Publiseringsutvalget

Like dokumenter
Referat fra møte i UHRs Publiseringsutvalg 12. februar 2014

publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl

Rapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer

Publiseringsutvalget

Publiseringsutvalget

Referat fra møte i NPU MED

Rapportering av 2017-publikasjoner til Norsk vitenskapsindeks (NVI) i Cristin

Publiseringsutvalget

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks

Publiseringsutvalget. Referat

Publiseringsutvalget

Referat fra møte i UHRs Publiseringsutvalg 17. september 2014

Publiseringsutvalget

Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2

Nytt fra Det nasjonale publiseringsutvalget. En åpnere nomineringsprosess

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 24. mai 2007

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 12. mars 2007

Ingerid Arbo, forskningskoordinator og forsker St. Olavs hospital / forsker NTNU CRIStin superbruker St. Olavs hospital

NVI-rapportering av 2018-publikasjoner. Marit Henningsen, Unit Oppstartseminaret 15. oktober 2018

Fagfeltnøytralitet. Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 3. april 2006

Referat fra møte i NPU MED

Den norske publiseringsindikatoren

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 8. november 2007

Forskningsdokumentasjon nominering til nivå 2 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning.

Blindern, Referat. Møte i styret for CRIStin 3. oktober Deltagere: Leder Curt Rice

Årets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen. Oppstartsseminar for NVI-rapportering Agnethe Sidselrud Nestleder

Rapporteringsinstruks for 2016-publikasjoner frister, presiseringer og endringer

Referat. Møte i styret for Cristin 7. oktober Cristin AFS

Publiseringsutvalget

Videreutvikling av UHR

Forskningsutvalget. Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg 28. januar Det var følgende saksliste:

Publiseringsutvalget (Sak PU 02/11)

Høring - Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Deres ref Vår ref Dato

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Videreutvikling av Universitets- og høgskolerådet

Publiseringsutvalget

Om NVI-rapportering. Marit Henningsen Rapporteringsworkshop for superbrukere, Gardermoen, 7. februar 2014

Høringsnotat - Nye Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Katrine Weisteen Bjerde (Daglig leder) Gudleik Grimstad (observatør fra vertsinstitusjonen)

Samarbeidsorganet Vest Torbjørn Omland Gunnar Sivertsen. Nasjonalt fagråd for helsevitenskap John Torgils Vaage

Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg torsdag 10. mai

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 14. september 2009

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status

Til stede: (nestleder. i UHRM) museum, UiO. UiT. Forfall: Referat. museum, Universitetet i Tromsø. innkalling. og saksliste

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGETS INNKJØPSUTVALG

Publiseringsutvalget

Sekretariat: Geir Arnulf (sekretariatsleder), Elin Stokkan, Øystein Jørgensen, Rudi Dreyer, Barbra Noodt.

Referat fra FU møte

Publiseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering

Tilstede styringsgruppas medlemmer: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa, Synne Grønvold, Ida Munkeby.

Katrine Weisteen Bjerde (Daglig leder) Gudleik Grimstad (observatør fra vertsinstitusjonen)

Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer

Referat fra 1. møte i arbeidsgruppe RFM,

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Enheter, funksjonsfordeling, roller og oppgaver i den nye organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR

Referat for NFE-HS arbeidsutvalg

Referat fra møte i UHRs Publiseringsutvalg 19. september 2013

Publiseringsutvalget

Database for statistikk om høgre utdanning. Benedicte Løseth. CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010

Godkjent referat. Styret

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 16. november 2009

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Høring - Nye Universitets- og høgskolerådet

Publiseringsutvalget. Referat fra møte mellom publiseringsutvalget AU og DBH

Referat for NFE-HS arbeidsutvalg

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser

Fellesmøte NFmR-NRT, Dag november 2016, Ås/Lysaker Geir Øien Leder NFmR

Katrine Weisteen Bjerde (Daglig leder) Gudleik Grimstad (observatør fra vertsinstitusjonen)

Publiseringsutvalget. Referat fra møte i Det nasjonale publiseringsutvalget

Helse- og sosialfagutdanning Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk administrativ utdanning

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

Styremedlemmer Torunn Haavardsholm Tove Klæboe Nilsen Susanne Sundnes Bjørn Henrichsen Berit Rokne (vara for Trond Singsaas)

Oslo, Utkast til Referat Vedtas endelig i styremøte Møte i styret for CRIStin 17. juni 2016

Gardermoen, Referat. Møte i styret for CRIStin 12. desember Deltagere: Leder Curt Rice

Fagstrategiske enheter: Mandat og retningslinjer

Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge

Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HS)

Referat fra FU møte Saksliste

Fagutvalg for forskning. Møte

Referat fra møte i innkjøpsutvalget onsdag 2. november 2016

Referat fra møte i Universitets- og høgskolerådets forskningsutvalg 4. september 2008

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UHT-MNT Rådsmøte ved UiO oktober Roger Midtstraum Leder i UHR-MNT

Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering

DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR HUMANISTISKE FAG. REFERAT NASJONALT FAKULTETSMØTE 7. mai 2014

Endring av RBO-modellen. Møte i Forskningsutvalget 1. desember 2015

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Forskningsutvalget. Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg 17. september Det var følgende saksliste: Følgende var til stede:

Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR

Referat fra møte i UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse, onsdag Kl 11 ca 1500 i UHR. Pilestredet 46, 6. etasje. M20

Representantskapet. Godkjent referat SAKSLISTE

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for drama- og teaterfag

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2015

Transkript:

Medlemmer: Nils Erik Gilhus, UIB, leder Anne Kristine Børresen, NTNU, Humaniora (inkl. teologi) Torbjørn Omland, UIO, Medisin (leder av Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag) Knut Liestøl, UIO, MNT (leder av Nasjonalt publiseringsutvalg for MNT-fag) Jorunn Vindegg, HIOA (Helse- og sosialfag) Knut Heidar, UIO, Samfunnsvitenskap (inkl. utdanningsvitenskap, rettsvitenskap) Roger Midtstraum, NTNU, UHR-MNT (leder av Nasjonal fagstrategisk enhet for UHR- MNT) Mari Teigen ISF, Instituttsektoren Observatører: Steinar Johannessen, KD Kristin Gåsemyr, NSD Gry Ane Vikanes Lavik, NSD Marit Henningsen, CRIStin-sekretariatet Rådgiver: Gunnar Sivertsen, NIFU Fra UHRs sekretariat: Vidar Røeggen Publiseringsutvalget Forfall: Per Morten Sandset, RHFs strategigruppe for forskning Bror Jonsson, representant fra instituttsektoren Nils Olav Refsdal (vikar), HOD Marianne van der Weel (permisjon), HOD Referat fra møte i Dato: 10. februar 2017 Tid: Kl. 11.00-14.00 Sted: Universitets- og høgskolerådet, Oslo Saksliste Sak NPU 01/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak NPU 02/17 Godkjenning og oppfølging av referat fra 2. desember 2016 Sak NPU 03/17 Rapport fra fagene Sak NPU 04/17 Institusjonsbesøk UIT/UNN Sak NPU 05/17 Bøker som har mottatt læremiddelstøtte status

Sak NPU 06/17 Høring Siteringsindikator Sak NPU 07/17 Ny organisering av fagorgan (pågående prosesser): Helse og sosialfagene (NFE-HS) Status. MNT-publisering - Status Humaniora - Status Sak NPU 08/17 Nordisk samarbeid om nivå 2? Sak NPU 09/17 Ny nettløsning og plan for arbeidet med nominering 2017 Sak NPU 10/17 Orientering fra NSD Sak NPU 11/17 Eventuelt Innkalling og sakspapirer sendes kun elektronisk. Oslo, 27. februar 2017 Nils Erik Gilhus leder Vidar Røeggen sekretær

10.02.2017 NPU 01/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Dagsorden og innkalling godkjennes

10.02.2017 NPU 02/17 Godkjenning og oppfølging av referat fra 2. desember 2016 Referatet ble godkjent 16. desember 2016 og publisert på utvalgets nettsider samme dag. Referatet kan leses her. Oppfølgingssaker: Sak 41/16 Datakvalitet nominering til nivå 2 Som oppfølging til saken ble det avholdt et møte mellom NPU-AU, CRIStin og NSD i Bergen fredag 27. januar for å avklare rutiner i forbindelse med overgang til Scopus og i forbindelse med overføring av «bokdata» fra CRIStin. Sak 42/16 Siteringsindikator Saken drøftes på nytt i dette møtet under sak NPU 04/17. Sak 44/16 Ny organisering av fagorgan Oppdatert status i saken gis under sak NPU 07/17. Sak 45/16 Film som vitenskapelig publikasjon AU har svart det antropologiske miljøet i saken. Se vedlegg. Sak 46/16 (Komersielle forslagstillere) og 47/16 (åpen tilgang og DOAJ) Begge disse sakene ble drøftet på møtet mellom NSD og NPU-AU i møtet 2. februar (nivå 1). Hvordan vi skal forholde oss til alle godkjente DOAJ tidsskrifter som ikke er i registeret i Norge skal drøftes på møtet i København den 9. mars, slik at vi som nå inngår en felles avtale med DOAJ får en felles tilnærming til problematikken. Sak 48/16 Ny nettløsning for NPU Følges opp under sak NPU 09/17. Vedtak: Referatet er godkjent og publisert på utvalgets nettsider og utvalget hadde ingen ytterliggere bemerkninger til oppfølgingssakene.

10.02.2017 NPU 03/17 Rapport fra fagene Fra og med 2015 har NPU hatt som fast punkt at medlemmene har mulighet til å rapportere aktuelle saker fra sitt eget fagfelt. På møtet deltok for første gang Torbjørn Omland, som er professor ved klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved UIO. Torbjørn Omland overtar som leder av Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag etter Siv Mørkved. Omland har sittet som fast medlem av dette utvalget i perioden hvor sekretariatet har ligget hos NTNU. På møtet deltok for første gang Knut Liestøl, som er professor ved Institutt for informatikk ved UIO. Knut Liestøl går inn i rollen som ny leder av for MNT-fag og overtar rollen i etter Roger Midstraum. Det nye publiseringsutvalget for MNT-fagene vil også inkludere de 6 fagfeltene som tidligere ble forvaltet av 6 fagråd under fakultetsmøtet for realfag. Det skal opprettes 6 fagkommiteer som får i oppgave å foreslå tidsskrifter til nivå 2 for disse og sammen med de eksisterende 15 fagkommiteene under teknologi vil i alt 21 fagkommiteer legges under det nye MNTpublisering. Vedtak: Utvalget tar saken til orientering.

10.02.2017 NPU 04/17 Institusjonsbesøk Torsdag 26. januar arrangerte NPU i samarbeid med UIT og UNN seminaret Den nye publiseringsindikatoren seminar om endringene og bruken av publiseringspoeng i Tromsø. Seminaret var en direkte oppfølging av vårt brev til institusjonene datert 9. mars 2016. Målgruppen for seminaret var forskningsledere og forskningsadministrasjon ved UNN og UIT. Seminaret hadde 55 deltakere. Programmet for seminaret var som følger: Innledning v/ forskningsdirektør Pål Vegar Storheier Den nye publiseringsindikatoren v/leder av Nils Erik Gilhus Konsekvensene av den nye publiseringsindikatoren. Lønner det seg å kreditere flere forfattere og institusjoner enn rimelig? v/rådgiver for Gunnar Sivertsen Hvordan bruke indikatoren til lokale formål? v/sekretær for Vidar Røeggen Bruk av definisjonen på vitenskapelig publisering v/rådgiver for Gunnar Sivertsen En åpnere nomineringsprosess Nytt nettsted for publiseringsindikatoren v/sekretær for Vidar Røeggen En mulig utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringsindikator v/rådgiver for Gunnar Sivertsen AU orienterer fra diskusjonen som etterfulgte presentasjonene over. Presentasjonene følger vedlagt. Det er gjort avtale med HiOA om tilsvarende seminar 26. april 2017. AU ble godt mottatt ved UNN/UIT og har hatt et veldig godt samarbeid med dem om utformingen av dette seminaret. Erfaringen denne gang var at spørsmål knyttet til siste presentasjon vedrørende forslaget om en siteringsindikator fikk mye oppmerksomhet. Dette både fordi denne presentasjonen kom til slutt i seminaret og fordi saken er aktuell med høringsfrist 1. mars. Tilbakemeldingen var at denne type institusjonsbesøk er veldig viktig og noe som settes pris på. Vedtak Utvalget tar saken til orientering.

10.02.2017 NPU 05/17 Bøker som har mottatt læremiddelstøtte - status NPU har i en rekke møter behandlet problemstillingen knyttet til bøker som har mottatt støtte fra UHRs lærebokutvalg. På møtet i NPU 17. september 2015 vedtok NPU å ta følgende formulering inn i rapporteringsinstruksen: Bøker som har mottatt støtte fra Universitets- og høgskolerådets lærebokutvalg skal normalt ikke rapporteres som vitenskapelige publikasjoner. Ved unntak må det fra institusjonens side foreligge en faglig begrunnelse. UHRs lærebokutvalg reagerte på formuleringen og det ble tatt initiativ til et møte mellom utvalget og NPU. Fra NPU stilte AU. Fra lærebokutvalgets side fremstår vedtaket over som problematisk og leder (Kjell Lars Berge) fremmet et ønske om å få stille i et NPU møte for å legge frem utvalgets side av saken. Han hadde ikke anledning til å stille på årets første møte, slik at han ble invitert til vårt avtalte møte 26. mai. I NPU møtet 26. mai 2016 stilte Kjell Lars Berge og Birgit Skalderhaug fra UHRs lærebokutvalg og la frem sin sak. Etter denne orienteringen var det fortsatt uklart for flere av medlemmene i NPU hvorfor vårt vedtak er et problem for lærebokutvalget. Konklusjonen var at vi beholdt meningsinnholdet i vårt tidligere vedtak, men at vi gjorde regelen mer generell ved å fjerne dette konkrete utvalgets navn fra formuleringen i rapporteringsinstruksen. Ny formulering som ble vedtatt, og som nå står i vår rapporteringsinstruks, er som følger: Bøker og andre læremidler som har mottatt økonomisk støtte øremerket for læringsmidler, vil normalt ikke bli rapportert som vitenskapelige publikasjoner. Unntak fra denne hovedregelen skal begrunnes fra rapporterende institusjons side. Institusjonene har et overordnet ansvar for korrekt og hensiktsmessig rapportering. Denne korrigeringen ble lagt til i rapporteringsinstruksen høsten 2016 og vi ser nå at noen forlag begynner å tilpasse seg endringen over på ulike måter. CRIStin har fått meldt inn fra ulike institusjoner en forlagspraksis der vitenskapelige antologier får innvilget læremiddelstøtte uten at bokens redaktør er orientert om at forlaget har søkt om slik støtte. Fra superbruker x: «Her kan det se ut til at forlagene satser på at unntak fra «hovedregelen» går greit, og at forfattere og redaktører av vitenskapelige antologier/monografier dermed kan komme i klemma fordi bøkene kanskje ikke kan rapporteres.» Vi kan og skal ikke forhindre forlag å søke om støtte hos lærebokutvalget, selv om de gjør dette for rene vitenskapelige utgivelser, men vi kan oppfordre til en praksis der forlagene orienterer forfatter/antologiredaktør om dette, slik at forfatter/antologiredaktør kan forberede en begrunnelse som skal følge med bøker som rapporteres og som samtidig har mottatt læremiddelstøtte.

Fra superbruker y: «Nå har vi en større diskusjon internt her vedr en antologi. I løpet av denne prosessen har det virkelig gått opp for oss hvor «skjønnsbasert» norske antologier behandles ifm Cristin-rapportering. Vi har sjekket flere norske antologier, utgitt på forlag xxx, yyy osv. Jeg kan ramse opp flere eksempler på antologier og kapitler i antologier som vi mener ikke burde ha vært kategorisert som vitenskapelige. I flere tilfeller ser vi at innledningskapitler har blitt registrert som vitenskapelige og det er mye annet rart vi stusser over. Når man legger opp til godkjenning på institusjonsnivå så er det helt tydelig at kvalitetskontrollen i mange tilfeller ikke er bra nok, og vi har nok syndet vi også. Jeg/vi mener det burde være en sentral instans som godkjenner bøkene, i stedet for å legge ansvaret på den enkelte institusjon. Jeg vil tro det er flere enn meg som reagerer på svakheten ved systemet. Jeg lurer på om det er noe diskusjon vedr dette i Cristin?» Strategien vi har fulgt i NPU er å understreke hvilket ansvar institusjonene har i forbindelse med rapportering. Dette er et punkt vi har tatt opp ved institusjonsbesøk, sist ved besøket ved UIT/UNN. Vi er avhengig av at faglig ledelse ved institusjonene tar dette ansvaret og ikke overlater til superbrukere å diskutere med den enkelte forfatter i forbindelse med rapportering. Spørsmålet er om vi har lykkes med denne strategien? Fra diskusjonen i møtet Det lå som en forutsetning fra departementet ved etableringen av publiseringsindikatoren at institusjonene skulle ha ansvar for egen datakvalitet. Med CRIStin systemet har vi fått et felles sted å registrere/rapportere og systemet bidrar slik til transparens. Man får innsikt i hva andre rapporterer. Det er et viktig prinsipp at de faglige spørsmålene må diskuteres lokalt. Grensetilfellene er spennende og handler i siste instans om forskningskvalitet. Vedtak Institusjonene er pålagt ansvaret for egen datakvalitet av myndighetene. Erfaringen viser at CRIStins superbrukere alene ikke kan ta dette ansvaret på vegne av sine institusjoner. NPU oppfordrer institusjonene til å etablere rutiner hvor faglig ledelse er med på å vurdere tvilstilfeller eller spørsmål av prinsipiell karakter i forbindelse med rapporteringen av vitenskapelige publikasjoner. NPU vil også oppfordre de norske forlagene som søker læremiddelstøtte til en praksis hvor man orienterer forfatter/antologiredaktør om dette, slik at forfatter/antologiredaktør kan forberede en begrunnelse som skal følge med bøker som rapporteres og som samtidig har mottatt læremiddelstøtte. NPU ber AU følge opp dette med en skriftlig henvendelse overfor de norske forlagene som har søkt om slik støtte de tre siste år.

10.02.2017 NPU 06/17 Siteringsindikator Vi viser til sak NPU 08/16 der vi orienterte om at Kunnskapsdepartementet, som oppfølging av anbefalingen fra deres egen ekspertgruppe som vurderte finansieringssystemet, ønsket å utrede en siteringsindikator. NIFU fikk dette oppdraget og leverte 15. juni sin rapport: Vekt på forskningskvalitet: En mulig utvidelse av publiseringsindikatoren med en siteringsindikator. Rapporten ble også presentert på seminaret Hvordan oppnå kvalitet i publisering med åpen tilgang, i regi av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), UHR og 1. september 2016. Gunnar Sivertsen presentere rapporten i møtet NPU møtet 22. september og 2. desember. Under følger referat fra diskusjonen i møtene 22. september og 2. desember 2016, med tilhørende vedtak: Vedtak i saken fra 22. september: NPU takker Gunnar Sivertsen for presentasjonen og takker samtidig Kunnskapsdepartementet for at de vil invitere NPU med i videre diskusjoner før man vurderer å innføre en siteringsindikator. På Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 15. november 2016 kunne statsråden bekrefte at regjeringen hadde til intensjon å sende NIFUs forslag til siteringsindikator ut på høring. 22. november 2016 ble også rapporten sendt på høring med høringsfrist 1. mars 2017. UHR er høringsinstans. Det er viktig at NPU uttaler seg i denne saken. NPU har dette møtet og et møte tidlig i februar til å diskutere saken, før vi må avgi et forslag til høringssvar til UHR. Det er naturlig at NPU samarbeider med UHRs forskningsutvalg for å koordinere et samlet høringssvar fra UHR. Fra diskusjonen i møtet den 22. september Dette er en rapport fra NIFU, der de har respondert på et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NPU har ikke hatt noen rolle i utarbeidelsen av denne rapporten. Spørsmålet ble stilt i forhold til hvilke rolle NPU skulle ha i det videre arbeidet med denne rapporten. Steinar Johannessen fra KD understreket at departementet ville søke råd hos dette utvalget i forbindelse med videre behandling og at dette ikke var en hastesak. Utvalgets leder, Nils Erik Gilhus, understreket at en faktor for internasjonalt samarbeid var viktig for å stimulere til denne type samarbeid. I forslaget fra NIFU ligger det som premiss at en siteringsindikator skal erstatte faktoren for internasjonalt samarbeid, men Gilhus kan ikke se at innføring av siteringer kan erstatte samarbeidsinsentivet som nettopp ble innført. Roger Midstraum påpekte et mulig paradoks for de store institusjonene som nå har fusjonert med mindre forskningsintensive institusjoner. NTNUs «gamle» publisering vil bli mindre verdt som resultat av fusjonering med institusjoner som ikke publiserer mye, som resultat av innføring av en siteringsindikator. Det er viktig å stimulere miljøer som publiserer lite til å

publisere mer. Innføring av en siteringsindikator, som vil premiere ledende forskning, vil slik kunne virke i motsrid til NTNUs mål om å løfte de minste. Rapporten viser at overgang til en siteringsindikator vil gjøre små utslag. Da er spørsmålet om det er verdt å gjøre nye endringer. Vi vet at siteringer allerede inngår ved evalueringer. En slik indikator vil synliggjøre enkeltbidrag fremfor kanal og dette vil potensielt kunne være et svar på en av de mest vanlige kritikkpuntkene eller innvendingene mot indikatoren. Fra diskusjonen i møtet den 2. desember Dette er et politisk ønske. Man ønsker indikatorer som i større grad fremmer kvalitet. Et sentralt spørsmål for utvalget blir om det er fornuftig å erstatte den nylig innførte faktoren for internasjonalt samarbeid med en siteringsindikator. Det er viktig at forskningen blir brukt, men det er ikke nødvendigvis den beste forskningen som blir sitert. I forslaget fra NIFU heter det at siteringer er ment benyttet på institusjonsnivået og at det er en minimumsgrense på 50 (WoS)artikler over en toårsperiode som skal til for å kunne inngå i siteringsindikatoren. Denne høringen vil kunne bli påvirket av at den «beveger penger». Hvem tjener og hvem taper på en slik endring. Noen vil hevde at en slik indikator vil støtte opp om de som allerede er gode på forskning og i mindre grad fremme de mindre institusjonene og deres forskning. Andre vil hevde at indikatoren i større grad har fremmet de som var små (målt i forskningsresultater) da indikatoren ble innført, og at indikatoren har omfordelt resurser fra de som var store fra før til de små. Et høringssvar fra UHR vil kunne bli preget av en slik argumentasjon, fremfor å besvare spørsmålet: I hvilken grad vil en en siteringsindikator stimulere til økt forskningskvalitet? Derfor blir det viktig at NPU, som i mindre grad tar utgangspunkt i økonomiske interesser, får muligheten til å uttale seg direkte til KD. UHR vil måtte lene seg på vårt utvalg når de skal uttale seg om denne saken, gitt at vi er et utvalg direkte underlagt UHRs styre (ref vårt mandat) og at forslaget berører publiseringsindikatoren. Derfor vil NPU være hovedbidragsyter til UHRs høringssvar. Samtidig påpekte Steinar Johanessen fra KD at det ville være naturlig for departementet å rådføre seg med utvalget etter at høringsfrist var over og alle høringssvar var levert. Flere stilte spørsmål om vi får bedre kvalitet med dette virkemiddelet og etterlyste en bedre begrunnelse for hvordan, eller på hvilken måte, en slik indikator vil virke forskningsfremmende. NPU har hele tiden forfektet at publiseringsindikatoren må suppleres med andre virkemidler som kan fremme forskningskvaliteten. På hvilken måte kan dette bidraget virke kvalitetsfremmende? Vil man som følge av innføring av siteringsindikator se at forskere jobber lenger med forskningsarbeidene sine før de publiserer, for å oppnå flere siteringer? Ved innføring av en samarbeidsfaktor i indikatoren sist, var vi enige om at samarbeid om forskning kunne være et viktig bidrag for å fremme kvaliteten på norsk forskning. Det kan være problematisk å holde en slik samarbeidsfaktor opp mot en siteringsfaktor. Selv om mange forskere vil være kjent med at samarbeid om forskningsarbeider, da særlig internasjonalt samarbeid, øker sansynligheten for å blir mer sitert, så vil ikke nødvendigvis innføring av en siteringsindikator virke like sterkt som et insentiv til samarbeid som en egen faktor for å samarbeide. En siteringsindikator vil virke på institusjonsnivå, mens endringen i beregningsmåte fra 2015 i større grad virker stimulerende på individnivået (insentiv til å samarbeide). Endringen i indikatoren fra 2015 betød også at vi fikk en lik indikator i UH-sektor, instituttsektor og for helseforetakene. NPU ser det som en stor fordel at indikatoren virker likt

i de tre sektorene den berører. I høringen fra Kunnskapsdepartementet blir vi bedt om å ta stilling til innføring av en siteringsindikator i UH-sektoren. Utvalget mener at en eventuell ny endring i indikatoren bør omfatte alle tre sektorer. Flere understreket at det var en fare for reformtretthet i sektoren. Indikatoren er nettopp endret, til dels på en måte som gjør den mindre tilgjengelig (vanskeligere å forstå hvordan man beregner publiseringspoeng). Det store bildet tilsier at vi (kanskje) ser at det nå skrives (publiseres) nok, nå er utfordringen å få opp kvaliteten. Vi ser også at norsk forskning siteres mer enn tidligere, ref. indikatorrapporten fra 2016, men fortsatt ønsker vi at norsk forskning skal siteres mer. Kunnskapsdepartementet har i forslaget til statsbudsjett fulgt anbefalingen fra Forskningsrådet om å etablere en nasjonal infrastruktur for bibliometri i CRIStin. Gjennom en slik infrastruktur vil institusjonene kunne ta i bruk siteringsanalyser. Om vi ikke får en generell budsjettindikator som tar hensyn til siteringer, så vil muligens etablering av en nasjonal infrastruktur for bibliometri kunne bidra til at ledelsen ved institusjonene vil ta i bruk siteringer lokalt. Hvordan skal NPU ta dette videre? Neste møte i NPU er satt til fredag 10. februar 2017 og høringsfristen til KD er 1. mars 2017. Utvalget ønsker at det skal utarbeides en analyse eller vurdering av konsekvensene av innføring av en siteringsindikator. En slik analyse bør ikke gjøres av NIFU, men vi kan anbefale overfor KD i vårt høringssvar at det innhentes kompetanse internasjonalt for å besvare noen konkrete spørsmål. Vi vet at Sverige og Belgia benytter siteringer i sine budsjetter og bør innhente erfaringer herfra. En vurdering bør inneholde erfaringer fra disse landene. I UHRs høringssvar til KD bør NPU bidra med de synspunkter og momenter av tvil som fremkom i møtet den 2. desember, justert for momenter som fremkommer når saken drøftes på nytt når NPU møtes 10. februar. Vi kan tenke oss at vi kommer til å anbefale for KD at de bør innhente en uahengig vurdering av innføring av en siteringsindikator, etter at høringsrunde er avsluttet. En ekstern vurdering bør blant annet svare på hvordan en siteringsindikator kan virke forskningsfremmende og eventuelt på hvilken måte. Den bør belyse erfaringer fra Sverige, Belgia og eventuelt andre land som benytter siteringer i sine budsjetter og den bør vurdere forslaget fra NIFU opp mot publiseringsindikatoren slik den er konstruert i dag (erstatte faktor for internasjonalt samarbeid med en siteringsindikator eller beholde indikatoren uendret). Vedtak: NPU ønsker at AU skal forberede et eget notat om saken til neste møtet. I dette notatet skal man også legge frem forslag til hvilket bidrag NPU kan ha til denne høringen, både i forhold til UHRs høringssvar og til departementets videre oppfølging. Fra diskusjonen 10. februar Publiseringsindikatoren har stimulert til økt fokus på vitenskapelig publisering, gitt oss bedre oversikt over norsk forskning og stimulert til økt omfang. Nåværende publiseringsindikator trenger å suppleres med andre tiltak for å stimulere til økt kvalitet. Forslaget som foreligger fra NIFU innebærer beskjedne omfordelingseffekter og spørsmålet er om det er vært å endre for så lite. Spørsmålet om hvordan siteringer virker som et insentiv opp mot en faktor for internasjonalt samarbeid ble også reist. Det var enighet om at en faktor for internasjonalt samarbeid er et tydligere insentiv som peker fremover og bidrar til å fremme norsk forskning,

der siteringer er tilbakeskuende og i større grad premierer noe som har skjedd. Samarbeidsfaktoren bør derfor beholdes. Siteringer foreslås innført for å fremme kvalitet, men forslaget vil bare gi utslag for fagmiljøer med god dekning i internasjonale databaser og ikke fungere likt på tvers av alle fag og institusjoner til tross for at balanse etterstrebes ved å gi siteringsindikatoren ulik modifiserende styrke. Men lik virkning i alle fag og ved alle institusjoner kan bare publiseringsindikatoren gi. Indikatoren er nettopp endret og blitt mer komplisert å beregne lokalt. Samtidig var det viktig å få en faktor som skal bidra til å stimulere til økt samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Den nye indikatoren er vanskelig å forklare, og en siteringsindikator kan bli enda vanskeligere å forklare. UHR vil advare mot en viss reformtretthet i sektoren. Effekten av siteringsindikatoren kan leses som at man ønsker å omfordele midler til sterke forskningsmiljøer og dette er en politisk avgjørelse. Det ble også stilt spørsmål ved om det var nødvendig å koble en siteringsindikator til publiseringsindikatoren direkte. Fra NIFU ble det understreket at ved bruk av siteringer alene, så ville man få en veldig skjevt bilde. Momenter NPU har vært innom i diskusjonene og som må vurderes å tas med i et høringssvar: Naturlig at KD rådfører seg med NPU etter at høringsfrist er over og alle høringssvar levert. Faktor for internasjonalt samarbeid kan være et viktig bidrag for å fremme kvaliteten på norsk forskning. Dette var et argument NPU benyttet i forbindelse med endringen. Er en siteringsindikator bedre egnet til å fremme kvalitet? Er dette i så fall godt nok begrunnet i forslaget? Vil en siteringsindikator fremme samarbeid på den samme måten som den nye indikatoren? Hvordan vil siteringer fungere som insentiv? Siteringer synliggjør enkeltbidrag fremfor kanal Simuleringer viser at den økonomiske effekten er liten Forslaget gjelder bare for UH-sektor. Bør omfatte alle tre sektorer. Fare for reformtretthet isektoren? NPU ønsker at det skal utarbeides en analyse eller en uavhengig vurdering av konsekvensene av innføring av en siteringsindikator. En slik vurdering bør inneholde erfaring fra andre land som benytter siteringer i sin budsjettmodell (Sverige og Belgia ble nevnt) og vurdere forslaget opp mot indikatoren slik den er konstruert i dag. Forslag til prosedyre for å utforme høringssvar På bakgrunn av diskusjonen i NPU vil AU utarbeide et forslag til høringssvar som sendes ut på sikulasjon til medlemmene. Når NPUs forslag er godkjent på sirkulasjon sendes dette som underlag til UHRs forskningsutvalg som har sitt møte 21. februar. I dette møtet vil også NIFU legge frem forslaget og forskningsutvalget vil bli bedt om å stille seg bak forslaget til høringssvar utarbeidet av NPU. Etter at de to utvalgene er enige om høringssvar, skal dette sendes til UHRs styre på sirkulasjon for endelig godkjenning før UHRs høringssvar formelt kan sendes inn. Vedtak Utvalget stiller seg bak forslag til prosedyre for utarbeiding av høringssvar.

10.02.2017 NPU 07/17 Ny organisering av fagorgan (pågående prosesser) Her vises til sak NPU 44/16, som oppsummerer status for alle de pågående endringer i eksisterende fagstruktur som NPU har jobbet med i tilknytning til arbeidet med å oppnå legitimitet i forbindelse med nominering til nivå 2. Her følger en kort oppdatering av status i forhold til saken slik den ble presentert i møtet 2. desember 2016. Ny organisering under helse- og sosialfagene (NFE-HS) og konsekvenser for NPU og NPU MED. NPU-MED Det er nå avklart med UIO at professor Torbjørn Omland overtar som leder for NPU MED etter Siv Mørkved. Med seg som sekretær får han seniorrådgiver Michael T. N. Møller ved forskningsadministrasjon. Siv Mørkved og May Britt Kjelsaas følger opp denne saken med å avtale et overføringsmøte og vil bidra til at erfaringene overføres til ny leder og sekretær. Fagfeltet helse og sosialfag skifter navn til sosialforskning Fagfeltet har fått nytt navn og de tre profesjonsrådene barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag og vernepleie samarbeider om nominering. Sammen har de oppnevnt en publiseringskomité med en representat fra hvert profesjonsråd som skal forvalte oppgaven med å nominere. I denne komiteen sitter: Profesjonsrådet i vernepleie: Hege Gjertsen (UIT): hege.gjertsen@uit.no Profesjonsrådet i sosialt arbeid og velferdsfag: Riina Kiik (NTNU): riina.kiik@svt.ntnu.no Profesjonsråd i barnevern: Ingunn Studsrød (UIS): ingunn.studsrod@uis.no Profesjonsråd uten egen liste (radiografi, audiologi og optometri, bioingeniør, fysioterapi, ergoterapi og ernæring). Det er viktig for NPU å møte alle disse profesjonsrådene, både for å orientere om vedtakene som er gjort og for å få dem til å bli bedre kjent med publiseringsindikatoren. Det er derfor avtalt to samlinger, henholdsvis 7 og 8. mars, der vi presenterer forslaget til løsning slik det nå foreligger. MNT-publisering UHR-MNT har oppnevnt Knut Liestøl, UIO, som leder for MNT-publisering. Knut Liestøl går med det inn som ordinært medlem i, hvor han representerer MNT-fagene. Mandag 13. februar ble det gjennomført en samling for de 6 fagrådene (tidligere under fakultetsmøtet i realfag), der man diskuterte deres rolle i et fremtidig MNT-publisering. Her ble det besluttet at hvert fagråd skulle oppnevne en publiseringskomité på 3-4 personer hver, og at disse komiteene skulle inngå under den felles paraplyen MNT-publisering.

Fra språk og litteratur til humaniora. På møtet den 2. desember 2016 ble det rapportert fra møtet i arbeidsgruppen som hadde jobbet med å etablere publiseringskomiteer for fagfeltene språk og litteratur. Anbefalingen fra denne arbeidsgruppen var å etablere et nasjonalt publiseringsutvalg for humaniora. NPU støttet forslaget fra arbeidsgruppen, men anbefalte at man la frem saken for Det nasjonale fakultetsmøtet i humaniora, før man jobbet videre med saken. Den 26. januar ble det avholdt et dekanmøte i humaniora og her fikk professor Ellen Rees (UIO) i oppdrag å presentere forslaget for dekanene, som en forberedelse til at saken skal legges frem for fakultetsmøtet i mai 2017. NPU-AU hadde møte med Ellen Rees tirsdag 24. januar for å forberede hvordan saken skulle presenteres for dekanene to dager senere. Ellen Rees rapporterte tilbake til oss at dekanene kommer til å etterlyse tall om hvor stort problemet er og en skisse over sammensetning av og kriteriene for et eventuelt nasjonalt publiseringsutvalg for humanistiske fag. presiserte at endelig beslutning om hvordan man organiserer publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2 ligger hos utvalget, men at fakultetsmøtet blir tatt med på råd i saken. Vedtak Utvalget tar saken til orientering.

10.02.2017 NPU 08/17 Nordisk samarbeid om nivå 2? er engasjert, som tidligere rapportert, i et nordisk samarbeid om kanalregistre. Dette samarbeidet har pågått siden 2013 og det har vært en rekke møter. Det mest konkrete resultatet av samarbeidet er søknaden som ble sendt til NordForsk om etableringen av en felles nordisk liste (The Nordic List). Vi har fått penger fra NordForsk til å utvikle en teknisk løsing der vi kan laste opp de nasjonale listene, med tilhørende data. Vi ser at en felles nordisk liste vil kunne bidra til å øke datakvaliteten. Det har også vært jobbet betydelig med å lage et felles begrepsapparat, med felles definisjoner etc. Et annet konkret resultat av det nordiske samarbeidet er at vi har fått til et samarbeid med Directory of Open Acces Journals (DOAJ). Dette har vi også rapportert om i tidligere møter i NPU. 9. mars avholdes neste møte i det nordiske samarbeidet i København og her skal vi først og fremst oppdateres på status i forhold til utviklingen av The Nordic List. Det er NSD som utvikler den tekniske løsningen. Samtidig setter vi også samarbeidet med DOAJ på dagsorden. Fra norsk side vurderer vi også å sette spørsmålet om et fremtidig samarbeid om nominering til nivå 2 på dagsorden, men før vi gjør dette ønsker vi å diskutere spørsmålet med NPU. Det er flere grunner til at vi ønsker å ta opp dette: En analyse fra Finland viser at om vi summerer alle publikasjonskanalene som er på nivå 2 i Danmark, Finland og Norge, og deretter isolerer kanalene som er på nivå 2 i alle tre land, så utgjør disse bare 21 % av totalen. Dette tilsier at det er betydelig forskjeller i hvilke kanaler man vurdere som ledende i disse tre landene. I Finland har man etablert 23 paneler som har ansvaret for nominering, i Danmark har man 68 faggrupper som nominerer og i Norge har vi som kjent 80 ulike fagorgan som er involvert i nominering om man regner med undergruppene under teknologi og medisin. Om man regner «nye» Med som ett område og «nye» MNT som ett område, der disse teller en hver, så har vi i Norge 41 fagorganer som nominerer til nivå 2 i Norge. Som vist over har analyser avdekket betydelige forskjeller i hvordan man vurderer nivå 2 (hva som er ledende) mellom de nordiske landene, noe som er et godt argument for å sammarbeide om disse spørsmålene. Felles fagkommiteer/panaler, med representasjon fra de tre landene, ville høyst sansynlig tilsi at nominerigene vil oppnå større legitimitet. Det vil også kunne være svært tidsbesparende å samarbeide om disse spørsmålene, sammenliknet med dagens ordning der hvert land gjør sine nasjonale vurderinger. Det er selvsagt en utfordring at landene har valgt å organisere dette arbeidet, med organisering av paneler/fagråd/fagkomiteer, svært ulikt. Dette bør imidlertid ikke være et argument for stoppe et forarbeid som kunne utrede spørsmålet om et system for felles nordisk nominering og som resultat en felles nordisk liste. Man kan tenke seg en stegvis prosess: 1) Samarbeid om kvaliteten på nivå 1-kanaler: Dette arbeides det med helt konkret allerede. 2) Samarbeid om kvaliteten på nivå 2-kanaler: Per i dag gir vi informasjon til fagorganene i Norge om nivå for kanalene i Finland og Danmark. Dette er informasjon

de får tilgjengelig i forbindelse med nominering. Vi kan tenke oss at neste steg kunne være å kreve ekstra begrunnelse hvis kanalen ikke er på nivå 2 i de andre landene? 3) Felles nordisk publiseringsutvalg som vurderer nasjonale nomineringer? 4) Felles nordiske fagråd som står for nomineringen? Dette som en kort innledning til diskusjon rundt de mulighetene som åpner seg gjennom det nordiske samarbeidet. Fra diskusjonen i møtet. NPU støtter det arbeidet som gjøres på nordisk nivå, med opprettelsen av en felles nordisk liste og arbeidet med et felles definisjons og begrepsaparat. Utvalget finner det særlig interessant at avviket mellom landene i vurderingen av nivå 2 er så stort og mener dette bør undersøkes nærmere. Det ble også fremmet forslag om å invitere leder av publiseringsutvalgene i Danmark og Finland til et felles møte der nordisk samarbeid kunne diskuteres og der vi kunne få muligheten til å utveksle erfaringer. I forhold til de fire punktene som reflekterer ulike nivåer eller integrasjon av samarbeid mellom Finland, Danmark og Norge støtter utvalget punkt 1 og 2, men ser at et felles publiseringsutvalg og felles nordiske komiteer for nominering til nivå 2 ligger et stykke fram i tid. Vedtak Utvalget gir sin tilslutning til det nordiske samarbeidet om nivå 1 og mener også det er viktig å stimulere til et utvidet samarbeid om nivå 2. Utvalget ser det som prematurt å etablere et felles nordisk publiseringsutvalg og at det tilsvarnede er for tidlig å vurdere felles nordiske komiteer for å nominere til nivå 2.

10.02.2017 NPU 09/17 2017 Nominering til nivå 2 via ny nettportal Målsetningen for 2017 er at fagorganene skal nominere til nivå 2 ved å logge seg på vår nye nettløsning. For at vi skal klare dette jobber vi etter følgende plan: 1. Utvikle løsningen: Vinter/vår 2017 skal funksjonaliteten for å kunne nominere direkte i løsningen utvikles ferdig ved NSD. 2. Importere data: Oppdaterte data skal importeres til nettstedet. Oppdaterte Scopus data er tilgjengelige fra månedskifte mai/juni og vil da importeres inn. Oppdaterte CRIStin data vil være tilgengelig etter at frist for å rapportere 2016 data er ute (31. mars 2017). I tillegg skal vi importere alle historiske (2011-2016) bokdata som vi har merket med fagfelt til løsningen. Denne jobben er så godt som ferdig, men vi har et lite etterarbeid som først kan avsluttes etter at rapporteringsfrist er ute. 3. Lære opp fagorganene: Fagorganene må få nødvendig opplæring for å kunne levere nominering via løsningen vår. Vi ser for oss at vi grupperer fagorganene i tre grupper. For det nye MED-PUB ser vi for oss en egen samling med lederne i de 22 faggruppene. Tilsvarende ser vi for oss en samling for MNT-publisering. Begge disse nasjonale publiseringsutvalgene vil ha en egen sekretær som vil få nødvendig opplæring og som vil kunne følge opp sine fagggrupper. For de øvrige faggruppene vil sekretariatet legge opp til tre samlinger/møtedager i august hvor vi tilbyr opplæring. Opplæringen av fagorganene kan naturlig nok først starte etter løsningen er ferdig testet og utviklet. En detaljert fremdriftsplan ble presentert i møtet. Vedtak Utvalget tok fremdriftsplanen til orientering.

10.02.2017 NPU 10/17 Orientering fra NSD NSD presenterte utvikling av publiseringskanaler i registeret, med oversikt over andel godkjente og andel ikke godkjente. 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Forlag Ikke godkjente Godkjente 1305 1372 1404 1430 375 578 360 215 346 1023 1127 1223 1342 1456 1491 1534 1563 1595 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Forklaring: Kanalen er fordelt på det året den først fikk nivå i kanalregisteret. Nedlagte kanaler telles ikke med. 35 000 Tidsskrifter, serier, konferanseproceedings 30 000 Ikke godkjente 2707 3276 3958 4304 4471 4627 25 000 1287 1392 1536 1735 1890 2055 2271 2524 2780 2703 20 0002638 2722 15 000 10 000 16196 17147 18052 19057 19743 20167 20763 21437 22120 5 000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Forklaring: Kanalen er fordelt på det året den først fikk nivå i kanalregisteret. Kanaler telles som Open Access hvis de er vurdert slik av DOAJ eller NSD. Nedlagte kanaler telles ikke med. Vedtak Utvalget takker for orienteringen og ønsker at NSD årlig skal levere oppdatert statistikk ihht denne malen.

10.02.2017 NPU 11/17 Eventuelt Roger Midtsraum, som har representert Nasjonalt råd for teknologiutdanning, ble takket for innsatsen etter 3 år i utvalget. Vedtak Utvalget takker Roger Midtstraum for flott innsats i NPU og for sitt arbeid med å legge til rette for et nytt Nasjonalt publiseringsutvalg for MNT-feltet.