Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 4/16 Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet 2016-2020 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 25.02.2016 Saksansvarlig: Tor Åm Saksbehandler: Gun Ekeberg Arkivsak: 15/10215-5 Arkiv: 008 Innstilling 1. Styret for St. Olavs Hospital HF tar Regional plan for Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet til orientering 2. Styret ber administrerende direktør legge til rette for utvikling på rusområdet i form av: Økt ambulant og poliklinisk aktivitet for å møte økende behov på området Større aktivitet i egen regi ved en eventuell styrking av rusområdet 3. Styret ber administrerende direktør bidra til at kommende forhandlinger med private: Legger gjeldende rammer til grunn Åpner for mulighet for endringer i avtaleperioden 1
VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Regional plan for Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet 2. Høringsuttalelse vedrørende Regional plan fra St. Olavs Hospital HF 3. Drøftingsprotokoll 16.02.2016 BAKGRUNN Rusbehandling Midt-Norge HF ble fusjonert med de øvrige helseforetakene 01.01. 2014 med målsetting om tettere integrering mot somatikk og psykisk helsevern, og styrking av samhandlling med kommunene og private aktører. Tverrfaglig spesialisert rusmiddelavhengighet (TSB) har siden fusjonering vært særfinansiert. Styret for HMN RHF fattet i sak 55/13 Omdanning av Rusbehandling Midt-Norge følgende vedtak: «Styret ber om at administrerende direktør i forbindelse med langtidsplanlegging/langtidsbudsjett 2015 2020 legger fram en plan for videre utvikling av TSB, herunder forslag til hvordan overgangen til det ordinære inntektsfordelingssystemet skal ivaretas». Fra styresak 108/15 om framtidig finansiering; «Helse Midt-Norge RHF skal fra og med 2017 fordele inntektsrammen for TSB og prehospitale tjenester til helseforetakene etter mer objektive kriterier og i tråd med prinsippene i Magnussenmodellen. I 2015 opprettet HMN RHF en prosjektgruppe som skulle utarbeide en regional plan for Tverrfaglig spesialisert rusmiddelavhengighet (TSB) for perioden 2016-2020. Formålet med en regional plan for TSB er å omsette nasjonale føringer til god utvikling av tjenestetilbudene i Midt-Norge, og at det etableres en enighet om regionalt samarbeid og regionale funksjoner. Spesialisthelsetjenestens rolle skal tydeliggjøres slik at denne, sammen med kommunalt tilbud, sikrer pasienter og pårørende en helhetlig og koordinert tjeneste. Forslag til Regional plan ble sendt til høring i helseforetakene i Midt-Norge, kommunene i helseregionen, regionalt brukerutvalg og aktuelle brukerorganisasjoner. Planen skal styrebehandles i Helse Midt-Norge RHF i mars 2016 FAKTISKE OPPLYSNINGER Regional plan for TSB omhandler strategi og retning for styring som omsetter nasjonale og regionale føringer til god utvikling av tjenestetilbudet innen TSB i Midt-Norge. Planen omhandler ikke forholdet til private, fritt behandlingsvalg eller regional finansieringsmodell av TSB TSB tilbyr i dag både døgn og poliklinisk behandling. Tilbudene på poliklinkk gis også ambulant. Når det gjelder ventetid på behandling både i døgn og på poliklinikk ligger TSB godt under målkravet. Døgnsengene utnyttes effektivt. Regional plan for TSB 2016 2020 Prosjektgruppen har i den foreslåtte planen beskrevet sentrale områder og prioritert tiltak som kan gi gevinst. Områdene som beskrives; 2
Forskning og innovasjon, rekruttering og kompetanse, brukermedvirkning, tidlig innsats ved alkoholproblemer, kapasitetsøkning for gravide og småbarnsfamilier, barn som pårørende, behandlingstilbudet til de yngste ruspasientene (under 18 år), tilbud til pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, utvikling av pasientforløp, etablering av konsultasjonstjeneste ved alle sykehus der fagpersoner fra TSB kan jobbe inn mot pasienter med somatiske og/ eller psykiatriske problem, etablering/utvikling av ambulante tverrfaglige tjenester i samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommune og videreføring og utvikling av regionale funksjoner. Prosjektgruppen har i planen foreslått flere felles tiltak for TSB og psykisk helsevern. I den vedlagte høringsuttalelsen er innhold i den regionale planen beskrevet nærmere. Økonomi på TSB-området I Midt-Norge er det et bredt tilbud til personer med avhengighetsproblemer, blant annet fordi den regionale funksjonsfordeling gir et mer differensiert behandlingstilbud enn i mange andre helseforetak. Produktiviteten er høy og kostnaden pr bruker er lavere enn i resten av landet. TSB- området står ovenfor store økonomiske utfordringer de nærmeste årene. Ny inntektsfordeling; Fra og med 2017 skal fordeling av inntektsrammen etter Magnussenmodellen også omfatte TSB (sak108/15). En arbeidsgruppe er i gang med å finne en behovsbasert inntektsfordelingsmodell og se på konsekvenser av en slik modell. St. Olavs Hospital er representert i denne gruppen. Fritt behandlingsvalg; Fritt behandlingsvalg ble innført høsten 2015 med den hensikt å redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Dette er en nasjonal ordning der Helsedirektoratet har ansvar for godkjenning av behandlingsinstitusjon, og forhandler fram pris på tilbudet. Under ordningen fritt behandlingsvalg kan pasienter - etter at de har fått innvilget rett til behandling i spesialisthelsetjenesten - selv bestemme om behandlingen skal foregå i offentlig eller i privat regi. Uansett hvor behandlingen skjer, skal pasientens lokale helseforetak betale for behandlingen som gis. Når pasienter med somatiske sykdommer/ plager blir vurdert til å ha rett på spesialisthelsetjeneste så er det som regel avklart hva de skal få behandling for og hva behandlingen består av. Behandlingstilbudet vil sjelden variere mye mellom ulike behandlingsinstanser. Innenfor områdene psykisk helse og rus har vi imidlertid sett eksempler på at det kan være stor forskjell på varigheten og innholdet av behandlingen som tilbys for en gitt pasient. Det er ikke uvanlig at ruspasienter i vår Klinikk for rusavhengighet vurderes til å ha rett på 3 måneders døgnbehandling for sitt rusproblem. Pasienten kan imidlertid velge å motta sin behandling av en privat aktør som da vil være medisinsk faglig ansvarlig for behandlingstilbudet. Om denne aktøren mener pasienten trenger for eksempel 12 måneders døgnbehandling ved den aktuelle institusjonen så må St. Olavs Hospital betale for denne behandlingen. Innholdet i døgnbehandlingen kan også endres slik at tilbudet blir vesentligere dyrere enn forutsatt fra instansen som har rettighetsvurdert pasienten. Antall saker dette gjelder er ikke høyt, men kostnaden i hver enkel sak får årlig store økonomiske konsekvenser for TSB. Avtaler med private; Avtalene med private leverandører for TSB går ut 2016, og Helse Midt- Norge skal i løpet av 2016 gjennom anbudsprosess framforhandle nye avtaler som skal 3
gjelde fra 2017. Av St. Olavs Hospitals samlede døgntilbud innenfor rusområdet utgjør private 52 %. Tilsvarende andel av døgnbehandling er 30 % i Møre og Romsdal og 18 % i Nord-Trøndelag. Med andre ord har St. Olavs Hospital en betydelig lavere andel av driften i egen regi enn resten av regionen. Om forhandlingene betyr påslag i prisen for å kjøpe tjenester fra private kan derfor St. Olavs Hospital være mer utsatt for et slikt prispåslag enn de andre helseforetakene i regionen. DRØFTING Regional plan for TSB Sammenheng i pasientbehandlingen, særlig knyttet til samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste er beskrevet med en rekke gode tiltak. Særlig vil nye ambulante tjenestetilbud i samarbeid med kommunene kunne bidra til å styrke tilgjengelighet av tjenestetilbudet innen TSB. Tilsvarende vil konsultasjonstjeneste fra TSB inn mot somatiske og psykiatriske behandlingstilbud bidra til å styrke kompetanseoverføring og avklare behov for tidligere behandlingsstart. Et sentralt mål for bedre pasientbehandling er å styrke tilgjengeligheten og komme tidligere inn med kartlegging og behandlingstiltak før problemer- og/eller skade og avhengighet er blitt omfattende. Fastlegens rolle er her svært sentral og er en av de mest sentrale arenaene for tidligintervensjon knyttet til det prioriterte område alkohol. Tiltak på dette område kunne vært konkretisert ytterligere. Planen legger til rette for brukerinvolvering på en god måte gjennom tiltak som opprettelse av egne brukergrupper/brukerutvalg eller representanter fra brukerorganisasjoner som involveres i utviklingen av pasientforløpene. Rapporten kunne med fordel fremheve og tydeliggjøre indikatorer for måloppnåelse. Det defineres i liten grad hva som anses å være gode måleindikatorer for kvalitet i pasientbehandlingen, deltakelse i utformingen av tjenestetilbudet (pasienter og pårørende), helhetlige og sammenhengende tjenester og tilgjengelige og koordinerte tjenester. Økonomi på TSB-området Det er flere grunner til at St. Olavs Hospital står overfor usikkerhet om våre økonomiske rammer i årene som kommer; Mulig svekkelse av St. Olavs Hospitals budsjett innen TSB som konsekvens av endringer i finansieringsmodell Konsekvenser av ordningen fritt behandlingsvalg Konsekvenser av nye avtaler med de private Den regionale funksjonsfordelingen for TSB gir et differensiert behandlingstilbud. Produktiviteten er høy og kostnaden pr bruker er lavere enn i resten av landet. Det jobbes fortløpende med å effektivisere driften, for å yte gode tjenester til pasienter med avhengighetsproblemer Det hersker så langt usikkerhet om hva det vil bety for St. Olavs Hospital å innføre en behovsbasert finansieringsmodell. TSB er et komplekst fagområde ved at det er en blanding av private og offentlige tilbud, og hvor det gjennom ti år er bygget opp et tilbud bestående av regionale spesialtilbud både innenfor private og offentlige tilbud i tillegg til mer lokalbaserte allmenrustilbud. Dagens modell er altså bygget på en omfattende regional funksjonsfordeling. Fagområdet er også spesielt ved at det er nødvendig å legge til 4
rette for utstrakt grad av valgfrihet for pasientene mht hvor de skal motta sine tjenester. Mange har behov for å skifte miljø for å få god effekt av behandlingstilbudet. En behovsbasert modell der det enkelte foretak får «sine» penger vil fort stimulere til at det bygges opp lokale tilbud slik at hvert helseforetak er selvforsynt med tjenestetilbud innenfor TSB-området. Dette strider mot dagens modell for funksjonsfordeling og mulighet for valgfrihet for pasientene mht hvor de skal motta sine tjenester. På grunn av kompleksiteten på området er det bra at helseforetakene er involvert i arbeidet med ny finansieringsmodell. Dersom innføring av modellen endrer dagens rammer vesentlig, må det jobbes for en gradvis innfasing av modellen. Om det ikke blir gjort endringer i «Fritt behandlingsvalg» vil sykehusets utgifter på rusområdet være prisgitt private som ut fra en annen faglig vurdering kan bestemme at pasienten skal ha lenger behandlingstid og et annet behandlingsinnhold enn våre fagfolk mener. Så lenge sykehuset er ansvarlig for et definert budsjett bør også sykehuset ha kontroll på vurdering av behov/tildeling av tjenester inklusive varighet av tjenester. Det er en utfordring for St. Olavs Hospital at 52 % av døgnplassene drives i privat regi. KONKLUSJON Administrerende direktør støtter forslagene i regional plan for TSB om å styrke ambulant og poliklinisk virksomhet og legge til rette for mer effektiv drift av døgntilbud. Administrerende direktør mener at mer av virksomheten innen TSB ved St. Olavs Hospital bør foregå i offentlig regi. Det er bra at St. Olavs Hospital er involvert i arbeidet med en regional behovsbasert fordelingsmodell for TSB-området. Om en ny modell gir store utslag i rammene må den innfases over tid. Usikkerheten om økonomiske rammer innenfor TSB-feltet gjør at administrerende direktør støtter at gjeldende rammer legges til grunn i de kommende forhandlinger med private. Nye avtaler bør også åpne for mulighet for reforhandlinger i avtaleperioden om vi ser behov for å endre kjøp av tjenester fra de private. 5