Institusjoner i arbeidsmarkedet Lønnsfordeling Sjenerøsitet i velferdsstaten
Lønnsforskjeller mellom land
Koordinering gir små lønnsforskjeller Fagforeninger presser sammen forskjellene innenfor forhandlingsenheten Rettferdighetsnormer Solidarisk lønnsfastsettelse Arbeidsgiverne ønsker sammenpressing Koordinering gir økt effektivitet Konkurranse om å betale bedre enn andre
Små lønnsforskjeller gir modernisering Lønnssammenpressing + full sysselsetting = høyere overskudd = høyere investering Lønnsulikhet: subsidierer dårlige og skattlegger gode jobber Lønnslikhet: skattlegger dårlige jobber og subsidierer gode Små lønnsforskjeller gir rask industrialisering: kreativ destruksjon
Lønnsspredning og koordinering
Lønnssammenpressing ovenfra og nedenfra
Omfordeling i arbeidsmarkedet På arbeidsplassene færre sjefer mer respekt større feksibilitet tariff + lønnsglidning: lønnsglidning = bonus Generelt: Endene mot midten Implisitt koalisjon mellom arbeidsgivere lavlønnsgrupper Støtte fra grupper som var mot likhet i seg selv Utbytting av middelsklassen (Viktig for politisk støtte til velferdsstaten)
Lønnsfordelingen velferdsstaten Omfordeling versus Forsikring Ønsket nivå på sosialforsikring øker med inntekt (for gitt risiko) Lønnssammenpressing (for gitt gjennomsnitt) =>majoriteten får økt inntekt Sjenerøsiteten til velferdsstaten øker med lønnssammenpressing (og gjennomsnittsinntekt) Forsikringer mot å miste inntekten reagerer mest på ulikhet
Velferdsstatens sjenerøsitet
Lønnsfordeling Velferdsstaten Implisitte minstelønning Binder for folk i bunnen av inntektsfordelingen Friere til å velge jobb Med forsikring står lavlønnsgrupper sterkere Konflikt Styrker fagforeningene til de lavtlønte -------------- Høyere lønn i bunnen av inntektsfordelingen mer sammenpresset lønnsstruktur
Likhetsmultiplikator Institusjoner i arbeidsmarkedet Lønnsfordeling Sjenerøsitet i velferdsstaten
Redistribution equilibrium Welfare spending High level of coordination WDC Low level of coordination A B A C WSC Wage dispersion
Wage Dispersion Curve Mean OLS Dependent variable: 1.0117 ln(d9/d1) Population (log) 16.942-0.0118 (0.0107) Tertiary education 0.187 0.5080* (share of labour force) (0.0991) Bargaining level I 2.407-0.0360* (Index 1-4) (0.0123) Bargaining level II 2.606-0.1370* (Index 1-4 aggregated (0.0189) previous 20 years) Union density (log) 3.713-0.0781* (0.0203) 0.236-0.8569* (0.1380) OLS with fixed country effects -0.1707* (0.2148) 0.6196* (0.2085) -0.0057 (0.0050) -0.0777* (0.0166) 2SLS with fixed country effects a -0.1719* (0.0730) 0.5821* (0.2383) -0.0059 (0.0051) -0.0773* (0.0166) -0.0571* (0.0301) -0.0602* (0.0316) -0.7094* -0.6624* (0.1561) (0.2140) 16 16 Welfare Spending (share of GDP) Number of country fixed effects Over-identifying 0.8945 restrictions, p-value Adj. R square 0.7967 0.9761 0.9761 N 194 194 194
Welfare Spending Curve Mean OLS Dependent variable: 0.236 Welfare Spending (share of GDP) Union Density (log) 3.713-0.0084 (0.0081) GDP (per capita) 13.059 0.0001 Export + Imports (share of GDP) Left party (share of cabinet positions) Right party (share of cabinet positions) Year dummy 1998 b (reference 1980) Wage Dispersion Ln(D9/D1) (0.0031) 0.598 0.0607* (0.0137) 0.318-0.0124 (0.0162) 0.436-0.0261 z (0.0151) 0.0779 (0.0486) 1.012-0.1269* (0.0076) With fixed country effects OLS 2SLS a 0.0592* 0.0556* (0.0124) (0.0142) -0.0169* -0.0166* (0.0022) (0.0023) -0.0937* -0.0975* (0.0313) (0.0323) -0.0060-0.0052 (0.0065) (0.0067) -0.0034-0.0028 (0.0071) (0.0072) 0.1484* 0.1341* (0.0152) (0.0189) -0.0925* -0.1410* (0.0243) (0.0604)
Redusert form Lønnsspredning = 1.1( D 0.6624S ) Velferdsutgifter = 1.1( S 0.1410 D)
Illustrasjon Desentralisering: Endring lønnsforhandlingssystem fra norsk til britisk (fra 3,4 til 1 i graden av koordinering): Lønnsspredning opp med 25 prosent Velferdsstatsutgifter ned med 15 prosent Reduksjon i fagforeningstettheten fra 40 til 20 prosent: Lønnsspredning opp med 4 prosent Velferdsstatsutgifter ned med 4 prosent Kutt i velferdstilbud: En eksogen reduksjon i velferdstilbud på 10 prosent Lønnsspredning opp med 7,5 prosent Vekst: høyere BNP-nivå Nivå på velferdsytelser opp Mer sammenpresset lønnsstruktur
Den skandinaviske modellens interne stabilitet Skjørt politisk kompromiss -- Stabilt økonomisk system? Maktbalanse eller Nash likevekt Institusjonelle substitutter eller komplementer Svekker eller forsterker hverandres virkemåte? Kumulative prosesser oppbygging og nedbygging Ideologisk: basert på kompromisser -- Kompromisser ikke populære Lengre sikt Koalisjoner: Reproduserer systemet sine egne forutsetninger? Makt :
Ekstern stabilitet i en liten åpen verden: Fri handel Lønn: Institusjoner eller Beijing Kapitalmobilitet Avkastning på kapital ikke fordeling av lønn Migrasjon Store lønnsforskjeller mellom land forenelig med fri migrasjon i Europa Men i verden? Integrering i verdensøk. stabiliserer/ destabiliserer? Økt behov for sosialforsikring
Mindre homogenitet Solidaritet vs egeninteresse Solidaritet mellom kapitaleiere skjør Globalisering svekker kampmidlene lock-out mer enn streik Solidaritet blant arbeidstakere? Fagforeninger med medlemmer som har forskjellig bakgrunn (Statistisk) diskriminering i velferdsstaten Svarte støttemottakere i USA I egalitære samfunn blir selv de minste forskjeller lagt merke til Identifikasjon
Virtuell globalisering Globalisering av referansegrupper Globalisering av politikk, byråkrati Ideologisk globalisering
Kan den Nordiske modellen globaliseres? Økonomisk levedyktighet Politisk levedyktighet EU Kina Sør Afrika Brasil..
Fordeling av total lønnsinntekt for heltidsansatte % 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Desil Vekst i % 97-04 1 32.5 2 36.6 3 37.5 4 38.5 5 39.6 6 40.7 7 42.2 8 43.1 9 44.7 10 45.8 Alle 41.2 1997 2004 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kilde: Statistisk sentralbyrå/det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Desiler
Fordeling av husholdningenes inntekt etter skatt 30 25 20 % 15 10 1990 2003 5 0 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og fomuesundersøkelsen for husholdninger. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Desiler
Aksjeeiere Antall personer som mottar aksjeutbytte: 1993 2004 I alt 264404 373051 Mindre enn 10.000: 229561 273835 400.000 eller mer: 3567 20595 Mer enn 1 mill: 1305 9378 Lingningsdata, SSB *6 og 7 dobling av personer med høyt utbytte = endret utbyttepolitikk, mer enn endret eierstruktur *Antall med parter i aksjesparefond gikk kraftig opp på 1990-tallet, men gikk kraftig ned etter år 2000 *Rentereduksjon = kursgevinst på aksjer (og andre verdipapirer)
Fordeling av brutto finanskapital for 70 husholdninger 60 50 % 40 30 1990 2003 20 10 0 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og fomuesundersøkelsen for husholdninger. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Desiler
Aksjeeiere Antall personer som mottar aksjeutbytte: 1993 2004 I alt 264404 373051 Mindre enn 10.000: 229561 273835 400.000 eller mer: 3567 20595 Mer enn 1 mill: 1305 9378 Lingningsdata, SSB *6 og 7 dobling av personer med høyt utbytte = endret utbyttepolitikk, mer enn endret eierstruktur *Antall med parter i aksjesparefond gikk kraftig opp på 1990-tallet, men gikk kraftig ned etter år 2000 *Rentereduksjon = kursgevinst på aksjer (og andre verdipapirer)