Utlysning Arena

Transkript

1 Utlysning Arena Søkerkonferanse 22.januar, Gardermoen, Hans Eirik Melandsø og Eivind Petershagen Jointly owned by

2 AGENDA 1. Innledning Hva er Arena? 2. De tre eiernes rolle i Klyngeprogrammet 3. Programmets tilbud 4. Hovedstrategier i Arena-prosjekter eksempler fra nåværende klyngeprosjekter 5. Hvordan organisere et Arena-prosjekt 6. Utvelgelseskriterier 7. Spørsmål og svar

3 ARENA ER: Et tilbud til klyngeinitiativ i tidlig fase Tilbud til klynger som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Skal forsterke utviklingsprosessene i miljøet gjennom økt samarbeid mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og utviklingsaktører Mål: Økt innovasjon og verdiskaping Del av et nasjonalt program

4 2. HVA KJENNETEGNER ET ARENAPROSJEKT? KLYNGEMODELLEN Geografisk konsentrasjon Ledende bedrifter i førersetet FoU- og utdanningsmiljøer er viktige støttespillere Potensial for økt samspill Aktiv og drivende fasilitatorfunksjon Støttefunksjoner (FoUutdanning, finansielle tjenester, infrastruktur) Kunnskapsmiljøer Bedrifter Fasilitator Offentlige aktører

5 4. ARENA SUPPORTED CLUSTERS Arena Eyde 2. Windcluster Norway 3. Oslo Medtech 4. Arena Usus 5. Clean Water Norway 6. Arena Arctic Winter Adventures 7. Smart Water Cluster 8. Arena Smart Grid Services 9. Arena Ocean of Opportunities 10. Arena BioTech North 11. Minmeral Cluster North 12. Arena NxtMedia 13. ikuben 14. Arena Digin 15. Electric Mobility Norway 16. Arena Heidner 17. Arctic Maritime Cluster 18. Norwegian Rooms 19. LEGASEA 20. DesignArena 21. Subsea Valley 22. i4plastic 23. Arena Welfare Technology 24. Norwegian fashion hub 25. Arctic offshore maintainance

6 Jointly owned by Sivas rolle i klyngeprogrammet

7 HVA ER SIVA? Et nasjonalt nettverk av innovasjonsselskap som arbeider for nyskaping, industri- og næringsutvikling.

8 OM SIVA Siva fakta: Statsforetak eid av NFD Hovedkontor i Trondheim 50 ansatte Sivas formål: Siva er, gjennom sin eiendomsog innovasjonsvirksomhet, statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og næringsog kunnskapsmiljøer i hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

9 SIVAS ROLLE OG VIRKEMIDLER TIL UTVIKLING AV KLYNGENE Et Siva innovasjonsselskap Kontraktspartner Klynge-prosjektleder Klynge Eierskap Inkubatorprogram Siva virkemidler Fysisk infrastruktur (eiendom/bygg/teknisk infrastruktur) Næringshageprogram

10 Jointly owned by Forskningsrådets rolle i klyngeprogrammet

11 Forskningsrådet er medeier av klyngeprogrammet Hvorfor medeierskap? Mobilisere til mer forskningsbasert innovasjon Være tilstede på møteplassene Inngang for Forskningsrådets regionale kontorer til regionalt næringsliv Bedre koordinert virkemiddelapparat Samlet innsats From Research to Invoice

12 Forskningsrådets regionkontorer Finnmark: Jan Dølør Troms: Elisabeth B. Bakkelund Nordland: Eivind Sommerseth Trøndelag: Lars A. Dahle Hordaland: Atle Markussen Sogn og Fjordane: Dag Lothe Møre og Romsdal: Arthur Almestad Hedmark og Oppland: Elisabeth Frydenlund Rogaland: Hilde Aarsheim Agder: Siren M. Neset Telemark: Dag O. Berntsen Buskerud og Vestfold: Trine Steen Oslo/Akershus/ Østfold: Tom Skyrud

13 INNOVASJON NORGES ROLLE I KLYNGEPROGRAMMET Programansvarlige for klyngeprogrammene er lokalisert i IN Hovedansvar for bevilgninger og kontrakter INs distriktskontor har hovedansvaret for regional oppfølging Hvert prosjekt har en kundeanvarlig som følger opp prosjektet på INs distriktskontor

14 Programmets faglige tilbud Kompetansetjenester Rådgivningstjenester Nettverkstjenester Profileringstjenester

15 ARENAS FINANSIELLE TILBUD Årlig støtte 1,5-3 MNOK Offentlig støtte maks 50 prosent Aktivitetene må ligge innenfor programmets godkjente aktiviteter

16 Hva samarbeider partnerne om i et klyngeprosjekt? Finne nye partnere kople seg opp til partnerne Bygge tillit Involvere partnerne i langsiktig strategiske planlegging Mobilisere til og iverksette samarbeidsbaserte innovasjons- og utviklingsprosjekter Utvikle mer relevante utdanningstilbud og forsterke etter- og videreutdanningen Etablere eller forbedre felles fysisk infrastruktur (test- og demofasiliteter, m.m) Utvikle klyngen til å bli mer attraktiv for nyetableringer, investeringer og kvalifisert arbeidskraft Synliggjøre og kommunisere klyngens fortrinn og resultater

17 Lønnsomme Vinteropplevelser, Troms BAKGRUNN, MÅL OG ORGANISERING Bakgrunn Sesongvariasjoner Potensial i vinter Flere utviklingsområder Mål Utvikle lønnsom vintertrafikk Verdiskaping per døgn lik kr pr gjest/døgn nye gjester Organisering ARENA Lønnsomme Vinteropplevelser skal utvikle området til et unikt og foretrukket reisemål med attraktive vinteropplevelser i verdensklasse. VinterTroms AS prosjekteier Styringsgruppe og AU

18 Lønnsomme Vinteropplevelser, Troms STRATEGIER, TILTAK OG DELTAKERE Strategier Distribusjon Kompetanse-kvalitet Produktutvikling Aktiviteter Møtearenaer og studieturer Nye distributører Produktpakking og kvalitet Deltakere Lønnsomme vinteropplevelser ved å dele, utfordre og samhandle!. 49 bedrifter, FoU-miljøer og virkemiddelapparatet

19 IKUBEN INDUSTRIKLYNGE 20 industribedrifter i Romsdal og på Nordmøre, hovedsete i Molde Jobber med avanserte materialer og kompliserte logistikk-operasjoner innen maritim sektor og olje- og gass-sektoren Driver med materialforedling, system- og komponentproduksjon og/eller tilstandsinspeksjon

20 VISJON OG HOVEDMÅL ikuben er en internasjonalt anerkjent industriklynge kjennetegnet ved innovativ anvendelse av materialteknologi og logistikk ikuben skal styrke deltagerbedriftenes konkurranseevne ved samarbeid om forskningsbasert innovasjon og kompetanseutvikling innen materialteknologi og logistikk

21

22 Lorem ipsum footer endres i footer

23 Gir Økt Verdiskaping Klyngesatsing gir økt verdiskaping. Det er tallenes klare tale for de klyngene vi har analysert, sier Erik W. Jakobsen i Menon Business Economics. 39 klynger nyter i år godt av et budsjett på 140 millioner kroner fra Norwegian Innovation Clusters-programmet. Effektene kan vanskelig anslås eksakt, men sammenligner vi verdiskapingsutviklingen hos bedrifter i tilsvarende næring får vi et godt bilde på hva klyngesatsingen bidrar til i kroner og øre. Menon Business Economics har gjort en slik analyse for GCE NODE og Arena-klyngen Oslo Medtech. Tidligere har de evaluert Arena-programmet og de seks klyngene som ble tatt opp i NCE-programmet i Skattekronene som brukes på klyngesatsingen gir samlet sett god avkastning i form av økt verdiskaping. Vi ser effekter i form av økt konkurransekraft og større attraksjon for norskbaserte arbeidsplasser, sier Jakobsen. Å få til klyngedynamikk kan være krevende, men når samarbeidsprosjektene lykkes realiseres ikke bare potensialet i bedriften, men også mulighetene som i utgangspunktet var uoppnåelig for bedriften alene. Det gir direkte effekt i form av økt verdiskapingen

24 ORGANISERING

25 SUKSESSFAKTORER Lederskap Utvikle klyngens struktur og ressurser Strategiske veivalg Samhandlingsprosesser Resultater Eierskap

26 ORGANISERING AV KLYNGEPROSJEKTER EN VIKTIG SUKSESSFAKTOR Klyngen Klyngeprosjektet Fasilitator/Prosjektleder Styret Partnerskapet Hvilke prinsipper og modeller for ledelse er mest effektive? Hvordan bør aktørene i prosjektet organisere seg? Hva er prosjektlederens rolle og oppgave?

27 Hvem deltar i et klyngeprosjekt? Store, veletablerte bedrifter Små, nystartede bedrifter Forskningsinstitusjoner Utdanningsmiljøer Offentlige utviklingsaktører The Triple Helix

28 ORGANISERING AV ET ARENA- PROSJEKT Styringsgruppen Kontrakt Fasilitator/Prosjektleder Kontraktspartner Prosjekter Prosjekter Prosjekter Avtaleverk Partnere Deltakere Partnerskapet Deltakerforsamling

29 Lorem ipsum footer endres i footer

30 Styringsgruppen - sammensetning Leder av SG er normalt leder av en av kjernebedriftene Bedriftsrepresentanter i flertall Bredde i perspektiver og interesser Sammensetningen kan endres underveis i takt med prosjektets utvikling Styringsgruppen må gi energi til prosjektet!

31 STYRINGSGRUPPENS ROLLE OG ANSVAR Strategiutvikling Forvalte klyngens ressurser Håndtere uenighet Utvikle eksterne relasjoner

32 Me samarbeider der me kan, og konkurrerer der me må

33 Utfordringer ved ledelse av nettverk og klynger Mange uavhengige enheter med hver sine egeninteresser Ingen kommandostruktur Uklar sammenheng mellom innsats og resultat det kan ta tid og helt andre kan ta gevinsten Hierarki Autoritet Marked Priser Nettverk Tillit Uklare og overlappende roller mellom personer, institusjoner og merkevarer Hvordan initiere og følge opp prosesser? Hvem gjør hva?

34 Fasilitatorfunksjonen- Prosjektleder

35 KRITERIER FOR UTVELGELSE AV ARENA Klyngens ressursgrunnlag Relasjoner og samarbeid i klyngen Klyngens posisjon og potensial Eierskap og lederskap for klyngeprosjektet Mål, strategier og effektpotensial Gjennomføringsplan

36 KRITERIER FOR UTVELGELSE AV ARENA 1 Klyngens ressursgrunnlag En tydelig konsentrasjon av bedrifter Forsknings, utdannings- og utviklingsaktører er enten lokalisert innenfor klyngen eller knyttet opp til klyngemiljøet gjennom etablerte samarbeidsrelasjoner Klyngens bedrifter er knyttet til hverandre gjennom felles interesser og komplementaritet

37 KRITERIER FOR UTVELGELSE AV ARENA 2 Relasjoner og samarbeid i klyngen Begynnende samarbeid mellom bedrifter i klyngen og med kunnskapsaktører Relevante partnere utenfor klyngen er identifisert og kontakt etablert Samarbeidsfora eller institusjoner er etablert Indikasjoner på at klyngen har økende betydning for aktørene og at tillitsbaserte relasjoner er under utvikling

38 KRITERIER FOR UTVELGELSE AV ARENA 3 Klyngens posisjon og potensial Klyngen har etablert en posisjon som et viktig verdiskapingsmiljø I regionen. Det er et potensial for vekst innenfor klyngens verdikjede eller teknologiområde Det er behov for fornyelse, omstilling eller nye innovative løsninger innenfor området Klyngens aktører kan bidra til å realisere identifiserte muligheter gjennom felles innsats

39 KRITERIER FOR UTVELGELSE AV ARENA 4 Eierskap og lederskap for klyngeprosjektet Klyngeprosjektet er godt forankret hos deltakerne, med grunnlag I en aktiv medvirkning I det forbredende arbeidet Klart uttrykte intensjoner og forpliktende avtaler om samarbeid mellom bedrifter og med kunnskaps- og utviklingsaktører Sentrale personer fra klyngen deltar I styringsgruppen, som også har et mangfold av erfaringer og perspektiver Klyngeleder (-team) har høy tillit og gode forutsetninger for å utvikle et godt lederskap

40 KRITERIER FOR UTVELGELSE AV ARENA 5 Mål, strategier og effektpotensial Klare og realiserbare mål, med relevante og effektive strategier, som er godt forankret i analysen av barrierer og potensialer Klyngeprosjektet har et klart potensial for å oppnå resultater og effekter i henhold til målene for Arena Prosjektet gir et positivt bidrag til å utvikle regionens og/eller verdikjedens innovasjonssystem

41 KRITERIER FOR UTVELGELSE AV ARENA 6 Gjennomføringsplan Godt strukturert og konkretisert gjennomføringsplan Godt opplegg for kommunikasjon og læring Godt ressursgrunnlag for gjennomføring Klare roller og ansvarsforhold

42 TIPS TIL SØKNADSOPPBYGGING HUSK DEN RØDE TRÅDEN Utgangspunkt næringsmiljø med komplementær kunnskap Samarbeid kan løfte miljøet og gi merverdi Identifiserte barrierer og utfordringer samarbeidet skal løse Prosjektet skal løse utfordringene (Måles gjennom resultatog effektmål). Visjon, mål og strategier må bygge oppunder dette! Operasjonaliseres i gjennomføringsplanen

43 HUSK! Bedriftene må eie prosjektet Bedriftene må ville noe sammen Aktiv og dynamisk ledelse Prosjektledelse er nøkkel Styringsgruppen er toneangivende og legger premissene for prosjektet må være aktiv

44 Takk for oppmerksomheten Spørsmål og svar Jointly owned by