Samlet verdivurdering for rute 1: stor verdi.

Like dokumenter
Konsekvenser av planforslaget

Våland. Myra skole. Moltemyr. skole. Harebakken. Høgedal. Stinta. skole. Strømmen. skole. Strømmen. Hisøy. skole. Trommestad. His.

UV Rute 7.1 Bjorbekk - Løddesøl. Strekning: Følger fv. 172 fra Bjorbekkrysset til Løddesøl ved fv 408. Lengde: 6,3km

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom , hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd.

Våland. Myra skole. Moltemyr. skole. Harebakken. Høgedal. Stinta. skole. Strømmen. skole. Strømmen. Hisøy. skole. Trommestad. His.

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING BAKGRUNN METODE DATAGRUNNLAGET...

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA

1) i ettertid omtale konsekvensene av inngrepet for naturmangfold av utbygd anleggsveg.

L/L Setesdal Bilruter. Gyldig fra

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Biologisk mangfold Kommunedelplan Myra- Bråstad Arendal kommune Temautredning: naturtyper/vanndrag

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato:

6e - Arealinnspill Kommunens endringer og retting av avvik i planverket

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD

Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

Ikke-prissatte konsekvenser

Naturtypekartlegging av tre planområder i Enebakk kommune

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

NOTAT. Dato: Kvalitetskontr:

Høringsuttalelse til kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Vigeland-Lyngdal vest

ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven Plannavn: Tromøybrua-Færvik gs-veg Rv 409 Vedtatt: Planident: 2414r1

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

8 KONSEKVENSUTREDNING

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

PLANBESKRIVELSE Detaljreguleringsplan for Haugenesveien, Bjørkekjerrbukta

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

Kontrakt om kjøp av persontransporttjenester i Aust-Agder. Vedlegg 2 Produksjonsoversikt informasjon/ skissert omfang

Overordnede føringer:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Biologisk vurdering av kyststitrasé innerst i Frognerkilen

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber kommunene om å informere publikum

Hvorfor tenke helt nytt? v/torill Skår, kommunalsjef Helse og levekår

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN

Miljødirektoratet Veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann. Befaring av området.

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

BioFokus-notat

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold på Høgefjell i Bø kommune, Telemark.

Rv. 80 gang- og sykkelveg Stranda Røvik Reguleringsplan for balansefylling ved Klungset Fauske kommune Januar 2012

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

Planområdet består i dag av eksisterende industribygg, plen- og parkarealer samt kantsoner mot bebyggelse og jernbane.

Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster.

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Statens vegvesen. Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan. Utbedringsprosjekt.

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Grøntområder i Åsedalen

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune

Biofokus-rapport Dato

Naturverdier i den kompakte byen

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.:

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

Transkript:

7.1.4 Naturmiljø Fra planprogrammet: Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Utredningen er basert på en sammenstilling av data fra Naturbasen og Artsdatabanken. Verdi og omfang vurderes pr naturtypelokalitet. Flere ruter vil gå gjennom mer enn en lokalitet. Dette medfører at den største verdien eller det mest negative omfanget vil være grunnlaget for å verdisette og omfangsvurdere hele ruta. Beskrivelse av status og verdi for naturmiljø: Naturtypelokaliteter: Det er registrert 20 naturtypeområder innenfor buffersonen. Det er foretatt en supplerende naturtypekartlegging i Arendal (2010) som ikke er rapportert. Denne kartleggingen må tas hensyn til i neste planfase. Nærmere informasjon om naturtypelokalitetene finnes på www.naturbasen.no Rødlistearter: Det er registrert 25 rødlistelokaliteter innenfor buffersonen. Nøyaktighetsgraden på kartplasseringen av disse kan avvike med flere hundre meter. Alle lokaliteter av rødlistearter må derfor utredes nærmere på reguleringsplannivå. Nærmere informasjon om disse finnes på www.artsdatabanken.no. Tallet foran de beskrevne områdene viser til konfliktpunktene markert på konfliktkartet for naturmiljø, jf. figur 10. Rute 1: 3 Langsæ: Middels verdi (B-område). Lokalitetene er verdifulle blant annet på grunn av rik vannkvalitet, viktige fuglebiotoper og stor artsrikdom og rødlistearter av øyenstikkere. Forurensningsbelastningen, særlig av Langsæ, trekker verdien noe ned. 4 Jovann: Middels verdi (B-område). Lokaliteten er verdifulle blant annet på grunn av rik vannkvalitet, viktige fuglebiotoper og stor artsrikdom og rødlistearter av øyenstikkere 19 Landbøåsen: Stor verdi (A-område). Lokaliteten utgjør en av de rikeste og mest velutviklede, tørre amfibolitt eik-lindeskogene i vi kjenner til, med et særlig høyt antall jordboende rødlistearter av sopp. 20 Jorstadvann: Middels til stor verdi (B-område). Lokaliteten er vurdert som verdifull blant annet på grunn av gunstig (ikke-forsuret) vannkvalitet med sannsynlig høy artsrikdom og potensiale for sjeldne arter. Dessuten er det forekomster av rike skogsamfunn langs vannet (lågurteikeskog, rik hagemarkskog). 1 rødlisteart. Samlet verdivurdering for rute 1: stor verdi. Rute 2: 11 Rånehølen: Middels til stor verdi (B-område). Lokaliteten, som er en rik sumpskog, utgjør et rikt svartorstrandskog-takrør-område i brakkvannsmiljø med tilhørende spesialiserte biosamfunn. Den rike svartorsumpskogen bør blandt annet kunne ha et potensiale for sjeldne og rødlistede insektarter. 16 Bjellandsvannet: Middels til stor verdi (B-område). Lokaliteten, et ikke forsuret restområde, er verdifull blant annet på grunn av rik vannkvalitet med sannsynlig høy artsrikdom og potensiale for sjeldne arter (også forsuringsfølsomme arter). Nærmere artsundersøkelser kan gi grunnlag for å heve verdien til svært viktig A-område. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 38 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

17 Kollakstjern: Middels til stor verdi (B-område). Lokaliteten, et ikke forsuret restområde, er verdifull blant annet på grunn av rik vannkvalitet med sannsynlig høy artsrikdom og potensiale for sjeldne arter (også forsuringsfølsomme arter). Lokaliteten er også kjent som hekkeområde og beiteplass for våtmarkstilknyttede fugler. Nærmere artsundersøkelser kan gi grunnlag for å heve verdien til svært viktig A-område. 2 rødlistearter Samlet verdivurdering for rute 2: middels til stor verdi. Rute 2.2: 8 Mørfjærkilen: Middels verdi (B-område). Området er et brakkvannsdelta. Vegetasjonen er dominert av strandsump, tangvollvegetasjon med kveke og dessuten innenforliggende fuktenger. 9 Nertjern: Middels verdi (B-område). Lokaliteten, et naturlige fisketomt tjern, er en lavtliggende skjærgårdsinnsjø med mye skjellsand, rik vannkvalitet og trolig rike biosamfunn. Trolig en rekke forsuringsfølsomme arter. Tidligere registrert som viktige oppholdssteder for andefugler og andre våtmarkstilknyttede arter under trekk/ hekking. 10 Totjern: Middels til stor verdi (B-område). Lokalitetene er vurdert som verdifulle blant annet på grunn av spesielle topografiske-limnologiske forhold med lite nedbørfelt, skjellsandpåvirkning og en rik vannkvalitet med sannsynligvis relativt høy artsrikdom og potensiale for ytterligere sjeldne arter. Nærmere artsundersøkelser kan muligens heve verdien til svært viktig A-område. Samlet verdivurdering for rute 2.2: middels til stor verdi. Rute 2.4: 12 Ulfsryggtjern: Middels til stor verdi (B-område). Lokalitetene er vurdert som verdifulle blant annet på grunn av spesielle topografiske-limnologiske forhold med meget lite nedbørfelt, trolig stor grunnvannspåvirkning og en rik vannkvalitet med forekomst av rødlistearter, sannsynligvis relativt høy artsrikdom og potensiale for ytterligere sjeldne arter. Nærmere artsundersøkelser kan muligens heve verdien til svært viktig A-område. 1 rødlisteart. Verdivurdering: Middels til stor verdi. Rute 2.5: 13 Rånehølen Middels til stor verdi (B-område). Lokaliteten, som er en rik sumpskog, utgjør et rikt svartorstrandskog-takrørområde i brakkvannsmiljø med tilhørende spesialiserte biosamfunn. Den rike svartorsumpskogen bør bl.a. kunne ha et potensiale for sjeldne og rødlistede insektarter. Verdivurdering: Middels til stor verdi. Rute 2.6: 15 Strengereidvann Stor verdi (A-område). Lokaliteten, et ikke forsuret restområde, er ikke undersøkt botanisk, men antas å ha en rekke forsuringsfølsomme arter. I tillegg er den rødlistede brakkvannsarten stivt havfruegras (Najas marina) registrert her. Verdivurdering: Stor verdi. Rute 2.7 18 Vindkolltjern Middels til stor verdi (B-område). Lokaliteten, et ikke forurenset restområde, er verdifulle blant annet på grunn av rik vannkvalitet med sannsynlig høy artsrikdom og potensiale for sjeldne arter. Ferskvannsorganismesamfunnet i innsjøene bør undersøkes nærmere. Verdivurdering: Middels til stor verdi. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 39 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

Rute 2.8: 1 rødliste. Verdivurdering: Liten verdi. Rute 3.2: 2 rødlistearter. Verdivurdering: Liten verdi. Rute 3.3: 5 Færvikkilen Stor verdi (A-område). Lokaliteten utgjør en av de største og mest intakte takrørsumpene i Arendal kommune, og er av stor viktighet for det spesialiserte fuglelivet knyttet til slike lokaliteter. Det er også elementer av åpne strandenger med rødlistede karplanter. Området er trolig også meget viktig for marine biosamfunn. Lokaliteten må sees i sammenheng med hele Hovekilen som er en av Arendals viktigste våtmarksområder for trekkende og overvintrende vann- og vadefugler. Videre må denne sees i sammenheng med den tilliggende svært viktige edellauvskogslokaliteten Færvik. Verdivurdering: Stor verdi. Rute 3.5: 7 Kvernhuskjerr - Nordal Svært stor verdi (A-område). Lokaliteten, som er en hagemark, er usedvanlig intakt og rikt hagemarkskog-kantskog-landskap med rik eik-hasselaskeskog med svært mange rødlistede sopparter, inkludert 6 arter i høye trusselskategorier. Særlig del-lokalitet Kvernhuskjerr (nord for veien) skårer meget høyt på rødlisteforekomster, og representerer det rikeste hagemarkkantskogsområdet vi kjenner til i Agder når det gjelder rødlistearter. Kanskje bør området gis nasjonal verdi. Avgrensning må sees på som foreløpig. 1 rødlisteart. Verdivurdering for rute 3.5: Stor verdi Rute 4: 1 rødlisteart. Verdivurdering: Liten verdi Rute 4.7: 1 rødlisteart. Verdivurdering: Liten verdi Rute 6: 2 Solborgvann Middels til stor verdi (B-område). Lokaliteten, et ikke forsuret restområde, er vurdert som verdifulle blandt annet på grunn av meget rik vannkvalitet, og pga. status som klassiske øyenstikker-lokaliteter, med stor artsrikdom og innslag av flere rødlistede arter. Disse har vært ansett å være av de rikeste i Agder. Nærmere artsdokumentasjon kan gi grunnlag for å heve verdien til svært viktig A-område. 2 rødlistearter. Verdivurdering: Middels til stor verdi Rute 7.1: 1 Hausland NØ Middels verdi. Lokaliteten, en hagemark, er preget av eikedominert lågurtskog, med overgang mot fattigere blåbæreikeskog oppå ryggen mot veien i nordøst. 3 rødlistearter. Verdivurdering: Middels verdi. Rute 7.2: 1 rødlisteart Verdivurdering: Liten verdi. Rute 7.6: 1 rødlisteart Verdivurdering: Liten verdi. Rute 8: 1 rødlisteart Verdivurdering: Liten verdi. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 40 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

De øvrige rutene berører ikke naturtypelokaliteter eller rødlistearter. Verdien for de øvrige rutene er satt til liten verdi fordi dette er områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Type endringer og omfang tiltaket medfører: Omfanget for temaet er vurdert etter kriteriene i håndbok 140. Følgende tre omfangskategoriene er relevante for disse tiltakene: 1. Liten til intet negativt omfang: Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekstog levevilkår. 2. Lite til middels negativt omfang: Tiltaket vil stort sett ikke endre/ tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre/vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. 3. Middels negativt omfang: Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. Rute 1: 3 Langsæ: Tiltaket vil ikke påvirke de registrerte verdiene. Lite til intet negativt omfang 4 Jovann: Tiltaket medfører noe terrenginngrep. Nødvendige terrenginngrep skal planlegges slik at disse ikke berører Jovann. Omfanget antas dermed å bli lite til intet negativt. 19 Landbøåsen: I forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelveg fra Bjørkenes til Tvedestrand ble Landbøåsen ble befart. De mest verdifulle områdene i Landbøåsen ligger noe bort fra veien, og tiltaket vil ikke påvirke viktige naturverdier. Lite til intet negativt omfang. 20 Jorstadvann: I forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelveg fra Bjørkenes til Tvedestrand ble området ved Jorstadvann befart. Naturtypelokaliteten vil antakelig ikke bli direkte berørt, men forurensing av Jorstadvann kan forekomme under bygging av anlegget, samt at permanent tiltak kan forventes å få konsekvenser. Videre vurdering av omfang og konsekvens gjøres i reguleringsplanen. Samlet omfang for rute 1 lite til intet negativt. Rute 2: 11 Rånehølen: Eksisterende veg ligger mellom Rånehølen og bratt terreng i nordøst. Tiltaket vil medføre terrenginngrep, men disse skal planlegges slik at de i minst mulig grad berører Rånehølen. Omfanget vurderes til lite til intet negativt. 16 Bjellandsvannet: Tiltaket vil medføre terrenginngrep, men disse kan planlegges slik at Bjellandsvannet ikke blir berørt. Omfanget vurderes til lite til intet negativt. 17 Kollakstjern: Tiltaket vil medføre terrenginngrep, men disse kan planlegges slik at Kollakstjern ikke blir berørt. Omfanget vurderes til intet til lite negativt. Samlet omfang for rute 2: lite til intet negativt. Rute 2.2: 8 Mørfjærkilen: Tiltaket vil medføre terrenginngrep. I dette området er det bebyggelse og lite Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 41 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

ledig areal. I videre planlegging må det vurderes smaleste mulig profil på veg og gang- og sykkelveg for å minimalisere inngrepene i naturtypelokaliteten. Omfanget vurderes til lite til middels negativt. 9 Nertjern: Tiltaket vil medføre terrenginngrep, men disse kan planlegges slik at Nertjern ikke blir berørt. Omfanget vurderes til intet til lite negativt. 10 Totjern: Tiltaket vil medføre terrenginngrep, men disse kan planlegges slik at Totjern ikke blir berørt. Omfanget vurderes til intet til lite negativt. Samlet omfang for rute 2.2: lite til middels negativt. Rute 2.4: 12 Ulsryggtjern: Tiltaket vil medføre terrenginngrep, men disse kan planlegges slik at Totjern ikke blir berørt. Omfang for rute 2.4: intet til lite negativt. Rute 2.5: 13 Rånehølen: Tiltaket vil medføre terrenginngrep. Ny gang- og sykkelveg krysser Rånehølen med bro. I arbeidet med reguleringsplan må inngrepene i naturtypelokaliteten begrenses mest mulig. Omfang for rute 2.5: lite til middels negativt. Rute 2.6: 15 Strengereidvann: Tiltaket vil medføre terrenginngrep, men disse kan planlegges slik at Strengereidvann blir lite berørt. Omfang for rute 2.6: intet til lite negativt. Rute 2.7 18 Vindkolltjern: Tiltaket vil medføre terrenginngrep, men disse kan planlegges slik at Vindkolltjern blir lite berørt. Omfanget vurderes til intet til lite negativt. Rute 2.8:1 rødliste. Rute 3.2: 2 rødlistearter. Rute 3.3: 5 Færvikkilen: Tiltaket er regulert. Reguleringsplanen viser ytterkant av gang- og sykkelveg på dagens vegkant. Gang- og sykkelvegen blir noe hevet ca 1 meter som vil medføre litt mer fylling enn eksisterende situasjon, men dette vurderes som omfang: intet til lite negativt. Rute 3.5: 7 Kvernhuskjerr Nordal: Tiltaket vil medføre terrenginngrep. Inngrepene må planlegges på sørsiden av vegen da lokaliteten er beskrevet med høyest verdi nord for vegen. Avgrensingen av lokaliteten er usikker, så omfanget av inngrep settes til middels negativt.1 rødlisteart. Omfanget vurderes til: middels negativt. Rute 4: 1 rødlisteart. Rute 4.7: 1 rødlisteart. Rute 6: 2 Solborgvann: Tiltaket vil ligge på eksisterende veggrunn og ikke medføre inngrep i naturtypelokaliteten. 2 rødlistearter. Omfanget vurderes til intet. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 42 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

Rute 7.1: 1 Hausland NØ: Tiltaket medfører noe terrenginngrep. Nødvendige terrenginngrep skal planlegges slik at disse ikke berører naturtypelokaliteten. 3 rødlistearter. Omfang vurderes til intet. anleggsperioden som i driftsfasen. Imidlertid er det negative omfanget generelt større i anleggsfasen enn i driftsfasen fordi arealbeslaget er større. Kjøreskader/ terrenginngrep, med forringelse av vegetasjon og strukturer, og den direkte forstyrrelsen av anleggstrafikken, er negative faktorer som slår inn med størst tyngde i anleggsperioden. Det er en utfordring å sikre best mulig vannbehandling i anleggsfasen. Rute 7.2: 1 rødlisteart. Omfang: intet Rute 7.6: 1 rødlisteart. Rute 8: 1 rødlisteart. De øvrige rutene berører ikke naturtypelokaliteter eller rødlistearter. Omfanget for de øvrige rutene er derfor vurdert til lite til intet. Vurdering av konsekvenser basert på verdi og omfang: Flere av rutene medfører arealbeslag, men det er få store konfliktpunkter mellom tiltakene, naturtypelokaliteter og rødlistearter man kan se med metoden som er benyttet. Samlet konsekvens for hver rute er vist i tabell 5. Avbøtende tiltak: Inngrepene som berører naturtype- og rødlistelokaliteter må begrenses mest mulig. Dette kan gjøres ved å forskyve tiltaket sidevegs i de områdene man går i utkanten av lokalitetene. Det kan også være aktuelt å etablere buffersoner mellom tiltaket og lokalitetene. Støttemurer og bratte fyllinger kan være et tiltak for å redusere tiltakets arealbehov i områder det er nødvendig for å unngå konflikter. Anleggsperioden: Mange av de negative enkeltfaktorene vil ha samme karakter og styrke i Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 43 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

Konflikt med prioriterte naturtyper Nr FID_nat Navn 1 42 Hausland NØ 2 105 Solborgvann 3 4 Langsæ 4 5 Jovann 5 90 Færvikkilen 7 87 Kvernhuskjerr-Nordal 8 61 Mørfjærkilen 9 60 Nertjern 10 7 Totjern 11 108 Rånehølen 12 8 Ulsryggtjern 13 108 Rånehølen 14 27 Røyråsen NV 15 10 Strengereidvann 16 14 Bjellandsvannet 17 12 Kollakstjern 18 11 Vindkolltjern 19 19 Landbøåsen 20 9 Jorstadvann Til Tvedestrand 20 Til Tvedestrand 19 Lillevåje Staubø Vatnebu Til Tvedestrand 17 18 Flosta Kilsund 16 15 Strengereid Åbelvik 13 Dalen Arnevik 14 Gartha Nesheim 11 12 10 9 Våland Tveiten Eydehavn Øyna Hastensund Neskil Eydehavn 8 Saltrød Stuenes Bjørka Stølen 4 Myra Sandnes Skare Til Froland Moltemyr Libru Harebakken Krøgenes Langsækrysset Birkenlund Hefte Skudereis Holtet Høgedal 2 Stoa 3 Stinta 7 Fluet Barbu Skilsø Roligheten Arendal Sentrum 5 Færvik Kolbjørnsvik Løddesøl Strømmen Bjellandstrand Bie 1 Strømmen Hisøy Sandum Bjorbekk Naturmiljø Trommestad Rævesand His Nævisdal Asdal Hove His kirke Skarpnes Sandvigen Arendal IS Konflikt med prioriterte naturtyper Rødlistearter i buffersonen Vippa Stølsvika Prioriterte naturtyper Natvig Naturvernområder Rykene Verna vassdrag Nedenes Helle Eksisterende hovednett for sykkel Til Grimstad Fremtidig hovednett for sykkel Engene Til Grimstad Figur 10 Kartet viser konfliktpunkter mellom naturtypelokaliteter og de foreslåtte sykkelrutene. Kartet kan sees i større målestokk i vedlegg 10. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 44 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

Bilde 3- Bildet viser Færvikkilen på rute 3.3 Færvik - Hove. Foto: Arne Heggland. Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 45 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

NATURMILJØ Tabell 5 Tabellen viser verdi, omfang og konsekvens for naturmiljø for alle rutene. Rute Verdi Omfang Konsekvens Liten til 1 middels negativ (-/--) Rute Verdi Omfang Konsekvens 3.2 2 Liten negativ (-) 3.3 til liten negativ (0/-) 2.1 3.4 2.2 Middels negativ (--) 3.5 Middels til stor negativ (--/---) 2.3 3.6 2.4 til liten negativ (0/-) 4 2.5 Middels negativ (--) 4.1 2.6 til liten negativ (0/-) 4.2 2.7 til liten negativ (0/-) 4.3 2.8 4.4 2.9 4.5 3 4.6 3.1 Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 46 4.7 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune

Rute Verdi Omfang Konsekvens Rute Verdi Omfang Konsekvens 4.8 7.4 4.9 7.5 4.10 7.6 4.11 7.7 4.12 8 5 5.1 6 6.1 7 7.1 7.2 7.3 Kommunedelplan for sykkel i Arendal - 2011 side 47 Statens vegvesen Region sør / Arendal kommune / Aust-Agder fylkeskommune