PARTNERSKAPSAVTALER mellom KuLTuR- og opplæringssektoren 1

PARTNERSKAPSAVTALER mellom kultur- og opplæringssektoren 1

Forord Partnerskapsavtaler mellom kultur- og opplæringssektoren er en god måte å forankre et langsiktig samarbeid mellom miljøene. Disse kan styrke læring, mestring og miljø i skolen. For skolen kan samarbeidet styrke de estetiske fagene og andre fag i opplæringen, ved at man aktivt benytter seg av mulighetene til læring og mestring i «læring i», og «læring igjennom» kunst og kulturfag. Det profesjonelle institusjonsbaserte kulturlivet utgjør et bredt spekter av muligheter for de lærerne og rektorene som ser skolens virksomhet i et helhetsperspektiv. Elevenes egne interesser kan imøtekommes, utfordres og vokse i et slikt langsiktig samarbeid mellom skolen og kulturmiljøet. Partnerskapsavtaler kan også gi kulturinstitusjonen unik innsikt i framtidens ansatte, kunstnere og kulturinteresserte. Kulturinstitusjonene er viktige samfunnsaktører som både trenger og bruker flere kompetanser enn kun utøvende og skapende kunstnere, selv om disse er sentrale aktører for virksomhetene. Institusjonene trenger gjerne også markedsførere og kontorsjefer, formidlere og pedagoger, systueledere og sufflører med mer, som alle bidrar til at institusjonen fungerer og er i vekst. Ved å initiere et samarbeid med opplæringssektoren, får institusjonen muligheten til å vise fram hele sin virksomhet og skape nysjerrighet. Sammen utgjør disse to sektorene kjernen i det som kalles de kreative industriene. Gjennom en slik kobling av sektorene kan vi også hjelpe elever og studenter å se framtidsmulighetene og gi dem et bedre grunnlag når de skal velge utdannngslinje. Det er med stor glede at Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen kan offentliggjøre denne rapporten. Rapporten er ment som en presentasjon av et utvalg gode eksempler på partnerskapsprosjekter, som på forskjellig vis illustrerer hvordan et langsiktig samarbeid mellom en skole eller en klasse og en kulturinstitusjon kan forankres i skolehverdagen. Institusjonstypene vi viser til, varierer fra lokale, regionale til nasjonale institusjoner og skolene dekket i rapporten spenner fra grunnskolen til videregående skole. Hvordan de enkelte skolene velger å utvikle sine avtaler og med hvilke institusjoner som er både tilgjengelig og interessante, vil variere fra skole til skole. For at partnerskapsavtaler skal være et realistisk samarbeidsalternativ for så mange skoler som mulig, har vi lagt vekt på generell informasjon om slike avtaler og hva de innebærer, samt redegjort for de viktigste forutsetninger for suksess. Vi ønsker dere lykke til med det videre arbeidet! Ellen Marie Sæthre-McGuirk Senter- og forskningsleder Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen 3

INNHOLD PARTNERSKAPSAVTALER 3 Forord 5 PARTNERSKAPSAVTALER 5 BAKGRUNN 6 PARTNERSKAPSAVTALEN VERKTØY FOR GODT SAMARBEID 7 VED OPPRETTELSEN AV EN PARTNERSKAPSAVTALE 7 TENK IGJENNOM OG VÆR OBS PÅ! 9 EKSEMPLER PÅ SAMARBEID MED PARTNERSKAPSAVTALE SOM VERKTØY 9 1. BYGDØY SKOLE OG NORSK FOLKEMUSEUM // 2005 11 2. EIGANES SKOLE OG ROGALAND KUNSTMUSEUM // 2002 2006 12 3. ENGEBRÅTEN SKOLE OG NORSK TEKNISK MUSEUM // 2008 2011 13 4. LEIKANGER BARNESKULE OG SKALD FORLAG // 2008 2012 15 5. KONGSBAKKEN VIDEREGÅENDE SKOLE OG HÅLOGALAND TEATER // 2008 16 6. VEITVET OG DET NORSKE TEATRET // 2008 18-21 eksempler på partnerskapsavtaler 22-23 Vedlegg: kulturaktører/skoler som ikke har benyttet PARTNERSKAPSAVTALE som verktøy for samarbeid Partnerskapssamarbeid mellom skoler og Kulturaktører som ikke er med i rapporten Litteraturliste Denne eksempelrapporten om partnerskapsavtaler er utarbeidet av Albatrass på oppdrag fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS. KKS ønsker med denne rapporten å vise fram eksempler på godt samarbeid mellom skoler og ulike kunst- og kulturaktører. En formalisering av et slikt samarbeid kan gjøres gjennom opprettelsen av en partnerskapsavtale, og rapporten gir en innføring i hva en slik partnerskapsavtale kan og bør inneholde. Rapporten beskriver også seks konkrete eksempler på slike typer samarbeid. I denne sammenheng forstås kulturaktører som institusjoner, organisasjoner, private firmaer og andre som jobber innenfor kunst- og kulturfeltet i bred forstand. Rapporten konsentrerer seg om grunnskolen og videregående skole. Vi har innhentet materiale per telefon og e-post til kulturaktører og skoler. Det har ikke vært gjennomført en systematisk kartlegging av alle partnerskapsavtaler mellom skoler og kulturaktører som finnes i Norge. Vi har vært ute etter et utvalg gode eksempler. Albatrass har gjennomført innsamlingen i samråd med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Innspill for å finne fram til de gode eksemplene, har kommet fra et bredt utvalg av aktører; informanter som Nettverk for estetisk fag, Museumforbundet, Fellesrådet for Kunstfagene i skolen, Ung Entrepenørskap Oslo, NHO, samt enkeltaktører. Vi har vært i kontakt med en rekke skoler og kulturaktører, hvorav et stort flertall oppgir å ha et samarbeid med en skole/en kulturaktør. Ganske få har imidlertid forankret samarbeidet sitt i en formell partnerskapsavtale. Dette gjelder også for musikkmiljøet, som ikke er representert i denne rapporten. Vi har vært i kontakt med symfoniorkestre, festivaler, Den Norske Opera m.fl. Flere av disse har et nært og godt samarbeid med skoler uten at det er forankret i en partnerskapsavtale. Innsamlingen av materialet skjedde i perioden 8. januar til 31. mars 2009. Ferdigstilt rapport er levert 3. april 2009. BAKGRUNN Den mest utbredte formen for samarbeid mellom skole og næringsliv er partnerskapsavtaler. Regjeringen har, jf. strategi Se mulighetene og gjør noe med dem! entrepenørskap i utdanningen 2004-2008, som en målsetning for grunnskolen å øke bruken av partnerskapsavtaler og lignende samarbeid med lokalt næringsliv. (Evaluering av Regjeringens strategiplan for entrepenørskap i utdanningen 2004-2008: s. 34. Fokuset på samarbeid mellom skole og eksterne aktører er også stadfestet i opplæringsloven (Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Partnerskapsavtaler som konsept, ble lansert av NHO i Norge på 90-tallet. Partnerskap er et tiltak som for bedriftene handler om samfunnsansvar, forankring i lokalsamfunnet og rekruttering av arbeidskraft. (Evaluering av Regjeringens strategiplan for entrepenørskap i utdanningen 2004-2008: s. 34-35. Det gjensidig forpliktende samarbeidet som inngås gjennom en partnerskapsavtale, har som hensikt å gi elever og studenter større innsikt i arbeids- og næringslivsspørsmål, bedre kunnskap om livet som møter dem etter endt utdanning, og dessuten gi dem et bedre grunnlag når de skal bestemme seg for utdanningsretning. Regjeringen Stoltenberg har besluttet å tilføre læreplanverket en ny del; «Prinsipper i opplæringen». Et av poengene som understrekes, er: «For å utvikle kulturell kompetanse for deltagelse i et flerkulturelt samfunn, skal opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer». Regjeringen legger vekt på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Interessen og engasjementet for kunst og kultur skal stimuleres lokalt og vokse fram nedenfra. Skolen har i oppgave å formidle kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap og hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Regjeringen vil blant annet styrke arbeidet med kulturformidling og kulturopplevelser i elevenes skolehverdag. 4 5

Det er viktig med en samfunnsaktiv skole, med samspill mellom skole og hjem, lokale institusjoner og organisasjoner. Dette er viktige forutsetninger for å gi barn og unge et godt fundament for å tilegne seg et bredt spekter av kulturelle ferdigheter. (St.mld. Ei blot til Lyst: om grunnskolen. Dette kan ses i sammenheng med at opplæringen har en egen utfordring i det å tilpasse seg framtidens arbeidsmarked og næringslivets krav til kompetanse, ikke minst når det gjelder kulturell kompetanse. Evnen til nyskaping er avgjørende for et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv. (St.mld. Ei blot til Lyst. Kulturnæringene representerer en voksende og stadig viktigere del av arbeidsmarkedet og vil representere et viktig felt for nyskaping og innovasjon i framtidens samfunn. Kulturnæringene representerer dermed også et framtidig arbeidsmarked for mange av dagens skoleelever. PARTNERSKAPSAVTALEN VERKTØY FOR GODT SAMARBEID En partnerskapsavtale er et verktøy for å skape et gjensidig og godt samarbeid mellom en skole og en bedrift. Innholdet i partnerskapsavtalen avhenger av partenes behov, muligheter og kreativitet, og kan etableres mellom en hvilken som helst skole og en hvilken som helst type bedrift. En skole kan ha partnerskapsavtaler med flere bedrifter og tilsvarende kan en bedrift ha partnerskapsavtaler med flere skoler. (Powerpoint Ungt Entrepenørskap Oslo Siden midten av 90-tallet har partnerskapskonseptet blitt en integrert del av planverket, både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. (Partnerskap Gjensidig forpliktende samarbeid mellom skoler og bedrifter. Forord: Finn Bergesen Konseptet er blitt betraktet som et verktøy i satsningen på entrepenørskap i skolen, men partnerskap har i følge NHO også vist seg å være et veldig godt verktøy for å minske avstanden mellom skole og arbeidsliv. NHO understreker i sin presentasjon av partnerskapsavtaler at det er viktig at samarbeid tar utgangspunkt i læreplanene, slik at det blir en integrert del av skolens undervisning, og ikke kommer som et tillegg til alt det andre skolen skal rekke. Som en av de viktigste aktørene innenfor samarbeidsfeltet mellom skolen og næringslivet, ble Ungt Entrepenørskap stiftet av en rekke departementer og organisasjoner i 1997. Ungt Entrepenørskap er en ideell organisasjon som arbeider med entrepenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. Ungt Entrepenørskap understreker at en partnerskapsavtale er med på å synliggjøre samarbeidet, avklare forventninger og ansvarsfordeling ved oppstart, samt bidra til å konkretisere innholdet i samarbeidet. En partnerskapsavtale bidrar til å gjøre et slikt samarbeid mindre sårbart. Det bidrar til å sette samarbeidet i system og sikrer forankring i planer og ledelse, og gjør det lettere å lære av erfaringer. Offentlige og private kulturinstitusjoner som museer og teatre, har i de fleste tilfeller samarbeidet med skoler og barnehager i sitt lokalmiljø i lang tid. De fleste har også en uttalt målsetting om samarbeid med utdanningssektoren på et eller annet vis. Den vanligste formen for et slikt samarbeid, er at elever blir kjent med institusjonens utadrettede virksomhet; gjennom en utstilling, eller som tilskuere til en forestilling. Denne tradisjonelle formidlingen av kulturaktørens virksomhet og skole er ofte begrenset til et enkeltstående besøk, uten at man får innsikt i bredden og dybden av kulturaktørens virksomhet. Selv om det er av betydning at elevene får oppleve og delta i kunst- og kulturaktiviteter, er det også aktuelt å vurdere de gevinstene som ligger i en bredere og mer gjennomgående formidling av kulturaktøren og kultursektoren. Partnerskapsavtaler mellom skoler og kulturaktører sikrer et langsiktig samarbeid. Et samarbeid som gir muligheter for å sette i gang gode prosesser i forhold til kunst og kultur ved skolen. Anne Bamford, forfatteren av rapporten «The WOW Factor», har i møte mellom Kunnskapsminister Solhjell, KKS og andre aktører (London 23. februar 2009, kommentert at en svakhet ved Den kulturelle skolesekken i Norge er at det ikke er noen langtidsmøter mellom kunstner og elev. Videre kommenterte hun at det nettopp er disse utvekslingene over tid, som er mest gunstige for å høste gevinstene av forankringen av kunst og kultur i skolehverdagen. Den kulturelle skolesekken (DKS v/utdanningsetaten i Oslo har imidlertid iverksatt et prosjekt som heter «Kunst- og kulturprosjekter som skoleutvikling». Prosjektet tar utganspunkt i et av DKS hovedmål: «- å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolen sine læringsmål (www.denkulturelleskolesekken.no». Prosjektet går ut på at skolene som deltar skal jobbe med kunst og kultur for å oppnå overordnede mål som har med skolens utvikling å gjøre. En av konklusjonene for prosjektet så langt, er at en viktig forutsetning for å lykkes er planlegging, samarbeid og evaluering over lang tid. Det må likevel understrekes at en partnerskapsavtale er et supplement til de estetiske fagene i skolen, samarbeid med kulturskolen og tilbud fra Den kulturelle skolesekken, og er ikke tenkt som en erstatning for noen av disse. Opprettelsen av et mer langsiktig og formalisert samarbeid mellom en kulturinstitusjon og en utvalgt skole, vil i de fleste tilfeller representere en ny form for samarbeid mellom aktørene. Ved å bruke en partnerskapsavtale som et verktøy for et slikt samarbeid, gis de aktuelle aktørene muligheten til å planlegge, strukturere og gjennomføre et samarbeid som gir økt kjennskap til og forståelse for hverandres virksomhet. Elevene vil kunne få bedre kjennskap til bredden i den virksomheten en kulturinstitusjon bedriver, de vil kunne bli kjent med organisasjonen som en framtidig arbeidsplass og vil bli kjent med hvordan og under hvilke forhold ulike kunst- og kulturuttrykk skapes, formidles og bevares. På sin side vil en kulturinstitusjon få bedre innsikt i skolehverdagen, under hvilke forutsetninger elever lærer om kunst og kultur, og dessuten mulighet til å gjennomføre et samarbeid av en annen type kvalitet. VED OPPRETTELSEN AV EN PARTNERSKAPSAVTALE På bakgrunn av arbeidet med innhentingen av eksemplene som er valgt ut til denne rapporten, ønsker vi å trekke fram noen hovedmomenter vedrørende partnerskapsavtale som verktøy for godt samarbeid. Hva som er viktig ved opprettelsen av et samarbeid mellom en skole og en kulturinstitusjon vil alltid være avhengig av diverse forutsetninger; innholdet i og varigheten av samarbeidet, størrelsen på aktørene, ulike ønsker og målsettinger. Likefullt er det enkelte ting som i de fleste tilfeller vil være viktig å sikre at en partnerskapsavtale ivaretar. En partnerskapsavtale bør forankres på ledernivå (skoleledelse og institusjonsledelse Samarbeidet og avtalen bør være knyttet til en engasjert nøkkelperson hos hver av partene, men forankret i begge organisasjonene. En partnerskapsavtale bør ikke inneholde for mange aktiviteter/prosjekter En partnerskapsavtale bør beskrive prosjektets målsetninger og aktiviteter så konkret og presistsom mulig En partnerskapsavtale skal være gjensidig og forpliktende En partnerskapsavtale bør inneholde en beskrivelse av milepæler for hele (evt første periode av prosjektperioden (prosjektmøter og planleggingsmøter inngår i milepælene Av partnerskapsavtalen skal det framgå hvem som er ansvarlige for fremdrift, samt annen ansvarsfordeling og kontaktinformasjon til deltagere i prosjektet Av avtalen bør det framgå planer for årlig evaluering og planlegging Et samarbeide av denne typen bør ha minimum ett års varighet Vi har laget en mal for partnerskapsavtale mellom skoler og kulturaktører, som finnes bakerst i rapporten. Å fylle ut avtalen vil være et godt utgangspunkt for å sikre samarbeidet mellom aktørene. Eksempler på partnerskapsavtaler mellom skoler og kulturaktører finnes også bak i rapporten. TENK IGJENNOM OG VÆR OBS PÅ! Som en del av forberedelsene til inngåelsen av et partnerskapsarbeid vil vi oppfordre partene til å identifisere og beskrive egeninteressen i et slikt samarbeid. En klargjøring av partenes motiver vil gjøre det enklere å utvikle en felles målsetting for samarbeidet, samt bidra til å sikre avtalens gjensidighet. Som eksemplene vil vise ser f.eks både Det Norske Teater og Håloga- 6 7

land Teater på partnerskapssamarbeidet som relevant for å rekruttere framtidig arbeidskraft. Når motivene er klargjort og ivaretatt gjennom målsettingen, blir det også lettere å forsvare den tidsbruken avtalen innebærer. Flere av informantene oppgir tidsbruken som et partnerskapssamarbeid krever, som den største utfordringen ved et slikt samarbeid. I denne sammenheng er det viktig at avtalen ses i sammenheng med og integreres så langt det er mulig i partenes eksisterende strategier, virksomhetsplaner, læreplaner o.l. Inngåelsen av et partnerskapssamarbeid har i mange av de tilfellene vi presenterer vært avhengig av at en ildsjel har tatt initiativ til samarbeidet og hatt motivasjon for å følge det opp. I noen tilfeller har samarbeidet oppstått pga en engasjert rektor. Det som imidlertid er en av de store fordelene med et partnerskapssamarbeid, er at når en avtale først er gjort, så bidrar den til å sikre samarbeidet uavhengig av enkeltpersoner. En avtale med god og detaljert beskrivelse av mål, delmål og aktiviteter kan videreføres selv om nøkkelpersonen skulle falle fra. Det er ikke en forutsetning for et vellykket samarbeid under en partnerskapsavtale at skolen og kulturaktøren ligger i hverandres nærmiljø. I de tilfellene der kulturaktøren og skolen ligger nær hverandre geografisk sett, har flere av våre informanter like fullt pekt på at det oppstår en ekstra dimensjon ved samarbeidet; et godt naboskap. Allerede ved inngåelsen av partnerskapsavtalen bør det planlegges og settes av tid til evaluering. Evalueringen gir mulighet til å vurdere hva som har fungert, hva som burde vært gjort annerledes, og i hvilken grad det er grunnlag for å videreføre eller videreutvikle samarbeidet. En skikkelig evaluering vil ofte øke bevisstheten rundt hva man faktisk har oppnådd og derigjennom styrke læringen i prosjektet, samt gjøre det lettere å identifisere den eventuelle merverdien av samarbeidet. De følgende eksemplene på partnerskapssamarbeid vil kunne inspirere og gi nyttige innspill både med hensyn til innholdet i og organiseringen av et samarbeid mellom en skole og en kulturaktør. Lykke til med arbeidet! EKSEMPLER PÅ SAMARBEID MED PARTNERSKAPSAVTALE SOM VERKTØY På de neste sidene presenterer vi seks eksempler på ulike typer samarbeid som på ulikt vis har gitt gode resultater og positive erfaringer for de involverte. Gjengivelsen er gjort på bakgrunn av innhentet informasjon. Informantene svarer forskjellig. Strukturen i svarene vil derfor ikke alltid være konsekvent. Aktørene som har samarbeidet: 1. Bygdøy skole og Norsk Folkemuseum 2. Eiganes skole og Rogaland Kunstmuseum 3. Engebråten skole og Norsk Teknisk Museum 4. Kongsbakken videregående skole og Hålogaland Teater 5. Leikanger barneskule og Skald forlag 6. Veitvet barne- og ungdomsskole og Det Norske Teater 1. BYGDØY SKOLE OG NORSK FOLKEMUSEUM // 2005 I perioden 2005 til d.d. har Bygdøy skole og Norsk Folkemuseum hatt en intensjonsavtale. Avtalen gjelder for et år av gangen og fornyes årlig. Daværende rektor tok initiativ til samarbeidet fordi skolen ønsket å utvide elevenes læringsarena og utnytte de unike mulighetene nærmiljøet byr på. Ambisjonen var (og er å organisere lærestoffet i en bredere tverrfaglig sammenheng, og å kunne variere undervisningen med bruk av praktiske tilnærmingsmåter. BYGDØY SKOLE Bygdøy skole ligger på Bygdøy i Oslo. Skolen er en ren barneskole. Antall elever: ca 290 Antall ansatte: 35 Informant: assisterende rektor NORSK FOLKEMUSEUM Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske museum, med landsdekkende samlinger fra 1500-tallet til i dag. Museet ligger på Bygdøy i Oslo og omfatter både et friluftsmuseum og store utstillinger innendørs. Hvert år besøker rundt 250.000 personer museet. Norsk Folkemuseum ble grunnlagt i 1894. Antall gjenstander i samlingene: 230 000. Antall ansatte: 120 Informant: museumspedagog Hvordan samarbeidet ble startet Bygdøy skole tok kontakt med museet for å starte opp samarbeid gjennom en intensjonsavtale. Skolen hadde allerede en avtale med Sjøfartsmuseet. Bygdøy skole har alltid hatt gratis entré til Norsk Folkemuseum og har brukt museet mye. Museet har også bestandig henvendt seg til skolen for å prøve ut nye undervisningsopplegg. Først i 2005 ble imidlertid samarbeidet forankret i en formell avtale. 8 9

Type samarbeidsavtale Samarbeidet er blitt forankret i en intensjonsavtale som fortsetter på ubestemt tid, og som har utviklet seg til å bli en partnerskapsavtale. Museet og skolen hadde innledningsvis møter der de diskuterte hva de hadde av ønsker og mulighet til å samarbeide om. Både ut fra kompetanse, men også utfra kapasitet. Det ble skrevet en kontrakt, og årlig møtes partene for å oppsummere, lufte eventuelle nye ideer, og fornye avtalen. Aktivitetene som legges inn i avtalen, er prosjekter begge parter har kapasitet til å gjennomføre, og som planlegges i forhold til andre planer både museum og skole har lagt. Aktiviteter Intensjonen med avtalen var at begge parter best mulig skulle utnytte sine ressurser til det beste for begge. Museet tilbyr opplegg som går inn i skolens læreplan og bidrar på den måten til skolens undervisning. Skolen er tilgjengelig for museet ved utprøving av nye opplegg og gir museet evaluering. Skolen bruker også museet mye utover dette. Et av de større prosjektene som museet og skolen har gjennomført sammen er et potetprosjekt, der elevene ved Bydøy skole setter poteter på våren og tar dem opp og lager mat på museet på høsten. Det største prosjektet som ble gjennomført etter at avtalen ble etablert, var i skoleåret 2006/2007. Kontaktperson ved Folkemuseet og en lærer ved Bygdøy skole gikk et kurs i regi av HiO og ABM-U. Kurset handlet om museum-skole samarbeid og tok utgangspunkt i et ønske fra ABM-U om at museer skulle ta i bruk nye metoder i museumsundervisning. Klassetrinn 5 var involvert i prosjektet. Prosjektet om museum/skole-samarbeid varte i et skoleår. Resultater Fra det sistnevnte prosjektet fikk museet en helt konkret mulighet til å prøve ut en metode som var helt ny, vanskelig og tidkrevende å lære seg. Det å ha muligheten til å følge en klasse over lengre tid er en sjelden mulighet for museet, og museet lærte mye om hvordan skolehverdagen arter seg og hvordan lærere jobber. En viktig effekt av samarbeidet mellom Bygdøy skole og Folkemuseet, er at samhørigheten og naboskapet er blitt styrket. Flere elever bruker museet aktivt både i skoletid og i fritid. Merverdi/Overføringsverdi/Videreføring Erfaringene fra samarbeidet med Bygdøy skole har Folkemuseet tatt videre i andre undervisningsopplegg og prosjekter i samarbeid med andre skoler. For eksempel ber museet om tilbakemelding fra lærerne på opplegget, og anser tilbakemeldingene som veldig viktig i videreutviklingen av sine opplegg for skoler. Museet jobber for tiden mot andre skoler og andre prosjekter, men fortsetter samarbeidet med Bygdøy skole, og partnerskapsavtalen videreføres selv om det pr i dag ikke er noe stort felles prosjekt på agendaen. Evaluering/tips Folkemuseet understreker at et prosjekt som museumskole er utrolig tidskrevende, og avhengig av at man kan rydde bort noen arbeidsoppgaver for å vie seg helhjertet til et slikt prosjekt. Det er også avhengig av personer som har lyst og kapasitet til å gå løs på et slikt prosjekt. 2. EIGANES SKOLE OG ROGALAND KUNSTMUSEUM // 2002 2006 I perioden 2002 til 2006 samarbeidet Eiganes skole og Rogaland Kunstmuseum om et prosjekt med målsetning om å gi elevene innsikt i museets virksomhet, gi dem økt forståelse for kunstmuseets rolle som kunstformidler, samt øke elevene og skolens generelle bevissthet om kunst. EIGANES SKOLE, Stavanger, Rogaland kommune Eiganes skole ligger i Stavanger. Skolen er en ren barneskole. Antall elever: ca 331 Ansatte: 44 Informant: en kontaktlærer som deltok med sin klasse under samarbeidet. ROGALAND KUNSTMUSEUM, Stavanger, Rogaland kommune Rogaland Kunstmuseum ligger i Mosvannsparken sentralt i Stavanger. Museet viser temporære utstillinger i tillegg til utvalgte deler av samlingene fra 1800-tallet og fram til i dag. Et tyngdepunkt er landets største Lars Hertervig-samling. Museet har 7 faste ansatte og har i tillegg formidlere og verter på kortere engasjement. Antall ansatte: 7 Informant: Konservator (utstiller og formidler Hvordan samarbeidet ble startet Prosjektleder for skole-næringsliv i Stavanger kommune tok på vegne av Eiganes skole initiativ til å etablere en partnerskapsavtale med Rogaland Kunstmuseum. De hadde partnerskapsavtaler med andre bedrifter og valgte samarbeid med Rogaland Kunstmuseum for 3. og 4. trinn. Dette var et ledd i et prosjekt med tittelen skole-næringsliv initiert av NHO Rogaland. Rektor ved Eiganes skole var ansvarlig for samarbeidet fra skolens side. Type samarbeidsavtale Samarbeidet ble startet med innledende møter der prosjektleder, rektor og kontaktperson fra museet var tilstede. Der diskuterte og planla de en strategi og en skisse for opplegget som skulle gjennomføres av elevene. Partene signerte en standard samarbeidsavtale for partnerskapsavtaler utformet i samarbeid mellom Stavanger kommune og NHO Stavanger. Det var skolens ansvar å sørge for å ta initiativ til møter og skolen hadde hovedansvaret for gjennomføring av selve prosjektet. (Den aktuelle partnerskapsavtale er vedlegg nr 1 Aktiviteter Partnerskapsavtalen inneholdt beskrivelse av aktiviteter som skulle gi elevene økt kjennskap til museet. Elevene fikk en omfattende omvisning på museet som ga god innsikt i museets drift. Elevene fikk kjennskap til hva de ansatte ved museet gjør i løpet av en arbeidshverdag, hva slags kvalifikasjoner og utdannelsesbakgrunn de har. Videre fikk elevene innsikt i hvordan man tar vare på og restaurerer kunstverk, og hva som er viktige forhold for god oppbevaring av kunst. I forhold til museets formidlings- og utstillingsvirksomhet, fikk elevene innføring i prosessen som ligger bak det å lage en utstilling. Med særlig fokus på samtidskunst, ble elevene inkludert i prosessen fra planlegging til gjennomføring. Elevene ble kjent med hva kuratering innebærer, og hva alle detaljer i en utstillingsprosess inkluderer (transport, montering, markedsføring osv.. I tillegg inneholdt partnerskapsavtalen et praktisk prosjektarbeid der elevene selv skulle lage en utstilling, med alt hva det innebærer fra økonomisk planlegging, kunstproduksjon og utvelgelse av verk til forming av en utstillingsprofil, markedsføring og utsendelse av invitasjoner, logistikk mm. Resultater Selv om det for noen av klassene som deltok ble for knapp tid til å gjennomføre alle de planlagte aktivitetene, ser skolen prosjektet som svært vellykket. Elevene fikk økt kunnskap om kunst og drift av et kunstmuseum, og kjennskap til arbeidslivet, ulike yrker og kunnskapsområder. For museet ga det å samarbeide tett med en skole en større kjennskap til skolehverdagen. Det formaliserte og tette samarbeidet bidro også til at et grundigere og mer omfattende prosjekt var mulig å gjennomføre. Noe som igjen ga rom for å formidle kunnskap om museet som organisasjon og arbeidsplass. Et slikt samarbeid gir ikke nødvendigvis noen økning i besøkstallene til museet, men innebærer et kvalitativt godt samarbeid med en skole. 10 11

Merverdi/Overføringsverdi/Videreføring For museet har prosjektet hatt overføringsverdi i den forstand at museet i bruker elementer fra samarbeidet med Eiganes i opplegg for andre skoler. Prosjektet ble ikke videreført etter 2006 ettersom en rekke nøkkelpersoner sluttet eller gikk ut i permisjon Prosjekter som dette er svært tidkrevende og lar seg vanskelig gjennomføre uten økonomiske og personalmessige ressurser. Rogaland Kunstmuseum har i dag et omfattende program i forbindelse med Den kulturelle skolesekken som favner om langt flere elever. Museet påpeker at at mens DKS gjør det mulig å nå mange, er partnerskapsavtaler mer eksklusivt og vil ikke omfatte så mange elever; en partnerskapsavtale er kvalitet og ikke kvantitet. Kontaktpersonen ved Eiganes skole er svært positiv til samarbeidet med museet, men understreker at utfordringen med et slik prosjekt, som med mange gode prosjekter, er å greie å prioritere det midt i en travel skolehverdag. Kontaktpersonen mener at samarbeidet vil kunne bli aktuelt å ta opp igjen, dersom kunst og håndverk blir et av skolens satsningsområder. Ingen av partene har per i dag tatt initiativ til et nytt partnerskapssamarbeid. Evaluering/tips Både Rogaland Kunstmuseum og Eiganes skole legger vekt på viktigheten av å sette av nok tid til et partnerskapssamarbeid med en slik varighet. En partnerskapsavtale forplikter og fører dermed til et mer omfattende og kontinuerlig samarbeid. 3. ENGEBRÅTEN SKOLE OG NORSK TEKNISK MUSEUM // 2008 2011 For perioden 2008 til 2011 har Engbråten skole og Norsk Teknisk Museum inngått et samarbeid som innbefatter flere ulike aktiviteter i perioden. En målsetning er jevnlig kontakt, og det legges vekt på at de aktiviteter som planlegges skal være av gjensidig nytte og relevans. F.eks. blir elevene trukket inn som konsulenter i utviklingen av utstillinger, og ansatte ved museet blir brukt som gjestelærere ved skolen. ENGEBRÅTEN SKOLE, Oslo, Oslo kommune Offentlig Ungdomsskole, Nordre Aker Bydel i Oslo Antall elever: ca 630 Antall ansatte: ca 60 Informant: ingen TEKNISK MUSEUM, Oslo, Oslo kommune Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet har et interaktivt vitensenter og huser også Norsk Telemuseum. Museet ble stiftet i 1914, og har ligget på Kjelsås i Oslo siden 1986. Antall ansatte: 52 Informant: leder for skoletjenesten ved museet Hvordan samarbeidet ble startet Skolen og Ungt Entrepenørskap tok kontakt med museet angående GründerCamp. I forlengelsen av dette, ble det bestemt at man burde skrive en partnerskapsavtale mellom museet og skolen, hvor et årlig GründerCamparrangement inngår. Type samarbeidsavtale Avtalen ble formalisert på et møte på museet. Ungt Entrepenørskap deltok på de første møtene for å hjelpe museet og skolen med å konkretisere avtalen. Ungdomstrinnet er involvert i avtalen. Kriteriene som lå til grunn for samarbeidet, var at skolen skal ta kontakt med museet ved spesielle behov og mulige samarbeidsarrangementer og at museet skal ta kontakt med skolen ved behov for å teste ut nye undervisningsopplegg, gi informasjon om muligheter, etc. I tillegg har museet en abonnementsordning for samtlige elever i bydelen. De får gratis inngang og kan velge et målrettet tilbud i løpet av året. Aktiviteter Avtalen innebærer: Bedriftsrepresentanter som forelesere (informasjon om tilbudet Opplegg for bedriftsbesøk (gratis inngang, omvisninger, etc. Prosjektarbeid (hovedsakelig årlig GründerCamp Resultater Skoleavdelingen på museet har vært på skolen og informert om tilbud og muligheter. Mange klasser har fått omvisninger/gratis inngang. Skolen er forespurt om å delta ved noen spesielle åpningsarrangementer, bl.a avdukning av en spaghettiopera. Elevene bygget transportmidler i pasta. Gjennomføring av Gründer- Camp: I samarbeid med Teknisk museum og Ungt Entreprenørskap Oslo gjennomførte skolen campen over fire dager. Tema var energi og forbruk. Alle elevene på 9.trinn var invitert til museet for en omvisning og innføring i temaet. Lærerne gjennomførte et kreativitetskurs for å gi elevene verktøy i idé-prosessen. Med dette som utgangspunkt, fikk elevene følgende oppdrag ved Teknisk museum: Lag en gjenstand eller finn på en ide som kan: endre forbruket av energi, og/eller bruke en ny energikilde, og/eller endre menneskers forbruk eller forbruksmåte. For museet innebærer samarbeidet så langt at det kommer flere elever på museet. Elever deltar på spesielle åpningsarrangementer og museum og skole har en gjensidig erfaringsutveksling gjennom prosjekter som gründercamp. Merverdi/Overføringsverdi/ Videreføring Frem til 2011, har skolen og museet planlagt årlige evalueringsmøter. For museets del har samarbeidet gitt ideer til faglig fokus på energi, innovasjon etc. Museet anbefaler denne typen samarbeid for andre institusjoner. 4. LEIKANGER BARNESKULE OG SKALD FORLAG // 2008 2012 Etter å ha samarbeidet over flere år, formaliserte Leikanger barneskule og Skald forlag et samarbeid i form av en partnerskapsavtale i 2008. Samarbeidet har som målsetning å øke elevenes interesse for litteratur, og inkluderer bl.a. aktiviteter som forfatterbesøk, bokanmeldelse og skriv-ei-bok-konkurranse. SKALD FORLAG SKALD AS ble etablert i 1991. Selskapet har som formål å skape litteratur- og kulturprodukter. Skald forlag har hovedkontor i Leikanger. Forlaget har fire ansatte samt to personer som eier og driver bedriften. I tillegg har forlaget et stort nettverk av forfattere, fotografer, illustratører og musikere tilknyttet sin organisasjon. Antall ansatte: 7 informant: forlagsredaktør LEIKANGER BARNESKULE Offentlig skole som ligger i Leikanger ved utløpet av Henjadalen. Antall elever: 215 Antall ansatte: 39 Informant: rektor Hvordan samarbeidet ble startet Skald forlag og Leikanger barneskule har hatt et samarbeid over flere år. Forlaget og skolen tok et felles initiativ til samarbeidet. Etter noen år med vellykket samarbeid, har barneskolen tatt kontakt med forlaget for å formalisere samarbeidet i en partnerskapsavtale. For forlaget er det viktig å få en tettere dialog med dem de faktisk lager bøker for. Gjennom samarbeidet med skolen får de tilbakemelding på nye vinklinger, uttrykksmåter eller en utradisjonell pedagogisk tilnærming i bøkene sine. I tillegg gir forlaget uttrykk for at de mener de har et ansvar for å stimulere til lesing hos barn, samtidig som de tror på at barnas forståelse for arbeidet som ligger bak en bokutgivelse, kan bidra til at barna leser med et litt skarpere blikk. Den lokale tilknytningen til skolen er også et viktig poeng for forlaget. Skolen oppgir følgende elementer som kriterier for samarbeidet: læreplanen, entrepenørskapssats- 12 13

ningen i regionen, samt tidligere gode erfaringer med samarbeid med næringslivet i kommunen. Type samarbeidsavtale Bibliotekaren på skolen er kontaktperson for samarbeidet som har pågått de siste årene, men det var ledelsen ved skolen som tok kontakt med forlaget da formalisering av samarbeidet ble aktuelt. Alle klassetrinn på barneskolen er involvert. Avtalen ble forberedt og endelig signert i Formannskapet i kommunen. Skolen har også partnerskapsavtaler med flere andre virksomheter. Aktiviteter Aktivitetetene som er oppgitt i partnerskapsavtalen er: Bedriftsrepresentanter deltar i undervisningen på skolen Prosjektarbeid for elever: Skriv-ei-bok, og bokanmeldelser Nettverksmøte/evalueringsmøte Forfatterbesøk og bokanmeldelser var aktiviteter i samarbeidet helt fra starten av. For to år siden begynte de med Skriv-ei-bok-konkurransen som er blitt et fast innslag i skoleåret. I dette prosjektet jobber alle klassetrinn med å skrive og delvis også illustrere bøker. De får hjelp av lærerene og bibliotekaren på skolen. Forlaget sitter i juryen og er med under premieutdelingen. Ideen er at ulike aktiviteter rundt tema bok skal øke barnas interesse for bøker. Resultater Helt fra starten av har det kommet inn mange bidrag i Skriv-ei-bok-konkurransen. Nivået på bidragene har økt betraktelig fra år til år. Barna setter seg etterhvert grundigere inn i arbeidet og tar det alvorlig. Gjennom samarbeidet har forlaget fått en tettere dialog med barna, og barna har fått et nærmere forhold til bøker og lesning. Skolen understreker at de har fått kontakt med næringslivet, skolen har fått et sterkere fokus på lesing. Både elever og lærere har lært mye. Merverdi/Overføringsverdi/Videreføring Forlaget har fått et mer bevisst forhold til barna, og barna til forlaget og bøker. For skolen har samarbeidet gitt stor merverdi. I denne sammenhengen trekkes entrepenørskapsperspektivet og fokuset på lesing fram. Begge de to står på skolens utviklingsplan. Fram-over ønsker forlaget å satse enda sterkere på lesing og anmeldelse av bøkene, samt forfatterbesøk på skolen. Det er imidlertid begrenset hvor mye ressurser forlaget kan bruke på det. Det er lite offentlige midler til samarbeidet, slik at det i mange tilfeller ikke er penger til skolebesøk fra forfatterne som har skrevet bøkene som barna har anmeldt. Skald forlag anbefaler denne typen samarbeid med en skole på det sterkeste. Skolen er veldig fornøyd med samarbeidet med Skald, og roser den måten forlaget har engasjert skolen på og anbefaler denne typen samarbeid for alle. 5. KONGSBAKKEN VIDEREGÅENDE SKOLE OG HÅLOGALAND TEATER // 2008 I 2008 har Kongsbakken videregående skole og Hålogaland teater samarbeidet om et prosjekt med mål om å avvikle to oppsetninger laget av dramalinjen (vg 3 på skolen. Avtalen mellom Kongsbakken og Hålogaland teater er ikke en partnerskapsavtale per definisjon, men deler av samarbeidet er formalisert i avtaler som kalles periodeavtaler og som i praksis ivaretar de samme funksjonene som en partnerskapsavtale. KONGSBAKKEN VIDEREGÅENDE SKOLE, Tromsø, Troms kommune Antall elever: ca 600 Antall ansatte: ikke tilgjengelig Informant: avdelingsleder musikk, dans & drama HÅLOGALAND TEATER, Tromsø, Troms kommune Hålogaland teater ble opprettet i 1971, og flyttet i 2005 inn i et nytt bygg på over 5000 m2 bruksareal som huser bl.a tre forskjellige scener. Teateret har omlag 159 ansatte hvorav 48 er fast ansatte. Kontaktperson for prosjektet og informant: markeds- og informasjonssjef og plansjef. Hvordan samarbeidet ble startet Skolen har i lang tid hatt et omfattende samarbeid med teateret som innebærer utveksling på ulike måter. Det kommer ansatte fra teateret og underviser på skolen, elevene har jobbet som dansere på ulike oppsetninger, og elevene har jobbet som teaterverter. I 2008 tok skolen kontakt med teateret fordi dramalinjen ved Kongsbakken ønsket å spille to forestillinger på en av teaterets scener, noe teateret syntes var en god idé. For teaterets del, var en av målsetningene med samarbeidet å nå ut til nye publikumsgrupper. Type samarbeidsavtale Som nevnt har skolen og teateret samarbeidet over lengere tid, og det er ikke alt samarbeidet som er forankret i en avtale. De to institusjonene inngår såkalte periodeavtaler, som gjelder spesielt for avgrensede prosjekter. I 2008 gjaldt periodeavtalen for en spesiell oppsetning som dramalinja ved skolen ønsket å sette opp. Periodeavtalen gjaldt for de to periodene i 2008, hvor vg 2 og vg 3 skulle sette opp forestillinger på tetaret. Avtalen inneholdt oversikt over hvilke forpliktelser partene hadde. Teateret skulle stille scene til disposisjon, lys- og lydtekniker samt scenemester. Avtale for deling av billettintektene stod også i avtalen. Skolen og teateret har også inngått periodeavtaler i forbindelse med andre prosjekter, der skolen for eksempel har levert dansere til forestillinger teatret setter opp. I år skal skolen levere dansere til Bør Børson, og da vil det bli satt opp en periodeavtale for nettopp det samarbeidet. Det er lærerne ved Kongsbakken som i hovedsak har sørget for det omfattende samarbeidet med Hålogaland teater. Ansvarlig for samarbeidet ved skolen er avdelingsleder for musikk, dans og drama. Aktiviteter Det generelle samarbeidet mellom skolen og teateret innebærer aktiviteter på flere områder. Blant annet kommer folk fra teateret og underviser på skolen, og skolen stiller med publikum på teaterets forestillinger. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis inkludert i avtalen. I tilfellet med årets oppsetning, som er nedfelt i en periodeavtale, skal skolen levere dansere til oppsetningen. Da kommer det en koreograf fra teatret som skal jobbe med elevene i en uke. For teateret er det en stor fordel at elevene kan legge treningen til undervisningen ved skolen. Resultater Det er spesielt morsomt for elevene å jobbe med en kunstner som kommer utenfra, og det å skulle levere på en ordentlig scene øker kravene til prestasjon. Teateret framhever at de har fått et godt samarbeid med dramastudentene, og lærerne, i tillegg til at nye publikummere oppsøker huset i forbindelse med samarbeidet. Merverdi/Overføringsverdi/Videreføring For teateret gir samarbeidet med Kongsbakken en mulighet til både å rekruttere nytt publikum, og ikke minst gir det mulighet til å rekruttere fremtidige arbeidstakere. Teateret er positive til flere slike samarbeidsprosjekter, og i år skal det samarbeides om forestillingen Bør Børson. Skolen påpeker at samarbeidet krever en ekstra innsats både fra lærere, elever og teatrets ansatte. Samarbeidet gir mye tilbake til begge parter i form av læring, opplevelser og muligheten til å få drahjelp i karriereutviklingen. 14 15

6. VEITVET OG DET NORSKE TEATRET // 2008 I 2008 etablerte Veitvet skole og Det Norske Teatret et samarbeid, hvor deler av samarbeidet er formalisert i en avtale. Veitvet skole ønsket å oppføre forestillingen Veitvet Story II på hovedscenen ved Det Norske Teatret. Forestillingen ble gjennomført juni 2008, med en rekke aktiviteter forut og etterpå. Det Norske Teatret har knyttet til seg Veitvet i forbindelse med sin skolesatsning. VEITVET SKOLE Veitvet skole ligger i Bjerke bydel i Oslo. Offentlig barne- og ungdomsskole Antall elever: ca 490 Antall ansatte: ca 52 Kontaktperson ved skolen/informant: kultursjef som er ansatt i 30% stilling DET NORSKE TEATRET Det Norske Teatret er et teater som spiller på nynorsk og/eller norske dialekter. Det Norske Teatret ble grunnlagt i 1913, og har omkring 230 fast ansatte. Teateret produserer omkring 15 egne oppsetninger i året. Det spilles omlag 900 forestillinger i løpet av et år, som til sammen utgjør ca. 190 000 publikummere årlig. Teateret arrangerer også andre arrangementer i forbindelse med forestillingene. Antall ansatte: 560 Informant: konsulent for formidling og publikumsbygging Det Norske Teatret tok kontakt med skolen, og etter å ha vært i kontakt med kultursjefen ved Veitvet skole, ble samarbeidet etablert. Type samarbeidsavtale Den formaliserte samarbeidsavtalen mellom skolen og teateret kom i stand i forbindelse med at Veitvet ved sitt 50- års jubileum i 2008, ønsket å oppføre forestillingen Veitvet Story II på Det Norske Teatrets hovedscene. Avtalen er ikke en partnerskapsavtale per definisjon, ettersom avtalen begrenser seg til kun den ene sceneoppføringen. Skolen måtte også betale en sum for leie av scene og personell (teknisk, scenemester, sminke etc, men fikk til gjengjeld alle inntektene fra billettsalget. Det øvrige samarbeidet mellom de to institusjonen innebærer like fullt forpliktelser fra begge parter, og vi vil mene at samarbeidet kan defineres som et partnerskapssamarbeid, selv om aktørene selv ikke benytter dette begrepet. Aktiviteter Samarbeidet mellom skolen og teateret generelt går ut på at skolen inviteres til forestillinger, og får førsteprioritet på spesielle arrangementer knyttet til forestillingene, som for eksempel workshops og teaterverksted. I den forbindelse får elevene et større innblikk i teaterets drift utover det som foregår på scenen. I tillegg kommer teateret til skolen med skuespillere eller andre yrkesgrupper som på ulikt vis formidler det de jobber med for tiden. Samtidig skal skolen bruke de ulike teaterforestillingene i (nynorskundervisningen. Merverdi/Overføringsverdi/Videreføring Skolen jobber med å koble læringsmålene opp mot prosjektet Veitvet Story, og planlegger å videreføre arbeidet med denne forestillingen, og gjøre den til en årlig foreteelse. Veitvet Story III skal foregå på skolen, men Det Norske tetret skal bidra med faglig støtte i arbeidet med oppsetningen. Et viktig poeng som både skolen og teateret understreker, er muligheten et slikt samarbeid gir for å gi elevene ideer om alternative karriereveier, og for teateret åpner det for rekruttering av framtidig arbeidskraft. På de neste sidene viser vi eksempler på partnerskapsavtaler: mellom Eiganes barneskole og Rogaland Kunstmuseum mellom Leikanger barneskule og Skald forlag mal på partnerskapsavtale mellom skole og kulturaktør, utarbeidet av Albatross 2009 Hvordan samarbeidet ble startet I forbindelse med Det Norske Teatrets satsning på skoleungdom, har teatret knyttet til seg to satsingsskoler; Veitvet og Holmlia. I dette tilfellet beskriver vi kun samaerbeidet med Veitvet skole da det kun er dette samarbeidet som er blitt formalisert i en skriftlig avtale. Gjennom en rekke prosjekter får skolene muligheten til å få et personlig forhold til teatret, innsikt i teaterets virksomhet og innblikk i alle avdelinger og arbeidsområder teatret huser. Til gjengjeld får teateret et ungt, engasjert og kunnskapsrikt publikum som føler seg hjemme på teateret. En av grunnene til at teateret ønsket å jobbe med Veitvet, er fordi skolen er en del av Groruddalssatsningen og er en såkalt kunnskapsskole. På Veitvet har 70% av elevene innvandrerbakgrunn. Resultater I tilfellet med Veitvet Story II var 330 elever involvert i prosessen. De jobbet i ulike grupper (skuespillere, sminke, kostyme, lyd/lys etc. Gruppene fikk opplæring på teateret. I tillegg kom representanter fra de forskjellige yrkesgruppene ved teateret til skolen for å bistå og opplære i arbeidet. Skolen forplikter seg til å stille med publikum på et utvalg av skolens forestillinger. Både skolen og teateret var meget fornøyde med resultatet fra samarbeidet om Veitvet Story. 330 elever kom og jobbet på og bak scenen på teateret, og alle oppførte seg eksemplarisk. Ikke en gjenstand ble ødelagt. I tillegg fikk teaterets folk se en del av elevene i arbeid, og mange av dem ble imponert over flere av elevenes ferdigheter. 16 17

PARTNERSKAPSAVTALE Eiganes skole inngår med dette partnerskap med Rogaland kunstmuseum (skole (virksomhet Avtalen innebærer at partene har lagt opp et fast samarbeid. Formålet er å gi elevene på 3. og 4.klassetrinn større innsikt i kunstmuseets virksomhet. Samarbeidet skal konkretiseres i skolens læreplaner og virksomhetsplaner. Målsettingen er å gi elevene en økt forståelse av kunstmuseets rolle som kunstformidler, og danne et bedre grunnlag for å skape et bevisst forhold til kunst hos elevene. Partnerne innarbeider avtalen i sine planer og har en jevnlig dialog for å evaluere, forbedre og videreutvikle samarbeidet. Avtalen gjelder for perioden: 1.august 2002 til 31.juli 2005. Avtalen skal vurderes og revideres i løpet av våren 2003. Partnerskap innebærer: Opplegg for bedriftsbesøk Prosjektarbeid for elever Annet Nærmere spesifikasjoner om innholdet i partnerskap: Opplegg for bedriftsbesøk: Fokus på arbeidsprosessen fram mot en ny utstilling. Målsetting er ett prosjekt pr. klassetrinn pr. år. Det er to klasser på hvert klassetrinn. Skolen og museet lager opplegg i et to-årig perspektiv. Konkretisering av prosjektet - innhold, tidsrammer og organisering - utarbeides i samarbeid mellom klassetrinnets lærere og museet. Skolen har ansvar for å ta den første kontakten. Prosjektarbeid for elever: Museet er åpen for besøk av små elevgrupper som arbeider med kunstprosjekt utenom de faste oppleggene. Annet: Skolen brukes som konsulent i utarbeidelse av nye undervisningsopplegg, og i forbedring av eksisterende. Bedriftens kontaktperson: Skolens kontaktperson: Sted: daglig leder Dato: rektor!!!!!!!"#$%&'"(*%(&"+$,-" '."(%/0%-"123%(0&%(+$%32"4 5$%-461(-%' 7%/0%-"&8%(3%(0%&"-%'0133"#06%+0+%2%(*"#461(9'.""-"/"&":*1(&%+0;(("#&&+#$0# %(*"#4+<1'&=(#&'+-#/++3;(+29->5%2%(*"#4"0+$%-$1&$("0#+"(%%(*"#4+<1'&=(#&'+-#/+0"2%# -=("3-%&%(1'/"($+"24+3-%&%(#+$,-"&:*%(&"8%'"&>?9-+"0.#&'%"(%0"-"/%&"+$%-61(+094"& (1--%&=(#&'+-#/"08%(+12/"(4#+$%3%(1'"#0*"0("'(,&&-%'61(9'."(%("%-#+0#+$"/%-%/@($"< 1',04%&&#&'>A%(0%&"#&&%(*"#4"(%/0%-"&#3-%&%&"+#&"1'8%($1&0%$061(9"/%-,"(%B 61(*"0(%1'/#4"(",0/#$-%+%2%(*"#4"02"4.%2&"2"--12(12> C/0%-"&'."-46(9DE>DF>GDDH0#-DE>DF>GDEG>I00"(4"0/"(0%/0%-"&("/#4"(0> 5%2%(*"#4+61(2"(#3%(0&%(+$%3"0J K"4(#60+("3("+"&0%&0%(4"-0"$#,&4"(/#+&#&'%39+$,-"& L33-"''61(*"4(#60+*"+;$ A(1+."$0%(*"#461("-"/%(:*1(& M03-%++"(#&'+1(4&#&'61("-"/%(:*1(& N1+3#0"(#&'61(-=(%(%(!=("(4"-0%$#&'39*"4(#60+#&0"(&"$,(+ K"4(#60+2"&01(#"-"/*"4(#60 O"00/"($+2;0":"/%-,"(#&'+2;0" P1(0+$#-4(#&'%/#&&8%-4"0#3%(0&%(+$%3"0JQ&=(%("+3"+#6#+"(0#/"4-"''0#-%/0%-"&R 2009/2010 Samarbeid om Skriv ei bok. Bokmeldingar. 2010/2011 Same innhald som 2009/2010. Atterhald om endringar i personalsituasjonen. 2011/2012 Same innhald som 2009/2010. P1&0%$03"(+1&#*"4(#60%J P1&0%$03"(+1&#+$,-"&:*%(&"8%'"&J S%01JET>DU>GDDH VVVVVVVVVV>>>VVV> VVVVVVVVVVVVVV 4%'-"'-"#%( ("$01( 18 19

20 21

Oversikt over kulturaktører/skoler vi har vært i kontakt med som oppgir å ha et tett og godt samarbeid med skoler/kulturaktører, men som ikke har benyttet partnerskapsavtale som verktøy for samarbeidet: Den Norske Opera Haugesund Billedgalleri Henie Onstad Kunstsenter LIAF Lofoten International Art festival Moss By- og Industrimusem Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nordnorsk Kunstmuseum Oslo Nye Teater Stavanger Symfoniorkester Skoler: Gamlebyen skole, Oslo Holmlia skole, Oslo Selsøyvik skole, Rødøy kommune, Nordland Svolvær skole, Vågan kommune, Nordland Litteraturliste: Beate Rotefoss, Carl Erik Nyvold, Sissel Ovesen Evaluering av regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanningen 2004-2008: Se mulighetene og gjør noe med dem! KPB-rapport 4-2008 Liv Klakegg Dahlin, Faglig notat om Kunst- og kulturprosjekter som skoleutvikling Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune 2008, Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag, Oslo, mars 2009 Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen, http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html Lastet ned 1. april 2009. Skapende læring, Strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010 Kunnskapsdepartementet, Juni 2007 Stortingsmelding nr 39 2002-2003, Ei Blot til lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. 2003 Partnerskapsheftet Gjensidig forpliktende samarbeid mellom skoler og bedrifter. http://www.nhoung.no/partnerskapsavtale-og-veiledninger/partnerskapsheftet-article842-100.html Lastet ned 19. februar 2009. Powerpoint om partnerskapsavtaler Ungt Entrepenørskap Oslo. Mottatt på møte 30. januar 2009. Partnerskapssamarbeid mellom skoler og kulturaktører som ikke er med i rapporten Disse aktørene har inngått partnerskapssamarbeid, men eksemplene er ikke gjengitt i rapporten. Opplysningene er hentet fra nettsiden til NHOung - http://www.nhoung.no/nis_avtaler/ Bestum skole og Det Åpne Teatret Bygdøy skole og Norsk Sjøfartsmuseum Nordre Modum skole og Blaafarveverket Ørsta Ungdomsskole og Nynorsk Kultursenter Mo og Jølster vgs og Myklebust kunst- og håndverksenter Lakselv vgs og Stabbursnes Naturhus og Museum Grue ungdomskole og Grue musikk og kulturskole Gjerpen skole og Skien Bibliotek Byåsen skole og Byåsen Ungdomskorps 22

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Høgskolen i Bodø, 8049 Bodø Tlf. +47 75 51 75 00 Fax + 47 75 51 74 57 post@kunstkultursenteret.no kunstkultursenteret.no Design: Seria as Trykk: Forretningstrykk as 24