Forslag til PLANPROGRAM for. Drammen Glassverk. Områderegulering med tilhørende konsekvensutredning. Høringsutkast

Forslag til PLANPROGRAM for Drammen Glassverk Områderegulering med tilhørende konsekvensutredning Høringsutkast 22.05.2015 Side 1 av 23

INNHOLD 1 INNLEDNING 4 1.1 BAKGRUNN 4 1.2 OMRÅDEREGULERING MED PLANPROGRAM 5 2 OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 6 2.1 NASJONALE FØRINGER OG RETNINGSLINJER 6 2.2 REGIONALE FØRINGER OG RETNINGSLINJER 6 2.3 KOMMUNALE PLANER OG MÅL 6 2.4 REGULERINGSPLANER 6 2.5 PÅGÅENDE PLANARBEID 6 3 HENSIKT OG MÅL FOR PLANARBEIDET 8 3.1 HENSIKT MED PLANARBEIDET 8 3.2 MÅL FOR UTVIKLINGEN 8 3.2.1 Hovedmål 8 3.2.2 Delmål 8 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 10 4.1 FREMDRIFT 10 4.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING 10 5 PLANOMRÅDET 12 5.1 BELIGGENHET OG AVGRENSNING 12 5.2 EIERFORHOLD 13 5.3 LANDSKAP, BLÅGRØNNE-STRUKTURER 14 5.4 DAGENS BRUK AV PLANOMRÅDET OG TILLIGGENDE OMRÅDER 14 5.5 TRAFIKK OG TILGJENGELIGHET 15 5.6 KULTURMINNER 15 6 UTREDNINGSPROSESS: ALTERNATIVER OG TEMAER 17 6.1 HENSIKTEN MED UTREDNINGENE 17 6.2 METODE 18 Side 2 av 23

6.3 UTREDNINGSTEMA 18 6.3.1 Byform og landskap 18 6.3.2 Boliger 19 6.3.3 Byromshierarki og uteoppholdsarealer 19 6.3.4 Bydelsfunksjoner og identitet 20 6.3.5 Parkering, koblinger og forbindelser 21 6.3.6 Trafikksikre forbindelser 21 6.3.7 Helhetlig utvikling 21 6.3.8 Hensynet til barn og unge 22 6.3.9 Geoteknikk og grunnforhold 22 6.3.10 Støy- og Luftforurensning 22 6.3.11 Teknisk infrastruktur 22 6.3.12 ROS-analyse 23 6.3.13 Naturmangfold, dyre- og planteliv 23 6.3.14 Risiko ved havstigning 23 6.3.15 Forurensing av luft, vann og sedimenter 23 6.3.16 Bygge- og anleggsperioden 23 Side 3 av 23

1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Union Eiendomsutvikling AS, eier av Drammen Glassverk, et eksisterende industriområde nord for Åskollen, ønsker å transformere dette området fra et industriområde til et boligområde. I gjeldende kommuneplan er Glassverket avsatt til næringsområde, mens det i forslag til ny kommuneplan foreslås avsatt til Transformasjonsområde for byutvikling, med krav om at de overordnede, helhetlige sammenhengene for arealbruk, bebyggelsesstruktur, grønnstruktur, gang- og sykkelveger, vegsystem og kollektivbetjening for området, er avklart før det kan vedtas detaljreguleringsplaner for delområder innenfor transformasjonsområdet. En forutsetning for et planarbeid for utvikling av boliger på Glassverket er at forslaget til kommuneplanens arealdel blir vedtatt, og at relevante rammevilkår i kommuneplanen med tilhørende delstrategier ivaretas. Med bakgrunn i ovenstående forhold vurderer Byplan i Drammen kommune det, med henvisning til PBL 12-2, som mest hensiktsmessig at man starter arbeidet med å klargjøre området for transformasjon gjennom å lage en områderegulering. Den vil avklare hovedstrukturene for videre utvikling av planområdet, og gi en ny juridisk bindende arealbruk. Forslaget til områdereguleringsplan utarbeides derfor av Drammen kommune i samarbeid med Union Eiendom. I løpet av planprosessen skal det avklares hvilke områder av planen hvor det ikke anses som hensiktsmessig å stille plankrav, og som kan detaljeres på et nivå tilsvarende detaljregulering. Union Eiendomsutvikling gjennomførte i 2012 et parallelloppdrag for å innhente ideer til utviklingen av Glassverket. A-labs forslag ble valgt som grunnlag for videre planarbeid. Elementene i dette konseptet danner utgangspunktet for planprogrammet (se illustrasjon under, og beskrivelse av elementene under punkt 6.1). Figur 1.1-1 Illustrasjon av a-labs konsept. Side 4 av 23

1.2 OMRÅDEREGULERING MED PLANPROGRAM For områdereguleringer som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan, slik utviklingen av Glassverket gjør, gjelder Plan- og Bygningslovens 4-1 og 4-2 andre ledd. Drammen kommune ved Byplan vurderer det derfor dithen at utbyggingen på Glassverket utløser krav om konsekvensutredning (KU). Ved tiltak eller planer som utløser krav om KU sier loven at skal det utarbeides et planprogram som et ledd i varsling av planoppstart. Planprogrammet skal fastsettes av kommunen og ligge til grunn for utarbeidelse av forslag til områdereguleringsplan med konsekvensutredning. Hva er et planprogram? Et planprogram kan beskrives som en "plan for planarbeidet". Det innebærer at det i tillegg til å si noe om hvordan beslutningsrelevante konsekvenser for miljø og samfunn skal utredes, redegjør for hensikten med, og målene for planarbeidet, samt sier noe om hvordan arbeidet med planen skal gjennomføres. Plan- og bygningsloven åpner også for at planprogrammet kan benyttes for å avklare og fastsette rammer og forutsetninger for utviklingen av et område. Dette planprogrammet beskriver derfor en plan- og utredningsprosess hvor man, som et ledd i å lage et beslutningsgrunnlag for planen, ikke bare redegjør for vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, men også gjennomfører en dokumentert undersøkelse av rammene for planforslaget sett opp mot målsetningene for utviklingen av området. Side 5 av 23

2 OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 2.1 NASJONALE FØRINGER OG RETNINGSLINJER - Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, 2011. - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, 1995. - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 2014. - T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging - T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging - T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 2011 2.2 REGIONALE FØRINGER OG RETNINGSLINJER - Buskerudbyen, Felles areal og transportplan 2013-2023 - Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025 2.3 KOMMUNALE PLANER OG MÅL - Kommuneplan 2008 - Området er i gjeldende plan avsatt til næringsformål. - Kommuneplanens samfunnsdel Byvekst med kvalitet, 2013 2.4 REGULERINGSPLANER - Planområdet - Området er uregulert. - Reguleringsplan Svelvikveien 1980 - Dagens situasjon og gjeldende regulering for Svelvikveien. 2.5 PÅGÅENDE PLANARBEID - Forslag til kommuneplanens arealdel 2013 2036 - Plan under arbeid. Området er i planen avsatt til Transformasjonsområde for byutvikling. Før det kan vedtas detaljreguleringsplaner for delområder innenfor transformasjonsområdet stilles det krav om at de overordnede, helhetlige sammenhengene for arealbruk, bebyggelsesstruktur, grønnstruktur, gang- og sykkelveger, vegsystem og kollektivbetjening for området er avklart. Det skal vises hvordan de overordnede sammenhengene kan ivaretas i ulike etapper av områdets utvikling. De overordnede avklaringene kan gjøres gjennom programmer for området som behandles av bystyret, eller en samlet arealplan for hele det aktuelle transformasjonsområdet. - Statens Vegvesen. Ny kommunedelplan for Fylkesvei 319 Svelvikveien. - Plan under arbeid, planprogram er planlagt fastsatt i juni 2015. Planen omfatter ny vei fra Tørrkopp til Eik, samt utbedring av eksisterende veg fra Solumstrand til Rundtom. Kommunedelplanen skal føre til en vesentlig forbedring og økt Side 6 av 23

tilrettelegging for gående og syklende. Endelig veiløsning her vil ha innvirkning på ÅDT på strekningen forbi planområdet. - Statens Vegvesen. Detaljregulering Fv. 319 Svelvikveien, strekningen Oscar Kiærs vei Hans Tordsens gate. - Planforslag skal førstegangsbehandles i formannskapet i april 2015. Planarbeidet omfatter detaljregulering av på Fv. 319 Svelvikveien fra krysset Fv. 30/ Oscars Kiærs veg, til krysset Fv. 31/Hans Tordsens gate. Formålet med reguleringsarbeidet er å forsterke dagens veg, håndtere overvann og forbedre dagens fortausløsning. Holdeplasser/stoppesteder for buss utbedres også. Side 7 av 23

3 HENSIKT OG MÅL FOR PLANARBEIDET 3.1 HENSIKT MED PLANARBEIDET Hensikten med planarbeidet er å gi et godt rammeverk for å transformere Drammen Glassverk fra industri og næringsområde til et boligområde med høy kvalitet. Et sentralt premiss i utviklingen av Glassverket er at boligområdet skal bidra til å styrke bydelens mangfold gjennom å tilføre nye og supplerende fasiliteter og tilbud. Samtidig skal utviklingen bidra til bedret allmenn tilgjengelighet til fjorden gjennom etablering av en rekrativ sammenhengende fjordpromenade med oppholdsmuligheter. Fjordpromenaden forutsettes tenkt sammen med fremtidig kyststi som i henhold til rammer fastsatt gjennom elveplanen, skal bidra til kontinuerlig grønn kobling/tur vei til Drammen sentrum. 3.2 MÅL FOR UTVIKLINGEN 3.2.1 Hovedmål Hovedmålsettingen for utviklingen av Glassverket til boligområde, er at området skal utvikles til å bli et tett og grønt byboligområde med en variert leilighetssammensetning som et berikende supplement til boligtilbudet på Åskollen, i byen og regionen. Glassverket skal utvikles med annen boligtypesammensetning enn i Sentrumsplanområdet. Området skal blant annet tilby et rikt bymessig repertoar av private, felles og allment tilgjengelige uteoppholdsarealer for aktivitet og rekreasjon. 3.2.2 Delmål Byform og landskap Bebyggelsens organisering, høyder og tetthet skal utformes på en slik måte at den ivaretar og forsterker viktige landskapstrekk i bylandskapet, siktlinjer og den visuelle sammenhengen mellom fjord og ås. De blågrønne strukturene og forbindelsene i området skal bevares og videreutvikles i tråd med målsetningene i Drammen kommunes "Strategi for utvikling av grønne forbindelser, uterom og fellesarenaer" og Veileder for overvannshåndtering i Drammen. Her vektlegges ikke bare tilrettelegging av et hierarki av uterom og forbindelser med høy kvalitet og god sammenheng til omkringliggende strukturer, men også økologiske hensyn og håndtering av overvann. Boliger Det skal være et mangfold av boligtyper, boligstørrelser og -typologier internt på området, noe som også skal bidra til større variasjon i boligtilbudet i Åskollen bydel. Det skal planlegges for noen større og familievennlige boliger, spesielt på bakkeplan. Det skal tilrettelegges for høy boligkvalitet og primært gjennomgående leiligheter. De kommunale kravene til støy, luftkvalitet og uteoppholdsarealer skal oppfylles på områdenivå, i alle etapper av utbyggingen. Side 8 av 23

Byromshierarki, og uteoppholdsarealer Planen skal legge til rette for et nettverk av varierte, lett tilgjengelige byrom og uteoppholdsarealer som inngår i et definert hierarki, fra allment tilgjengelige til private arealer. Byrommene skal tilføre bydelen nye kvaliteter og tilbud, og skal utformes og opparbeides til mangfoldig lek, aktivitet og opphold, med tydelige overganger. Det skal utvikles en sammenhengende rekreativ promenade med oppholdsmuligheter langs fjorden, som sikrer allmennheten fri tilgang og gang- sykkelforbindelse med kobling til kyststi videre langs fjorden. Promenaden skal utformes og opparbeides med variert bredde og skal tilrettelegge for rekreasjon, aktivitet og opphold. Det skal benyttes løsninger som hindrer privatisering av promenaden og som sikrer allmennhetens tilgang til vannet/fjorden. Bebyggelsens organisering, høyder og tetthet skal også, i tillegg til å skape et definert hierarki av byrom, utformes på en slik måte at de fastsatte kravene til oppholdskvalitet og klimabeskyttelse i uterommene tilfredsstilles. Overgangene mellom de ulike private, felles og offentlig tilgjengelige uteoppholdsarealene skal løses på en slik måte at de er tydelige/lett lesbare, skaper oversikt og sammenheng, og høy brukskvalitet for ulike brukergrupper. Områdets overvannshåndtering skal brukes som en kvalitet, integrert i uteoppholdsarealene. Bydelsfunksjoner og identitet Lokale handels-, servicefunksjoner og kulturfunksjoner som kan supplere Åskollens eksisterende bydelssenter og betjene et lokalt marked, skal i hovedsak etableres samlet på området. De lokale handels- og servicefunksjonene skal ha åpne fasader mot tilliggende byrom, og skal være et tilbud tilgjengelig for hele bydelen. Bydelsfunksjonene skal ikke påføre nærområdet og veinettet uakseptabel trafikkbelastning. Deler av næringsanlegget/kulturminnene på tomta skal bevares som identitetsskapende elementer og vernes gjennom bruk. Parkering, koblinger og forbindelser Det skal ikke legges til rette for bilparkering på bakkeplan. Parkeringsløsningene skal oppfylle kravene for sykkel- og bilparkering i alle faser av utbyggingen, samt utformes på en slik måte at de bidrar til gode uteoppholdsarealer og forsterker forbindelsen til resten av Åskollen bydel. Det skal legges til rette for en velfungerende intern infrastruktur med gode forbindelser til omkringliggende områder. Herunder etablering av ny forbindelse mellom Drammensfjorden og eksisterende villabebyggelse i bydelen. Det skal tilrettelegges for trafikksikre og effektive gang- og sykkelforbindelser forbi og/eller gjennom området, samt fra boliger i området til skole- og nærmiljøfunksjoner i bydelen. Det skal skapes gode, trygge adkomstløsninger inn til området. Side 9 av 23

4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1 FREMDRIFT Arbeidet med reguleringsplanen er ventet å starte opp våren 2015, med forslag til plan for høring og offentlig ettersyn våren 2016. Prosessen inneholder en rekke utredninger som vil pågå i perioden fram mot årsskiftet. Mulig fremdriftsplan for planarbeidet er da skissert som følger: 4.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING I henhold til plan- og bygningsloven skal enhver som fremmer planforslag legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om hvor det er tilgjengelig. Disse vil underrettes per brev når planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn sammen med at planarbeidet varsles igangsatt. Etter høringsperioden vil planprogrammet revideres og endelig vedtas av Formannskapet. Forslag til reguleringsplan sendes også ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Frist for å gi uttalelse og eventuelt fremme innsigelse skal være minst seks uker. Både i endelig planprogram og endelig planforslag vil innkomne merknader bli referert og kommentert. Foruten de prosessuelle kravene som følger av plan- og bygningsloven, legges det opp til følgende medvirkning og deltakelse i arbeidet: Side 10 av 23

Folkemøte: Når arbeid med reguleringsplan og konsekvensutredning er startet opp, skal det holdes minst ett offentlig møte. Formålet med møtet skal være å informerer om planarbeidet, prosessen videre og å få tilbakemeldinger fra møtedeltakerne. Møtet skal holdes tidlig nok til at det fremdeles er rom for reelle endringer i planen. Møtet skal rette seg mot lokalbefolkningen og eventuelle velforeninger. Særmøter: Det skal gjennomføres særmøter hvor viktige aktører inviteres inn i arbeidet, derav Statens Vegvesen, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Buskerud Fylkeskommune. Møter med andre aktører underveis i planprosessen avtales fortløpende ved behov. Side 11 av 23

5 PLANOMRÅDET 5.1 BELIGGENHET OG AVGRENSNING Området Drammen Glassverk ligger sørøst for Drammen ca. 4 km fra Strømsø torg og Drammen togstasjon. Planområdet er på ca. 116 daa, hvorav 61 daa er landareal. Området er lokalisert ytterst mot Drammensfjorden på Nøstodden. I vest grenser planområdet mot Svelvikveien, i nord og øst mot fjorden. Figur_5.1-1 Flyfoto av planområdet med planavgrensning stiplet Side 12 av 23

5.2 EIERFORHOLD Figur_5.2-1 Planavgrensning samt oversikt over gårds- og bruksnummer Planen omfatter eiendommene 25/84, 25/5000, 26/5000, 26/248, 26/366, 26/367, 26/368, 26/370, 26/22, 26/246, 26/369, 26/362, 26/241 og 26/280. Eiendommene eies av: 25/84: EB Nett AS 25/5000, 26/5000: Buskerud Fylkeskommune 26/248: Pål Helge Feiring 26/366: Drammen kommune 26/367: Ole Christian Braathen 26/368: Glassverket Båtforening 26/280: Tasneem Shenaz 26/370, 26/22, 26/246, 26/369, 26/362, 26/241: Union Eiendomsutvikling AS Side 13 av 23

5.3 LANDSKAP, BLÅGRØNNE-STRUKTURER Planområdet ligger på det laveste platået ut mot fjordlandskapet på Nøstodden. I øst grenser planområdet til fjorden. I vest er opprinnelig terreng delvis sprengt ut og består i dag av en blanding av loddrette skjæringer, bratte skrenter og enkelte deler med hellende terreng som er mindre bearbeidet. Øst for terrengavslutningen ligger Svelvikveien 10-13 m over tomtenivå. Bakenforliggende landskap skråner svakt mot Åskollen og Nordbykollen. Det er sammenhengende grøntområder som knytter Nordbykollen, sør-vest for tomten, via Åskollen til Glassverket. 5.4 DAGENS BRUK AV PLANOMRÅDET OG TILLIGGENDE OMRÅDER Figur_5.4-1 Dagens situasjon på planområdet Glassverket består i dag av mer enn 40 småbedrifter, som leietakere i ca. 26 000 m 2 næringslokaler. Bydelen Tangen/ Åskollen forøvrig preges av lav villabebyggelse med innslag av rekkehus og noe blokkbebyggelse. I tilknytning til skole-/ idrettsanlegg og grøntområde på Åskollen er det opparbeidet til dels sammenhengende sykkelstier. Glassverket er ikke direkte knyttet til opparbeidet sti-nettverk. Side 14 av 23

Rett sør for tomten finner man en tilgjengelig badeplass, og ca. 500 m nordvest for Glassverket ligger Sota fjordpark med opparbeidet badeplass. Ved Nøsted bruk, nærmeste nabo nord for tomten finner man Arbeidsinstituttets sandvolleyballbane og Nøstedhallen, en aktivitetshall for gateaktivitet og ekstremsport. Ved Åskollen skole ligger en idrettshall, hvor Glassverket idrettsforening holder til. På Åskollen, ca. 1 km fra Glassverket finner man nærmeste fortetting av offentlige funksjoner med skole og barnehager, idrettsanlegg, matbutikk og grill. 5.5 TRAFIKK OG TILGJENGELIGHET Drammen Glassverk er tilgjengelig med bil fra Svelvikveien. Svelvikveien har relativt høy årsdøgntrafikk på ca 5000 ÅDT, og støybelastningen setter begrensninger for arealbruken i nær tilknytning til veien. Det er per i dag ikke opparbeidet sykkelveier eller gode gangmuligheter mellom området og Drammen sentrum. Busslinje 91 som går mellom Drammen og Svelvik/sande betjener området kollektivt, bussintervallene er per i dag én gang pr. halvtime om dagen og én per time om kvelden. Busslinje 4 betjener Åskollen, men linjen har i dag for stor avstand til Glassverket til å kunne betjene dette området. 5.6 KULTURMINNER Det ble utført en kulturminneregistrering for Tangen Åskollen sep. 2014 for Drammen Kommune. Deler av den opprinnelige bygningsmassen klassifiseres som bebyggelse av høy verneverdi (verneverdiklasse B). Dette gjelder bebyggelse med gnr/bnr. 26/246 (1-3) og 26/22. Gnr/ bnr 26/246. Bygg 2 og 3 er fra 1899 og er bygget i Jugendstil. De andre byggene er fra 1960 årene og klassifiseres som Etterkrigsmodernisme. Rapporten fastslår at planområdet ikke innehar bebyggelse som vil kreve fredningsstatus, og det er heller ingen forslag til bevaring av kulturmiljø. Side 15 av 23

Figur:_5.6-1 Registrerte kulturminner i planområdet angitt i oransje. Bygg 2 og 3 er fra 1899 og er bygget i Jugendstil. Bygg 1 og resten av bygningsmassen markert med oransje innenfor planområdet er klassifiseres som Etterkrigsmodernisme. Side 16 av 23

6 UTREDNINGSPROSESS: ALTERNATIVER OG TEMAER 6.1 HENSIKTEN MED UTREDNINGENE Hensikten med utredningsarbeidet er todelt. Utredningene skal gi grunnlaget for utarbeidelsen av et planforslag som sikrer at de definerte målene for utviklingen av området ivaretas. Samtidig skal de belyse konsekvenser som antas å ha betydning for miljø og samfunn. Utredningsprosessen som er beskrevet tar utgangspunkt i hovedelementene i a-labs konsept: 1. Parkering under terreng mot Svelvikveien. 2. Sammenhengende utoppholdsarealer mellom boligrekken langs vannet og punkthusene/parkeringen langs Svelvikveien. 3. En boligrekke langs vannkanten. 4. En sammenhengende promenade langs fjorden. 5. Punkthus langs Svelvikveien. 6. Sentralt torg med lokale handels- og servicefunksjoner. Med bakgrunn i den todelte hensikten med utredningene, er det er lagt opp til to separate undersøkelsesfaser. Første undersøkelsesfase har fokus på å utrede forhold som vil være styrende for innholdet i planforslaget. Her vil man gå gjennom de ulike elementene i konseptet, illustrere mulighetsrommet av kvaliteter og utfordringer knyttet til hvert enkelt element, og avdekke gjensidige avhengigheter mellom de ulike elementene. Handlingsrommet for endring av ett eller flere av elementene i planforslaget skal belyses og det skal spesielt studeres hvilke konsekvenser eventuelle endringer i løpet av gjennomføringsperioden vil ha for den helhetlige kvaliteten og sammenhengen i området. De overnevnte hovedelementene skal utredes nærmere på følgende måte: 1. Gjennomførbarheten av parkeringsløsningen foreslått i parallelloppdraget skal studeres. Det må sees på ulike former for landskapsreparasjon (skråning, terrassering, etc.), og hvordan dette henger sammen med bruk, da med tanke på utearealer, forbindelser, parkdraget etc. Det må også undersøkes hvordan parkering kan løses i de ulike etappene av utbyggingen. Alternativt må det sees nærmere på andre parkeringsløsninger/typologier. 2. Sol- og størrelseskrav til MUA (Minste uteoppholdsareal. Uteoppholdsareal er de deler av tomten som er egnet til lek, opphold og rekreasjon og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering.) skal redegjøres for og sees opp mot angitte høyder og utnyttelse. Det skal også studeres hvordan man kan sikre interne forbindelser, gode sammenhenger og variasjon. 3. Boligrekken langs vannkanten skal studeres i forhold til sammenheng og variasjon, plassering, spalter, høyder, utnyttelse, lokalklima, utearealer og kantsoner som gir gode overganger mellom private og allment tilgjengelige arealer. 4. Fjordpromenaden skal studeres nærmere ifht bredder, tilstøtende høyder/kantsoner, forhold til vannet etc. Det må redegjøres for hvordan man sikrer en helhetlig promenade med interne variasjoner. 5. Punkthusene langs Svelvikveien skal studeres nærmere i forhold til gjennomførbarhet og uteoppholdsarealer. Avhengigheter mellom ny bebyggelse og underliggende parkeringsløsning skal studeres nærmere. Det skal studeres hvordan man kan sikre god bokvalitet og vurdere bebyggelsestypologi i forhold til status på Svelvikveien. (ref. nærheten til Svelvikveien). Side 17 av 23

6. Omfang og sammensetning av funksjoner i torget skal studeres med tanke på at det skal betjene et lokalt marked. Det skal også undersøkes hvordan torget kan henvende seg til øvrig bebyggelse og uteoppholdsarealer. På den måten skal den beskrevne utredningsprosessen både sikre en optimalisering av konseptet, og at man får kunnskap om hva som skjer med helheten dersom enkeltelementer ikke lar seg løse slik de er skissert i a-labs forslag. Begge deler er viktige for å legge grunnlaget for et robust planforslag, hvor kvalitetene kan ivaretas i alle faser av utbyggingen, og man sikrer en transformasjon som tilfører byen kvaliteter. Andre fase har fokus på å dokumentere konsekvensene av det endelige planforslaget gjennom utredning av tema for samfunn og miljø, samt lovpålagte forhold, som konsekvenser for barn- og unge, og forhold knyttet til risiko og beredskap. 6.2 METODE Utredningene skal opplyse om hvilket grunnlag som er benyttet, datagrunnlagets kvalitet og eventuelt beskrivelse av tilnærmingsmetoden. Det gjøres rede for hvilke vurderingskriterier som er anvendt, slik at vurderingene som gjøres er etterprøvbare. De samlede virkninger for miljø og samfunn for det valgte utbyggingsalternativet legges frem på en oversiktlig og intuitiv måte, slik at utbyggingsalternativets virkninger kan sammenlignes med hverandre og 0-alternativet. Planarbeidet skal gi en vurdering av virkninger i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer. Videre skal det opplyses om hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper. Det skal avslutningsvis gjøres en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av planforslaget, eventuelt hvilke utredninger/tiltak som skal knyttes til detaljregulering. På samme måte skal behovet for undersøkelser etter gjennomføring av planforslag vurderes, med sikte på å klargjøre de faktiske virkninger av forslaget. 6.3 UTREDNINGSTEMA 6.3.1 Byform og landskap Målsetninger: Området skal utvikles til å bli et tett og grønt byboligområde med et rikt bymessig repertoar av private, felles og allment tilgjengelige uteoppholdsarealer for aktivitet og rekreasjon. Bebyggelsens organisering, høyder og tetthet skal utformes på en slik måte at den ivaretar og forsterker viktige landskapstrekk i bylandskapet, siktlinjer og den visuelle sammenhengen mellom fjord og ås. Side 18 av 23

De blågrønne strukturene og forbindelsene i området skal bevares og videreutvikles i tråd med målsetningene i Drammen kommunes "Strategi for utvikling av grønne forbindelser, uterom og fellesarenaer". Her vektlegges ikke bare tilrettelegging av et hierarki av uterom og forbindelser med høy kvalitet og god sammenheng til omkringliggende strukturer, men også økologiske hensyn og håndtering av overvann. Viktige forhold å undersøke og diskutere: Fjernvirkning for området samlet. Avgrensning og lesbarhet i landskapet. Forhold som påvirker visuell åpenhet mellom ås og fjord, som for eksempel bebyggelsens utstrekning, tetthet og byggehøyder. Nærvirkning - utbyggingens visuelle effekt på lokalområdet. Forhold knyttet til utsikt, så vel som opplevelse av sammenhenger og forbindelser i nærområdet. Blå-grønne strukturer, sammenhenger, økologi, overvann 6.3.2 Boliger Målsetninger: Det skal være et mangfold av boligtyper, boligstørrelser og -typologier internt på området, noe som også skal bidra til større variasjon i boligtilbudet i Åskollen bydel. Det skal planlegges for noen større og familievennlige boliger, spesielt på bakkeplan. Det skal tilrettelegges for høy boligkvalitet og primært gjennomgående leiligheter. De kommunale kravene til støy, luftkvalitet og uteoppholdsarealer skal oppfylles på områdenivå, i alle etapper av utbyggingen. Viktige forhold å undersøke og diskutere: Bydelens boligtilbud: boligtyper og leilighetssammensetning, eksisterende, fremtidig og etapper Boligtypologi og tetthet sett i forhold til bokvalitet og boligtilbud Boligtypologi og tetthet sett i forhold til krav til gode og varierte uteoppholdsarealer Boligtypologi og tetthet sett i forhold til krav til parkering og trafikkløsninger Støy og luftforurensning 6.3.3 Byromshierarki og uteoppholdsarealer Målsetninger: Planen skal legge til rette for et nettverk av varierte, lett tilgjengelige byrom og uteoppholdsarealer som inngår i et definert hierarki, fra offentlige/allment tilgjengelige til private arealer. Byrommene skal tilføre bydelen nye kvaliteter og tilbud, og skal utformes og opparbeides til mangfoldig lek, aktivitet og opphold, med tydelige overganger. Side 19 av 23

Det skal utvikles en sammenhengende promenade med oppholdsmuligheter langs fjorden, som sikrer allmennheten fri tilgang og gang- sykkelforbindelse med kobling til kyststi videre langs fjorden. Promenaden skal utformes og opparbeides med variert bredde og skal tilrettelegge for rekreasjon, aktivitet og opphold. Det skal benyttes løsninger som hindrer privatisering av promenaden og som sikrer almmenheten tilgang til vannet/fjorden. Områdets overvannshåndtering skal brukes som en kvalitet, integrert i uteoppholdsarealene. Viktige forhold å undersøke, diskutere og optimalisere: Den foreslåtte bebyggelsens organisering og ulike boligtypologier sett i forhold til byrommenes og uteoppholdsarealenes funksjon og kvalitet Byggehøyder og tetthet sett i forhold til byrommenes og uteoppholdsarealenes funksjon og kvalitet Håndtering av overvann som en kvalitet Fjordpromenaden: sammenhenger, offentlighet, bredder, funksjon, utforming Parkdraget/uteoppholdsarealene mellom punkthusene og boligrekken langs vannet: størrelse, funksjon og oppholdskvaliteter Torget/Sentralplassen: plassering, størrelse, tilknytning Sammenhengene og overgangene mellom de ulike uterommene, både grad av offentlighet/privathet og funksjonsmessig. De klimatiske forholdene på området. Hvordan kan ny bebyggelse kan utnytte de klimatiske kvalitetene og redusere de klimatiske belastningene. Konsekvensene av ny bebyggelse for mikroklima internt på området: sol på uterom, vindtunneler og kastevinder, vindretning mtp nedbør og snøoppsamling. 6.3.4 Bydelsfunksjoner og identitet Målsetninger: Lokale handels- og servicefunksjoner som kan supplere Åskollens eksisterende bydelssenter og dekke de viktigste daglige behovene i nærmiljøet skal etableres samlet og betjene et lokalt marked. De lokale handels- og servicefunksjonene skal være et tilbud tilgjengelig for hele bydelen. Deler av næringsanlegget/kulturminnene på tomta skal bevares som identitetsskapende element i tilknytning til torget og boligområdet generelt Viktige forhold å undersøke og diskutere: Omfang av bydelsfunksjoner Type bydelsfunksjoner Integrering og bruk av bevaringsverdige bygg Side 20 av 23

6.3.5 Parkering, koblinger og forbindelser Målsetninger: Det skal ikke legges til rette for bilparkering på bakkeplan. Parkeringsløsningene skal utformes på en slik måte at de bidrar til gode uteoppholdsarealer og forsterker forbindelsen til resten av Åskollen bydel. Det skal legges til rette for en velfungerende intern infrastruktur med gode forbindelser til omkringliggende områder. Herunder etablering av ny forbindelse mellom Drammensfjorden, eksisterende villabebyggelse i bydelen og Nordbykollen, samt langs fjorden. Det skal tilrettelegges for trafikksikre og effektive gang- og sykkelforbindelser til og fra, forbi og/eller gjennom området. Det skal skapes gode, trygge adkomstløsninger inn til området. Viktige forhold å undersøke og diskutere: Sammenhengen mellom planområdet og Åskollen: gang-/ sykkelforbindelser, skoleveier, blågrønne strukturer Parkeringsløsning: utforming, størrelse, adkomst Sammenhengen langs fjorden: gang-/ sykkelforbindelser Sammenhengen mellom fjorden og Nordbykollen Interne sammenhenger på området: gang-/ sykkelforbindelser, blågrønne strukturer 6.3.6 Trafikksikre forbindelser Svelvikveien det skal utredes hvordan utbyggingen av planområdet kan koordineres med det pågående planarbeidet og utbygging av Svelvikveien, Det skal legges spesiell vekt på å studere og sikre trafikksikker skolevei(-er) i de ulike utbyggingsetappene. 6.3.7 Helhetlig utvikling Målsetninger: Området skal planlegges for en etappevis utbygging. Planarbeidet må fastsette etappene og hvordan ulike rammebetingelser, rekkefølgebestemmelser med videre i overordnet planverk ivaretas i de forskjellige etappene. Viktige forhold å undersøke og diskutere: Aktuelle utbyggingsetapper. Hvordan sikres kravene til områdekvalitet i gjennomføringsfasen? Det må synliggjøres hvordan hver enkelt etappe kan løses uavhengig av senere utbyggingstrinn. Arealregnskapet må redegjøre for hvordan krav til ute- og lekeareal iht. Drammen kommunes utearealsnorm løses i den enkelte etappe og totalt. Arealregnskapet skal også vise aktuelle funksjoner (bolig, idrett, Side 21 av 23

handel, sosial infrastruktur, grøntområder etc.), både for den enkelte etappe og for utbyggingen som helhet. Kapasitet ved nærliggende skoler og barnehager. Behov for kapasitetsøkning i alle etapper. Arealer, plassering og omfang, som skal avsettes til skoler og barnehager, og eventuell annen sosial infrastruktur. Trafikkøkning både som helhet og for den enkelte utbyggingsetappe. Trafikale konsekvenser skal vurderes med hovedvekt på planområdet, men også innenfor et begrenset influensområde. Kollektivtransport dagens tilbud og fremtidig behov. Tiltak som kan bidra til økt kollektivandel, herunder utforming av parkeringskrav. Plassering av bussholdeplasser i og ved planområdet. Gående og syklende legger man opp til gode forhold for gående og syklende, med særlig vekt på kort og trygge forbindelser til skole og barnehage, kollektivtransport og bydelssenter. 6.3.8 Hensynet til barn og unge Det skal beskrives hvordan planen ivaretar hensynet til barn og unge, herunder hvilke arealer og funksjoner som etableres. Utredningen skal synliggjøre plassering og omfang på kvartalslekeplasser og større felles oppholdsarealer, samt hvordan barn på en trygg måte kan ferdes mellom boligen og sentrale funksjoner som barnehage, skole og fritidstilbud. 6.3.9 Geoteknikk og grunnforhold Utredningen skal redegjøre for grunnforhold, herunder om det eksisterer forurenset grunn innenfor planområdet. 6.3.10 Støy- og Luftforurensning Støyberegninger skal utarbeides iht T-1422 (2012) (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) og NS-8175 (2012) samt forurensningsforskriften, kap. 5 etter Forurensingsloven. Støy og luftforurensing beregnes ut fra forventet ÅDT. Forventet støynivå illustreres i form av støysonekart som angir gul og rød støysone. I tillegg beregnes støy og luftforurensing i anleggstiden. Lokal luftkvalitet er regulert av Forurensningsforskriften kapittel 7, Nasjonale mål for luftkvalitet, og Luftkvalitetskriterier fra Folkehelseinstituttet. Grenseverdier i henhold til Forurensningsforskriften skal ikke overskrides, og det anbefales av helsemessige grunner at ikke Luftkvalitetskriteriene er overskredet. Det skal derfor utføres en beregning av lokal luftforurensning. 6.3.11 Teknisk infrastruktur Det skal redegjøres for hvordan overvann skal håndteres innenfor planområdet. Eksisterende vann- og avløpsnett undersøkes for å kartlegge behovet for nyanlegg slik at det kan betjene planlagt bebyggelse. Som prinsipp skal tilførselen av overvann til det offentlige avløpsnettet minimaliseres. Alt overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt, gjennom lokal Side 22 av 23

fordrøyning og utslipp til resipient, infiltrasjon eller på annen måte utnyttes som ressurs og inngå som et miljøelement. Det skal redegjøres for hvordan energiforsyning og avfallshåndtering er tenkt løst. 6.3.12 ROS-analyse Det skal utarbeides en egen risiko- og sårbarhetsanalyse iht. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011) og krav om risiko- og sårbarhetsanalyse i Plan- og bygningslovens 4-3. Analysen skal avdekke farer og vurdere sannsynlighetsgrad og alvorlighetsgrad, samt foreslå tiltak for å forhindre at uønskede hendelse inntreffer og redusere effekt dersom de faktisk inntreffer. 6.3.13 Naturmangfold, dyre- og planteliv Det skal redegjøres for hvordan tiltaket påvirker naturmangfoldet, derav dyre- og plantelivet innenfor planområdet. Dette skal gjøres med bakgrunn i miljødirektoratets naturdatabase og artsdatabanken, samt gjennom registreringer på land og på vann. Eventuelle avbøtende tiltak skal redegjøres for. 6.3.14 Risiko ved havstigning Det skal redegjøres for havnivåstigning og fare for stormflo med utgangspunkt i data fra bla. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Forventet havnivåstigning/stormflo må avklares. Konsekvenser og behov for risikoreduserende tiltak skal vurderes. 6.3.15 Forurensing av luft, vann og sedimenter Det skal redegjøres for tiltakets påvirkning av forurensningsnivået i luft og i fjorden. Det skal i tillegg redegjøres for konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak i drift- og anleggsfasen. Prøvetakinger bør vurderes. Luftforurensning som følge av trafikk omhandles under pkt. 6.3.9 6.3.16 Bygge- og anleggsperioden Det skal redegjøres for konsekvenser av tiltaket i anleggsperioden, derav anleggsarbeid og masseforflytning samt deponering av masser. Det skal også redegjøres for midlertidige kjøreruter og anslås en forventet trafikkmengde. Det skal redegjøres for om anleggstrafikk vil være sjenerende for omkringliggende områder, da først og fremst boligområder, og det skal foreslås eventuelle avbøtende tiltak. Det skal redegjøres for forventet støy fra anleggsarbeid (derav impulsstøy) og støy fra anleggstrafikk. Det skal også redegjøres for luftforurensning fra selve arbeidet og fra trafikk. Side 23 av 23