Søknadskonferanse Informasjon Arena Hans Eirik Melandsø 30.03.2017 Jointly owned by
AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Overordnede mål 3. Målgruppe og tilbud 4. Kriteriene 2016 5. Noen tips på veien 6. Spørsmål
2 Overordnede mål Arena: Økt evne til innovasjon og fornyelse, basert på forsterket samspill mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. NCE: Økt verdiskaping i klyngen, basert på samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser. GCE: Økt verdiskaping og forsterket attraktivitet og posisjon innenfor globale verdikjeder, gjennom strategiske samarbeidsprosjekter mellom klyngens partnere og med eksterne partnere. 3 3/29/2017 Lorem ipsum footer endres i footer
ARENA ER: Et tilbud til klyngeinitiativ i tidlig fase Tilbud til klynger som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Skal forsterke utviklingsprosessene i miljøet gjennom økt samarbeid mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og utviklingsaktører Mål: Økt innovasjon, fornyelse, nyskaping og verdiskaping Del av et nasjonalt program
HVA KJENNETEGNER ET ARENAPROSJEKT? KLYNGEMODELLEN Geografisk konsentrasjon Ledende bedrifter i førersetet FoU- og utdanningsmiljøer er viktige støttespillere Potensial for økt samspill Aktiv og drivende fasilitatorfunksjon Støttefunksjoner (FoU-utdanning, finansielle tjenester, infrastruktur) Kunnskapsmiljøer Bedrifter Fasilitator Offentlige aktører
MÅLGRUPPE OG TILBUD Arena NCE GCE Målgruppe Klynger i en tidlig fase Modne klynger med nasjonal posisjon Modne klynger med global posisjon Støtteperiode 3-5 år 5-10 år Inntil 10 år Årlig støtte NOK 1,5-3 mill NOK 4-6 mill NOK 8-10 mill Antall ca 20 Ca 10 «Ca» 4-5 Utvelgelse Årlig åpen konkurranse Klare kriterier
ARENA-KLYNGER 2017
Tilbud - STRATEGISKE INNSATSOMRÅDER Økt attraktivitet Strategisk posisjonering Kunnskapskoplinger Innovasjonssamarbeid Klynge-til-klynge Klyngeutvikling
Klyngeutvikling = Brobygging over de 7 innovasjonsgapene Myndigheter Forskning 6 Mellom klynger Mellom bedrifter 7 Globalt markedsgap $$ Kapital Utdanning Sølvell og Lindquist 2012
Hva samarbeider partnerne om i et klyngeprosjekt? Finne nye partnere kople seg opp til partnerne Bygge tillit Involvere partnerne i langsiktig strategiske planlegging Mobilisere til og iverksette samarbeidsbaserte innovasjons- og utviklingsprosjekter Utvikle mer relevante utdanningstilbud og forsterke etter- og videreutdanningen Etablere eller forbedre felles fysisk infrastruktur (test- og demofasiliteter, m.m) Utvikle klyngen til å bli mer attraktiv for nyetableringer, investeringer og kvalifisert arbeidskraft Norwegian Rooms AS styreseminar hos dansk klynge (August 2015) Synliggjøre og kommunisere klyngens fortrinn og resultater
Norwegian Rooms utgangspunkt 11 29.03.2017 Lorem ipsum footer endres i footer
Norwegian Rooms modning 12 29.03.2017 Lorem ipsum footer endres i footer
ROLLE OG SAMARBEIDSSTADIER FOR KLYNGER I NORGE Samarbeid i klyngen? Regionalt samarbeid Samarbeid i konsortier Hypotese: Klynger er i posisjon til å ta nasjonalt ansvar for videreutvikling av norsk næringsliv Nasjonal rolle
SUKSESSFAKTORER Lederskap Utvikle klyngens struktur og ressurser Strategiske veivalg Samhandlingsprosesser Resultater Eierskap
ORGANISERING OG ROLLER
ORGANISERING AV KLYNGEPROSJEKTER EN VIKTIG SUKSESSFAKTOR Klyngen Klyngeprosjektet Fasilitator/Prosjektleder Styret Partnerskapet Hvilke prinsipper og modeller for ledelse er mest effektive? Hvordan bør aktørene i prosjektet organisere seg? Hva er prosjektlederens rolle og oppgave?
UTVELGELSESKRITERIENE (VINKLET OPP MOT FORNYELSE-OMSTILLING) Klyngens utgangspunkt Klyngeprosjektets potensial Klyngens ressurser og posisjon Klyngeprosjektets visjon, mål, strategier og effektpotensial Klyngens potensial Eierskap, lederskap for klyngeprosjektet Klyngeprosjektene skal: ha ambisjoner om og forutsetninger for å bidra til fornyelse. Gjennomføringsplan være en drivkraft i endringsprosesser for det aktuelle miljøet. orientere seg mot mulighetene innenfor store samfunnsutfordringer stimulere innovasjonssamarbeid på tvers av sektorer og teknologier.
1 Klyngens/ klyngeinitiativets ressurser og posisjon (10/100) En gruppering av minst ti bedrifter som ønsker å samarbeide som grunnlag for økt innovasjon og konkurransekraft. Forsknings-, utdannings- og utviklingsaktører som er knyttet opp til grupperingen gjennom etablerte samarbeidsrelasjoner. Gründere og investorer i partnerskapet, ev planer om å knytte disse opp mot klyngeprosjektet. Andre relevante partnere utenfor klyngen er identifisert og kontakt etablert. Graden av etablert samarbeid mellom aktørene i samarbeidsgrupperingen. Etablert struktur for å hente fram og gjennomføre verdiskapende samarbeidsprosjekter innenfor innovasjon og kompetanse. Andre indikasjoner på at klyngen allerede har økende betydning for aktørene og at tillitsbaserte relasjoner er under utvikling (utsagn fra bedrifter om klyngeprosjektets betydning). Klyngen har etablert seg som et viktig verdiskapingsmiljø i regionen, eller har et godt utgangspunkt for å bli et viktig miljø regionalt eller nasjonalt.
2 Klyngens/klyngeinitiativets potensial (20/100) Det er et potensial for vekst innenfor samarbeidsgrupperingens verdikjede, forretningsområde eller teknologiområde. Klyngens aktører kan bidra til å realisere identifiserte muligheter gjennom felles innsats. Sannsynliggjort evne til kreativitet og nytenking for å krysskoble teknologier og tjenester og framskaffe nye forretningsområder eller for betydelig fornyelse av eksiterende forretningsområde. renovation of existing value chains.
3 Klyngeprosjektets visjon, mål, strategier og effektpotensial (30/100) Klyngeprosjektet har en klar definert visjon som bidrar til omstilling og fornyelse. Klyngeprosjektet er koblet til store samfunnsutfordringer (ref FNs bærekraftsmål). Konkrete strategiske satsingsområder som klyngeprosjektet skal ha fokus på. Klare og realiserbare mål for hvert av klyngeprosjektets strategiske satsingsområder. Effekten av klyngeprosjektet med tanke på økt innovasjonsevne og konkurransekraft hos bedriftene. Klyngeprosjektet gir et positivt bidrag til å utvikle innovasjonssystemet innenfor verdikjeden eller kompetanseområdet.
4 Eierskap til og lederskap for klyngeprosjektet (25/100) Klyngeprosjektet er godt forankret hos deltakerne, med grunnlag i en aktiv medvirkning i det forberedende arbeidet. Klart uttrykte intensjoner om forpliktende samarbeid mellom bedrifter og med kunnskaps- og utviklingsaktører. Sentrale personer fra klyngen deltar i styringsgruppen, som også har et mangfold av erfaringer og perspektiver. Klyngeleder (-team) har nødvendig erfaring, kompetanse og personlige egenskaper til å gjennomføre klyngeprosjektets målsettinger og gjennomføringsplan. Klyngeprosjektet fungerer i et godt samspill med andre relevante utviklingsprosesser.
5 Gjennomføringsplan (15/100) Godt strukturert og realiserbar gjennomføringsplan, basert på klyngeprosjektets visjon, mål og strategiske satsingsområder. Relevante og effektive tiltak for å realisere målene. Tiltakene er godt forankret i analysen av barrierer og potensialer. Klare planer for gjennomføring av tiltakene med definerte ressurser i form av personell og realistiske budsjettrammer. Godt opplegg for kommunikasjon og læring. Klare roller og ansvarsforhold i gjennomføringen av klyngeprosjektet. Realisme knyttet til kritiske suksessfaktorer og ev tiltak for å bøte på risiko.
NOEN TIPS PÅ VEIEN (SØKNADEN) DEN RØDE TRÅDEN Utgangspunktet kompetansemiljøet teknologibase nettverk med mer - grad av komplementaritet Identifiserte utfordringer og barrierer samarbeidet skal løse Urealisert verdiskapingspotensiale samarbeid skal adressere Visjon, mål og strategi som adresserer/løser identifiserte utfordringer Målene, er de SMART(E)? (spesifikke, målbart, ambisiøst, realistisk og med tidsangivelse) Operasjonaliseres i gjennomføringsplan Hvem er accountable for gjennomføringsplanen?
SUKSESSKRITERIER Bedriftene må eie prosjektet Bedriftene må ville noe sammen Aktiv og dynamisk ledelse Prosjektledelse er nøkkel Styringsgruppen er toneangivende og legger premissene for prosjektet må være aktiv Bidra til fornyelse og nyskaping
SPØRSMÅL - SVAR