Elisabeth Paulsen og Bjørn Hauger, Re kommune

Like dokumenter
Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen,

SMART folkehelse i Re kommune Vidar Bugge-Hansen, Bjørn Hauger og Elisabeth S. Paulsen

Hvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen?

Sosial innovasjon som tilnærming til folkehelsearbeidet. Bjørn Hauger, offentlig sektor PhD, Re kommune/ Vrije University

Smart oppvekst: Psykisk folkehelsearbeid som begeistrer! Bjørn Hauger, Re kommune og Phd studerende Taos Institute og Vrije University

Hvordan kan vi sammen utvikle en praksis med større evne til å skape inkludering, læringsglede, trivsel og helse for ALLE?

Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen?

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

for sosial innovasjon

Hva kan vi lære fra SMART oppvekst? Et utviklingsarbeid for å samskape oppvekstmiljøer der alle barn og unge kan ha det godt

Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

Offentlig sektor-ph.d. ordningen. Møte NFE-HS 25. november 2016

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen april 2015

Hvordan skape oppvekstmiljøer som skaper well-beeing? SMART oppvekst en sosial innovasjon

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

INTEGRERING MED FOLKEHELSEBRILLER

UNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren

Handlingsprogram

Kilder til Livskvalitet

I Gjesdal står vi sammen om

Hva kan dette bli? Levanger kommune. Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL. Berit Hakkebo Rådgiver, Rådmannens stab

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Temaplan barn og unge. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Årsplan Gimsøy barnehage

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Samarbeid med barn og unge i arbeidet for å fremme trivsel og helse

Helsefremmende arbeid, danning og demokrati, barnehagen som kulturarena LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I LEVANGER KOMMUNE

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

En visuell inngang til den nye rammeplanen

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning

Fra plan til (sam)handling. Kristiansand

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett 1) Forankring av folkehelsearbeidet

Barna vill våger vi? Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Hvordan skape et større VI i barnehage og skole? NAFO-konferanse 2018,Oslo

Strategi 2020 Virksomhetsmål Tiltak 2019 Regional handling Nordland

Oppstartsamling Program for folkehelsearbeid i Oppland. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

0-24 satsingen og folkehelseprogram

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

NASJONALT VITENSENTER FOR STYRKEBASERT LÆRING 2014/2015 KURS- KATALOG.

Studieplan 2017/2018

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt( ) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Dialoger deltakerorientert forskningsdesign

BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 1. år ABLU

Av: Iren Heggedal Preus. Henrik Kopstad Arnesen. Elisabeth Leirdal Lislebø. Prosjektoppgave AI emne /2016 Side 1

Hvordan kan Ungdata brukes?

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet

Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN Versjon for region BTV

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN Versjon for region BTV

Verdal kommune Sakspapir

En presentasjon av stiftelsen. Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby

Introduksjon Bokens oppbygning DEL I AKSJONSFORSKNING SOM LEDELSESSTRATEGI

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Tverrfaglig team for forebyggende og koordinerende arbeid med barn, unge og deres familier

TVERRETATLIG SAMARBEID «SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN: EN VEILEDER»

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Folkehelseprogrammet - psykisk helse. Anne Gamme fagleder, KS.

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong

Program for folkehelse i Telemark og

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

Engasjement og deltagelse i nærmiljøet. Erfaringer fra Helsefremmende nærmiljøutvikling i Akershuskommuner

Lokal erfaring sentral kunnskap? Om kunnskapsdannelse i psykisk helsearbeid. Jan Kåre Hummelvoll

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

Helsefremmende oppvekst

Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen

FELLES TOÅRSPLAN 2018/2020 KONSMO OG BYREMO BARNEHAGE

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Handlingsplan for folkehelse Iveland kommune Vedtatt av kommunestyret 4. februar 2016

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

Helgelandsprosjektene

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Transkript:

Smart oppvekst: Transformasjon av praksis i og mellom alle tjenestene som har ansvar for barn og unges psykiske helse, Re kommune. Oppstart av intern aksjonsforskning i tilknytning til utviklingsarbeidet. Elisabeth Paulsen og Bjørn Hauger, Re kommune

Ny og varm men hva så? Fleksibel Inkluderende Respektfull

Nyskapende og framtidsretta Etter Skoletid Les i Re Slagene på Re Aktiv i Re - ART 16-23 Somi Trygge lokalsamfunn Sandbøtter til eldre Fixit Doit Rusprosjekt Aktive barn og matkurs Frisklivssentral Barnas Aurora fattigdomsprosjekt

Men statistikken pekte i feil retning SÅ HVA SKAL VI GJØRE? Jo vi tar på joggesko og løper enda fortere Høyt sykefravær Mange med behov for tiltak Fører til at vi blir bakpå i tjenestene Økte kostander Vi må skifte linser Re mila 2016

Rådmannen oppretter prosjektgruppe 8 ansatte fra barnehage, skole, helsestasjon, familiesenteret, barnevern, Aktiv i Re, dro til Lampeland og så lyset 2011. Starten på Smart oppvekst Mål: Bedre tverrfaglig samarbeid, Forebygge Tenke nytt Minske antall barn som strever Redusere kostander

Vi begynner å få resultat SMART oppvekst begynner vise resultater. Det er ønske om å beskrive hva som skjer og hvorfor det skjer. Vi vekker oppmerksomhet rundt om i Norge, også i Norden og USA. Vi kommer til kort med å beskrive Bjørn Hauger tettere inn Vi evaluerer, men vi må ha hjelp til virkelig å forstå hva SMART er og hvorfor ser dette ut til å virke. Er vi virkelig på sporet av en helhetlig tverrfaglig modell for å forebygge psykiske helseproblemer hos barn og unge? Ideen om forskning dukker opp - søker støtte til et Kvalifiseringsprosjekt via Oslofjordfondet i 2014 og med plan om påfølgende off.phd. med støtte fra forskningsrådet.

Gradsgivende institusjon: Vrije University, Faculty of Psychology & Educational Sciences, Brussel.

I samarbeid med Taos Institute, USA The Taos Institute work at the interface between the scholarly community and societal practitioners from communities of mental health, social work, counseling, organizational change, education, community building, gerontology, healthcare and more. Høgskolen i Sørøst-Norge. Institutt for helsefremmende arbeid Fagmiljøet konsentreres om følgende forskningsperspektiv: Levekår (livsløpsperspektiv, spesielt barn, unge, familie, oppvekst, skole) Empowerment, medvirkning Lokale myndigheters rolle Settinger

Tema for forskningen Utviklingsarbeidet Smart oppvekst. Forstått i lys av sosialkonstruksjonistiske metateorier om teorier organisasjonsutvikling (, McNamee og Hosking; Gergen og Thatchenkery, 2013; Alvesson og Deetz, 2009). Studien er også informert av fagfeltet om positiv organisasjonsforskning (Cameron, Dutton og Quinn, 2003) Forskningen vil ha fokus på de pågående transformative endringsprosessene mens de er under utvikling.

Smart oppvekst forstått som en transformative endringsprosess Endringsinitiativ som kommer innenfra fra praktikere (Hosking og McNamee, 2014) Hvor endringsarbeidet ikke handler om å endre andre,men å endre seg sammen(barn, unge, foreldre. osv). Hvor det viktigste som er under endring er tenkning, konvensjoner, språk, innarbeidede måter å se på hverandre på, snakke sammen på...

Smart oppvekst forstått som transformativ praksis. Arbeid med å introdusere et styrkebasert språk, inn i nye former for (anerkjennende) dialoger

Forskning om transformative endringsprosesser Organisasjoner er preget av konservatisme, som opprettholdes gjennom sosialisering (Agyris et al, 1985), roller (Herr og Anderson, 2014) og normer (Cameron, 2003). Hovedretningen på en igangsatt endringsprosesser er tilbake til status quo. Mulig hovedspørsmål: Hva skal til for å gjøre de utfoldende transformative endringsprosessene (Smart oppvekst) bærekraftige?

Forskningsmetodologi; intern deltagende aksjonsforskning Forskningen gjøres av en gruppe på ti insidere. I relasjon til en gruppe på seks kritiske venner. I relasjon til forskerveiledere fra University of Brussel og Høgskolen Sørøst-Norge

Intern aksjonsforskning; tre nivåer og tre praksisområder. 1 person (jeg). Handler om refleksjonsprosesser hver og en av oss har som forskere. - Logg. Reflekterende skriving. - Reflekterende samtaler. - Verksteder i forskergruppa. 2. Person (vi). Samarbeid om planlegging og gjennomføring av all forskning, alle aksjonsforskningssykluser. 3. Person (de). Hvordan vi i forskergruppa kan legge til rette for utvikling av en forskende måte å lære på, i tilknytning til Smart oppvekst, i og mellom alle tjenestene. Storskala-arrangementer. Metodeutvikling. Tekster. Erfaringsdeling (facebook)

Grunnmodellen utvikling av relasjonell, reflektert kunnskap (Alvesson og Deetz, 2009) 1. Utvikling av innsikt. Prosess for meningsdannelse som tilfører ny forståelse, basert på AI som metodologi. Undersøke av alt det som gir liv, oppleves som meningsfullt i de pågående prosessene (positiv linse) 2. Kritisk undersøkelse av hvordan nye konsept, meninger, egne roller, igangsatt forskning, Smart som konsept kan skape nye former for over-underordning, A og B lag. 3.Transformativ redefinering. Hvordan bruke kritikk, og meningsforskjeller på en produktiv måter for å videreutvikle mer bærekraftige konsept og praksisformer (for eksempel som forskere)

Mulige resultater av forskningen så langt: Tredje persons forskning (de): Det er utviklet en mer bærekraftig konsept-forståelse av hva Smart oppvekst er. Fra SmART oppvekst til SMART folkehelse. Flere virksomheter kan identifisere seg med utviklingsarbeidet, arbeidet inkludere alle nivå (også ledelse). Her fra utstilling presentert på Smart folkehelsekonferanse Som samlet 370 deltager fra alle tjenester.

Mulige resultater av forskningen så langt: Tredje persons forskning: Transformasjonsprosessene inkluderer flere nivå. Lederopplæring en Smart ledelse er satt i gang. Ny relasjoner under endring; for eksempel mellom hovedtillitsvalgte og kommunens topp-ledelse

Mulige resultater av forskningen så langt: Tredje persons forskning: De metareflekterende prosessene er i ferd med å bre om seg. Her fra halvårsevaluering SMART oppvekst, 5.januar

De meta-reflekterende prosessene er i ferd med å bre om seg. En av medforskerne involverer elevene i ei jentegruppe til å reflektere over hvordan det var før og nå Relasjonene mellom barna er under endring.

Familier i barnevernstiltak involveres i refleksjonsprosesser. Relasjoner under endring,

Vår praksis, som aksjonsforskere, under endring (kritikk) Mer oppmerksom på antagoniserende prosesser. - Smart oppvekst som pålagt, eller som villet konsept.. - som åpent eller lukket konsept. - Vår måte å være på som gjør at andre blir noen vi skal endre eller andre som mener noe annet enn oss sees på som motstandere

Formidling og kunnskapsutvikling Konferanse Inspiring Learning Life (Taos Institute) Nordisk konferanse folkehelsearbeid Arrangert konferanse for Helsedirektoratet, og bidragsyter til nasjonal satsing Psykisk folkehelsearbeid, barn og unge. WHO verdens konferanse Safe community Tampere Finland Utvikler opplæringsprogram for KS om Smart oppvekst.