Fagrapport Jordbruk og andre naturressurser

Transkript

1

2

3 3 av 57 03A INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 5 DOBBELTSPOR GULSKOGEN-HOKKSUND... 5 HOKKSUND STASJON... 7 ANLEGGSFASEN... 7 HENSETTINGSANLEGG INNLEDNING HENSIKT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Korridoralternativer Stasjonsområder Nullalternativet METODE GENERELT OM KONSEKVENSUTREDNINGEN UTREDNING AV KONSEKVENSER FOR TEMAET NATURRESSURSER DATAGRUNNLAG AREALBEREGNINGER DAGENS SITUASJON NATURGRUNNLAG OG KLIMA JORDBRUK OG SKOGBRUK GEORESSURSER VANNRESSURSER VERDI GULSKOGEN-MJØNDALEN Indre korridor Midtre korridor Ytre korridor MJØNDALEN-HOKKSUND Nordre korridor Søndre korridor HOKKSUND STASJON OMFANG OG KONSEKVENS GULSKOGEN-MJØNDALEN Indre korridor Midtre korridor Ytre korridor MJØNDALEN-HOKKSUND Nordre korridor Søndre korridor HOKKSUND STASJON SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER DOBBELTSPOR GULSKOGEN-HOKKSUND HOKKSUND STASJON ANLEGGSFASEN HENSETTINGSANLEGG INNLEDNING BESKRIVELSE AV PROSJEKTET DAGENS SITUASJON OG VERDI Gulskogen/Pukerud... 49

4 4 av 57 03A Langum/Narverud OMFANG OG KONSEKVENS Gulskogen/Pukerud Langum/Narverud SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER DOKUMENTINFORMASJON REFERANSELISTE FIGURLISTE TABELLISTE... 56

5 5 av 57 03A SAMMENDRAG Dobbeltspor Gulskogen- Bane NOR planlegger dobbeltspor på strekningen mellom Gulskogen og. På delstrekningen Gulskogen-Mjøndalen vurderes tre alternative korridorer mellom Pukerud og Ryggkollen; indre, midtre og ytre. På delstrekning Mjøndalen- vurderes to alternative korridorer mellom Mjøndalen og Loesmoen; nordre og søndre. Gulskogen-Mjøndalen De tre korridorene går gjennom områder med fulldyrket mark av god og svært god kvalitet på strekningen fra Gulskogen til Ryggkollen. Et område mellom Gulskogen og Pukerud er imidlertid avsatt til fremtidig boligutbygging. Områder med produktiv skog med overveiende høy og middels bonitet ligger i all hovedsak i kantsonen mellom jordbruksmarka og åsen i sør. På Ryggkollen ligger Nedre Eikers største forekomst av sand og grus. Her har det i en årrekke vært tatt ut store mengder masser fra fem ulike massetak. Langs delstrekningen er det registrert to mindre grunnvannsbrønner og en energibrønn. Indre korridor vil medføre beslag av 155 dekar fulldyrket mark, hvorav 23 dekar er avsatt til fremtidig boligutbygging. Korridoren er trukket opp mot skogkanten og åssiden i nord med formål om å forenkle driften, men likevel vil noe restareal bli liggende igjen som lite drivverdig, beregnet til 22 dekar. Den nye jernbanen vil også skape driftsmessige ulemper for den delen av restarealet som fortsatt vurderes som drivverdig. Korridoren medfører tap av noe skog i kantsonen mellom jordbruksmarka og åsen, samt kryssing av en skogteig inn mot Ryggkollen. Alternativet vil også kunne medføre begrensninger på drift i de to nordlige massetakene på Ryggkollen hvor det i dag er begrenset eller sporadisk aktivitet. Vannressurser vil ikke bli berørt. Midtre korridor følger dagens jernbane og medfører beslag av 133 dekar fulldyrket mark, hvorav 23 dekar er avsatt til fremtidig boligutbygging. Arronderingsmessig vil løsningen i hovedsak bli som i dag og ikke medføre noen endring i driftsforhold. Berørte skogarealer er stor sett mindre kantsoner mellom eksisterende jernbane og bebyggelse. Konsekvensene for georessurser er de samme som i indre korridor, og vannressurser vil ikke bli berørt. Ytre korridor vil medføre beslag av 180 dekar fulldyrket mark, hvorav 23 dekar er avsatt til fremtidig boligutbygging. Alternativet følger Drammensveien, slik at transportårene samles langs elva, men noe landbruksjord blir liggende igjen som restareal mellom ny jernbane og Drammensveien, hvorav 17 dekar vurderes som lite drivverdig. De driftsmessige ulempene for drivverdig restareal vil være de samme som i indre korridor. Berørte skogarealer er stor sett kantsoner langs vassdrag, og mellom eksisterende jernbane og bebyggelse. Konsekvensene for georessurser er de samme som i indre korridor, og vannressurser vil ikke bli berørt. Mjøndalen- Nordre korridor følger i store trekk dagens jernbane, men vil stedvis gå gjennom jordbruksområder med fulldyrket mark av god og svært god kvalitet. Skogarealer finnes blant annet ved Kilen, nær Steinberg, og i kantsoner langs vassdrag og mellom eksisterende jernbane og bebyggelse. Langs delstrekningen er det registrert enkelte grunnvannsbrønner, men ingen ressurser eller uttaksområder for grus, sand eller mineraler. Nordre korridor vil medføre beslag av 73 dekar fulldyrket mark som ligger mellom Mjøndalen og Steinberg, nord for E134 ved Steinberg og mellom Steinberg og Loesmoen. To dekar av denne fulldyrkede marken er avsatt til boligformål. Utbyggingen vil medføre begrensede arronderings- og driftsmessige ulemper, da det i hovedsak er utkanter av jordbruksområder som blir berørt. Berørte skogarealer er stor sett kantsoner langs vassdrag og mellom eksisterende jernbane og bebyggelse. Konsekvensene for vannressurser er begrenset. Søndre korridor går gjennom fulldyrket mark av god og svært god kvalitet. Skog av høy bonitet er knyttet til kantsoner langs vassdrag som krysses, og det står to små skogholt på Nedberg som neppe har noen verdi som produktiv skog. Langs delstrekningen er det registrert enkelte grunnvannsbrønner, men ingen ressurser eller uttaksområder for grus, sand eller mineraler.

6 6 av 57 03A Søndre korridor vil medføre beslag av 226 dekar fulldyrket mark. Den nye jernbanen vil dele jordbruksområdene mellom E134 og Fv53 tilnærmet i to og vil bli en barriere som vanskeliggjør driften dersom det ikke etableres gode planfrie kryssinger. Jordbruksområdene på hver side av korridoren er av en slik størrelse at de fortsatt vil være drivverdige arealer. Det nasjonale målet for jordvern er å avgrense omdisponeringen av dyrket jord til under dekar per år innen Ved valg av søndre korridor, i kombinasjon med indre, midtre eller ytre korridor, vil ca dekar måtte omdisponeres, dvs. ca % av jorda som totalt sett kan omdisponeres hvert år. Søndre korridor vil med andre ord medføre et betydelig beslag av fulldyrket mark, også sett i forhold til det nasjonale målet. Tapet av produktiv skog vil være svært begrenset, og omfatter kun kantsoner langs vassdrag og mindre kantsoner mellom eksisterende jernbane og bebyggelse. Konsekvensene for vannressurser er begrenset. Avbøtende tiltak Ved valg av indre eller ytre korridor kan eksisterende jernbane saneres, og frigjøre ca. 56 dekar landbruksjord. Matjord fra korridorene kan benyttes til å sette i stand de frigjorte arealene, eller etablere nye jordbruksarealer. Saneringen vil kunne kompensere noe av den tapte dyrkede marken, og bidra til at den negative konsekvensen reduseres betraktelig. I dette tilfellet vil netto arealtap være minst ved valg av indre korridor. En mulig sanering vil medføre endret rangering av korridorene, jfr. avsnittet om sammenstilling av konsekvenser nedenfor. Avbøtende tiltak for hele strekningen Gulskogen- vil være følgende: Gjennom jordbruksområdene bør jernbanen anlegges med smal normalprofil for å begrense tapet av fulldyrket mark. Anleggsgjennomføringen må planlegges i samarbeid med grunneier/landbruksmyndighetene for å kunne opprettholde produksjon lengst mulig. Matjorda må tas vare på til istandsetting av området etter endt anleggsperiode. Det må sees nærmere på hvordan planfrie kryssinger kan avhjelpe driftsmessige ulemper for teiger oppstykket av den nye jernbanen. Sammenstilling av konsekvenser De største negative konsekvensene er i samtlige korridorer knyttet til beslag av fulldyrket mark, og dette er også hovedtemaet i utredningen. Forekomstene av øvrige naturressurser i og nær korridorene er relativt begrensede, og disse vil stort sett bli lite berørt. Konsekvensen for jordbruk er derfor utslagsgivende for den samlede konsekvensgraden for fagtemaet jordbruk og andre naturressurser. Indre korridor medfører tap av mange dekar med fulldyrket mark, og beslaglegger også noe produktiv skog. Alternativet vil kunne ha negative konsekvenser for drift av to massetak på Ryggkollen, men ingen konsekvenser for vannressurser, og dette er felles for alle korridorene på delstrekningen. Samlet konsekvens vurderes som stor negativ. Midtre korridor vil også beslaglegge store jordbruksarealer, men berører lite produktiv skog. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ. Ytre korridor vil beslaglegge begrensede områder med produktiv skog, men gir det største tapet av fulldyrket mark. Forskjellen fra indre korridor vurderes ikke som stor nok til å sette ulikt omfang, og den samlede konsekvensen vurderes som stor negativ. Siden ytre korridor beslaglegger størst antall dekar fulldyrket mark, rangeres dette alternativet lavest. Midtre korridor beslaglegger minst fulldyrket mark, og rangeres som nr. 1. Dersom en legger til grunn det avbøtende tiltaket som omfatter sanering av eksisterende jernbane, vil indre korridor rangeres som nr. 1. På strekningen Mjøndalen vil Nordre korridor beslaglegge en del fulldyrket mark, hvorav ca. to dekar er avsatt til andre formål. Korridoren vil kun berøre noen kantsoner med produktiv skog, og konsekvensene for vannressurser vurderes som svært begrensede. Konsekvensen vurderes samlet sett som middels negativ. Søndre korridor går gjennom jordbruksområder på tilnærmet hele strekningen fra Mjøndalen til, og medfører store tap av fulldyrket mark; både isolert sett, og sett i forhold til det nasjonale målet om å avgrense omdisponeringen til under 4000 dekar i året. Valg av søndre korridor, i kombinasjon med indre, midtre eller ytre korridor, vil medføre et arealbeslag på ca % av det maksimale arealet som kan omdisponeres hvert år. Konsekvensene for de øvrige naturressursene er som i nordre korridor. Samlet sett vurderes konsekvensen som meget stor negativ.

7 7 av 57 03A De åpenbare forskjellene når det gjelder beslag av fulldyrket mark gjør at nordre korridor rangeres som nr. 1, og søndre korridor som nr. 2. stasjon Tiltakene på stasjon vil ikke berøre jord- og skogbruksområder eller geo- og vannressurser. Anleggsfasen I tillegg til det permanente arealbeslaget vil det i anleggsperioden være behov arealer til anleggsveier, riggområder og områder for midlertidig lagring av jord og utstyr. Erfaringsmessig vil det være behov for et ca. 15 meters bredt belte på hver side av det permanente inngrepsbeltet. Det vil være et mål at disse områdene istandsettes etter endt anleggsperiode, men erfaringsmessig vil det ta ytterligere noen år før produksjonen igjen er som opprinnelig. Hensettingsanlegg Gulskogen/Pukerud Varianten nord for Sørlandsbanen vil beslaglegge 34 dekar fulldyrket jord/dyrkbarjord av svært god kvalitet, og det vil bli liggende mindre rester med fulldyrket mark (ca. 10 dekar) igjen inn mot Øvre Eikervei i nord. Disse vil trolig ikke være drivverdige etter en utbygging. Varianten sør for Sørlandsbanen vil beslaglegge 67 dekar fulldyrket jord av svært god kvalitet, men dette området er uansett avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Ingen av variantene vil berøre skogbruksressurser, georessurser eller vannressurser. Langum/Narverud Indre, midtre og ytre variant berører alle et område med fulldyrket mark av god og svært god kvalitet, og legger beslag på henholdsvis 77, 77 og 81 dekar. Inngrepet i jordbruksområdet medfører arronderingsmessige ulemper i ytre og midtre variant. Ytre variant vil i tillegg gi flere restområder mellom veien og bebyggelsen i nord. Indre variant ligger i utkanten av de store jordene i området, og gir derfor ikke store arronderingsmessige ulemper. Det er ingen konflikt med vann-, mineral- eller skogbruksressurser. Avbøtende tiltak Anleggsgjennomføringen må planlegges i samarbeid med grunneier/landbruksmyndighetene for å kunne opprettholde produksjon lengst mulig. Matjorda må tas vare på til istandsetting av midlertidig berørte områder etter endt anleggsperiode. Sammenstilling av konsekvenser De fleste variantene har negative konsekvenser for jordbruk, og meget begrensede eller ingen konsekvenser for de øvrige naturressursene. Den samlede konsekvensen vil være den samme som for jordbruk. Konsekvensen vurderes som ubetydelig i alternativ Gulskogen/Pukerud, variant sør for Sørlandsbanen, der arealbeslaget kun omfatter områder som er avsatt til fremtidig boligbygging. Denne varianten rangeres derfor som nr. 1. I varianten nord for Sørlandsbanen beslaglegges områder med fulldyrket mark, tilsvarende middels til stor negativ konsekvens, og varianten rangeres som nr. 2. De tre variantene av alternativ Langum/Narverud berører i all hovedsak fulldyrket mark, og konsekvensen vurderes som stor negativ for indre, som rangeres som nr. 3, og som meget stor negativ for midtre og ytre. Ytre variant medfører det største tapet av fulldyrket mark, og rangeres som nr. 5.

8

9 9 av 57 1 INNLEDNING 1.1 Hensikt Denne rapporten inneholder beskrivelse og vurderinger knyttet til tema naturressurser ved alternative korridorløsninger i forbindelse med etablering av dobbeltsporet jernbane mellom Gulskogen og. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for dobbeltspor på strekningen Gulskogen Beskrivelse av prosjektet Det er i dag enkeltspor på jernbanestrekningen mellom Gulskogen og. Denne strekningen ble opprinnelig etablert som en smalsporet bane, og åpnet i 1866 som en del av Randsfjordbanen. Banen ble ombygd til normalspor i Delstrekningen Gulskogen- ligger i dag på Sørlandsbanen, og har en gjennomsnittshastighet på 75 km/t for persontog. Tilstand på overbygning er generelt god og banen er godt vedlikeholdt. Det er behov for å etablere infrastrukturtiltak for å øke jernbanens kapasitet mellom Drammen og på Sørlandsbanen. Utredningen «Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud» konkluderer med behov for dobbeltspor på strekningen for å kunne kjøre to regiontog i timen (fire på sikt), ett togpar i timen for fjerntog, samt doblet kapasitet for gods. Strekningen skal planlegges for en hastighet på 160 km/t og 100 km/t gjennom stasjonene. Det skal være mulighet for forbikjøring av 750 meter lange godstog på stasjon. Figur 1 viser planområdet for dobbeltspor Gulskogen- i henhold til fastsatt planprogram. Figur 1: Planområdet (Kartgrunnlag: Geovekst).

10 10 av Korridoralternativer Alle korridoralternativene omfatter nødvendig midlertidig anleggsareal (til riggområder og anleggsdrift) og permanent driftsareal for jernbanen. Delstrekning Gulskogen-Mjøndalen Fra Gulskogen frem til Pukerud følger alle korridoralternativene dagens linjeføring (se Figur 2). Fra Pukerud frem mot Ryggkollen er det tre alternative korridorer: 1. En indre korridor som følger foten av Strykenåsen (også kalt Strømsåsen i Drammen) frem mot Ryggkollen. Denne korridoren går i miljøkulvert i en strekning på ca. 400 m. 2. En midtre korridor som følger dagens linjeføring frem mot Ryggkollen. 3. En ytre korridor som dreier av fra dagens linjeføring og går parallelt med Fv28 frem mot Ryggkollen. Fra Ryggkollen er det ett korridoralternativ inn mot Mjøndalen stasjon. Figur 2: Korridoralternativer på delstrekningen Gulskogen-Mjøndalen. Delstrekning Mjøndalen- Fra Mjøndalen stasjon og videre frem til området ved krysset E134 x Steinbergveien er det ett korridoralternativ som følger eksisterende linjeføring. Herfra er det to korridoralternativer (se Figur 3): 1. En nordre korridor som følger dagens linjeføring gjennom Steinberg. Alternativet omfatter en variant med stasjon på Steinberg og en uten stasjon. 2. En søndre korridor som går gjennom jordbruksarealene på sørsiden av E134. Nordre korridor, som går gjennom Steinberg, dreier av sørover fra eksisterende spor rett før Loesmoen, krysser Loeselva to ganger før den kommer inn på stasjon. Søndre korridor krysser eksisterende flystripe ved Loesmoen før den kommer inn på stasjon. Figur 3: Korridoralternativer på delstrekningen Mjøndalen-.

11 11 av Stasjonsområder Stasjonene Gulskogen, Mjøndalen og ligger fast og skal ikke flyttes fra nåværende lokalisering. For stasjonsområde (se Figur 4) skal det sikres tilstrekkelig areal til nødvendig spor og publikumstilgang til plattformer. Stasjonsområdet på Mjøndalen vurderes i prosjektet «Knutepunktsutvikling Mjøndalen» og i reguleringsplanarbeid for Mjøndalen stasjon. Konsekvenser for Steinberg stasjon vurderes sammen med øvrige konsekvenser for delstrekningen Mjøndalen-. Figur 4: stasjon (Kartgrunnlag: Norgeskart.no).

12 12 av Nullalternativet Sammenligningsgrunnlaget i konsekvensutredningen er et nullalternativ. Nullalternativet representerer forventet utvikling gitt at tiltaket ikke gjennomføres. Det tas utgangspunkt i nåværende jernbanetrafikk på dagens jernbanespor med ordinært vedlikehold og drift. Steinberg stasjon, som i dag driftes som en prøveordning, inngår i Nullalternativet. Figur 5 og Figur 6 viser dagens jernbanelinje henholdsvis på delstrekningene Gulskogen-Mjøndalen og Mjøndalen-. Figur 5: Nullalternativet på strekningen Gulskogen-Mjøndalen. Figur 6: Nullalternativet på strekningen Mjøndalen-.

13 13 av 57 2 METODE 2.1 Generelt om konsekvensutredningen Konsekvensutredningen bygger på Statens vegvesens metodikk for konsekvensanalyser (Håndbok V712 [1]), tilpasset kommunedelplannivået. Utredningen omfatter ikke nedleggelse av eksisterende spor der det kan være aktuelt. Før en kommer frem til en anbefaling, skal også alternativenes måloppnåelse vurderes. Sammenstillingen er en systematisk sammenligning med vurdering av fordeler og ulemper ved de aktuelle korridorene. Beregning av prissatte konsekvenser gir grunnlag for rangering av de ulike korridoralternativenes samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Dette gjøres ved å beregne kostnader og nytte for transportbrukere, operatører, det offentlige og samfunnet for øvrig. Det gjøres også beregninger av støy og luftforurensing i forhold til grenseverdier for støy- og luftkvalitet. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser: 1. Verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. 2. Omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan og i hvilken grad et område påvirkes. 3. Konsekvens. Med konsekvens menes fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til Nullalternativet. Konsekvens fremkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. Verdi vurderes på en tre-punkts skala (liten - middels - stor): n Stor Verdivurderingen baseres på fagtradisjoner og overordnete, nasjonale føringer. Hensikten er å skille mellom verdifulle og mindre verdifulle delområder. Forvaltningsprioritet og bevaringsstrategi er en del av verdibegrepet. I verdivurderingene er det verdiene i sammenligningsåret i Nullalternativet som legges til grunn. Omfang vurderes på en skala fra stort til stort omfang: Intet Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til Nullalternativet. Konsekvensgraden for et alternativ fremkommer ved å sammenstille verdi og omfang. Dette gjøres etter konsekvensviften i Figur 7. Konsekvensvurderingen angis på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Konsekvensvurderingen består av tre trinn for hvert fagtema: 1. Vurdering av konsekvens for hvert delområde. 2. Sammenstilling av konsekvens for hvert alternativ. 3. Rangering av alternativene. Deretter skal den samlede konsekvensen for alle ikke-prissatte tema vurderes: 1. Sammenstilling av konsekvens for hvert alternativ. 2. Samlet rangering av alternativene.

14 14 av 57 Eventuelle avbøtende tiltak som vil ha betydning for valg av alternativ, skal beskrives, men ikke inngå i konsekvensvurderingen. Dersom det er knyttet større usikkerhet til vurderingen av noen av alternativene enn andre, skal dette beskrives [1]. Figur 7: «Konsekvensviften» - konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang. Konsekvens vurderes på en skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens: Meget stor Stor n Ubetydelig n Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv Utredning av konsekvenser for temaet naturressurser I planprogrammet stilles det følgende krav til utredningen av temaet naturressurser: Kunnskapsgrunnlaget om naturressursene, særlig jord- og skogbruksarealer er godt. Oversikt over dagens drift av jordbruksarealene vil baseres på lokalkunnskap hentet fra befaring av området og det kommunale landbrukskontoret. Det vil også være et mål å identifisere eventuelle områder med ikkeinfiserte toppmasser som kan benyttes til revegetering. Det er behov for å utrede: 1. Tapte landbruksareal beregnes for de foreslåtte løsningene. Beregningene gjøres på bakgrunn av arealressurskart (AR5) fra Skog og landskap i geografiske informasjonssystemer. 2. Driftsulemper og konsekvenser i anleggsperioden vurderes og beskrives ut fra egne vurderinger og samtaler med grunneiere og landbruksmyndigheter.

15 15 av 57 I tillegg skal utredningen gjennomføres i tråd med de kravene som stilles til temaet i Vegdirektoratets håndbok V712. I håndboken oppgis aktuelle utredningstemaer, se Tabell 1. Reindrift og fiskeri/havbruk er ikke aktuelle utredningstemaer i dette prosjektet. Informasjonsinnhenting Se omtalen under Datagrunnlag. Registreringskategorier og inndeling i delområder For hver registreringskategori er de vurderte korridorene delt inn i geografisk avgrensede delområder, vurdert som hensiktsmessige for fagtemaet. Unntaket er vannressurser, som er punktforekomster som omtales strekningsvis. Valgt detaljeringsnivå bidrar til å få frem ulikhetene mellom de vurderte korridorene, slik at vurderingene blir beslutningsrelevante. Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Vurderingen er foretatt i henhold til kriteriene i håndbok V712, se Tabell 2 og Tabell 3. Vurdering av avbøtende tiltak I denne utredningen er det gitt en beskrivelse av konkrete avbøtende tiltak og hvordan disse vil kunne endre konsekvensen for de aktuelle naturressursene. Vurdering av behov for oppfølgende undersøkelser Det er ikke vurdert å være behov for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. Tabell 1: Registreringskategorier for naturressurser [1].

16 16 av 57 Kriteriene for vurdering av de ulike registreringskategorienes verdi er gitt i Tabell 2 og Tabell 3. Tabell 2: Kriterier for vurdering av naturressursenes verdi [1]. Tabell 3: Bedømmelse av verdi for jordbruksareal. Innmarksbeite og overflatedyrket jord som ikke er dyrkbar settes til liten verdi. Fulldyrket og dyrkbar* jord vurderes etter kriteriene som henholdsvis middels eller stor verdi.

17 17 av Datagrunnlag Det har under arbeidet med konsekvensutredningen vært en målsetning å innhente et mest mulig komplett kunnskapsgrunnlag om naturressursene i tiltaksområdet. En svært viktig kilde til informasjon er alle de kartfestede, detaljerte temadataene som er samlet i Nibios landsomfattende kartdatabase Kilden [2]. Her finnes flere detaljerte kart som beskrives landbruksområders egenskaper, verdi og begrensninger: AR5 er et nasjonalt kartdatasett som beskriver arealressursene, med vekt på egnethet for plantedyrking og naturlig planteproduksjon. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning og landbruksnæringer. Datasettet bygger på AR5 klassifikasjonssystemet. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som kan beskrives med samme verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelingen er arealtype basert på kriterier for vegetasjon, naturlig drenering og kulturpåvirkning. Datasettet jordsmonn inneholder informasjon om matjordas egenskaper som ressurs, med tanke på å sikre arealer for matproduksjon. Jordkvaliteten deles inn i tre klasser; mindre god, god og svært god, ut i fra jordas egenskaper og arealets helling. Dataene gir også grunnlag for klimaplanlegging og risikovurderinger knyttet til avrenning fra landbruksarealer. Datasettet dyrkbar jord gir informasjon om arealer som per i dag ikke er jordbruksland, men som kan settes i stand til fulldyrka jord. For georessurser er det innhentet kartdata for mineralressurser, sand- og pukk samt løsmasser fra NGUs kartdatabaser [3] [4] [5]. Her finnes oversikter over områders forekomster av metaller, industrimineraler og naturstein, verdifulle forekomster av sand-, grus- og pukk samt oversikt over løsmassene i Norge. Fra den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA) er det innhentet informasjon om brønner og kilder i løsmasser og fjell som vil kunne bli påvirket av anlegg- og drift av det nye jernbaneanlegget [6]. Det gjøres oppmerksom på at datagrunnlaget knyttet til georessurser og vannressurser i området vurderes som lite oppdatert/mangelfullt. Det bør fremskaffes et mer fullstendig grunnlag i reguleringsplanfasen. Det har videre vært et utstrakt samarbeid med andre fagmiljøer, især hydrogeologene, for å vurdere omfanget av grunnvannsenkning. På bakgrunn av en foreløpig vurdering av konfliktpotensial for de ulike naturressursene har det vært gjennomført befaringer i området av fagansvarlig Torgeir Isdahl fra Norconsult i mai-august Formålet med befaringene har vært å danne seg et best mulig grunnlag for å kunne forstå hvordan tiltaket vil kunne påvirke ressursene, dokumentere spesielt utsatte områder samt å utrede muligheten for mindre planjusteringer og andre avbøtende tiltak. I arbeidet med utredningen har berørte kommuner og deres landbrukskontorer kommet med innspill til verdivurderingen i rapporten. Bane NOR har også oversendt innspill de har mottatt fra grunneiere og lokalkjente, innspill til høringer samt referater fra møter med organisasjoner, lokale myndigheter og berørte grunneiere.

18 18 av Arealberegninger I kapittelet omfang og konsekvens presenteres det tall over forventet beslag av jord- og skogbruksarealer. Arealbeslag er beregnet ved hjelp av programvaren ArcGis I denne programvaren kan man sammenstille tekniske planer og jordbruksdata og beregne hvor store arealer som vil bli berørt av henholdsvis fulldyrket, overflatedyrket, innmarksbeite og dyrkbar jord for jordressursene og ulike bonitetsklasser for skogressurser. En utfordring i arealberegningene for Gulskogen- har vært at det foreløpig kun er avsatt korridorer for nytt dobbeltspor - ikke presise avgrensninger av spor, fyllinger og skjæringer. For likevel å kunne presentere et arealregnskap har derfor senterlinje for korridorene blitt brukt som utgangspunkt for beregningene av forventet arealtap. Et normalprofil for jernbane er 30 meter, og i tillegg kommer terrengtilpasning. Jernbane og terrengtilpasning er her satt til en totalbredde på 50 m. Det permanente arealbeslaget er altså beregnet ut fra en linje med 50 meters bredde. I anleggsperioden forventes at midlertidige anleggsveier, rigger og mellomlagringsområder vil midlertidig beslaglegge areal på 15 meters bredde på hver side av sporet i tillegg, dvs 30 meter totalt. Figur 8: Det permanente arealbeslaget er i beregningene satt til 50 meters bredde. I anleggsfasen er det lagt til grunn 15 meters anleggsbelte på hver side. Det er i rapporten også lagt frem et arealregnskap for hva man kan oppnå ved å sanere eksisterende jernbane mellom Langum og Ryggkollen dersom indre eller ytre korridor blir realisert. I dette regnskapet er arealtallet ikke beregnet ut fra normalprofil, men faktisk beslaglagt areal slik det fremkommer i AR5 på strekningen.

19 19 av 57 3 DAGENS SITUASJON I det følgende gis først en kort beskrivelse av naturgrunnlag og klima knyttet til de aktuelle delstrekningene. Dernest presenteres de overordnede trekkene når det gjelder jordbruk og skogbruk, samt geo- og vannressurser i de berørte kommunene. 3.1 Naturgrunnlag og klima Berggrunn og løsmasser Den underliggende berggrunnen på strekningen fra Gulskogen og frem til Ryggkollen er granittisk, mens den i området rundt Ryggkollen består av kalkstein, leirskifer og meglerstein, og fra Mjøndalen til av fyllitt og glimmerskifer. Figur 9: Berggrunnkart for tiltaksområdet. Fyllitt (grønn), granitt (rød), leirskifer (blå), granittporfyr (lilla). Kilde: NGU. Samtlige korridorer fra Gulskogen til ligger i et område med sammenhengende, til dels tykt dekke av silt og leire (hav- og fjordavsetninger). Figur 10: Løsmassekart for tiltaksområdet. Marine avsetninger (blå), elveavsetninger (gul), breelvavsetninger (oransje). Kilde: NGU.

20 20 av 57 Klima I planområdet dyrkes det handelsgrønnsaker som krever gode vekstvilkår og matjordkvalitet. Når det gjelder avlinger og tidspunkt for høsting sammenlignes området med Østfold, Vestfold og Lierbygda. Hele planområdet ligger i landbrukssone H2, som er av det varmeste som finnes i Norge. Jordsmonn I henhold til Nibios jordsmonnkartlegging er jordkvaliteten innenfor de vurderte korridorene god eller svært god. Klassifiseringen er foretatt på bakgrunn av jordas egenskaper og arealets helling, og tar ikke i betraktning klimatiske forhold eller områdenes størrelse og utforming. På delstrekning Mjøndalen går søndre korridor igjennom et større, sammenhengende jordbruksområde som både har svært gode jord- og terrengegenskaper, og beliggenhet innenfor en klimasone som er meget gunstig for plantevekst. Områder med tilsvarende egenskaper er av Nibio vurdert å ha nasjonal verdi (jordsmonnkartlegging i Klepp kommune [7]). 3.2 Jordbruk og skogbruk Drammen kommune Kommunens totalareal er på cirka 137 km 2, hvorav ca dekar produktiv skog og 9921 dekar jordbruksarealer i drift. Utbyggingspresset i kommunen er stort og dette gjør seg også gjeldende i form av tap av jordbruksarealer. Fra år 2000 til i dag har areal i drift falt med 3074 dekar, eller 24 %. De viktigste jordbruksområdene ligger i all hovedsak i sørlige deler av kommunen, i Skoger. De største sammenhengende skogbruksarealene i Drammen ligger fra Konnerud og sørover. På nordsiden ligger Finnemarka som et sammenhengende skogsareal fra Bragernes og inn til Skimten. Basert på statistikk fra 2015 er det i dag 218 landbrukseiendommer i Drammen, med 86 jordbruksbedrifter [8]. Av den totale sysselsettingen i kommunen knyttes kun 0,21 % i primærnæringen. I jordbruket var det i 2015 ca. 53 årsverk, mens det i skogbruksnæringen var 20 årsverk. Avvirkningen av skog har siden 2010 variert fra 6888 til kubikkmeter [8]. Figur 11: Verdiskaping i jordbruket i Drammen kommune i 2011 (mill. kr.) (Kilde: SSB) Nedre Eiker kommune Kommunens totalareal er på cirka 121 km 2, hvorav ca dekar produktiv skog og 8102 dekar jordbruksarealer i drift. De siste 15 årene har arealer i drift falt med 531 dekar eller 6,2 %. Jordbruksarealene finnes på løsmasseavsetningene langs Drammenselva. De største sammenhengende arealene er å finne på sørsiden av elva, men det er store jordbruksområder også på nordsiden. Hagebruk utgjør en betydelig del av jordbruksnæringen. Tall fra Landbrukskontoret i Øvre og Nedre Eiker viser at gjennomsnittsavlingen ligger høyere enn landsgjennomsnittet [9]. De største sammenhengende skogbruksarealene finnes oppe på åsene nord og sør i kommunen. Basert på statistikk fra 2014 er det i dag 176 landbrukseiendommer i Nedre Eiker, med 68 jordbruksbedrifter [8]. Av den totale sysselsettingen i kommunen knyttes 3,0 % til primærnæringen. I jordbruket

21 21 av 57 var det i 2011 ca. 31 årsverk, mens det i skogbruksnæringen var 8 årsverk. Avvirkningen av skog har de siste årene variert fra 8544 til kubikkmeter [8]. Figur 12: Verdiskaping i jordbruket i Nedre Eiker kommune i 2011 (mill. kr.) (Kilde: SSB) Øvre Eiker kommune Kommunens totalareal er på cirka 456 km 2, hvorav ca dekar produktiv skog og dekar jordbruksarealer i drift. Siden år 2000 har jordbruksarealer i drift falt med 4156 dekar eller 8 %. I kommunen finnes det store jordbruksområder både langs Drammenselva oppover mot Åmot, og langs Vestfosselva mot Darbu og rundt Eikeren. Hagebruk utgjør en betydelig del av jordbruksnæringen, og gjennomsnittsavlingen ligger høyere enn landsgjennomsnittet [9]. Basert på statistikk fra 2014 er det i dag 768 landbrukseiendommer i Øvre Eiker, med 38 jordbruksbedrifter [8]. Av den totale sysselsettingen i kommunen knyttes kun 0,4 % i primærnæringen. I jordbruket var det i 2015 ca. 116 årsverk, mens det i skogbruksnæringen var 72 årsverk. Avvirkningen av skog har de siste årene variert fra til kubikkmeter [8]. Figur 13: Verdiskaping i jordbruket i Øvre Eiker kommune i 2011 (mill. kr.) (Kilde: SSB) 3.3 Georessurser Ryggkollen På Ryggkollen ligger ett større uttaksområde for grus og sand [4]. Dette er Nedre Eiker kommunens største sand- og grusforekomst, og det har gjennom mange år blitt tatt ut store mengder fra flere massetak. Avsetningen tilhører Aker-trinnet og består nærmest Drammenselva av godt sortert sand og grus. På sørsiden av riksvei 283 har massene noe mer vekslende oppbygging. Forekomsten har en mektighet på ca. 30 meter, et areal på over 500 dekar og et uttaksvolum på nesten 12 milliarder ku-

22 22 av 57 bikkmeter. I området ligger det fem ulike massetak (Tabell 4). De største uttakene har de senere årene skjedd i massetak 4 inn mot åsen i sør. Figur 14: På Ryggkollen finnes Nedre Eikers største sand- og grusforekomst og det har gjennom mange år blitt tatt ut store mengder masse fra flere massetak. Foto: Norconsult. Tabell 4: Beskrivelse av de fem ulike massetakene som er beskrevet i NGUs base. Numrene henviser til kartet under. Det presiseres at vurderingen baseres på data i NGUs database og ikke intervjuer med dagens driftsansvarlige. Status Kommentar 1 Sporadisk drift (1993) Massetaket består av sand og grusig sand. Massene er tatt ut til ca. 2 moh. Det er noe masse igjen nord og sørøst. Massetaket begrenses av riksvegen. 2 Sporadisk drift (1993) Det er vekslende lag av sand og grus, og noe mer grus i den vestlige delen. 3 I drift (2004) I Nerkollen viser de store snittene i grustakene godt sortert, lagdelt sand og fingrus med ubetydelig grov grus, stein og blokk. I snittene i massetaket forekommer en del usortert vannbehandlet morenemateriale. Ved massetaket i sørøst er den øvre del av snittet dominert av usortert til svakt vannbehandlet morenemateriale. Løsmassene kan være bedre sortert mot sør og innover i selve ryggen. Nærmere undersøkelser er utført høsten -83. Kornstørrelsen varierer avhengig av høyde over havet. 4 I drift (2004) I dette massetaket har det de senere årene blitt tatt ut betydelige mengder. Massene består av lagdelt sand og grus med varierende innhold av grovere masser. Kvalitetsmessig er massene her tilsvarende de øvrige massetakene i forekomsten. 5 Nedlagt NSBs gamle massetak er preget av godt sorterte løsmasser, hovedsakelig sand og grusig sand. masser igjen mot sør. 1993: Det har vært liten aktivitet her de siste årene.

23 23 av 57 Figur 15: I området Ryggkollen er det fem ulike massetak hvorav lokalitet 3 og 4 er viktigst i dag. Massetak 1 og 2 er sporadisk i bruk, mens massetak 5 er nedlagt. Illustrasjon: Norconsult. Narverud I og II På Narverud ligger to gamle natursteinforekomster [3]. Det ene er et nedlagt dagbrudd med blokkstein av granitt, som i dag brukes til oppbevaring av vrakgods etter lastebil- og anleggsvirksomhet. Ressursen ble i 2015 vurdert til å ha liten eller ingen lokal betydning. Det andre bruddet ligger 50 meter lenger vest, og er overgrodd og vanskelig å få øye på. Også dette er et nedlagt dagbrudd for granitt uten verdi i dag. Forekomstene vil ikke bli omtalt videre i rapporten. Figur 16: På Narverud ligger to gamle, nedlagte uttaksområder for naturstein. Illustrasjon: Norconsult.

24 24 av Vannressurser Kommunene Drammen og Nedre Eiker får i dag vann fra Glitreverket IKS. Begge kommunene får reservevann fra Asker og Bærum vannverk, som har sin kilde fra Holsfjorden (Tyrifjorden). Øvre Eiker kommune har Eikeren som sin hovedvannkilde. Ingen av de store kommunale vannverkene tar vann fra tiltaksområdet. NGUs database GRANADA viser et antatt betydelig grunnvannspotensial i løsmassene rundt Drammenselva. Det finnes en rekke brønner langs korridorene, men ut ifra foreliggende data er de fleste av disse boret i fjell. Kun et fåtalls kjente brønner ligger innenfor korridorenes influensområde. Det tas imidlertid forbehold om at opplysningene i databasen kan være mangelfulle. Figur 17: Grunnvannspotensial for områder berørt av nytt dobbeltspor Gulskogen-. Punktene angir energibrønner (gul) og grunnvannsbrønner (blå). Kilde: NGU.

25 25 av 57 4 VERDI 4.1 Gulskogen-Mjøndalen I det følgende gis en beskrivelse og vurdering av verdier knyttet til jordbruk, skogbruk, samt geo- og vannressurser i og nær de tre korridorene på delstrekningen Gulskogen-Mjøndalen. Figur 18: Korridorer på delstrekningen Gulskogen-Mjøndalen. Illustrasjon: Norconsult Indre korridor Jordbruk Gulskogen - Pukerud Innenfor delområdet går korridoren gjennom områder med fulldyrket mark av god og svært god kvalitet. Den fulldyrkede marken som blir berørt av korridoren (23 dekar) er imidlertid en del av et større område avsatt til fremtidig boligbygging i arealdelen til kommuneplan for Drammen kommune [10], og vil i fremtiden gå tapt (se Figur 19). Delområdet vurderes derfor ikke å ha noen betydning for jordbruk. Pukerud - Ryggkollen På strekningen fra Pukerud til Ryggkollen går korridoren gjennom områder med fulldyrket mark av god (38 %) og svært god kvalitet (62 %). Fulldyrket mark av god eller svært god kvalitet har henhold til kriteriene i V712 stor verdi. n Stor Ryggkollen Mjøndalen Området er preget av tettbebyggelse, og har ikke betydning for temaet jordbruk.

26 26 av 57 Figur 19. Areal som er avsatt til fremtidig boligutbygging. Kilde: Drammen kommune, arealdel av kommuneplanen Skogbruk Gulskogen Pukerud Innenfor delområdet står det et skogholt på dyrkbar mark som i sin helhet er avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Delområdet har derfor ikke betydning for temaet skogbruk. Pukerud - Mjøndalen I kantsonen mellom jordbruksmarka og åssiden i sør finnes det områder med produktiv skog, som har overveiende høy og middels bonitet. En del av denne skogen er vanskelig tilgjengelig, men noen teiger er omfattet av skogbruksplanene og må regnes som en skogressurs. Inn mot Ryggkollen ligger et større, lettdrevet skogområde med plantet gran. For øvrig finnes det en smal kantsone av lite drivverdig skog mellom Ryggkollen og Drammenselva inn mot Mjøndalen. Verdien vurderes samlet sett som liten til middels. n Stor Georessurser Ryggkollen Massetaket på Ryggkollen har Nedre Eikers største forekomst av sand og grus. Det har i en årrekke vært tatt ut store mengder masser fra fem ulike massetak, og i dag er det stor aktivitet i to av massetakene. Større massetak med løsmasser som er vanlig forekommende vurderes å ha middels verdi. n Stor Vannressurser I utkanten av korridoren finnes det to mindre grunnvannsbrønner og en energibrønn, se Figur 18. Disse ligger på henholdsvis Sølvfastøya, Narverud og ved Miljetjern i Mjøndalen. Grunnvannsressurser med liten kapasitet vurderes å ha liten verdi. n Stor

27 27 av Midtre korridor Jordbruk Gulskogen Pukerud Det vises til avsnitt Pukerud - Ryggkollen Korridoren følger eksisterende jernbane på strekningen fra Gulskogen til Ryggkollen, gjennom store områder med fulldyrket mark av god (39 %) og svært god kvalitet (61 %). Verdien vurderes som stor (jfr. begrunnelse i avsnitt 4.1.1). n Stor Ryggkollen - Mjøndalen Det vises til avsnitt Skogbruk Gulskogen Pukerud Det vises til avsnitt Pukerud - Mjøndalen Skogområdene består av lite drivverdige kantsoner på Pukerud og i den smale sonen mellom Ryggkollen og Drammenselva inn mot Mjøndalen, samt mindre skogarealer med middels og høy bonitet i området Langum-Narverud. Verdien vurderes som samlet sett som liten. n Stor Georessurser Det vises til avsnitt Vannressurser Det vises til avsnitt Ytre korridor Jordbruk Gulskogen Pukerud Det vises til avsnitt Pukerud - Ryggkollen På strekningen fra Gulskogen til Ryggkollen går korridoren gjennom store områder med fulldyrket mark av god (57 %) og svært god kvalitet (43 %). Verdien vurderes som stor (jfr. begrunnelsen i avsnitt 4.1.1).

28 28 av 57 n Stor Ryggkollen Mjøndalen Det vises til avsnitt Skogbruk Gulskogen Pukerud Det vises til avsnitt Pukerud - Mjøndalen Skogområdene består av lite drivverdige kantsoner på Pukerud, langs Skjellsbekken, og i den smale sonen mellom Ryggkollen og Drammenselva inn mot Mjøndalen. Verdien vurderes som liten. n Stor Georessurser Det vises til avsnitt Vannressurser Det vises til avsnitt Mjøndalen- I det følgende gis en beskrivelse og vurdering av verdier knyttet til jordbruk, skogbruk, samt geo- og vannressurser i og nær de to korridorene på delstrekningen Mjøndalen-. Figur 20: Korridorer på delstrekningen Mjøndalen-. Illustrasjon: Norconsult.

29 29 av Nordre korridor Jordbruk Mjøndalen - Loesmoen Korridoren følger i store trekk dagens jernbane, men mellom Mjøndalen og Steinberg, på Steinberg og mellom Steinberg og Loesmoen vil den nye jernbanen gå gjennom jordbruksområder med fulldyrket mark av god (19 %) og svært god kvalitet (81 %). Mindre deler av arealene som ligger nord for E134 er avsatt til andre formål enn landbruk. Jordbruksarealene mellom E134, jernbanen og boligområder bør ifølge Landbrukskontoret vurderes som mindre verdt for landbruksformål enn jordbruksarealene som ligger sør for E134 og nær tunene og driftssentrene. Sistnevnte jordbruksarealer er likevel større enn 15 dekar, og i henhold til kriteriene i håndbok V712 må verdien vurderes som stor. n Stor Loesmoen Området har tettbebyggelse, og har ikke betydning for temaet jordbruk. Skogbruk Mjøndalen - Loesmoen Det ligger ingen større områder med produktiv skog innenfor korridoren. Kilendammen ved Steinberg er omkranset av noe skog. Øvrige skogarealer er kantsoner langs vassdrag og mindre skogbremmer mellom eksisterende jernbane og bebyggelse. Verdien vurderes som liten. n Stor Loesmoen Området har tettbebyggelse, og har ikke betydning for temaet skogbruk. Georessurser Det er ingen registrerte ressurser eller uttaksområder for grus, sand eller mineraler innenfor eller nær korridoren. Vannressurser I nasjonal database over borete brønner er det registrert to grunnvannsbrønner innenfor korridoren i Mjøndalen, der de to alternativene følger felles strekning, se Figur 20. Begge er eldre fjellbrønner fra 50- og 60-tallet og bruken er ukjent. En større energibrønn er boret ved Steinberg skole. Verdien vurderes som liten. n Stor

30 30 av Søndre korridor Jordbruk Mjøndalen - Loesmoen På strekningen Mjøndalen - Loesmoen går korridoren gjennom store, sammenhengende områder med fulldyrket mark av god (20 %) og svært god kvalitet (80 %). Iht. håndbok V712 vurderes verdien som stor. n Stor Loesmoen Området har tettbebyggelse, og har ikke betydning for temaet jordbruk. Skogbruk Mjøndalen - Loesmoen Korridoren går i all hovedsak går gjennom dyrket mark, og det er det lite produktiv skog i området. Den skogen som finnes omfatter kantsoner langs vassdrag som krysses, samt to små skogholt på Nedberg, som neppe har noen verdi som produktiv skog. Verdien vurderes som liten. n Stor Loesmoen Området har tettbebyggelse, og har ikke betydning for temaet skogbruk. Georessurser Det er ingen registrerte ressurser eller uttaksområder for grus, sand eller mineraler innenfor eller nær korridoren. Vannressurser Det vises til omtalen av grunnvannsbrønner på felles strekning gjennom Mjøndalen i avsnitt Det ligger ingen øvrige vannressurser innenfor eller nær korridoren. Verdien vurderes som liten. n 4.3 stasjon Det finnes ingen jord-/skogbruksressurser, georessurser eller vannressurser innenfor det aktuelle området ved stasjon. n

31 31 av 57 5 OMFANG OG KONSEKVENS I dette kapittelet vurderes omfang og konsekvens for de delområdene som har verdi for jordbruk og øvrige naturressurser, jfr. kap Gulskogen-Mjøndalen Indre korridor Korridoren er trukket inn mot foten av åsen i sør, og ligger delvis i skog, delvis på jordbruksarealer og delvis i løsmassetunnel. Det er også vurdert en alternativ løsning med løsmassetunnel istedenfor dagstrekning forbi Ryggkollen. Dette er felles for samtlige korridorer innenfor delstrekningen. Jordbruk Pukerud - Ryggkollen Omfang Indre korridor vil her medføre beslag av 132 dekar fulldyrket jord og god og svært god kvalitet. Korridoren er av hensyn til jordbruket trukket inn mot åsen, og vil gå i utkanten av de store jordene i området. Denne løsningen vil imidlertid avskjære mindre jordteiger inn mot skogen og åsen, som vil være vanskelige å utnytte etter at jernbanen er etablert. Totalt vil arealet mellom Indre korridor og E134 være 99 dekar. I verdivurderingsmetoden i V712 regnes 15 dekar som en øvre grense for små arealer som skal gis lavere verdi. Av de 99 dekarene med avsnørt fulldyrket mark vil fire «teiger» ha en størrelse på over 15 dekar og må regnes som godt drivverdige, mens resterende 22 dekar er fordelt på små skalker og svært smale soner som vil ha en klart redusert verdi. Tabell 5: Beregnet permanent arealbeslag (50 meter) for indre korridor (i dekar). Fulldyrket Overflatedyrket Innmarksbeite Dyrkbar Permanent beslag 132 2,6 36 Figur 21: Beregnet fordeling av jordkvalitet for berørt fulldyrket mark i indre korridor. Korridoren medfører et stort beslag av jordbruksarealer, avskjæring av jordbruksarealer sør for ny jernbane samt driftsmessige ulemper, og omfanget vurderes som middels til stort. Intet

32 32 av 57 Konsekvens Sett i sammenheng med jordbruksområdenes store verdi vurderes konsekvensen som stor negativ (---). Skogbruk Pukerud - Mjøndalen Omfang Korridoren er trukket ut fra jordbruksområdene og inn mot åssiden, og medfører dermed det største tapet av produktiv skog. Det permanente beslaget vil være ca. 75 dekar skog på høy bonitet og 9 dekar på middels bonitet. Ved Narverud vil det trolig gå tapt et titalls meter bredt belte av kantsonen ned mot jordbruksmarka. Noe av skogen ligger i en smal sone mellom bebyggelse og jordene. Denne skogen er neppe drivverdig, og er ikke vurdert i skogbruksplaner. Rett øst for Narverud vil det foretas inngrep i kartlagte skogteiger hvor det meste av skogen er i hogstklasse IV, og den resterende delen er noe yngre skog. Alternativet vil ikke ha noen betydning for arrondering eller driftsforhold for øvrig. De største tapene av produktiv skog vil i skje i området mellom Daler og Ryggkollen, der korridoren går gjennom et større skogområde. Skogen her består hovedsakelig av hogstmoden, plantet gran. Alternativet avskjærer et mindre skogområde mellom jernbanen og jordbruksmarka i nord. Figur 22: Indre korridor vil medføre tap av produktiv skog inn mot Ryggkollen. Foto: Norconsult. Videre vil en del skog som står i den smale stripen mellom Ryggkollen og Drammenselva kunne gå tapt. Dette er overveiende høyproduktiv skog, men den er trolig lite drivverdig. Ved bygging av løsmassetunnel gjennom Ryggkollen unngår en noe av dette tapet, men det vurderes ikke å ha noen betydning for omfangsvurderingen knyttet til skogbruk. Tabell 6: Beregnet permanent arealbeslag (50 meter) av produktiv skog for Indre korridor (i dekar), fordelt på bonitetsklasse. Høy bonitet bonitet Lav bonitet Impediment Permanent beslag Omfanget vurderes som middels. Intet

33 33 av 57 Konsekvens Sett i sammenheng med skogbruksområdenes verdi vurderes konsekvensen som liten til middels negativ (-/- -). Georessurser Ryggkollen Omfang Korridoren vil medføre inngrep i Ryggkollen og vil kunne påvirke både dagens- og fremtidig masseuttak. Ut ifra data i NGUs baser later det til å være begrenset aktivitet i de nordligste delene av Ryggkollen. Det nordligste massetaket - NSBs gamle massetak - skal være rimelig tomt for egnede masser. Det er vurdert som avsluttet og nedlagt. Konfliktene med dette synes å være begrenset. Det andre massetaket som blir berørt i nordøst er også oppgitt å være kun sporadisk i bruk. Her skal det ifølge NGU være tatt ut masser til ca. to meter over havet og kun i nord og sørøst skal det være drivverdige masser igjen (1993). Ny jernbane gjennom dette massetaket vil trolig sette en stopper for videre drift. Omfanget vurderes som middels. Intet Konsekvens Sett i sammenheng med ressursens verdi vurderes konsekvensen som middels negativ (--). Vannressurser Omfang I nasjonal database over borete brønner er det kun registrert to grunnvannsbrønner langs korridoren. Det ligger en eldre løsmassebrønn på Sølfastøya, ca. 50 meter fra felles korridor for alternativene, og denne vil ikke bli påvirket. På Bratli, ved i foten av åsen, ligger det en fjellbrønn i utkanten av korridoren. Potensielt kan sprengningsarbeider og dype byggegroper i anleggsfasen påvirke kvalitet og kapasitet på nærliggende brønner, men beliggenheten oppstrøms korridoren gjør at den ikke vil bli berørt. Inne i bebyggelsen ved Miletjern ligger en energibrønn for et enkelthus ca. 50 meter fra korridoren. Denne vil neppe bli påvirket. Tabell 7: Antall brønner registrert nær Indre korridor. Brønner nærmere enn 50 meter fra korridoren regnes som direkte berørte. Grunnvannsbrønner Energibrønner Enkelthus Fellesanlegg Enkelthus Fellesanlegg <50m <200m <50m <200m <50m <200m <50m <200m Indre korridor Omfanget vurderes som intet. Intet Konsekvens Når omfanget vurderes som intet vil konsekvensen være ubetydelig (0).

34 34 av 57 Vurdering av avbøtende tiltak Sanering av eksisterende jernbane på strekningen mellom Langum og Ryggkollen vil kunne frigjøre ca. 56 dekar landbruksjord som relativt enkelt kan restaureres til fulldyrket jord. På denne måten kan man knytte de store landbruksområdene nord og sør for dagens jernbane sammen og få en forbedring av dagens arrondering. Øvrig omdisponert matjord kan benyttes til å anlegge nye kompensasjonsarealer, eksempelvis ved å forlenge jordene inn i skogteigen inn mot Ryggkollen. Saneringen vil bidra til at den negative konsekvensen reduseres betraktelig, og i dette tilfellet vil netto arealtap være minst ved valg av indre korridor. Figur 23: Sanering av eksisterende jernbane mellom Langum og Rykkollen vil kunne frigjøre et areal for etablering av fylldyrket jord på ca. 56 dekar. Illustrasjon: Norconsult. Gjennom jordbruksområdene bør jernbanen anlegges med smal normalprofil for å begrense tapet av fulldyrket mark. Anleggsgjennomføringen må planlegges i samarbeid med grunneier/landbruksmyndighetene for å kunne opprettholde produksjon lengst mulig. Matjorda må tas vare på til istandsetting av området etter endt anleggsperiode. Det må sees nærmere på hvordan planfrie kryssinger kan avhjelpe driftsmessige ulemper for teiger oppstykket av den nye jernbanen Midtre korridor Midtre korridor følger i hovedsak dagens jernbane gjennom jordbruksarealer fra Gulskogen mot Ryggkollen. Korridoren har ca. samme lengde som dagens jernbane. Jordbruk Pukerud - Ryggkollen Omfang Midtre korridor medfører her et beslag på 110 dekar fulldyrket jord av god og svært god kvalitet. Alternativet følger dagens jernbane. Løsningen medfører mindre inngrep i dyrket mark, da deler av byggebeltet er beslaglagt av dagens jernbane. Arronderingsmessig vil løsningen i hovedsak bli som i dag og ikke medføre noen endring i driftsforhold.

35 35 av 57 Ved Narverud finnes det mindre områder som er vurdert som egnet for fremtidig nydyrking. Områdene ligger inntil eksisterende fulldyrket mark og vurderes som aktuelle. Tapet av slik dyrkbar mark er på omlag 12 dekar. Tabell 8: Beregnet permanent arealbeslag (50 meter) for midtre korridor (i dekar). Fulldyrket Overflatedyrket Innmarksbeite Dyrkbar Permanent beslag 110 4,3 12 Figur 24: Beregnet fordeling av jordkvalitet for berørt fulldyrket mark i midtre korridor. Som følge av arealbeslaget beskrevet over vurderes omfanget som middels. Intet Konsekvens Sett i sammenheng med jordbruksområdenes store verdi vurderes konsekvensen som middels til stor negativ (--). Skogbruk Pukerud Mjøndalen Korridoren følger dagens jernbane over jordbruksområdet, og tapet av produktiv skog er begrenset. Det permanente beslaget av produktiv skog er ca. 37 dekar på høy bonitet og 9 dekar på middels bonitet. Tapet av skogsarealer knyttes stort sett til lite drivverdige kantsoner ved Pukerud og i den smale sonen mellom Ryggkollen og Drammenselva inn mot Mjøndalen, der alternativene går i felles korridor. Det vises til vurderingen av alternativet med løsmassetunnel gjennom Ryggkollen i avsnitt I tillegg medfører dette alternativet tap av noe skogsareal i de østre delene av Narverud. Tabell 9: Beregnet permanent arealbeslag (50 meter) av produktiv skog for midtre korridor (i dekar), fordelt på bonitetsklasse. Høy bonitet bonitet Lav bonitet Impediment Permanent beslag Omfanget vurderes som lite.

36 36 av 57 Intet Konsekvens Sett i sammenheng med skogbruksområdenes verdi, vurderes konsekvensen som ubetydelig til liten negativ (0/-). Georessurser Korridoren vil berøre to massetak på Ryggkollen. Det vises til vurderingene i avsnitt Vannressurser Det vises til vurderingene knyttet til grunnvannsbrønnene på Sølvfastøya og ved Miletjern i avsnitt Vurdering av avbøtende tiltak Gjennom de jordbruksområdene bør jernbanen anlegges med smal normalprofil for å begrense tapet av fulldyrket mark. Anleggsgjennomføringen må planlegges i samarbeid med grunneier/landbruksmyndighetene for å kunne opprettholde produksjon lengst mulig. Matjorda må tas vare på til istandsetting av området etter endt anleggsperiode Ytre korridor Korridoren følger eksisterende Drammensvei (Fv28), og føres nærmere Drammenselva mot Ryggkollen. Den går gjennom landbruksarealer, og er noe kortere enn dagens jernbane. Jordbruk Pukerud Ryggkollen Omfang Alternativet medfører her et beslag på 157 dekar fulldyrket jord av god og svært god kvalitet. Alternativet følger til en viss grad Drammensveien slik at transportsårene samles langs elva. Løsningen medfører imidlertid at ca. 66 dekar jord blir liggende igjen mellom ny jernbane og Drammensveien, hvorav ca. 17 dekar vil bestå av små skalker og smale bånd av jord som vil være vanskelige å drive etter endt utbygging. Øvrige restarealer vil være lange og smale, men vil i det minste ha arealer på over 15 dekar. Landbrukskontoret i Øvre- og Nedre Eiker viser til at arealpress i denne delen av landet gjør at slike inneklemte arealer med stor sannsynlighet vil bli forsøkt omdisponert til andre formål. Dersom dette er tilfellet vil disse arealene nord for ny jernbane ligge utsatt til for omdisponering. Alternativet vil i ubetydelig grad medføre inngrep i potensielt dyrkbar mark. Tabell 10: Beregnet permanent arealbeslag (50 meter) for Ytre korridor (i dekar). Fulldyrket Overflatedyrket Innmarksbeite Dyrkbar Permanent beslag

37 37 av 57 Figur 25: Beregnet fordeling av jordkvalitet for berørt fulldyrket mark i Ytre korridor. Korridoren medfører et stort beslag av jordbruksarealer, avskjæring av jordbruksarealer nord for ny jernbane samt driftsmessige ulemper, og omfanget vurderes som middels til stort. Intet Konsekvens Sett i sammenheng med jordbruksområdenes verdi, vurderes konsekvensen som stor negativ (---). Skogbruk Pukerud - Mjøndalen Omfang Alternativet vil medføre svært begrensede inngrep i produktiv skog. Det permanente beslaget av produktiv skog er ca. 23 dekar på høy bonitet og 9 dekar på middels bonitet. Tapet knyttes til stort sett lite drivverdige kantsoner på Pukerud, og i den smale sonen mellom Ryggkollen og Drammenselva, der alternativene går i felles korridor. Det vises til vurderingen av alternativet med løsmassetunnel gjennom Ryggkollen i avsnitt Tabell 11: Beregnet permanent arealbeslag av produktiv skog for Ytre korridor (i dekar), fordelt på bonitetsklasse. Høy bonitet bonitet Lav bonitet Impediment Permanent beslag Omfanget vurderes som lite. Intet Konsekvens Sett i sammenheng med at skogområdene er gitt liten verdi, vurderes konsekvensen som ubetydelig til liten negativ (0/-). Georessurser Korridoren vil berøre to massetak på Ryggkollen. Det vises til vurderingene i avsnitt

38 38 av 57 Vannressurser Det vises til vurderingene knyttet til grunnvannsbrønnene på Sølvfastøya og ved Miletjern i avsnitt Vurdering av avbøtende tiltak Dersom eksisterende jernbane på strekningen mellom Langum og Ryggkollen saneres, vil dette frigjøre ca. 56 dekar landbruksjord som relativt enkelt kan restaureres til fulldyrket jord (se Figur 23). På denne måten kan man knytte de store landbruksområdene nord og sør for dagens jernbane sammen og få en forbedring av dagens arrondering nord for ny jernbane. Øvrig omdisponert matjord kan benyttes til å anlegge nye kompensasjonsarealer, eksempelvis ved å forlenge jordene inn i skogteigen inn mot Ryggkollen. Saneringen vil bidra til at den negative konsekvensen reduseres betraktelig. Gjennom jordbruksområdene bør jernbanen anlegges med smal normalprofil for å begrense tapet av fulldyrket mark. Anleggsgjennomføringen må planlegges i samarbeid med grunneier/landbruksmyndighetene for å kunne opprettholde produksjon lengst mulig. Matjorda må tas vare på til istandsetting av området etter endt anleggsperiode. Det må sees nærmere på hvordan planfrie kryssinger kan avhjelpe driftsmessige ulemper for teiger oppstykket av den nye jernbanen. 5.2 Mjøndalen Nordre korridor Denne korridoren følger i hovedsak eksisterende jernbane, som går gjennom tettstedet Steinberg. Områder med fulldyrket mark berøres mellom Mjøndalen og Steinberg, nord for E134 ved Steinberg og mellom Steinberg og Loesmoen. Jordbruk Mjøndalen - Loesmoen Alternativet medfører et beslag på 73 dekar fulldyrket jord av god og svært god kvalitet. I følge Landbrukskontoret i Øvre og Nedre Eiker er flere av jordteigene i området allerede omdisponert til andre formål og kan anses som tapt for landbruket (blant annet gbnr 17/360 og 18/15 i Øvre Eiker og gbnr 29/98 og 33/8 i Nedre Eiker). Arealmessig ser det ut til at ca. to dekar fulldyrket jord som i arealregnskapet er beregnet som tap av fulldyrket jord, i praksis er avsatt til andre formål. Utbyggingen vil medføre begrensede arronderings- og driftsmessige ulemper, da det stort sett er utkanter av jordbruksområder som blir berørt.

39 39 av 57 Figur 26: Kartet viser jordbruksteiger som ifølge landbrukskontoret i Øvre- og Nedre Eiker er avsatt til andre formål (rød). Illustrasjon: Norconsult. Alternativet vil berøre mindre arealer som er definert som potensielt dyrkbar mark ved Kilen og Steinberg, men disse arealene vurderes som mindre aktuelle, da de er små og ligger i tilknytning til viktige naturområder og bebyggelse. Tabell 12: Beregnet permanent arealbeslag for Nordre korridor (i dekar). Fulldyrket Overflatedyrket Innmarksbeite Dyrkbar Permanent beslag ,5 9 Figur 27: Beregnet fordeling av jordkvalitet for berørt fulldyrket mark i Nordre korridor. Omfanget vurderes som lite til middels. Intet Konsekvens Sett i sammenheng med jordbruksområdenes store verdi, vurderes konsekvensen som middels negativ (--).

40 40 av 57 Skogbruk Mjøndalen - Loesmoen Omfang Alternativet går delvis parallelt med dagens jernbane og vil ikke medføre kryssing av større områder med produktiv skog. Det permanente beslaget av produktiv skog er ca. 43 dekar på høy bonitet og 10 dekar på middels bonitet. De største tapene kommer ved Steinberg, hvor alternativet krysser en del skog ved Kilen. Disse skogområdene omkranser Kilendammen, og ligger nær bebyggelse og veianlegg. Øvrige skogareal som blir berørt, er kantsoner langs vassdrag og mindre kantsoner mellom eksisterende jernbane og bebyggelse. Tabell 13: Beregnet permanent arealbeslag (50 meter) av produktiv skog for Nordre korridor (i dekar) fordelt på bonitetsklasse. Høy bonitet bonitet Lav bonitet Impediment Permanent beslag Omfanget vurderes som lite. Intet Konsekvens Sett i sammenheng med at skogområdene er gitt liten verdi, vurderes konsekvensen som ubetydelig til liten negativ (0/-). Vannressurser Omfang Den ene av de to grunnvannsbrønnene i Mjøndalen ligger innenfor korridoren, mens den andre ligger ca. 50 meter fra korridoren. Normalt vil ikke brønnene bli påvirket av tiltaket, men sprengningsarbeider og dype byggegroper i anleggsfasen kan potensielt påvirke kvalitet og kapasitet på brønnene. En større energibrønn er boret ved Steinberg skole, og ligger ca.15 meter fra korridoren. Normalt skal heller ikke denne bli påvirket av anleggsarbeidet. Tabell 14: Antall brønner registrert innenfor Nordre korridor. Brønner nærmere enn 50 meter regnes som direkte berørte. Grunnvannsbrønner Energibrønner Enkelthus Fellesanlegg Enkelthus Fellesanlegg <50m <200m <50m <200m <50m <200m <50m <200m Nordre korridor Av føre-var-hensyn vurderes omfanget som lite. Intet Konsekvens Sett i sammenheng med at vannressursene er gitt liten verdi, vurderes konsekvensen som ubetydelig (0).

41 41 av 57 Vurdering av avbøtende tiltak Gjennom jordbruksområdene bør jernbanen anlegges med smal normalprofil for å begrense tapet av fulldyrket mark. Anleggsgjennomføringen må planlegges i samarbeid med grunneier/landbruksmyndighetene for å kunne opprettholde produksjon lengst mulig. Matjorda må tas vare på til istandsetting av området etter endt anleggsperiode Søndre korridor Korridoren går gjennom jordbruksarealer på sørsiden av E134, utenom Steinberg, og gir en god jernbaneteknisk adkomst til. Jordbruk Mjøndalen - Loesmoen Alternativet medfører et beslag på 226 dekar fulldyrket jord av god og svært god kvalitet. Korridoren går i all hovedsak gjennom fulldyrket mark, og det ligger mange store landbrukseiendommer i området. Figur 28: Utsikt over den fulldyrkede marka berørt av søndre korridor. Foto: Norconsult. Den nye jernbanen vil dele jordbruksområdene mellom E134 og Fv35 tilnærmet i to, og vil bli en barriere som vanskeliggjør driften dersom det ikke etableres gode planfrie kryssinger. Jordbruksområdene på hver side av korridoren er av en slik størrelse at de fortsatt vil være drivverdige arealer. Tabell 15: Beregnet permanent arealbeslag for Søndre korridor (i dekar). Fulldyrket Overflatedyrket Innmarksbeite Dyrkbar Permanent beslag <5

42 42 av 57 Figur 29: Beregnet fordeling av jordkvalitet for berørt fulldyrket mark i Søndre korridor. Det nasjonale målet for jordvern er å avgrense omdisponeringen av dyrket jord til under dekar per år innen Ved valg av søndre korridor, i kombinasjon med indre, midtre eller ytre korridor, vil ca dekar måtte omdisponeres, dvs. ca % av jorda som totalt sett kan omdisponeres hvert år. Søndre korridor vil med andre ord medføre et betydelig beslag av fulldyrket mark, også sett i forhold til det nasjonale målet. Omfanget vurderes på den bakgrunn som stort. Intet Konsekvens Sett i sammenheng med jordbruksområdenes store verdi, vurderes konsekvensen som meget stor negativ (----). Skogbruk Mjøndalen - Loesmoen Omfang Korridoren går i all hovedsak gjennom dyrket mark, og tapet av produktiv skog vil være svært begrenset. Arealregnskapet viser at 14 dekar produktiv skog på høy bonitet og 4 dekar på middels bonitet vil gå tapt. I praksis dreier dette seg om kantsoner langs vassdrag som krysses, og to små skogholt på Nedberg. Tabell 16: Beregnet permanent arealbeslag (50 meter) av produktiv skog for Søndre korridor (i dekar) fordelt på bonitetsklasse. Høy bonitet bonitet Lav bonitet Impediment Permanent beslag Omfanget vurderes som lite. Intet

43 43 av 57 Konsekvens Sett i sammenheng med at skogområdene er gitt liten verdi, vurderes konsekvensen som ubetydelig til liten negativ (0/-). Vannressurser Det vises til vurderingene av grunnvannsbrønner i Mjøndalen i avsnitt Vurdering av avbøtende tiltak Gjennom jordbruksområdene bør jernbanen anlegges med smal normalprofil for å begrense tapet av fulldyrket mark. Anleggsgjennomføringen må planlegges i samarbeid med grunneier/landbruksmyndigheter for å kunne opprettholde produksjon lengst mulig. Matjorda må tas vare på til istandsetting av området etter endt anleggsperiode. Det må sees nærmere på hvordan planfrie kryssinger kan avhjelpe driftsmessige ulemper for teiger oppstykket av den nye jernbanen. 5.3 stasjon Tiltakene på stasjon vil ikke berøre jord- og skogbruksområder eller geo- og vannressurser.

44 44 av 57 6 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER 6.1 Dobbeltspor Gulskogen- I tabellene nedenfor oppsummeres omfang og konsekvenser for de ulike naturressursene på delstrekningene Gulskogen Mjøndalen og Mjøndalen -. Omfang og konsekvenser vurderes for de delområdene som er av betydning for den enkelte naturressurs. Samlet konsekvens for hver korridor er vurdert for hver naturressurs. Tabell 17: Gulskogen Mjøndalen. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor. Jordbruk. Delområde Verdi Omfang Konsekvens Samlet konsekvens Indre korridor Pukerud - Ryggkollen Stor /stort Midtre korridor Pukerud - Ryggkollen Stor - -/ /- - - Ytre korridor Pukerud - Ryggkollen Stor /stor - -/ Tabell 18: Gulskogen Mjøndalen. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor. Skogbruk. Delområde Verdi Omfang Konsekvens Samlet konsekvens Indre korridor Pukerud - Mjøndalen n/middels -/- - -/- - Midtre korridor Pukerud - Mjøndalen n 0/- 0/- Ytre korridor Pukerud - Mjøndalen n 0/- 0/- Tabell 19: Gulskogen Mjøndalen. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor. Georessurser. Delområde Verdi Omfang Konsekvens Samlet konsekvens Indre korridor Ryggkollen Midtre korridor Ryggkollen Ytre korridor Ryggkollen

45 45 av 57 Tabell 20: Gulskogen Mjøndalen. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor. Vannressurser. Delområde Verdi Omfang Konsekvens Samlet konsekvens Indre korridor Hele delstrekningen n Intet 0 0 Midtre korridor Hele delstrekningen n Intet 0 0 Ytre korridor Hele delstrekningen n Intet 0 0 Tabell 21: Mjøndalen-. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor. Jordbruk. Delområde Verdi Omfang Konsekvens Samlet konsekvens Nordre korridor Mjøndalen - Loesmoen Stor /middels Søndre korridor Mjøndalen - Loesmoen Stor Stor Tabell 22: Mjøndalen-. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor. Skogbruk. Delområde Verdi Omfang Konsekvens Samlet konsekvens Nordre korridor Mjøndalen - Loesmoen n 0/- 0/- Søndre korridor Mjøndalen- Loesmoen n 0/- 0/- Tabell 23: Mjøndalen-. Omfang og konsekvens per delområde og samlet konsekvens per korridor. Vannressurser. Delområde Verdi Omfang Konsekvens Samlet konsekvens Nordre korridor Hele delstrekningen n Intet 0 0 Søndre korridor Hele delstrekningen n Intet 0 0 Som vi ser av tabellene er de største negative konsekvensene i samtlige korridorer knyttet til beslag av fulldyrket mark, og dette er også hovedtemaet i utredningen. Forekomstene av øvrige naturressur-

46 46 av 57 ser i og nær korridorene er relativt begrensede, og disse vil stort sett bli lite berørt. Konsekvensen for jordbruk er derfor utslagsgivende for den samlede konsekvensgraden for fagtemaet jordbruk og andre naturressurser. På strekningen Gulskogen Mjøndalen medfører Indre korridor tap av mange dekar med fulldyrket mark, og beslaglegger også noe produktiv skog. Alternativet vil kunne ha negative konsekvenser for drift av to massetak på Ryggkollen, men ingen konsekvenser for vannressurser, og dette er felles for alle korridorene på delstrekningen. Samlet konsekvens vurderes som stor negativ. Midtre korridor vil også beslaglegge store jordbruksarealer, men berører lite produktiv skog. Konsekvensen vurderes som middels til stor negativ. Ytre korridor vil beslaglegge begrensede områder med produktiv skog, men gir det største tapet av fulldyrket mark. Forskjellen fra indre korridor vurderes ikke som stor nok til å sette ulikt omfang, og den samlede konsekvensen vurderes som stor negativ. På strekningen Mjøndalen vil Nordre korridor beslaglegge en del fulldyrket mark, hvorav ca. to dekar er avsatt til andre formål. Korridoren vil kun berøre noen kantsoner med produktiv skog, og konsekvensene for vannressurser vurderes som svært begrensede. Konsekvensen vurderes samlet sett som middels negativ. Søndre korridor går gjennom jordbruksområder på tilnærmet hele strekningen fra Mjøndalen til, og medfører store tap av fulldyrket mark; både isolert sett, og sett i forhold til det nasjonale målet om å avgrense omdisponeringen til under 4000 dekar i året. Valg av søndre korridor, i kombinasjon med indre, midtre eller ytre korridor, vil medføre et arealbeslag på ca % av det maksimale arealet som kan omdisponeres hvert år. Konsekvensene for de øvrige naturressursene er som i nordre korridor. Samlet sett vurderes konsekvensen som meget stor negativ. Når det gjelder rangeringen av korridoralternativene på delstrekning Gulskogen Mjøndalen beslaglegger Ytre korridor størst antall dekar fulldyrket mark, og rangeres lavest. Midtre korridor beslaglegger minst fulldyrket mark, og rangeres som nr. 1. På delstrekning Mjøndalen gjør de åpenbare forskjellene når det gjelder beslag av fulldyrket mark at Nordre korridor rangeres som nr. 1, og Søndre korridor som nr. 2. Samlet konsekvensgrad i driftsfasen og rangering av de alternative korridoralternativene på de to delstrekningene fremgår av Tabell 24. Tabell 24: Sammenstilling av konsekvenser for og rangering av alternative korridorløsninger for dobbeltspor mellom Gulskogen og for fagtema naturressurser. Strekning Gulskogen-Mjøndalen* Mjøndalen- Korridor Indre Midtre Ytre Nordre Søndre Naturressurser Konsekvens / Rangering *Dersom en legger til grunn det avbøtende tiltaket som omfatter sanering av eksisterende jernbane, vil indre korridor rangeres som nr. 1 på strekningen Gulskogen Mjøndalen. 6.2 stasjon Samlet konsekvensgrad i driftsfasen og rangering av de aktuelle korridoralternativene som berører stasjon fremgår av Tabell 25. Tabell 25: Sammenstilling av konsekvenser for og rangering av aktuelle korridorløsninger for stasjon for fagtema naturressurser. Strekning stasjon Naturressurser Konsekvens 0

47 47 av 57 7 ANLEGGSFASEN I tillegg til det permanente arealbeslaget vil det i anleggsperioden være behov arealer til anleggsveier, riggområder og områder for midlertidig lagring av jord og utstyr. Erfaringsmessig vil det være behov for et ca. 15 meters bredt belte på hver side av det permanente inngrepsbeltet. Det vil være et mål at jordbruksområdene istandsettes etter endt anleggsperiode, men erfaringsmessig vil det ta ytterligere noen år før produksjonen igjen er som opprinnelig. I Tabell 26 er det midlertidige beslaget av jordbruksområder oppgitt for hver korridor. Tabell 26: Beregnet arealbeslag i dekar for anleggsbeltet som i beregningen er satt til 2x15 meters bredde. Korridor Fulldyrket Overflatedyrket Innmarksbeite Dyrkbar Indre ,7 19 Midtre Ytre Nordre ,6 4 Søndre ,9 <5 Anleggsbeltet vil også medføre midlertidige beslag av skogbruksområder, oppgitt i Tabell 27. Områdene vil om ønskelig kunne beplantes på nytt etter endt anleggsfase. Tabell 27: Beregnet arealbeslag av produktiv skog i dekar for anleggsbeltet som i beregningen er satt til 2x15 meters bredde. Korridor Høy bonitet bonitet Lav bonitet Impediment Indre Midtre Ytre Nordre Søndre

48 48 av 57 8 HENSETTINGSANLEGG 8.1 Innledning Økt togtrafikk Oslo-Drammen og på Vestfoldbanen gjør det nødvendig raskt å etablere hensettingsareal ved Drammen. Denne konsekvensvurderingen omfatter derfor to aktuelle lokaliseringer av hensettingsanlegg på strekningen Gulskogen-Mjøndalen. Arealer til hensettingsanlegg inngår imidlertid ikke i kommunedelplanen. Lokaliseringsvalg for hensettingsanlegg vil skje gjennom en egen planprosess. 8.2 Beskrivelse av prosjektet Aktuelle områder for hensetting, som vurderes videre i konsekvensutredningen, ligger på strekningen Gulskogen-Mjøndalen. To alternative lokaliseringer vurderes: Gulskogen/Pukerud og Langum/Narverud. Mellom Gulskogen stasjon og Pukerud vurderes to løsningsvarianter; ett på nordsiden av korridoren og ett på sørsiden. I området Langum/Narverud vurderes tre varianter, avhengig av aktuelt korridoralternativ (indre, midtre eller ytre korridor). Figur 30 1 viser aktuelle lokaliseringer for hensettingsanlegg. Figur 30: Aktuelle lokaliseringer av hensettingsanlegg i konsekvensutredningen (Kartgrunnlag: ESRI). 1 Jernbanelinjene er illustrert med omtrentlig plassering og er ikke endelige.

49 49 av Dagens situasjon og verdi Gulskogen/Pukerud Mellom Gulskogen stasjon og Pukerud vurderes to løsningsvarianter; ett på nordsiden av korridoren og ett på sørsiden. Figur 31: Jordbruksressurser i området for de to hensettingsalternativene på Gulskogen/Pukerud. Illustrasjon: Norconsult. Nord Jordbruk Varianten nord for Sørlandsbanen ligger i et område med både industri/næring og jordbruk, fulldyrket jord og dyrkbart innmarksbeite (hest) av svært god kvalitet. Det er regulert inn en fremtidig vei som skal fungere som atkomst til planlagt boligområde sør for jernbanen [10]. Denne vil legge beslag på noe av den dyrkede marken. Området med fulldyrket mark/dyrkbart innmarksbeite vil selv med denne reguleringen være større enn 15 dekar (jfr. kriterier for verdisetting i V712), og verdien vurderes som stor. Sør n Stor Jordbruk Varianten sør for Sørlandsbanen ligger i et område med dyrkbar mark av svært god kvalitet. Arealet er imidlertid avsatt til boligbebyggelse i arealdelen til kommuneplan for Drammen kommune [10]. Som følge av dette vurderes ikke området å ha betydning for jordbruk. Det finnes ikke produktiv skog, vannressurser eller georessurser innenfor området Gulskogen/Pukerud.

50 50 av Langum/Narverud Indre, midtre, ytre I området Langum/Narverud vurderes tre varianter, avhengig av aktuelt korridoralternativ (indre, midtre eller ytre korridor). Figur 32: Naturressurser i området for de tre hensettingsalternativene ved Langum/Narverud. Illustrasjon: Norconsult. Jordbruk Indre, midtre og ytre variant ligger i et område med fulldyrket mark av god kvalitet. Innenfor området for indre og midtre variant finnes det også dyrkbar mark og innmarksbeite av tilsvarende kvalitet. Verdien knyttet til samtlige varianter vurderes som stor. n Stor Skogbruk Variantene berører mindre områder med kantvegetasjon mellom jordbruksområdet og åsen. Verdien vurderes som liten. n Stor Det finnes ikke vannressurser eller georessurser innenfor området Langum/Narverud