3 av 58 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 5 DOBBELTSPOR GULSKOGEN-HOKKSUND... 5 HOKKSUND STASJON... 6 ANLEGGSFASEN... 6 HENSETTINGSANLEGG... 7 1 INNLEDNING... 9 1.1 HENSIKT... 9 1.2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 9 1.2.1 Korridoralternativer... 10 1.2.2 Stasjonsområder... 11 1.2.3 Nullalternativet... 12 2 METODE... 13 2.1 GENERELT OM KONSEKVENSUTREDNINGEN... 13 2.2 UTREDNING AV KONSEKVENSER FOR TEMAET NATURMILJØ... 14 2.3 DATAGRUNNLAG... 16 2.4 TERMINOLOGI... 17 2.5 DE MILJØRETTSLIGE PRINSIPPENE I NATURMANGFOLDLOVENS 8-12... 17 3 DAGENS SITUASJON... 18 3.1 OVERORDNEDE TREKK... 18 3.1.1 Berggrunn og løsmasser... 18 3.1.2 Klima og vegetasjon... 19 3.1.3 Landskapsøkologiske sammenhenger... 19 3.1.4 Vannmiljø/miljøtilstand... 20 3.2 DELSTREKNING GULSKOGEN-MJØNDALEN... 20 3.2.1 Gulskogen-Pukerud... 20 3.2.2 Langum-Narverud-Daler... 21 3.2.3 Ryggkollen-Mjøndalen... 26 3.3 DELSTREKNING MJØNDALEN-HOKKSUND... 30 3.3.1 Mjøndalen-Steinberg... 30 3.3.2 Steinberg-Loesmoen... 31 3.4 HOKKSUND STASJON... 36 4 VERDI... 37 4.1 GULSKOGEN-MJØNDALEN... 37 4.1.1 Indre korridor... 37 4.1.2 Midtre korridor... 38 4.1.3 Ytre korridor... 39 4.2 MJØNDALEN-HOKKSUND... 39 4.2.1 Nordre korridor... 39 4.2.2 Søndre korridor... 40 4.3 HOKKSUND STASJON... 41 5 OMFANG OG KONSEKVENS... 42 5.1 GULSKOGEN-MJØNDALEN... 42 5.1.1 Indre korridor... 42 5.1.2 Midtre korridor... 44 5.1.3 Ytre korridor... 45 5.2 MJØNDALEN-HOKKSUND... 46 5.2.1 Nordre korridor... 46 5.2.2 Søndre korridor... 48 5.3 HOKKSUND STASJON... 49
4 av 58 6 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER... 50 6.1 DOBBELTSPOR GULSKOGEN HOKKSUND... 50 6.2 HOKKSUND STASJON... 51 7 ANLEGGSFASEN... 52 7.1 DOBBELTSPOR OG STASJONSOMRÅDER... 52 7.2 USIKKERHET... 52 7.3 AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER... 52 8 HENSETTINGSANLEGG... 53 8.1 INNLEDNING... 53 8.2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 53 8.3 DAGENS SITUASJON... 54 8.3.1 Gulskogen/Pukerud... 54 8.3.2 Langum/Narverud... 54 8.4 VERDI... 54 8.4.1 Gulskogen/Pukerud... 54 8.4.2 Langum/Narverud... 55 8.5 OMFANG OG KONSEKVENSER... 55 8.5.1 Gulskogen/Pukerud... 55 8.5.2 Langum/Narverud... 56 8.6 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER... 56 8.7 ANLEGGSFASEN... 56 9 DOKUMENTINFORMASJON... 57 9.1 TERMINOLOGI... 57 9.2 REFERANSELISTE... 57 9.3 FIGURLISTE... 57 9.4 TABELLISTE... 58
5 av 58 SAMMENDRAG Dobbeltspor Gulskogen- Bane NOR planlegger dobbeltspor på strekningen mellom Gulskogen og. På delstrekningen Gulskogen-Mjøndalen vurderes tre alternative korridorer mellom Pukerud og Ryggkollen; indre, midtre og ytre. På delstrekning Mjøndalen- vurderes to alternative korridorer mellom Mjøndalen og Loesmoen; nordre og søndre. Gulskogen-Mjøndalen Indre korridor følger kantsonen mellom jordbrukslandskapet og åsen på strekningen Langum- Narverud-Daler. Kantsonen er leve- og beiteområder for hjortevilt, med størst betydning vinterstid. Verdiene er ellers knyttet til en lokalitet med den viktige naturtypen rik edelløvskog på Narverud, og forekomster av edelløvskog langs nederste del av åsen. Midtre korridor går i all hovedsak gjennom jordbruksområder, og verdiene innenfor korridoren er knyttet til felles strekning (se nedenfor). Verdier innenfor ytre korridor er Skjellsbekken og en askeallè opp til Daler gård, begge viktige naturtyper. De viktigste verdiene knyttet til strekningen som er felles for de tre alternativene, er en sandsvalekoloni på Nerkollen, et parklandskap på Mjøndalen gravlund og edelløvskog i området nedenfor gravlunden og østover mot Ryggkollen. Indre korridor innebærer inngrep i beltet med edelløvskog inn mot åsen på strekningen Langum- Narverud-Daler. Etablering av nytt dobbeltspor vil medføre at store deler av lokaliteten med rik edelløvskog på Narverud vil gå tapt. Det er sannsynlig at det kommer et beitetrekk ned fra åssidene og ut på åkrene i lavlandet på vinteren. Viltgjerder langs jernbanen vil kunne stoppe dette trekket og dyrene kan få problemer i år med mye snø. På felles strekning vil det bli foretatt inngrep i en trerekke innenfor Mjøndalen gravlund, samt i edelløvskogen på Ryggkollen og nedenfor Mjøndalen gravlund. Sandsvalelokaliteten på Nerkollen vil trolig ikke bli påvirket av tiltaket. En eventuell løsmassetunnel gjennom Ryggkollen vil ikke beslaglegge arealer med viktige naturverdier. Når det gjelder midtre korridor, er de negative virkningene kun knyttet til felles strekning (jfr. beskrivelsen over). Ytre korridor vil krysse Skjellsbekken i bru og medføre inngrep i kantvegetasjonen langs vassdraget. Dobbeltsporet vil også medføre inngrep i askealleen opp til Daler gård. Deler av viktige naturtyper vil gå tapt, og verdien knyttet til lokalitetene svekkes. Mjøndalen- Nordre korridor går gjennom flere områder med naturverdier, og de største verdiene på strekningen vurderes å være knyttet til Kilendammen og Loeselva, som til tross for å ligge i inngrepspregede områder fremstår som relativt intakte, og som viktige leveområder for flere arter. Loeselva vurderes som spesielt verdifull da både øvre og nedre del har lokaliteter med viktige naturtyper. Elva har også forekomst av flere rødlistede arter, blant annet elvemusling (VU) og ål (EN). I søndre korridor er verdiene knyttet til øvre deler av Loeselva, med viktig naturtype og rødlistede arter, samt til to sidebekker med kantsoner av rik og frodig gråor-heggeskog. Nordre korridor vil gjøre inngrep i vegetasjonen ned mot Kilendammen, og redusere den naturlige buffersonen mellom jernbanen og dammen. Loeselva krysses på steder hvor den utgjør en viktig naturtype, og er dermed særlig sårbar for inngrep. I området nær flystripen i vil jernbanen gå tett ved elva, og mye av den frodige kantsonen vil bli permanent ødelagt eller redusert. Inngrepet i kantsonen vil videre redusere og forringe et viktig leveområde for insekter, fugl og smådyr, blant annet for rødlistede arter. I søndre korridor krysses Loeselva kun i øvre deler, ved flystripen i. Skadene på, og reduksjonen av elvas kantsone og gråor-heggeskogen i dette området, vil være som i nordre korridor (se over). Kantsonen langs sidebekkene ved Tveiten og øst for flystripen vil også bli berørt i noen grad.
6 av 58 Avbøtende tiltak Områder som ikke beslaglegges permanent skal istandsettes etter endt anleggsfase. Det bør plantes en ny trerekke innenfor Mjøndalen gravlund. Innenfor området med rik edelløvskog på Narverud, og langs Skjellsbekken, bør det etterstrebes å revegetere med stedegne arter. Det bør ikke settes opp viltgjerder på strekningen mellom Narverud og Daler, da dette vil medføre en barriere for trekk av hjortevilt som kommer ned fra åsen og ut på jordene i perioder med mye snø. Det vil være viktig å opprettholde en buffersone av høy vegetasjon mellom jernbanen og henholdsvis Kilendammen og Loeselva. Langs Loeselva og sidebekkenes kantsoner, som utgjør viktige naturtyper, bør det revegeteres med stedegne arter. Sammenstilling av konsekvenser På strekningen Gulskogen-Mjøndalen vil dobbeltsporet ha noen negative konsekvenser for naturverdier innenfor delområdene som er vurdert i rapporten. I vektingen av de tre delområdene tillegges ikke delområde Gulskogen-Pukerud betydning, da området som blir berørt er avsatt til boligformål. Konsekvensene for naturverdier innenfor delområde Langum-Narverud-Daler er ulike i de tre korridoralternativene, og skiller alternativene fra hverandre. Indre korridor vil ha negative konsekvenser for en viktig naturtype og et viltområde, midtre korridor vil ikke ha noen negative konsekvenser for naturverdier, mens ytre korridor vil gjøre inngrep i to viktige naturtyper. Felles for korridorene er inngrepet i en viktig naturtype innenfor delområdet Ryggkollen-Mjøndalen. Samlet sett vurderes konsekvensen av indre, midtre og ytre korridor som henholdsvis liten til middels negativ, ubetydelig til liten negativ og liten til middels negativ. På strekningen Mjøndalen- har delområde Steinberg-Loesmoen størst naturverdier, og tillegges derfor størst vekt i sammenstillingen av konsekvenser. Både i nordre og søndre korridor er de negative konsekvensene for dette delområdet først og fremst knyttet til reduksjon av, og skade på kantsonen langs Loeselva. Nordre korridor krysser elvas nedre og øvre del, og går nær den viktige naturtypelokaliteten Kilendammen. Søndre korridor krysser elvas øvre del, samt to sidebekker. Konsekvensen for delområdet er vurdert som stor, og er utslagsgivende når det gjelder fastsettelse av samlet konsekvens, vurdert som middels til stor negativ for både nordre og søndre korridor. Når det gjelder rangeringen av korridoralternativene på strekningen Gulskogen-Mjøndalen, har midtre korridor lavest negativ konsekvensgrad. Indre og ytre korridor har samme konsekvensgrad, men omfanget av negative virkninger innenfor delområdet Langum-Narverud-Daler er vurdert som noe større i indre korridor. Indre korridor splitter også i større grad viktige landskapsøkologiske sammenhenger. Ytre korridor rangeres derfor som nr. 2, mens indre korridor rangeres som nr. 3. På strekningen Mjøndalen- er de to korridorene gitt samme konsekvensgrad, da forskjellene mellom dem ikke er store nok til å begrunne fastsettelse av ulik konsekvensgrad. Da nordre korridor berører Loeselvas hovedløp i større grad enn søndre korridor, og Loeselva utgjør den viktigste verdien, rangeres nordre korridor som nr. 2 og søndre korridor som nr. 1. stasjon Bygging av ny bru over Vestfosselva vurderes å ha begrensede negative virkninger for Vestfosselvas kantsone. Tiltakene på stasjonsområdet og bygging av nytt vendespor vil ikke ha noen konsekvenser for naturverdier. Anleggsfasen Det er en viss risiko for utslipp av kjemikalier fra anleggsmaskiner og for utglidning av masser ved graving og brufundamentering nær vassdrag. Loeselva og Vestfosselva, med forekomst av rødlistede arter, er derfor sårbare. Slike hendelser kan medføre midlertidig og permanent skade på kantvegetasjonen, samt forurensning og blakking av vannet, med etterfølgende skade på fisk og andre vannlevende organismer, som kan ha langvarig effekt. Det må tas særlige hensyn for å forhindre uønskede hendelser, og det bør foretas jevnlige kontroller mens arbeidet pågår, for å se om det forekommer
7 av 58 partikkelspredninger. Hvis man observerer spredning, bør tiltak for å begrense dette iverksettes umiddelbart. Hensettingsanlegg Aktuelle områder for hensetting som vurderes i konsekvensutredningen, ligger på strekningen Gulskogen-Mjøndalen. To alternative lokaliseringer er vurdert: Gulskogen/Pukerud og Langum/Narverud. Mellom Gulskogen stasjon og Pukerud vurderes to løsningsvarianter; ett på nordsiden av korridoren og ett på sørsiden. I området Langum/Narverud vurderes tre varianter, avhengig av aktuelt korridoralternativ (indre, midtre eller ytre korridor). Gulskogen/Pukerud nord vil berøre landbruksarealer og bebyggelse/industri, og det er ikke registrert noen viktige naturverdier i dette området. Etablering av hensettingsanlegg her vil ha intet omfang og ubetydelig (0) konsekvens. Gulskogen/Pukerud sør vil beslaglegge et skogholt mellom dagens jernbane og Skogliveien. Dette medfører at den viktige naturtypen gråor-heggeskog og en dam som er potensielt leveområde for amfibier, vil forsvinne. Området er imidlertid avsatt til fremtidig boligbebyggelse i arealdelen til kommuneplan for Drammen kommune, og naturverdiene er å betrakte som endret, som følge av at området vil bygges ut i fremtiden. Omfanget vurderes derfor som intet, og konsekvensen som ubetydelig (0). Alternativet Langum/Narverud vil i all hovedsak beslaglegge landbruksområder, men også en mindre del av kantsonen inn mot åsen, som består av edelløvskog. Dette gjelder alle variantene. Et hensettingsanlegg i dette området vil fungere som en barriere for vilt på vei ned til jordene om vinteren. Omfanget vurderes som lite, og konsekvensen som liten negativ. Ingen av variantene av hensettingsalternativ Gulskogen/Pukerud vil ha noen konsekvenser for naturverdier, og variantene rangeres likt, og som nr. 1. De tre variantene i området Langum/Narverud er relativt like, og rangeringen indre (5), midtre (4), og ytre (3), skyldes små ulikheter i andelen skogkant som blir berørt.
9 av 58 1 INNLEDNING 1.1 Hensikt Denne rapporten inneholder beskrivelse og vurderinger knyttet til tema naturmiljø ved alternative korridorløsninger i forbindelse med etablering av dobbeltsporet jernbane mellom Gulskogen og. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for dobbeltspor på strekningen Gulskogen-. 1.2 Beskrivelse av prosjektet Det er i dag enkeltspor på jernbanestrekningen mellom Gulskogen og. Denne strekningen ble opprinnelig etablert som en smalsporet bane, og åpnet i 1866 som en del av Randsfjordbanen. Banen ble ombygd til normalspor i 1909. Delstrekningen Gulskogen- ligger i dag på Sørlandsbanen, og har en gjennomsnittshastighet på 75 km/t for persontog. Tilstand på overbygning er generelt god og banen er godt vedlikeholdt. Det er behov for å etablere infrastrukturtiltak for å øke jernbanens kapasitet mellom Drammen og på Sørlandsbanen. Utredningen «Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud» konkluderer med behov for dobbeltspor på strekningen for å kunne kjøre to regiontog i timen (fire på sikt), ett togpar i timen for fjerntog, samt doblet kapasitet for gods. Strekningen skal planlegges for en hastighet på 160 km/t og 100 km/t gjennom stasjonene. Det skal være mulighet for forbikjøring av 750 meter lange godstog på stasjon. Figur 1 viser planområdet for dobbeltspor Gulskogen- i henhold til fastsatt planprogram. Figur 1: Planområdet (Kartgrunnlag: Geovekst).
10 av 58 1.2.1 Korridoralternativer Alle korridoralternativene omfatter nødvendig midlertidig anleggsareal (til riggområder og anleggsdrift) og permanent driftsareal for jernbanen. Delstrekning Gulskogen-Mjøndalen Fra Gulskogen frem til Pukerud følger alle korridoralternativene dagens linjeføring (se Figur 2). Fra Pukerud frem mot Ryggkollen er det tre alternative korridorer: 1. En indre korridor som følger foten av Strykenåsen (også kalt Strømsåsen i Drammen) frem mot Ryggkollen. Denne korridoren går i miljøkulvert i en strekning på ca. 400 m. 2. En midtre korridor som følger dagens linjeføring frem mot Ryggkollen. 3. En ytre korridor som dreier av fra dagens linjeføring og går parallelt med Fv28 frem mot Ryggkollen. Fra Ryggkollen er det ett korridoralternativ inn mot Mjøndalen stasjon. Figur 2: Korridoralternativer på delstrekningen Gulskogen-Mjøndalen. Delstrekning Mjøndalen- Fra Mjøndalen stasjon og videre frem til området ved krysset E134 x Steinbergveien er det ett korridoralternativ som følger eksisterende linjeføring. Herfra er det to korridoralternativer (se Figur 3): 1. En nordre korridor som følger dagens linjeføring gjennom Steinberg. Alternativet omfatter en variant med stasjon på Steinberg og en uten stasjon. 2. En søndre korridor som går gjennom jordbruksarealene på sørsiden av E134. Nordre korridor, som går gjennom Steinberg, dreier av sørover fra eksisterende spor rett før Loesmoen, krysser Loeselva to ganger før den kommer inn på stasjon. Søndre korridor krysser eksisterende flystripe ved Loesmoen før den kommer inn på stasjon. Figur 3: Korridoralternativer på delstrekningen Mjøndalen-.
11 av 58 1.2.2 Stasjonsområder Stasjonene Gulskogen, Mjøndalen og ligger fast og skal ikke flyttes fra nåværende lokalisering. For stasjonsområde (se Figur 4) skal det sikres tilstrekkelig areal til nødvendig spor og publikumstilgang til plattformer. Stasjonsområdet på Mjøndalen vurderes i prosjektet «Knutepunktsutvikling Mjøndalen» og i reguleringsplanarbeid for Mjøndalen stasjon. Konsekvenser for Steinberg stasjon vurderes sammen med øvrige konsekvenser for delstrekningen Mjøndalen-. Figur 4: stasjon (Kartgrunnlag: Norgeskart.no).
12 av 58 1.2.3 Nullalternativet Sammenligningsgrunnlaget i konsekvensutredningen er et nullalternativ. Nullalternativet representerer forventet utvikling gitt at tiltaket ikke gjennomføres. Det tas utgangspunkt i nåværende jernbanetrafikk på dagens jernbanespor med ordinært vedlikehold og drift. Steinberg stasjon, som i dag driftes som en prøveordning, inngår i Nullalternativet. Figur 5 og Figur 6 viser dagens jernbanelinje henholdsvis på delstrekningene Gulskogen-Mjøndalen og Mjøndalen-. Figur 5: Nullalternativet på strekningen Gulskogen-Mjøndalen. Figur 6: Nullalternativet på strekningen Mjøndalen-.
13 av 58 2 METODE 2.1 Generelt om konsekvensutredningen Konsekvensutredningen bygger på Statens vegvesens metodikk for konsekvensanalyser (Håndbok V712 [1]), tilpasset kommunedelplannivået. Utredningen omfatter ikke nedleggelse av eksisterende spor der det kan være aktuelt. Før en kommer frem til en anbefaling, skal også alternativenes måloppnåelse vurderes. Sammenstillingen er en systematisk sammenligning med vurdering av fordeler og ulemper ved de aktuelle korridorene. Beregning av prissatte konsekvenser gir grunnlag for rangering av de ulike korridoralternativenes samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Dette gjøres ved å beregne kostnader og nytte for transportbrukere, operatører, det offentlige og samfunnet for øvrig. Det gjøres også beregninger av støy og luftforurensing i forhold til grenseverdier for støy- og luftkvalitet. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser: 1. Verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. 2. Omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan og i hvilken grad et område påvirkes. 3. Konsekvens. Med konsekvens menes fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til Nullalternativet. Konsekvens fremkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. Verdi vurderes på en tre-punkts skala (liten - middels - stor): Liten Stor Verdivurderingen baseres på fagtradisjoner og overordnete, nasjonale føringer. Hensikten er å skille mellom verdifulle og mindre verdifulle delområder. Forvaltningsprioritet og bevaringsstrategi er en del av verdibegrepet. I verdivurderingene er det verdiene i sammenligningsåret i Nullalternativet som legges til grunn. Omfang vurderes på en skala fra stort til stort omfang: Stort Lite Intet Lite Stort Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til Nullalternativet. Konsekvensgraden for et alternativ fremkommer ved å sammenstille verdi og omfang. Dette gjøres etter konsekvensviften i Figur 7. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Konsekvensvurderingen består av tre trinn for hvert fagtema: 1. Vurdering av konsekvens for hvert delområde. 2. Sammenstilling av konsekvens for hvert alternativ. 3. Rangering av alternativene. Deretter skal den samlede konsekvensen for alle ikke-prissatte tema vurderes: 1. Sammenstilling av konsekvens for hvert alternativ. 2. Samlet rangering av alternativene.
14 av 58 Eventuelle avbøtende tiltak som vil ha betydning for valg av alternativ, skal beskrives, men ikke inngå i konsekvensvurderingen. Dersom det er knyttet større usikkerhet til vurderingen av noen av alternativene enn andre, skal dette beskrives [1]. Figur 7: «Konsekvensviften» - konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang. Konsekvens vurderes på en skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens: Meget stor Stor Liten Ubetydelig Liten Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv - - - - - - - - - - 0 + ++ +++ ++++ 2.2 Utredning av konsekvenser for temaet naturmiljø I planprogrammet stilles det følgende krav til utredningen av temaet naturmiljø: Naturmangfold/naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper (herunder rødlista naturtyper) og artsforekomster (herunder rødlistearter) som har betydning for planter og dyrs levegrunnlag, samt geologiske elementer. Følgende punkter utredes: 1. Det gjøres en enkel vurdering av de ulike naturtypenes sårbarhet for inngrep i potensielle områder for anleggsatkomster, riggområder, mv. 2. Rødlistearter beskrives som eget deltema i utredningen. 3. Fremmede arter kartlegges i samarbeid med naturmiljøutreder. 4. Behov for gjennomføring av feltarbeid for å kartlegge og avgrense lokaliteter av fremmede arter for å kunne planlegge hensyn i anleggsfasen vurderes i innledende fase. 5. Avbøtende tiltak og hensyn i anleggsfasen vurderes med tanke på varige virkninger. 6. Det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldsloven er vurdert og fulgt opp.
15 av 58 7. Vann og vassdrag inkludert sikring av grøntbelte langs vassdrag Vurderingene gjøres for alle arealer som berøres av tiltaket, anleggsområdene medregnet. Anleggsfasene skal kun inngå i vurderingene hvis de gir varige virkninger. De varige konsekvensene av ulike alternativer utredes. Metodikken i SVVs håndbok 712 benyttes (verdifastsetting, omfangsvurdering, konsekvens og vurdering av avbøtende tiltak). Arbeidet med naturmiljøutredningen har vært gjennomført i tråd med kravene i planprogrammet (med unntak av kartlegging av fremmede arter som vil gjennomføres i senere planfase) og metoden i håndbok V712: Innsamling og sortering av data Eksisterende data ble gjennomgått, se nedenfor under datagrunnlag, og det ble utarbeidet kart over områder hvor det fantes, eller potensielt kunne finnes verdifulle naturverdier som ville kunne bli påvirket av tiltaket. Disse områdene ble befart av to utredere fra Norconsult i juni 2016. Overordnede trekk og influensområde Det er gitt en kort beskrivelse av overordnede trekk (berggrunn, løsmassedekke, klima, vegetasjon, landskapsøkologiske sammenhenger og vannmiljø) i plan- og influensområde. Planområdet består av alle områder som blir direkte berørt av den planlagte utbyggingen, inklusive nødvendig areal til for eksempel adkomstveier/tilførselsveier, bygge- og anleggsarbeid med mer. Influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt hvor man kan forvente at en utbygging vil påvirke naturmiljøet i anleggs- og driftsfasen. Influensområdet består av (i) en korridor på ca. 200 meter hvor all informasjon om verdisatte vilt- og naturtypelokaliteter ansees som relevant for utredningen og (ii) et areal på opp til 4-500 meter på hver side av korridoren hvor andre viktige trekk på landskapsnivå (større systemer og strukturer, f.eks. bekker) er kartlagt. Denne inndelingen ansees som fornuftig med tanke på å fremstille all beslutningsrelevant informasjon. Registreringskategorier og inndeling i delområder/miljøer De vurderte korridorene er delt inn i geografisk avgrensede delområder som omfatter flere ulike registreringskategorier. Inndelingen i delområder er en forenkling vurdert som hensiktsmessig for fagtemaet naturmiljø, da de ulike registreringskategoriene ofte overlapper hverandre. Valgt detaljeringsnivå bidrar til å få frem ulikhetene mellom de vurderte korridorene, slik at vurderingene blir beslutningsrelevante. Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Vurderingene er foretatt i henhold til kriteriene i håndbok 712 (se Tabell 1). Samlet belastning Det er gitt en kort vurdering av den samlede belastningen økosystemet, i praksis berørte lokaliteter, blir utsatt for som følge av tiltaket som utredes, tidligere tiltak og tiltak etter godkjent plan. Usikkerhet Der er redegjort for usikkerheter angående tiltakets mulige indirekte påvirkninger på naturverdiene. Avbøtende og kompenserende tiltak Det er gitt en beskrivelse av avbøtende og kompenserende tiltak som kan redusere de negative konsekvensene for naturmiljøet i anleggs- og driftsfasen. Miljøoppfølging og før-/etterundersøkelser Behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket, og eventuelle etterundersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket, er beskrevet.
16 av 58 Tabell 1: Kriterier for verdivurdering av naturmangfold [1]. 2.3 Datagrunnlag Eksisterende, relevante data er innhentet fra NGUs berggrunnskart [2] og løsmassekart [3], Miljødirektoratets Naturbase [4], Artsdatabankens Artskart [5], Skog og Landskaps Kilden [6] og Vann-nett [7]. Informasjon om sensitive arter er hentet fra Fylkesmannen [8]. Det er i tillegg hentet inn informasjon fra tidligere konsekvensutredninger [9]. Planområdet er befart av utreder i tre runder i perioden fra 1. mai til 30. september, samt at tidligere områder ved Gulskogen og Pukerud er kartlagt i forbindelse med IC Drammen-Kobbervikdalen. Under befaringene ble det registrert flere nye naturtyper etter DN-håndbok 13. Det ble samlet inn noe plantebelegg som ble bestemt av botaniker Torbjørn Kornstad.
17 av 58 2.4 Terminologi Rødlistet art: Art som er registrert på Norsk Rødliste fra 2015. Kategoriene er NT (nær truet), VU (sårbar), EN (sterkt truet) og CR (kritisk truet). Svartelistet art: Fremmed, skadelig art som er oppført i kategorien SE (svært høy risiko) og HI (høy risiko) på norsk svarteliste fra 2012. Viktig naturtype: Naturtype som er omtalt i DN-håndbok 13 fordi den er antatt å være spesielt viktig i en biologisk mangfold-sammenheng. En naturtype kan vurderes som lokalt viktig (C), viktig (B), eller svært viktig (A), avhengig av størrelse, utforming og forekomst av rødlistede arter på lokaliteten. Slike lokaliteter registreres i Naturbase. 2.5 De miljørettslige prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Vår vurdering er at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere hvilke konsekvenser bygging av dobbeltspor Gulskogen- vil kunne ha for naturmiljøet. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Rapporten omtaler usikkerhet knyttet til utbyggingens virkning på enkelte artsgrupper/naturverdier. I omfangsvurderingene er imidlertid føre-var-prinsippet lagt til grunn. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er gjennomført vurderinger av samlet belastning på økosystemet, som følge av utbyggingen. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Det forutsettes at tiltakshaver oppfyller dette kravet. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det forutsettes at tiltakshaver oppfyller dette kravet.
18 av 58 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Overordnede trekk 3.1.1 Berggrunn og løsmasser Den underliggende berggrunnen på strekningen fra Gulskogen og frem til Ryggkollen er granittisk. I området rundt Ryggkollen består berggrunnen av kalkstein, leirskifer og mergelstein, og fra Mjøndalen til av fyllitt og glimmerskifer. De sedimentære bergartene på strekningen Ryggkollen - forvitrer lett og gir grunnlag for rik vegetasjon og stort artsmangfold. Figur 8: Berggrunnkart for tiltaksområdet. Fyllitt (grønn), granitt (rød), leirskifer (blå). Kilde: NGU [3]. Samtlige korridorer fra Gulskogen til ligger i et område med sammenhengende, til dels tykt dekke av silt og leire (hav- og fjordavsetninger). Leire holder godt på næringsstoffer, og gir grunnlag for frodig vegetasjon også på strekningen Gulskogen-Ryggkollen, som har granittisk berggrunn. Figur 9: Løsmassekart for tiltaksområdet. Marine avsetninger (blå), elveavsetninger (gul), breelvavsetninger (oransje). Kilde: NGU [2].
19 av 58 3.1.2 Klima og vegetasjon Strekningen Gulskogen- ligger i boreonemoral vegetasjonssone, svakt oseanisk seksjon. Vegetasjonssonen dekker lavlandet omkring Oslofjorden og kjennetegnes av edelløvskoger (eik, ask, alm, lind, hassel m.fl.) i solvendte lier med godt jordsmonn. Bjørke-, gråor- eller barskog dominerer resten av skoglandskapet. 3.1.3 Landskapsøkologiske sammenhenger Kommunene Drammen, Nedre- og Øvre Eiker ligger alle på Drammenselvas frodige elveslette. Den brede dalbunnen som er dominert av landbruk og bebyggelse omkranses av markerte, skogkledte åser. Elver vil alltid være viktige for dyretrekk, både som blågrønne ferdselskorridorer for terrestrisk vilt og som ledelinjer for fugler på trekk. Med økt fokus på klimatiske endringer i senere år har også betydningen av organismers mulighet til forflytning fått økt relevans. En rekke arter har strenge krav til temperatur og mikroklima i sine leveområder, og et varmere klima gjør at artene må ha muligheten til å forflytte seg oppover i høyden og innover i landet for å kunne overleve. Vassdragene som renner fra høyden og ut i havet spiller følgelig en særlig viktig rolle som ferdselskorridorer. Omfattende elveforbygninger, samling av veier og jernbane, og nedbygging av de elvenære områdene har svekket Drammenselvas betydning som ferdselskorridor betraktelig for større vilt. For fugl har elva derimot fortsatt stor betydning, og med flere miljøtiltak langs vassdraget i senere år ser man at fugler i økende grad benytter elva ikke bare som ledelinje under trekk, men også som raste-, beite- og hekkeområde. I tillegg til ferdsel langs vassdragene er det en betydelig vandring av dyr mellom de høyereliggende skogområdene på åsene og den lavereliggende elvesletta. Mens blant annet hjortevilt ofte trekker opp i åsene på sommeren for å beite friske planter ettersom snøen trekker seg tilbake, vil gjerne de lavereliggende områdene med mindre snø være prefererte beiter vinterstid. Det samme gjelder kantsoner langs jorder og vassdrag. Rovfugl legger gjerne reirene trygt på ufremkommelige steder oppe i åsene, mens de viktigste jaktområdene godt kan være langs vassdragene og i de frodige løvskogene nede på sletta. Figur 10: Drammenselva med åsrygger i nord og sør. Kilde: www.norgeskart.no.
20 av 58 3.1.4 Vannmiljø/miljøtilstand Vannforskriften (FOR-2006-12-15-1446) gir rammer for fastsettelse av miljømål som sikrer en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomster. Miljømålet for naturlige forekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Det er i henhold til Vannforskriftens vedlegg V utarbeidet et klassifiseringssystem, med fem tilstandsklasser for økologisk tilstand (svært god til svært dårlig) og to tilstandsklasser for kjemisk tilstand (god eller dårlig). Den økologiske tilstanden er vannforekomstens tilstand når det gjelder biologiske og vannkjemiske parametere. Disse parameterne inkluderer ulike organismer som fisk, bunndyr, vannplanter, alger og næringsstofinnholdet. Den kjemiske tilstanden er forekomsten av miljøgifter på listen over såkalte prioriterte stoffer (jfr. Miljøstatus.no). Innenfor tiltaksområdet finnes det flere vannforekomster: Nordenga, Narverud til Pukerud bekkefelt (Skjellsbekken), Mjøndalsbekken, Åletjernbekken (Evja), Loeselva og Vestfosselva. Vannforekomstene er som nevnt essensielle både for vegetasjon og dyreliv. Vannforekomstenes økologiske tilstand er vurdert i databasen Vann-nett, mens den kjemiske tilstanden foreløpig står oppført som udefinert. Ulike ytre påvirkningsfaktorer som typer forurensning, biologiske påvirkninger (f.eks. introduserte arter) og fysiske endringer i vannforekomstene er oppgitt i databasen [7]. Tabell 2 viser vannforekomstenes økologiske tilstand, samt i hvor stor grad de er påvirket av avrenninger fra landbruk, bebyggelse, industri og så videre. Tabell 2: Vannforekomster innenfor tiltaksområdet. Tilstandsklasser og påvirkning [7]. Vannforekomst Økologisk Påvirkning tilstand Nordenga, Narverud til Pukerud bekkefelt Antatt dårlig Avrenning fra landbruk (stor) og spredt bebyggelse (middels), avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur (liten), bekkelukking (stor). Mjøndalsbekken Antatt dårlig Utslipp fra industri (stor), avrenning fra byer/tettsteder (stor) og søppelfylling (stor), avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur (liten), bekkelukking (stor). Åletjernbekken Antatt moderat Avrenning fra landbruk (stor) og spredt bebyggelse (middels), avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur (liten), fiskevandringshindre (liten). Loeselva Antatt moderat Utslipp fra industri (stor), avrenning fra byer/tettsteder (stor) og landbruk (middels), avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur (stor), fremmede arter (stor), fiskevandringshinder (stor), vannuttak til landbruk (middels). Vestfosselva nedre Antatt moderat Utslipp og avrenning fra punktkilder og annen diffus forurensning (liten), avrenning fra landbruk (stor), byer/tettsteder (liten), nedlagt industri (liten) og søppelfylling (liten), vannføringsregulering (stor), vannuttak til landbruk (liten). 3.2 Delstrekning Gulskogen-Mjøndalen 3.2.1 Gulskogen-Pukerud Naturtyper Gulskogen vest (nyregistrering, verdi C) På Gulskogen vest, mellom Sørlandsbanen og Skogliveien, ligger det et skogholt som grenser til bebyggelse i øst og dyrket mark i vest. Den delen som ligger nærmest jernbanen, har et tresjikt bestående primært av bjørk, men også enkelte rødlistede edelløvtrær som ask (VU) og alm (VU). Skogbunnen er dominert av gressarter og nitrofile planter som for eksempel stornesle og bringebær. I den sørlige delen av skogholtet er hegg det klart viktigste treslaget. Skogbunnen her er svært fuktig, og felt/busksjiktet krattpreget med hegg- og ripsoppslag samt stornesle. Denne delen av området kan klassifiseres som en lokalt viktig (C) gråor-heggeskog. Området er i sin helhet avsatt til fremtidig boligutbygging i arealdelen til kommuneplan for Drammen kommune, og vil i fremtiden gå tapt. Dette innebærer at verdien endres/settes til liten, jfr. Statens vegvesens håndbok V712 [1].
21 av 58 Figur 11: Ved Gulskogen er ligger det et større skogområde som i sentrale deler har en fin gråor-heggeskog-utforming og en dam. Foto og illustrasjon: Norconsult. Viltområder Gulskogen vest (nyregistrering, verdi C) Skogholtet som er beskrevet i forrige avsnitt, er også et viktig leve- og hekkeområde for spurvefugl. Den fuktige skogen gir opphav til rikt insektliv, som gir et godt næringsgrunnlag for fugl. Flere tette og ufremkommelige lommer med skog utgjør egnede hekkeplasser for spurvefugl. På befaringen ble også funnet spor etter rådyr i området. Omtrent midt i skogen ligger det en delvis inntørket dam, som kan være et potensielt leveområde for amfibier. Da dammen er relativt liten og grunn er det først og fremst buttsnutefrosk man kan forvente å finne her. Det vises til planstatus for området under forrige avsnitt, hvilket vil endre områdets verdi. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Det finnes ingen viktige lokaliteter for fisk og ferskvannsarter innenfor delområdet. 3.2.2 Langum-Narverud-Daler Naturtyper Narverud (nyregistrering, verdi C) Skogkanten mot landbruksområdet ligger ikke på kalkrik grunn, men sig fra den kalkrike grunnen høyere oppe i skråningen ved Strykenåsen naturreservat kan ha bidratt til utvikling av den rike vegetasjonen som finnes her. Skogkanten er først og fremst preget av edelløvtrær som for eksempel hassel, lønn og ask (VU), samt en del bjørk og hegg. Feltsjiktet er ikke like artsrikt som lenger opp i åsen, men består av arter som kjennetegner rike utforminger, som brunrot og storkonvall. Enkelte steder er det et tydelig busksjikt av krossved. Et område i skogkanten ved Narverud (se Figur 12) kan skilles ut som den viktige naturtypen rik edelløvskog (jfr. DN-håndbok 13). Lokaliteten, som ikke tidligere er registrert i Naturbase, er vurdert til å være lokalt viktig. Videre mot Ryggkollen er det plantet granskog i et område hvor det tidligere har vært edelløvskog, og her finnes flere kalkkrevende arter som tysbast og trollbær som er typiske for slik skog. Som følge av granplantingen, er imidlertid ikke dette området skilt ut som en naturtypelokalitet.
22 av 58 Figur 12: I kantsonen mellom jordbruksmarka og skogen finnes flere partier med rik edelløvskog. Ved Narverud vil en slik kantsone kunne bli berørt av utbyggingen. Illustrasjon: Norconsult. Skjellsbekken (BN00023302, verdi B) Skjellsbekken, som er en del av Nordenga, Narverud til Pukerud bekkefelt, starter i Daleråsen og løper ut i Drammenselva. Strekningen mellom Daler og Drammensevla er et viktig bekkedrag, registrert med verdien viktig (B) i Naturbase. Bekkedraget ligger i et intensivt drevet jordbrukslandskap, og fungerer som spredningssone for arter og korridor i dette landskapet. Kantsonen er godt utviklet og består av tett løvtrevegetasjon, med arter som lønn, hassel og gråor.
23 av 58 Figur 13: Skjellsbekken er registrert som et viktig bekkedrag i Naturbase. Langs bekken vokser en fin gråor-heggeskog med rikelig innblanding av relativt grove edelløvtrær som ask (VU), lønn og hassel. Lokaliteten er svært forsøplet. Foto: Norconsult. Daler gård (nyregistrering, verdi C) På strekningen fra Drammensveien til Daler gård står det en gammel allé med den rødlistede arten ask (VU). Lokaliteten vurderes som den viktige naturtypen store, gamle trær, med verdien lokal viktig (C). Lokaliteten er ikke tidligere registrert i Naturbase. Figur 14: Askealleen opp til Daler gård. Foto: Norconsult.
24 av 58 Ytterkollendammen (BN00023301, verdi A) Dammen ligger ved Ytterkollen idrettspark, nær Drammensveien, og er registrert med verdien svært viktig (A) i Naturbase. Det dreier seg om en kunstig gårdsdam som er et viktig leveområde for amfibier. Småsalamander ble observert der i 2004, da naturtypen ble registrert. Dammen er nesten helt gjengrodd av sivvegetasjon og andemat, og har lite vannspeil. Det er likevel sannsynlig at arten fremdeles finnes her. Omkringliggende arealer er gode leveområder for amfibier. Figur 15: I Ytterkollendammen ble det registrert småsalamander i 2004. Dammen er fremdeles intakt, men begynner å bli gjengrodd. Foto: Norconsult. Figur 16: Figuren viser Skjellsbekken (1), og askealleen (2) opp til Daler gård og Ytterkollendammen (3) som ligger nede ved idrettsanlegget. Illustrasjon: Norconsult.
25 av 58 Viltområder Langum-Narverud-Daler Kantsonene mellom skogen og innmarka er leve- og beiteområder for hjortevilt. Særlig rådyr er knyttet til slike kantsoner. Under befaringen ble det funnet spor etter både elg og rådyr langs jordekantene. Sannsynligvis er disse områdene viktigst om vinteren, når snøen legger seg i høyden og dyrene trekker ned mot lavereliggende områder. Den rødlistede arten hønsehauk (NT) er observert jaktende i jordbruksområdet på Daler, og har sannsynligvis reirplass i åsen ovenfor. Ellers er sanglerke (VU) regelmessig hørt i området. Basert på foreliggende opplysninger kan det ikke avgrenses en egen viltlokalitet, men området vurderes som middels viktig for vilt. I Ytterkollendammen finnes det sårbare amfibier (se beskrivelse under naturtyper). Figur 17: Kantsonene mellom skog og landbruksområder er leveområder for rådyr. Foto: Norconsult. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Skjellsbekken Skjellsbekken går i rør under Drammensveien, som er anlagt med fallhøyde ned til kulpen på nedsiden av veien. Det er derfor lite trolig at fisk kan vandre videre oppover i bekken. Bunnsubstratet på strekningen ned til Drammenselva består av leire og finmateriale og vurderes ikke som egnet gyteområde for fisk. Bunndyrproduksjonen er dårlig og vannkvaliteten tydelig påvirket av masse- og næringsavrenning fra landbruket. Bekken har liten verdi for fisk og ferskvannsarter.
26 av 58 Figur 18: Skjellsbekken har liten verdi for fisk på strekningen fra vandringshinderet ved Drammensveien og ned til Drammenselva. Foto: Norconsult. 3.2.3 Ryggkollen-Mjøndalen Naturtyper Mjøndalen gravlund (nyregistrering, verdi C) Mjøndalen gravlund utgjør den viktige naturtypen parklandskap, og av verdier kan nevnes en rekke av mellomstore linder, tydelig plantet i nyere tid. I den bratte skråningen nedenfor gravlunden vokser det edelløvskog, med blant annet artene ask (VU), lønn og lind, og enkelte trær er også store og gamle. Denne skogtypen strekker seg videre østover langs nedre deler av Ryggkollen. Slik skog er et viktig leveområde for blant annet spurvefugl og flaggermus. Lokaliteten mangler store og grove trær og får følgelig kun verdien lokalt viktig (C).
27 av 58 Figur 19: Kirkegården i Mjøndalen er å regne som den viktige naturtypen parklandsavsnitt Foto: Norconsult. Viltområder Nerkollen (BN00023306, verdi C) Lokaliteten Nerkollen ligger innenfor massetaket på Ryggkollen, og er en erstatningsbiotop, registrert i Naturbase med verdien lokalt viktig (C). I dette store sand- og grustaket var det på registreringstidspunktet i 2004 tre kolonier med sandsvaler. Sandsvale er en rødlistet art i kategorien nær truet (NT). Lokaliteten ble oppsøkt i 2016, men i det opprinnelige området ble det ikke funnet spor etter sandsvaler. Det er lenge siden det har vært tatt ut masser her og de loddrette sandveggene var nå slakket ut og delvis gjengrodd. Det ble lett etter nye kolonier og det ble funnet en aktiv koloni i et lite massetak noen hundre meter mot sørøst. Fuglene hadde i starten av august forlatt kolonien, men det lot til at den hadde vært i bruk i 2016. Denne lokaliteten vurderes nå til å ha en middels verdi, mens den opprinnelige ikke lengere ilegges vekt.
28 av 58 Figur 20: I tidligere kartverk var det angitt en sandsvalekoloni nord i massetaket på Ryggkollen (1). I 2016 ble ikke denne funnet, men en ny koloni hadde etablert seg i et lite område inne i et lite nedlagt massetak i sørøst (2). Illustrasjon: Norconsult. Figur 21: I et lite sandtak noen hundre meter sørøst for opprinnelig koloni ble det funnet ferske spor etter sandsvaler (hekkehull). Foto: Norconsult.
29 av 58 Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Mjøndalsbekken Mjøndalsbekken løper ut fra den viktige naturtypelokaliteten Miletjern og munner ut i Drammenselva. Den har i gamle dager hatt forekomst av elvemusling (VU), men vurderes i dag å ha lite potensial som leveområde for arten, da den er preget av betydelige avrenninger fra søppelfylling og nærliggende bebyggelse. Under befaring ble det observert mort nær utløpet. Bekken oppover ender etter hvert i et vandringshinder i form av et rør under veien - så vassdraget har neppe noen betydning som gyteområde for fisk. Den delen av bekken som blir berørt vurderes til å ha en liten verdi for fisk og ferskvannsorganismer. Figur 22: Mjøndalsbekken sett mot utløpet. Rett ovenfor fotostandpunktet endte bekken i to rør under veien. Foto: Norconsult.
30 av 58 3.3 Delstrekning Mjøndalen- 3.3.1 Mjøndalen-Steinberg Naturtyper Det er ikke funnet verdifulle naturtyper på strekningen. Viltområder Nedberg/Skramnes Rovfuglene lerkefalk (NT) og hønsehauk (NT) er registrert jaktende i jordbruksområdene mellom Nedberg og Skramnes. En reirplass for lerkefalk er registrert i skogen sør for Mjøndalen [8], men reirplasser for hønsehauk er ikke kjent. Basert på foreliggende opplysninger kan det ikke avgrenses en egen viltlokalitet, men området vurderes å kunne være middels viktig for fugl. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Evja Bekken Evja, som er den nederste delen av vannforekomsten Åletjernbekken, renner gjennom vestre del av Mjøndalen sentrum og går i kanal under dagens jernbane og deretter i rør under E134 før den munner ut i Drammenselva. Den er ikke registrert som et viktig bekkedrag i Naturbase. Det ligger bebyggelse nokså tett på begge sider av Evja, og den delen som renner gjennom tiltaksområdet har noe blakket vann og lite utviklet kantsone. På befaringstidspunktet pågikk det omfattende anleggsarbeid i området. Imidlertid er den økologiske tilstanden oppstrøms ikke dårlig, og gitt nærheten til Drammenelva er det ikke utenkelig at det går karpefisk opp i bekken. Figur 23: De nedre delene av bekken Evja er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet og har svært begrensede naturverdier i området som blir berørt. Foto: Norconsult.
31 av 58 3.3.2 Steinberg-Loesmoen Naturtyper Kilendammen (BN00023324, verdi B) Kilendammen er registrert i Naturbase med verdien viktig (B). Det er en intakt og stor dam som ligger mellom Sørlandsbanen og E134, som sannsynligvis har vært en del av flommarken som utgjør Kilen. Andre spor etter dette våtmarksområdet er dammene sør for E134 som ikke vil bli berørt av tiltaket. For noen år tilbake ble den rødlistede arten krossandemat (NT) registrert her. Langs dammen er det tett løvskog og kratt av artene gråor, hegg, bjørk, gran, rogn og selje, og kantvegetasjonen hadde betydelig innslag av sverdliljer. Figur 24: Kilendammen er en intakt og stor dam. Foto: Norconsult. Bekk ved Tveiten (nyregistrering, verdi B) En av Loeselvas sidebekker, som renner forbi Tveiten, ble oppsøkt under befaringen i 2016. Bekken skjærer seg 4-7 meter ned i terrenget, og er stort sett omkranset av bjørkeskog. Nede i bekkedalen vokser det tett og frodig gråor-heggeskog med innslag av enkelte grove grantrær. Vegetasjonen er dominert av storbregner, men oppover sidene vokser det mye mjødurt og gullris. Her ble også den varmekjære og litt næringskrevende arten trollbær funnet. Lokaliteten er vurdert som et bekkedrag, med verdien viktig (B).
32 av 58 Figur 25: Nede i den dype bekkedalen ved Tveiten vokser frodig gråor-heggeskog. Foto: Norconsult. Loeselva (BN00023304, verdi C) Den nedre delen av Loeselva er et viktig bekkedrag, registrert med verdien lokalt viktig (C) i Naturbase. Registreringen er fra 2013, og kunnskapsgrunnlaget er derfor godt oppdatert. Loeselva renner gjennom marin leire, og i den delen som ligger innenfor tiltaksområdet, dominerer kvasstarr, ormetelg og hestehov langs breddene, mens flotgras, hornblad og evjeblomarter ble sett ute i vannet. Kransalgen Nitella er registrert her, og flere av Nitella-artene er rødlistede. Kantvegetasjonen består av et velutviklet tresjikt av gråor, lønn, selje og bjørk. Trefelt evjeblom (NT) og blåbåndvannymfe (EN) ble registrert i øvre deler av Loeselva i 2013 [9], og man utelukker ikke at artene kan forekomme/oppholde seg i den nedre delen av elva [4]. Figur 26: Stilleflytende parti av Loeselva. Foto: Norconsult.
33 av 58 Figur 27: Innenfor området Steinberg - Loesmoen finnes følgende viktige lokaliteter: Kilendammen (1), bekk ved Tveiten (2) og Loeselva (3). Illustrasjon: Norconsult. Loeselva øvre (BN00047402, verdi B) I øvre deler er Loeselva registrert som naturtypen mudderbank, med rik utforming og verdien viktig (B). Elva har her en rik vannvegetasjon, med forekomst av rødlistede arter, som nevnt over. Bjørkabekken (nyregistrering, verdi C) Under befaringen av øvre deler av Loeselva i 2016 ble det sett nærmere på sidebekken som kommer rennende inn fra sør ved enden av flystripen. Langs denne bekken vokser det en tett gråor-heggeskog med innslag av både grove osper, lønn og enkelte svært grove bjørker. Bekken bukter seg i bunnen av bekkedalen på sand og mudder. Det ligger stedvis mye død ved, og langs bekkeløpet finnes små, frodige elvesletter med arter som springfrø, fredløs, gullris, kratthumleblom og strutseving. Stedvis finnes det også felt med liljekonvall. På en bjørk med brystomkrets på over 250 cm ble det funnet en stor kreftkjuke. Lokaliteten vurderes til å være en viktig naturtype i form av gråor-heggeskog og gis verdien viktig (B).
34 av 58 Figur 28: Loeselva ved flystripen i. Elva har her en velutviklet kantsone av gråorheggeskog, rik vannvegetasjon og rikt fugleliv. Illustrasjon: Norconsult. Viltområder Kilendammen Kilendammen kan ha en viktig økologisk funksjon for fugl og vilt. Tyrkerdue (VU), sivhøne (NT) og gulspurv (NT) er registrert i området i nyere tid. Knoppsvane ble observert beitende i dammen under befaring. Det er satt ut ørret i Kilendammen, og den er derfor mindre aktuell som leveområde for salamander. Frosk og padde lever trolig her. Lokaliteten vurderes å ha en middels verdi for vilt. Loeselva Kantsonen og områdene med gråor-heggeskog langs kantsonen er viktige leveområder for fugler og pattedyr. Det ble under befaringen observert flere par med stokkender som beitet langs elva og i kantsonene rundt var det rike forekomster av spurvefugl. Det foreligger en rekke registreringer av fugl ved Loeselva fra de to siste årene, blant annet de rødlistede artene dvergdykker (VU), stjertand (VU), tyrkerdue (VU), sivhøne (NT), gjøk (NT), stær (NT), gulspurv (NT) og fiskemåke (NT). Lokaliteten vurderes å ha middels verdi.
35 av 58 Figur 29: Frodig gråor-heggeskog langs bekken som renner ned i Loeselva ved flystripen i. Foto: Norconsult. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Loeselva Loeselva er preget av avrenninger fra industri og transport/infrastruktur, og der dagens jernbane krysser elva, ligger det mye bebyggelse tett inn mot bredden. I nedre del er det nokså grumsete vann og mye grønnalger på elvebunnen, og den fremmede, skadelige arten vasspest (SE) ble registrert i 2013. Elvemusling (VU) ble i 2013 funnet tre steder nær utløpet til Drammenselva, men antallet var begrenset, og det ble kun funnet voksne individer [10]. Bunnsubstratet ble i rapport fra undersøkelsen vurdert som tilsynelatende lite egnet for arten (mudder og leirebunn), og vannkvaliteten som dårlig. At arten likevel ble påvist ble vurdert å ha sammenheng med tidvis positiv påvirkning ved høy vannføring i Drammenselva (økt gjennomstrømming). Status for fisk vurderes som usikker og bør undersøkes nærmere i senere stadier av prosjektet. Loeselva er blant annet kjent for å ha svært gode forekomster av den sterkt truede fiskearten ål (EN). Kanaliseringen i forbindelse med bygging av E134 utgjør ikke vandringshinder for fisk, og det finnes flere fiskeplasser langs øvre deler elva. Lokaliteten vurderes å ha stor verdi for fisk og ferskvannsarter.
36 av 58 3.4 stasjon Naturtyper Vestfosselva Vestfosselva løper ut fra Fiskumvannet i Vestfossen og renner ned gjennom kulturlandskapet og sentrum til Drammenselva. Kantvegetasjon er preget av større bjørke- og seljetrær, vassrørkvein og kvasstarr, mens vannvegetasjonen først og fremst består av langskuddplanter (tusenblad, vasshårarter, storvassoleie). Kransalgen Nitella ssp. ble registrert her i 2001. Elva er ikke registrert som en verdifull naturtype ved stasjon, og vurderes å ha en liten verdi. Viltområder Vestfosselva Vestfosselva utgjør en viktig grønnstruktur for vilt og fungerer også som raste- og beiteområde for en rekke vanntilknyttede fuglearter. De rødlistede artene dvergdykker (VU), tyrkerdue (VU), stær (NT), gulspurv (NT) og fiskemåke (NT) er registrert nær dagens jernbanebru over Vestfosselva. Området vurderes å ha en middels verdi for fugl. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Vestfosselva På strekningen mellom innløpet til Loeselva og jernbanebruen har Vestfosselva finkornet substrat, og nokså blakket vann, og den er generelt sterkt påvirket av avrenninger fra landbruket. Det forekommer at ørret og laks går opp elva, og det er enkelte ganger tatt stor ørret. Elva har også betydning for karpefisk og det er registrert mye ål (EN) her. Vestfosselva er ikke registrert som lokalitet i Naturbase, men som følge av forekomsten av anadrom fisk og rødlistede fiskearter vurderes Vestfosselva som et viktig bekkedrag med verdien (A) og vassdraget har følgelig en stor verdi. Figur 30: Vestfosselva ved krysningspunktet inn mot stasjon. Foto: Norconsult.
37 av 58 4 VERDI 4.1 Gulskogen-Mjøndalen I tabellene nedenfor gis en vurdering av de ulike registreringskategorienes verdi innenfor hvert delområde på strekningen Gulskogen-Mjøndalen, og på bakgrunn av dette en vurdering av delområdets samlede verdi for naturmiljø. Verdiene knyttet til hver registreringskategori er vurdert på bakgrunn av kriteriene i håndbok V712. 4.1.1 Indre korridor Gulskogen-Pukerud Tabell 3: Verdier innenfor delområde Gulskogen-Pukerud. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Samlet verdi: Forekomst av den viktige naturtypen gråor- heggeskog. Området er avsatt til fremtidig boligutbygging. Leveområde for spurvefugl og hjortevilt. Dam som er mulig leveområde for amfibier. Området er avsatt til fremtidig boligutbygging. Ingen verdifulle områder for fisk og ferskvannsarter. Området er avsatt til fremtidig boligutbygging. Liten Liten Liten Liten Stor Langum-Narverud-Daler Tabell 4: Verdier innenfor delområde Langum-Narverud-Daler. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Lokalitet med rik edelløvskog på Narverud, C-verdi. Viltområder Kantsonen mellom landbruksområdet og skogen er viktig leveområde for vilt om vinteren. De rødlistede artene hønsehauk (NT) og sanglerke (NT) er registrert i jordbruksområdet på Daler. Funksjonsområder for fisk Det finnes ingen åpne vannforekomster innenfor indre korridor. Liten og andre ferskvannsarter Samlet verdi: Liten Stor
38 av 58 Ryggkollen-Mjøndalen Tabell 5: Verdier innenfor delområde Ryggkollen-Mjøndalen. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Mjøndalen gravlund omfatter den viktige naturtypen parklandsavsnitt Lokaliteten vurderes å ha C-verdi. Forekomst av partier med edelløvskog i området Ryggkollen-Mjøndalen. Den rødlistede arten ask (VU) er registrert her. Viltområder Sandsvalekoloni på Nerkollen. Sandsvale er rødlistet NT. Funksjonsområder for fisk Mjøndalsbekken er preget av avrenning fra landbruk og søppelfylling Liten og andre ferskvannsarter og har neppe funksjon som gyteområde for fisk. Samlet verdi: Liten Stor 4.1.2 Midtre korridor Gulskogen-Pukerud Se avsnitt 4.1.1. Langum-Narverud-Daler Tabell 6: Verdier innenfor delområde Langum-Narverud-Daler. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Ingen viktige naturtyper er registrert innenfor midtre korridor. Liten Viltområder De rødlistede artene hønsehauk (NT) og sanglerke (NT) er registrert i jordbruksområdet på Daler. Funksjonsområder for fisk Det finnes ingen åpne vannforekomster innenfor midtre korridor. Liten og andre ferskvannsarter Samlet verdi: Liten Stor Ryggkollen-Mjøndalen Se avsnitt 4.1.1.
39 av 58 4.1.3 Ytre korridor Gulskogen-Pukerud Se avsnitt 4.1.1. Langum-Narverud-Daler Tabell 7: Verdier innenfor delområde Langum-Narverud-Daler. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Samlet verdi: Askeallé opp til Daler gård utgjør den viktige naturtypen store gamle trær, C-verdi. Ask er rødlistet VU. Skjellsbekken er registrert som et viktig bekkedrag med verdien B. De rødlistede artene hønsehauk (NT) og sanglerke (NT) er registrert i jordbruksområdet på Daler. Skjellsbekken er ikke egnet som gyteområde for fisk, på grunn av avrenning fra landbruket. Ytterkollendammen er registrert som den viktige naturtypen dam, med verdien A. Forekomst av småsalamander registrert i 2004. Liten Stor Ryggkollen-Mjøndalen Se avsnitt 4.1.1. 4.2 Mjøndalen- I tabellene nedenfor gis en vurdering av de ulike registreringskategorienes verdi innenfor hvert delområde på strekningen Mjøndalen-, og på bakgrunn av dette en vurdering av delområdets samlede verdi for naturmiljø. Verdiene knyttet til hver registreringskategori er vurdert på bakgrunn av kriteriene i håndbok V712. 4.2.1 Nordre korridor Mjøndalen-Steinberg Tabell 8: Verdier innenfor delområde Mjøndalen-Steinberg. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Det er ikke registrert viktige naturtyper innenfor delområdet. Liten Viltområder Rødlistede rovfugler i kategorien NT er registrert jaktende på åkrene i området Skramnes Nedberg. Funksjonsområder for fisk Fisk fra Drammenselva går sannsynligvis opp bekken Evja. Liten og andre ferskvannsarter Samlet verdi: Liten Stor
40 av 58 Steinberg-Loesmoen Tabell 9: Verdier innenfor delområde Steinberg-Loesmoen. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Samlet verdi: Kilendammen er registrert som den viktige naturtypen dam, med verdien B. Loeselvas nedre del er registrert som naturtypen viktig bekkedrag med verdien C, og elvas øvre del som naturtypen mudderbank med verdien B. Flere rødlistede fuglearter i kategorien NT og VU er knyttet til Loeselva. Kilendammen har ørret og amfibier. Loeselva har noe forekomst av elvemusling (VU) i nedre deler. Forekomst av ål (EN) og flere fiskeplasser ved øvre deler av elva. Stor Stor Stor Liten Stor 4.2.2 Søndre korridor Mjøndalen-Steinberg Se avsnitt 4.2.1. Steinberg-Loesmoen Tabell 10: Verdier innenfor delområde Steinberg-Loesmoen. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Viltområder Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Samlet verdi: Øvre del av Loeselva er registrert som naturtypen mudderbank med verdien B. Sidebekkene ved Tveiten og flystripen i er vurdert som naturtypen viktig bekkedrag med verdien B. Flere rødlistede fuglearter i kategorien NT og VU er knyttet til Loeselva. Forekomst av ål (EN) i Loeselva. Flere fiskeplasser registrert ved øvre deler av elva. Stor Stor Stor Liten Stor
41 av 58 4.3 stasjon I tabellen nedenfor gis en vurdering av de ulike registreringskategorienes verdi innenfor det aktuelle delområdet stasjon, og på bakgrunn av dette en vurdering av delområdets samlede verdi for naturmiljø. Verdiene knyttet til hver registreringskategori er vurdert på bakgrunn av kriteriene i håndbok V712. Tabell 11: Verdier innenfor delområde stasjon. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Vestfosselva vurderes ikke som en viktig naturtype i området Liten stasjon. Viltområder Flere rødlistede fuglearter er registrert på/ved Vestfosselva. Funksjonsområder for fisk Vestfosselva har forekomst av laks, ørret og ål (EN) Stor og andre ferskvannsarter Samlet verdi: Liten Stor
42 av 58 5 OMFANG OG KONSEKVENS 5.1 Gulskogen-Mjøndalen 5.1.1 Indre korridor Gulskogen-Pukerud Omfang Naturtyper Korridoren som er felles i alle tre alternativer vil beslaglegge den nordlige delen av skogområdet på Gulskogen vest. Området er imidlertid avsatt til fremtidig boligbebyggelse i arealdelen til kommuneplan for Drammen kommune, og naturverdiene er å betrakte som endret, som følge av at området vil bygges ut i fremtiden. Viltområder Det omtalte skogområdet er leveområde for vilt, men området vil uansett gå tapt i fremtiden, jfr. over. Funksjonsområder for fisk og ferskvannsarter Dammen som trolig er leveområde for amfibier vil ikke bli berørt av utvidelsen til dobbeltspor, men planstatus for området er som nevnt over. Oppsummering Naturverdiene som blir påvirket av utbyggingen vil likevel gå tapt som følge av planlagte, fremtidige inngrep. Omfanget vurderes derfor som intet. Stort Lite Intet Lite Stort Konsekvens Når omfanget er intet vil konsekvensen bli ubetydelig (0). Langum-Narverud-Daler Omfang Naturtyper Indre korridor følger overgangen mellom åsen og landbruksområdet, og anleggelsen av nytt dobbeltspor vil medføre at den rike edelløvskogen ved Narverud vil gå tapt. Lengst vest ved Daler skjærer alternativet seg et godt stykke inn i åsen, og medfører beslag av plantet granskog med feltsjikt som er typisk for edelløvskog. Viltområder Det er sannsynlig at det kommer beitetrekk ned fra åssidene og ut på åkrene i lavlandet på vinteren. Etablering av viltgjerder langs jernbanen vil kunne stoppe dette trekket og dyrene kan få problemer i år med mye snø. Den rødlistede arten hønsehauk (NT) er observert jaktende i Dalerområdet. Hønsehauk er svært sensitiv for forstyrrelser, men korridoren går ikke i nærheten av reirplasser, og Daler er utsatt for togstøy fra før. Det forventes derfor ikke at dobbeltspordriften vil ha noen innvirkning på hønsehaukens bruk av området. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Indre korridor berører ingen vannforekomster innenfor delområdet.
43 av 58 Oppsummering Dobbeltsporet medfører tap av et område med den viktige naturtypen rik edelløvskog, og representerer en stor, sammenhengende barriere for vilttrekket mellom åsen og jordene. Omfanget vurderes samlet sett som middels. Stort Lite Intet Lite Stort Konsekvens Sett i sammenheng med delområdets verdi i indre korridor vurderes konsekvensen som middels negativ (--). Ryggkollen-Mjøndalen Omfang Naturtyper Det vil bli foretatt inngrep i edelløvskogen på Ryggkollen og nedenfor Mjøndalen gravlund for å få plass til dobbeltsporet. Etablering av en større skjæring i terrenget ved Mjøndalen gravlund kan medføre inngrep i trerekken innenfor gravlunden, som utgjør den viktige naturtypen parklandskap. En løsmassetunnel gjennom Ryggkollen vil ikke beslaglegge arealer med viktige naturtyper eller annen verdifull vegetasjon. Viltområder Den tidligere registrerte sandsvalelokaliteten er utgått, og den nye lokaliteten ligger et stykke utenfor korridoren. Den nye lokaliteten vil ikke bli påvirket av tiltaket. En eventuell løsmassetunnel gjennom Ryggkollen vil heller ikke komme i konflikt med lokaliteten. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Det vil bygges ny jernbanebru over Mjøndalsbekken. Utvidelsen til dobbeltspor vil ikke medføre noen morfologiske endringer av vannforekomsten i driftsfasen, og togtrafikken gir ikke utslipp som kan påvirke fisk og andre ferskvannsarter, eller vannforekomstens økologiske tilstand som helhet. Det vises imidlertid til avsnitt 7 om risiko knyttet til anleggsfasen. Oppsummering De negative virkningene er knyttet til inngrep i parklandskapet Mjøndalen gravlund og tap av områder med edelløvskog. Dobbeltsporet vil ikke ha noen konsekvenser for vilt eller fisk og ferskvannsarter i driftsfasen. Omfanget vurderes samlet sett som lite til middels. Stort Lite Intet Lite Stort Konsekvens Sett i sammenheng med delområdets verdi vurderes konsekvensen som liten negativ (-). Samlet belastning Strekningen er preget av inngrep, både av eksisterende jernbane, E134, intensivt jordbruk og stedvis tett bebyggelse. Naturverdiene i området er følgelig allerede svekket og huser trolig i liten grad dyrearter som er særlig sårbare for forstyrrelser. Som beskrevet tidligere i rapporten er det et trekk av hjortevilt fra åssidene og ned på elvesletta langs Drammenselva. Dette trekket er allerede delvis blokkert av E134. Dersom det anlegges viltgjerder langs ny jernbane vil disse trekkene i stor grad være permanent blokkert.
44 av 58 Usikkerhet Kunnskapen om naturverdiene i området vurderes som god. Med unntak av noe usikkerhet knyttet til virkninger for beitetrekket i delområdet Langum Narverud Daler, samt til omfanget av inngrep i trerekken innenfor Mjøndalen gravlund vurderes dobbeltsporets virkninger på naturverdiene som forutsigbare. Jernbanetraseens eksakte plassering innenfor den utredede korridoren er ikke fastsatt, men plasseringen vurderes å ha mindre betydning når det gjelder konsekvenser for naturverdiene i området. Avbøtende og kompenserende tiltak Områder som ikke beslaglegges permanent skal istandsettes etter endt anleggsfase, og det bør plantes en ny trerekke innenfor Mjøndalen gravlund. Innenfor lokaliteten med rik edelløvskog på Narverud bør det etterstrebes å revegetere området med stedegne arter. Det bør ikke settes opp viltgjerder på strekningen mellom Narverud og Daler, da dette vil medføre en barriere for trekk av hjortevilt som kommer ned fra åsen og ut på jordene i perioder med mye snø. I hjorteviltregisteret er det kun registrert ett tilfelle av viltpåkjørsler på hele strekningen fra Gulskogen til, da et rådyr ble påkjørt ved Daler i 2013. Ettersom indre korridor ligger nærmere skogen enn dagens jernbane, er det økt fare for påkjørsler, men ulempene ved å etablere en total barriere for viltet ved viltgjerding vurderes som verre. Miljøoppfølging og før-/etterundersøkelser Fremmede, skadelige arter bør kartlegges før anleggsarbeidene starter. Det er mest hensiktsmessig å gjennomføre disse førundersøkelsene i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Det bør gjennomføres etterundersøkelser etter endt anleggsarbeid for å se om man ved å iverksette forebyggende og skadereduserende tiltak har unngått spredning av slike arter. 5.1.2 Midtre korridor Gulskogen-Pukerud Det vises til avsnitt 5.1.1. Langum-Narverud-Daler Omfang Naturtyper Korridoren går på denne strekningen gjennom jordbruksområder, og berører ingen viktige naturtyper. Viltområder Den rødlistede arten hønsehauk (NT) er observert jaktende i Dalerområdet. Hønsehauk er svært sensitiv for forstyrrelser, men korridoren går ikke i nærheten av reirplasser, og Daler er utsatt for togstøy fra før. Det forventes derfor ikke at dobbeltspordriften vil ha noen innvirkning på hønsehaukens bruk av området. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Midtre korridor berører ingen vannforekomster innenfor delområdet. Oppsummering Ingen viktige naturverdier forventes berørt, og omfanget vurderes som intet. Stort Lite Intet Lite Stort Konsekvens Når omfanget er intet vil konsekvensen bli ubetydelig (0).
45 av 58 Ryggkollen-Mjøndalen Det vises til avsnitt 5.1.1. Samlet belastning Områdene som blir berørt av midtre korridor er preget av inngrep, både av eksisterende jernbane, intensivt jordbruk og tett bebyggelse. Bygging av midtre korridor vil i relativt liten grad fragmentere naturverdier, og vurderes å ha begrenset negativ effekt på det lokale økosystemet som helhet. Samlokalisering av inngrep og gjenbruk av eksisterende traseer, slik som i midtre korridor, kan være en bedre løsning enn å foreta inngrep i helt nye områder. Usikkerhet Se avsnitt 5.1.1. Vurderingene angående beitetrekk i delområde Langum Narverud Daler er imidlertid ikke relevante her. Avbøtende og kompenserende tiltak Områder som ikke beslaglegges permanent skal istandsettes etter endt anleggsfase. Miljøoppfølging og før-/etterundersøkelser Se avsnitt 5.1.1. 5.1.3 Ytre korridor Gulskogen-Pukerud Se avsnitt 5.1.1. Langum-Narverud-Daler Omfang Naturtyper Ved Daler vil den nye jernbanen krysse det viktige bekkedraget Skjellsbekken i bru og medføre betydelige inngrep i kantvegetasjonen rundt dette vassdraget, samt redusere dens funksjon som spredningsvei for arter. Dobbeltsporet vil også medføre inngrep i askealleen opp til Daler gård. Ask er en rødlistet art i kategorien VU. Verdiene knyttet til askealleen og kantvegetasjonen rundt Skjellsbekken, som er viktige naturtyper, vil svekkes. Viltområder Se avsnitt 5.1.2. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Skjellsbekken har per i dag antatt dårlig økologisk status. Store og permanente inngrep i og langs vassdraget vil medføre at denne statusen stadfestes. Det vises for øvrig til omtalen av anleggsfasen i kapittel 7. Ytterkollendammen ligger på nordsiden av Fv 28. Den er beskyttet av et skogholt, og avstanden til jernbanen er stor nok til at denne lokaliteten ikke vil bli berørt. Oppsummering Dobbeltspor på denne strekningen innebærer inngrep i viktige naturtyper, og omfanget vurderes som middels. Stort Lite Intet Lite Stort
46 av 58 Konsekvens Sett i sammenheng med verdiene på innenfor delområdet i ytre korridor vurderes konsekvensen i driftsfasen som middels negativ (--). Ryggkollen-Mjøndalen Se avsnitt 5.1.1. Samlet belastning Områdene som blir berørt av ytre korridor er preget av inngrep, både av eksisterende jernbane, gjennomfartsvei (Fv28), intensivt jordbruk og tett bebyggelse. Enkelte av de registrerte naturverdiene i og nær tiltaksområdet er sårbare for påvirkning, og utgjør delvis uberørte grønne lommer som er viktige å bevare, i og med at de befinner seg i områder hvor det er store jordbruksarealer eller stort utbyggingspress. Fragmenteringen av lokalitetene vil kunne forsterke den negative effekten på det lokale økosystemet som helhet. Usikkerhet Se avsnitt 5.1.1. Vurderingene angående beitetrekk i delområde Langum Narverud Daler er imidlertid ikke relevante her. Avbøtende og kompenserende tiltak Områder som ikke beslaglegges permanent skal istandsettes etter endt anleggsfase. Kantsonen langs Skjellsbekken bør revegeteres med stedegne arter. Tap av store, gamle asketrær (VU) kan ikke avbøtes. Miljøoppfølging og før-/etterundersøkelser Se avsnitt 5.1.1. 5.2 Mjøndalen- 5.2.1 Nordre korridor Mjøndalen-Steinberg Omfang Naturtyper Ingen viktige naturtyper vil bli berørt innenfor dette delområdet. Viltområder De rødlistede artene hønsehauk (NT) og lerkefalk (NT) er observert jaktende i området Skramnes/Nedberg. Rovfuglene er sensitive for forstyrrelser, men korridoren går ikke i nærheten av reirplasser, og området er utsatt for togstøy fra før. Det forventes derfor ikke at dobbeltspordriften vil ha noen innvirkning på artenes bruk av området. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Bruen over Evja vil ikke medføre morfologiske endringer av vannforekomsten i driftsfasen. Togtrafikken medfører ikke utslipp som kan endre elvas økologiske tilstand, og påvirke vannlevende organismer. Det vises imidlertid til risikoen knyttet til anleggsarbeidene i avsnitt 7. Oppsummering Dobbeltsporet forventes ikke å ha noen negativ virkning på naturverdier, og omfanget vurderes som intet. Stort Lite Intet Lite Stort
47 av 58 Konsekvens Når omfanget er intet vil konsekvensen bli ubetydelig (0). Steinberg-Loesmoen Omfang Naturtyper Loeselva vil krysses i bru på steder hvor den utgjør en viktig naturtype, og dermed er særlig sårbar for inngrep. Dette gjelder elvestrekningen gjennom Steinberg sentrum og elvestrekningen nær flystripen i. I sistnevnte område vil jernbanen også gå tett ved elva, og deler av den frodige kantsonen og gråor-heggeskogen vil bli permanent ødelagt eller redusert. Området er fra før preget av inngrep i form av eksisterende jernbane og E 134, og det vurderes derfor som viktig å bevare en størst mulig del av de intakte kantsonene. Viltområder Bygging av dobbeltspor gjennom Steinberg innebærer at jernbanen kommer nærmere Kilendammen. Dette medfører trolig inngrep i vegetasjonen i skråningen ned mot dammen. Reduksjon av den naturlige buffersonen mellom dammen og jernbanen gjør at området vil være noe mindre egnet som biotop for fugl og smådyr. Inngrepene i Loeselvas kantsoner vil redusere og forringe viktige leveområder for insekter, fugl og smådyr, blant annet for rødlistede arter som er knyttet til slike kantsoner. Tap av kantsonene som støyskjermer vil også gjøre berørte elvestrekninger mindre egnet som leveområde for forstyrrelsessensitive dyre- og fuglearter. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Bruene over Loeselva vil ikke medføre morfologiske endringer av vannforekomsten i driftsfasen. Togtrafikken medfører ikke utslipp som kan endre elvas økologiske tilstand, og påvirke bestanden av anadrom fisk og rødlistede arter som elvemusling (VU) og ål (EN). Det vises imidlertid til risikoen knyttet til anleggsarbeidene i kapittel 7. Tap av kantsoner vil medføre en reduksjon av alloktont materiale som er viktige for elvas produksjon, og som også vil bli svekket av skyggeeffektene fra bruene som spenner over. Oppsummering Negative konsekvenser er først og fremst knyttet til kryssing av, og nærføring til Loeselva, som medfører inngrep i verdifull kantvegetasjon og leveområder for rødlistede arter som blåbåndvannymfe (EN), dvergdykker (VU) og stjertand (VU). Omfanget vurderes som middels. Stort Lite Intet Lite Stort Konsekvens Sett i sammenheng med verdiene knyttet til delområdet vurderes konsekvensen som middels til stor negativ (--/---). Samlet belastning Områdene som blir berørt av nordre korridor er preget av inngrep, både av eksisterende jernbane, E134 og stedvis tett bebyggelse. Vannforekomstene som ligger innenfor tiltaksområdet er allerede påvirket av dette, i tillegg til at det er stort utbyggingspress i området. Kantsonene langs Loeselva har en viktig funksjon som leveområde for flere rødlistede arter, og som spredningskorridor for arter. Tap av kantsonene vil gjøre berørte elvestrekninger mindre egnet som leveområde for forstyrrelsessensitive dyre- og fuglearter. Byggingen av dobbeltsporet vil forsterke påvirkningen på kantsonen ytterligere, og øke belastningen på det lokale økosystemet.
48 av 58 Usikkerhet Det hefter usikkerhet ved hvilken betydning de berørte delene av Loeselva har for den sterkt truede arten ål. Ut over dette vurderes ikke å være vesentlig usikkerhet knyttet til tiltaket, da kunnskapen om naturverdier vurderes som god, og dobbeltsporets virkninger på disse verdiene vurderes som forutsigbare. Jernbanetraseens eksakte plassering innenfor den utredede korridoren er ikke fastsatt, men plasseringen vurderes å ha minimal betydning når det gjelder konsekvenser for naturverdiene i området. Avbøtende og kompenserende tiltak Områder som ikke beslaglegges permanent skal istandsettes etter endt anleggsfase. Det vil være viktig å opprettholde en buffersone av høy vegetasjon mellom jernbanen og henholdsvis Kilendammen og Loeselva. Langs Loeselva kantsoner, som utgjør viktige naturtyper, bør det revegeteres med stedegne arter. Miljøoppfølging og før-/etterundersøkelser Det bør gjennomføres fiskeundersøkelser i Loeselva før anleggsarbeidene starter. Det er mest hensiktsmessig å gjennomføre disse førundersøkelsene i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Partikkelspredning som følge av eventuelle avrenninger og masseutglidninger til Evja, Kilen og Loeselva bør overvåkes under anleggsfasen. Oppfølgende etterundersøkelser etter endt anleggsfase bør gjennomføres for å se om iverksatte tiltak for å forhindre/begrense spredningen har fungert, og hvordan vannkvalitet og vannlevende organismer eventuelt er blitt påvirket. Fremmede, skadelige arter bør kartlegges før anleggsarbeidene starter. Det er mest hensiktsmessig å gjennomføre disse førundersøkelsene i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Det bør også gjennomføres etterundersøkelser etter endt anleggsarbeid for å se om man ved å iverksette forebyggende og skadereduserende tiltak har unngått spredning av slike arter. 5.2.2 Søndre korridor Mjøndalen-Steinberg Se avsnitt 5.2.1. Steinberg-Loesmoen Omfang Naturtyper I søndre korridor krysses Loeselva kun i øvre del, ved flystripen i. Skadene på, og reduksjonen av elvas kantsone og gråor-heggeskogen i dette området vil være som i nordre korridor (se avsnitt 5.2.1). Kantsonen langs sidebekkene ved Tveiten og øst for flystripen vil også bli berørt i noen grad. Viltområder Inngrepene i kantsonene vil redusere og forringe viktige leveområder for insekter, fugl og smådyr, blant annet for rødlistede arter som er knyttet til slike kantsoner (jfr. avsnitt 5.2.1). Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Når det gjelder kryssing av Loeselva og sidebekker i bru vises det til avsnitt 5.2.1. Oppsummering De negative virkningene er knyttet til inngrepet i Loeselvas og sidebekkenes kantsoner. Omfanget vurderes samlet sett som middels. Stort Lite Intet Lite Stort
49 av 58 Konsekvens Sett i sammenheng med verdiene knyttet til søndre korridor vurderes konsekvensen i driftsfasen som middels til stor negativ (--/---). Samlet belastning Områdene som blir berørt av søndre korridor er mindre preget av tekniske inngrep enn i nordre korridor, da førstnevnte går gjennom store landbruksområder et stykke sør for dagens jernbane. Området er per i dag ikke utsatt for stort utbyggingspress. Kantsonene langs Loeselva utgjør imidlertid viktige grønne lunger, som fungerer som leveområder for flere rødlistede arter. Påvirkningen på kantsonene medfører en økt belastning på økosystemet. Usikkerhet Se avsnitt 5.2.1. Avbøtende og kompenserende tiltak Områder som ikke beslaglegges permanent skal istandsettes etter endt anleggsfase. Det vil være viktig å opprettholde en buffersone av høy vegetasjon mellom jernbanen og Loeselva. Langs Loeselva og sidebekkenes kantsoner, som utgjør viktige naturtyper, bør det revegeteres med stedegne arter. Miljøoppfølging og før-/etterundersøkelser Se avsnitt 5.2.1. 5.3 stasjon Omfang Naturtyper Bygging av ny bru over Vestfosselva vil medføre inngrep i elvas kantsone. En bredere bru innebærer imidlertid begrensede endringer av naturmiljøet, og vurderes ikke å redusere kantsonens funksjon som spredningskorridor for arter i vesentlig grad, sammenliknet med dagens situasjon. Tiltakene på stasjonsområdet og bygging av nytt vendespor vil ikke ha noen konsekvenser for naturverdier. Viltområder Inngrepet i kantsonen vurderes ikke å ha noen nevneverdig betydning for rødlistede fuglearter knyttet til Vestfosselva. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Bruen over Vestfosselva vil ikke medføre morfologiske endringer av vannforekomsten i driftsfasen. Togtrafikken medfører ikke utslipp som kan endre elvas økologiske tilstand, og påvirke bestanden av anadrom fisk og ål (EN). Det vises imidlertid til risikoen knyttet til anleggsarbeidene i kapittel 7. Oppsummering Tiltaket forventes å ha begrensede negative virkning på naturverdier, og omfanget vurderes som lite. Stort Lite Intet Lite Stort Konsekvens Sett i sammenheng med verdiene knyttet til delområdet vil konsekvensen bli liten negativ (-).
50 av 58 6 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER 6.1 Dobbeltspor Gulskogen På strekningen Gulskogen-Mjøndalen vil dobbeltsporet ha noen negative konsekvenser for naturverdier innenfor delområdene som er vurdert i rapporten. I vektingen av de tre delområdene tillegges ikke delområde Gulskogen-Pukerud betydning, da området som blir berørt er avsatt til boligformål. Konsekvensene for naturverdier innenfor delområde Langum-Narverud-Daler er ulike i de tre korridoralternativene, og skiller alternativene fra hverandre. Indre korridor vil ha negative konsekvenser for en viktig naturtype og et viltområde, midtre korridor vil ikke ha noen negative konsekvenser for naturverdier, mens ytre korridor vil gjøre inngrep i to viktige naturtyper. Felles for korridorene er inngrepet i en viktig naturtype innenfor delområdet Ryggkollen-Mjøndalen. Samlet sett vurderes konsekvensen av indre, midtre og ytre korridor som henholdsvis liten til middels negativ, ubetydelig til liten negativ og liten til middels negativ. Tabell 12 oppsummeres omfang og konsekvenser for hvert delområde og samlet konsekvens for hver korridor på delstrekningen Gulskogen-Mjøndalen. Tabell 12: Gulskogen-Mjøndalen. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor. Delområde Verdi Omfang Konsekvens Samlet konsekvens Indre korridor Gulskogen-Pukerud Liten Intet 0 Langum-Narverud-Daler - - - /- - Ryggkollen-Mjøndalen Lite/middels - Midtre korridor Gulskogen-Pukerud Liten Intet 0 Langum-Narverud-Daler Liten Intet 0 0/- Ryggkollen-Mjøndalen Lite/middels - Ytre korridor Gulskogen-Pukerud Liten Intet 0 Langum-Narverud-Daler - - - /- - Ryggkollen-Mjøndalen Lite/middels - Tabell 13 oppsummerer omfang og konsekvenser for hvert delområde og samlet konsekvens for hver korridor på delstrekningen Mjøndalen-. På denne delstrekningen har delområde Steinberg- Loesmoen størst naturverdier, og tillegges derfor størst vekt i sammenstillingen av konsekvenser. Både i nordre og søndre korridor er de negative konsekvensene for dette delområdet først og fremst knyttet til reduksjon av, og skade på kantsonen langs Loeselva. Nordre korridor krysser elvas nedre og øvre del, og går nær den viktige naturtypelokaliteten Kilendammen. Søndre korridor krysser elvas øvre del, samt to sidebekker. Konsekvensen for delområdet er vurdert som stor, og er utslagsgivende når det gjelder fastsettelse av samlet konsekvens, vurdert som middels negativ for både nordre og søndre korridor.
51 av 58 Tabell 13: Mjøndalen-. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor. Delområde Verdi Omfang Konsekvens Samlet konsekvens Nordre korridor Mjøndalen-Steinberg Intet 0 Steinberg-Loesmoen Stor - - / - - - - - Søndre korridor Mjøndalen-Steinberg Intet 0 Steinberg-Loesmoen Stor - - /- - - - - Når det gjelder rangeringen av korridoralternativene på strekningen Gulskogen-Mjøndalen har midtre korridor lavest negativ konsekvensgrad. Indre og ytre korridor har samme konsekvensgrad, men omfanget av negative virkninger innenfor delområdet Langum-Narverud-Daler er vurdert som noe større i indre korridor. Indre korridor splitter også i større grad viktige landskapsøkologiske sammenhenger. Ytre korridor rangeres derfor som nr. 2, mens indre korridor rangeres som nr. 3. På strekningen Mjøndalen- er de to korridorene gitt samme konsekvensgrad, da forskjellene mellom dem ikke er store nok til å begrunne fastsettelse av ulik konsekvensgrad. Da nordre korridor berører Loeselvas hovedløp i større grad enn søndre korridor, og Loeselva utgjør den viktigste verdien, rangeres nordre korridor som nr. 2 og søndre korridor som nr. 1. Samlet konsekvensgrad i driftsfasen og rangering av de alternative korridorene på de to delstrekningene fremgår av tabellen under. Tabell 14: Rangering av korridorene. Strekning Gulskogen-Mjøndalen Mjøndalen- Korridor Indre Midtre Ytre Nordre Søndre Naturmiljø Konsekvens - / - - 0/- - / - - - - - - Rangering 3 1 2 2 1 6.2 stasjon Bygging av ny bru over Vestfosselva inn mot stasjon vurderes å ha begrensede negative konsekvenser for naturmiljøet. Tiltakene på stasjonsområdet og bygging av nytt vendespor vil ikke ha noen konsekvenser for naturverdier. Konsekvensen vurderes samlet sett som liten negativ. Tabell 15: Sammenstilling av konsekvenser for stasjon. Strekning stasjon Naturmiljø Konsekvens -
52 av 58 7 ANLEGGSFASEN 7.1 Dobbeltspor og stasjonsområder Det er en viss risiko for utslipp av kjemikalier fra anleggsmaskiner og for utglidning av masser ved graving og brufundamentering nær vassdrag. Slike hendelser kan medføre midlertidig og permanent skade på kantvegetasjonen, samt forurensning og blakking av vannet, med etterfølgende skade på fisk og andre vannlevende organismer, som kan ha langvarig effekt. Særlig forsiktighet bør utvises for å unngå/begrense dette, se avbøtende tiltak. Loeselva og Vestfosselva, med forekomst av rødlistede arter og anadrom fisk, vurderes som særlig sårbare for slike hendelser. Spesielt vil den truede elvemuslingen (VU) som ble påvist i Loeselva for bare tre år siden og som er en lengelevende organisme med sen reproduksjon, være skadelidende ved utslipp av kjemikalier. Kortere perioder med masseflukt vil den i større grad kunne overleve. Når det gjelder Loeselva er det grunn til å frykte at dagens økologiske tilstand, som er antatt å være moderat, vil bli forverret dersom det ikke iverksettes særskilte avbøtende tiltak. Eventuell videre spredning til Drammenselva vil sannsynligvis ikke ha nevneverdige negative virkninger, da vannføringen er stor og fortynningseffekten tilsvarende. Anleggsstøy og menneskelig tilstedeværelse vil generelt kunne virke forstyrrende på fugl og vilt. De rødlistede artene hønsehauk (NT) og lerkefalk (NT), som er observert jaktende i områdene Daler og Skramnes/Nedberg, er sårbare for slike forstyrrelser, men anleggsarbeidet vil ikke foregå i nærheten av kjente reirlokaliteter. Støy og forstyrrelser i forbindelse med anleggsarbeidet vil kunne berøre sandsvalekolonien på Nerkollen, og ha negativ innvirkning på hekkingen. Ellers bør nevnes at det stedvis finnes større forekomster av fremmede, skadelige arter langs eksisterende jernbane, først og fremst ved stasjonene og bebyggelsen. Spredning kan skje ved masseforflytning og via anleggsmaskiner og kjøretøy, og avbøtende tiltak bør iverksettes (se avsnitt 7.3). 7.2 Usikkerhet Det er knyttet usikkerhet til omfanget og konsekvensene av eventuelle masseutglidninger og avrenninger til vassdrag, og særlig langtidseffektene av slike hendelser. Det understrekes at dette er risikomomenter, og ikke gitte konsekvenser av tiltaket. Det bemerkes imidlertid at risikoen for masseutglidninger ved anleggsarbeid nær Loeselva vurderes som stor, da arbeidene her er mer omfattende. Det er også knyttet usikkerhet til virkningene av anleggsstøy. Med unntak av de sensitive artene varierer fugler og vilts reaksjoner på støy veldig, og det er vanskelig å forutsi om og hvordan atferden endres. 7.3 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Kryssingen av vannforekomster krever at det tas særlige hensyn i forbindelse med anleggsarbeidet for å forhindre utslipp av kjemikalier og masseutglidning som kan forårsake forurensning. Det bør foretas jevnlige kontroller mens arbeidet pågår, for å se om det forekommer partikkelspredninger. Hvis man observerer spredning, bør tiltak for å begrense dette iverksettes umiddelbart. Slike tiltak beskrives nærmere i miljøoppfølgingsplanen. Forekomst av svartelistede arter flere steder langs eller i nærheten av dagens jernbane innebærer en fare for videre spredning ved flytting av masser i anleggsfasen. Det bør derfor gjennomføres en kartlegging av disse forekomstene før anleggsarbeidet starter, en vurdering av risiko for spredning, samt en vurdering av aktuelle forebyggende og skadereduserende tiltak som bør iverksettes for å forhindre/begrense spredning.
53 av 58 8 HENSETTINGSANLEGG 8.1 Innledning Økt togtrafikk Oslo-Drammen og på Vestfoldbanen gjør det nødvendig å etablere hensettingsareal ved Drammen. Denne konsekvensvurderingen omfatter derfor to aktuelle lokaliseringer av hensettingsanlegg på strekningen Gulskogen-Mjøndalen. Arealer til hensettingsanlegg inngår imidlertid ikke i kommunedelplanen. Lokaliseringsvalg for hensettingsanlegg vil skje gjennom en egen planprosess. 8.2 Beskrivelse av prosjektet Aktuelle områder for hensetting, som vurderes videre i konsekvensutredningen, ligger på strekningen Gulskogen-Mjøndalen. To alternative lokaliseringer vurderes: Gulskogen/Pukerud og Langum/Narverud. Mellom Gulskogen stasjon og Pukerud vurderes to løsningsvarianter; ett på nordsiden av korridoren og ett på sørsiden. I området Langum/Narverud vurderes tre varianter, avhengig av aktuelt korridoralternativ (indre, midtre eller ytre korridor). Figur 31 1 viser aktuelle lokaliseringer for hensettingsanlegg. Figur 31: Aktuelle lokaliseringer av hensettingsanlegg i konsekvensutredningen (Kartgrunnlag: ESRI). 1 Jernbanelinjene er illustrert med omtrentlig plassering og er ikke endelige.
54 av 58 8.3 Dagens situasjon 8.3.1 Gulskogen/Pukerud Naturtyper De sentrale delene av en løvskoglokalitet på sørsiden av Sørlandsbanen kan klassifiseres som den viktige naturtypen gråor-heggeskog, med lokal verdi (C). Området er i sin helhet avsatt til fremtidig boligbygging i arealdelen til kommuneplan for Drammen kommune. Dette innebærer at verdien endres, jfr. Statens vegvesens håndbok V712 [1]. Viltområder Skogen omtalt ovenfor er leveområde for spurvefugl og hjortevilt. En delvis inntørket dam sentralt i skogområdet kan være leveområde for amfibier. Det vises til planstatus og dens innvirkning på verdien i avsnittet over. 8.3.2 Langum/Narverud Naturtyper Det er en god del edelløvskog i kantsonen mellom jordbruksområdet og åsen. Et område i skogkanten ved Narverud kan skilles ut som den viktige naturtypen rik edelløvskog, med forekomst av karakteristiske arter som ask (VU), lønn, hassel, brunrot og kantkonvall. Lokaliteten, som ikke tidligere er registrert i Naturbase, er vurdert til å være lokalt viktig (C). Viltområder Kantsonene mellom skogen og innmarka er også leve- og beiteområder for hjortevilt. Det ble under befaringen funnet spor etter både elg og rådyr langs jordekantene. Sannsynligvis er disse områdene viktigst om vinteren, når snøen legger seg i høyden og dyrene trekker nedover. 8.4 Verdi I dette avsnittet gis en vurdering av de ulike registreringskategorienes verdi innenfor den aktuelle løsningsvarianten, og samlet verdi for varianten. 8.4.1 Gulskogen/Pukerud Nord Det aktuelle området består av dyrket mark og bebyggelse, og har ingen viktige naturverdier. Sør Tabell 16: Verdier knyttet til Gulskogen/Pukerud sør. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Viltområder Samlet verdi: Forekomst av den viktige naturtypen gråor- heggeskog. Området er avsatt til fremtidig boligutbygging. Leveområde for spurvefugl og hjortevilt. Dam som er mulig leveområde for amfibier. Området er avsatt til fremtidig boligutbygging. Liten Liten Liten Stort
55 av 58 8.4.2 Langum/Narverud Indre, ytre midtre De samme verdiene er knyttet til de tre ulike variantene. Tabell 17: Verdier knyttet til Langum/Narverud indre, ytre og midtre. Delområde Beskrivelse Verdi Naturtyper Lokalitet med rik edelløvskog på Narverud, C-verdi. Viltområder Kantsonen mellom landbruksområdet og skogen er viktig leveområde for vilt om vinteren. Funksjonsområder for fisk Det finnes ingen åpne vannforekomster innenfor indre korridor. Liten og andre ferskvannsarter Samlet verdi: Liten Stort 8.5 Omfang og konsekvenser 8.5.1 Gulskogen/Pukerud Nord Omfang Varianten nord for Sørlandsbanen vil berøre landbruksarealer og bebyggelse/industri, og det er ikke registrert noen viktige naturverdier i dette området. Etablering av hensettingsanlegg her vil ha intet omfang. Stort Lite Intet Lite Stort Konsekvens Intet omfang vil gi ubetydelig (0) konsekvens. Sør Omfang Varianten på sørsiden av jernbanen vil beslaglegge skogholtet mellom dagens jernbane og Skogliveien. Dette medfører at den viktige naturtypen gråor-heggeskog, og en dam som er potensielt leveområde for amfibier vil forsvinne. Området er imidlertid avsatt til fremtidig boligbebyggelse i arealdelen til kommuneplan for Drammen kommune, og naturverdiene er å betrakte som endret, som følge av at området vil bygges ut i fremtiden. Omfanget vurderes derfor som intet. Stort Lite Intet Lite Stort Konsekvens Intet omfang vil gi ubetydelig (0) konsekvens.
56 av 58 8.5.2 Langum/Narverud Indre Omfang Varianten vil i all hovedsak beslaglegge landbruksområder, men også en mindre del av kantsonen inn mot åsen, som består av edelløvskog. Lokaliteten med rik edelløvskog på Narverud vil ikke bli berørt. Et hensettingsanlegg i området vil fungere som en barriere for vilt på vei ned til jordene om vinteren. Omfanget vurderes som lite. Stort Lite Intet Lite Stort Konsekvens Sett i sammenheng med verdiene i området vurderes konsekvensen som lite (-). Midtre Se Indre. Ytre Se Indre. 8.6 Sammenstilling av konsekvenser Variant Gulskogen/Pukerud nord vil ikke berøre naturverdier, mens variant Gulskogen/Pukerud sør innebærer inngrep i et område med gråor-heggeskog som uansett ville gå tapt i forbindelse med boligutbygging. Ingen av variantene vil dermed ha noen konsekvenser for naturverdier, og rangeres likt, som nr. 1. De tre variantene i området Langum-Narverud er relativt like, og konsekvensen er vurdert som liten negativ. Rangeringen indre (5), midtre (4), og ytre (3), skyldes små ulikheter i andelen skogkant som blir berørt. Samlet konsekvensgrad og rangering av de ulike variantene av hvert hensettingsalternativ fremgår av Tabell 18. Tabell 18: Rangering av varianter. Hensettingsalternativ Gulskogen/Pukerud Langum/Narverud Korridor/ variant Nord Sør Indre Midtre Ytre Naturmiljø Konsekvens 0 0 - - - Rangering 1 1 5 4 3 8.7 Anleggsfasen Negative konsekvenser i anleggsfasen er knyttet til forekomst av fremmede arter i områdene som grenser til dagens jernbane. Spredning kan som nevnt skje ved masseforflytning og via anleggsmaskiner og kjøretøy, og avbøtende tiltak bør iverksettes (se kapittel 7).
57 av 58 9 DOKUMENTINFORMASJON 9.1 Terminologi Rødlistet art Svartelistet art Viktig naturtype Art som er registrert på Norsk Rødliste fra 2015. Kategoriene er NT (nær truet), VU (sårbar), EN (sterkt truet) og CR (kritisk truet) fremmed, skadelig art som er oppført i kategorien SE (svært høy risiko) og HI (høy risiko) på norsk svarteliste fra 2012 Naturtype som er omtalt i DN-håndbok 13 fordi den er antatt å være spesielt viktig i en biologisk mangfold-sammenheng. En naturtype kan vurderes som lokalt viktig (C), viktig (B), eller svært viktig (A), avhengig av størrelse, utforming og forekomst av rødlistede arter på lokaliteten. Slike lokaliteter registreres i Naturbase. 9.2 Referanseliste [1] Statens vegvesen, «Håndbok V712 Konsekvensanalyser,» 2014. [2] NGU, «Løsmasser og marin grense,» 2016. [3] NGU, «Berggrunn,» 2016. [4] Miljødirektoratet, «Naturbase,» 2016. [5] Artsdatabanken, «Artskart,» 2016. [6] S. o. l. (Kilden), «Arealressurskart,» 2016. [7] «Vann-nett,» 2016. [8] F. i. Buskerud, «Rovbase,» 2016. [9] A. Viak, «[9] E 134 Mjøndalen Langebru: Kartlegging av naturmiljøet langs utvalgte deler av Loselva og Vestfosselva,» 2016. [10] K. Skogtjenester, «Feltnotat: Loselva, søk etter elvemusling 2013,» 2013. 9.3 Figurliste Figur 1: Planområdet (Kartgrunnlag: Geovekst).... 9 Figur 2: Korridoralternativer på delstrekningen Gulskogen-Mjøndalen.... 10 Figur 3: Korridoralternativer på delstrekningen Mjøndalen-.... 10 Figur 4: stasjon (Kartgrunnlag: Norgeskart.no).... 11 Figur 5: Nullalternativet på strekningen Gulskogen-Mjøndalen.... 12 Figur 6: Nullalternativet på strekningen Mjøndalen-... 12 Figur 7: «Konsekvensviften» - konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang.... 14 Figur 8: Berggrunnkart for tiltaksområdet. Fyllitt (grønn), granitt (rød), leirskifer (blå). Kilde: NGU [3]. 18 Figur 9: Løsmassekart for tiltaksområdet. Marine avsetninger (blå), elveavsetninger (gul), breelvavsetninger (oransje). Kilde: NGU [2].... 18 Figur 10: Drammenselva med åsrygger i nord og sør. Kilde: www.norgeskart.no.... 19 Figur 11: Ved Gulskogen er ligger det et større skogområde som i sentrale deler har en fin gråorheggeskog-utforming og en dam. Foto og illustrasjon: Norconsult.... 21 Figur 12: I kantsonen mellom jordbruksmarka og skogen finnes flere partier med rik edelløvskog. Ved Narverud vil en slik kantsone kunne bli berørt av utbyggingen. Illustrasjon: Norconsult.... 22 Figur 13: Skjellsbekken er registrert som et viktig bekkedrag i Naturbase. Langs bekken vokser en fin gråor-heggeskog med rikelig innblanding av relativt grove edelløvtrær som ask (VU), lønn og hassel. Lokaliteten er svært forsøplet. Foto: Norconsult.... 23 Figur 14: Askealleen opp til Daler gård. Foto: Norconsult.... 23
58 av 58 Figur 15: I Ytterkollendammen ble det registrert småsalamander i 2004. Dammen er fremdeles intakt, men begynner å bli gjengrodd. Foto: Norconsult.... 24 Figur 16: Figuren viser Skjellsbekken (1), og askealleen (2) opp til Daler gård og Ytterkollendammen (3) som ligger nede ved idrettsanlegget. Illustrasjon: Norconsult.... 24 Figur 17: Kantsonene mellom skog og landbruksområder er leveområder for rådyr. Foto: Norconsult.... 25 Figur 18: Skjellsbekken har liten verdi for fisk på strekningen fra vandringshinderet ved Drammensveien og ned til Drammenselva. Foto: Norconsult.... 26 Figur 19: Kirkegården i Mjøndalen er å regne som den viktige naturtypen parklandsavsnitt Foto: Norconsult.... 27 Figur 20: I tidligere kartverk var det angitt en sandsvalekoloni nord i massetaket på Ryggkollen (1). I 2016 ble ikke denne funnet, men en ny koloni hadde etablert seg i et lite område inne i et lite nedlagt massetak i sørøst (2). Illustrasjon: Norconsult.... 28 Figur 21: I et lite sandtak noen hundre meter sørøst for opprinnelig koloni ble det funnet ferske spor etter sandsvaler (hekkehull). Foto: Norconsult.... 28 Figur 22: Mjøndalsbekken sett mot utløpet. Rett ovenfor fotostandpunktet endte bekken i to rør under veien. Foto: Norconsult.... 29 Figur 23: De nedre delene av bekken Evja er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet og har svært begrensede naturverdier i området som blir berørt. Foto: Norconsult.... 30 Figur 24: Kilendammen er en intakt og stor dam. Foto: Norconsult.... 31 Figur 25: Nede i den dype bekkedalen ved Tveiten vokser frodig gråor-heggeskog. Foto: Norconsult.... 32 Figur 26: Stilleflytende parti av Loeselva. Foto: Norconsult.... 32 Figur 27: Innenfor området Steinberg - Loesmoen finnes følgende viktige lokaliteter: Kilendammen (1), bekk ved Tveiten (2) og Loeselva (3). Illustrasjon: Norconsult.... 33 Figur 28: Loeselva ved flystripen i. Elva har her en velutviklet kantsone av gråorheggeskog, rik vannvegetasjon og rikt fugleliv. Illustrasjon: Norconsult.... 34 Figur 29: Frodig gråor-heggeskog langs bekken som renner ned i Loeselva ved flystripen i. Foto: Norconsult.... 35 Figur 30: Vestfosselva ved krysningspunktet inn mot stasjon. Foto: Norconsult.... 36 Figur 31: Aktuelle lokaliseringer av hensettingsanlegg i konsekvensutredningen (Kartgrunnlag: ESRI).... 53 9.4 Tabelliste Tabell 1: Kriterier for verdivurdering av naturmangfold [1].... 16 Tabell 2: Vannforekomster innenfor tiltaksområdet. Tilstandsklasser og påvirkning [7].... 20 Tabell 3: Verdier innenfor delområde Gulskogen-Pukerud.... 37 Tabell 4: Verdier innenfor delområde Langum-Narverud-Daler.... 37 Tabell 5: Verdier innenfor delområde Ryggkollen-Mjøndalen.... 38 Tabell 6: Verdier innenfor delområde Langum-Narverud-Daler.... 38 Tabell 7: Verdier innenfor delområde Langum-Narverud-Daler.... 39 Tabell 8: Verdier innenfor delområde Mjøndalen-Steinberg.... 39 Tabell 9: Verdier innenfor delområde Steinberg-Loesmoen.... 40 Tabell 10: Verdier innenfor delområde Steinberg-Loesmoen.... 40 Tabell 11: Verdier innenfor delområde stasjon.... 41 Tabell 12: Gulskogen-Mjøndalen. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor... 50 Tabell 13: Mjøndalen-. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor... 51 Tabell 14: Rangering av korridorene.... 51 Tabell 15: Sammenstilling av konsekvenser for stasjon.... 51 Tabell 16: Verdier knyttet til Gulskogen/Pukerud sør.... 54 Tabell 17: Verdier knyttet til Langum/Narverud indre, ytre og midtre.... 55 Tabell 18: Rangering av varianter.... 56