Styresak. Resultater på aktivitet, økonomi, ventetider og fristbrudd presenteres i egne saker.

Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 24.08.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 084/11 O Adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 7/2011 Arkivsak 0 2010/5518/012 Bakgrunn: Adm. direktør legger herved fram adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 7/2011. Kommentarer: Resultater på aktivitet, økonomi, ventetider og fristbrudd presenteres i egne saker. Forslag til vedtak: Styret tar adm. direktørs driftsorienteringer nr. 7/2011 til orientering.

1 OVERORDNEDE VURDERINGER Ferieavviklingen i foretaket er i all hovedsak gjennomført i henhold til plan. Det har periodevis vært travelt i sengeposter i kirurgi og medisin og akuttmottak, med høyt belegg særlig de første ukene av årets ferie. Det har vært et høyere antall akuttinnleggelser i psykiatri, både sykehusavdelinger og DPS, enn tidligere år. Fødselstallet har vært høyt gjennom hele sommeren, men etter hvert sikret god tilgang av jordmorvikarer fra vikarbyrå en god ferieavvikling også for fødeavdelingen. Det har generelt vært krevende å få rekruttert tilstrekkelig antall sykepleiervikarer, både til sengeposter og spesialavdelinger. I enkelte enheter har dette ført til overtid og krevende drift. Det er i liten grad innleid leger, og for enkelte avdelinger gir dette høy belastning på de som til enhver tid ikke har ferie. For annet personell har feriedekningen i all hovedsak vært tilfredsstillende. Jevnt over ca. 50 utskrivingsklare pasienter har vært innlagt til enhver tid, overveiende er disse hjemmehørende i Sandnes og Stavanger kommuner. Våre ansatte har gjort en betydelig innsats, og har sikret et godt behandlingstilbud gjennom sommeren. Evaluering av ferieavviklingen vil bli gjennomført, og evt forbedringsområder lagt til grunn for neste års ferieavvikling. Fristbruddssituasjonen og ventetidene har forverret seg noe i sommerperioden på grunn av redusert elektiv kapasitet under ferieavviklingen. Administrerende direktør vil sikre at utviklingen raskest mulig snus tilbake i positiv retning nå som sommeren er over og vi igjen har full elektiv kapasitet. Økonomisk ligger Helse Stavanger HF noe bedre an enn periodisert budsjett. Det positive avviket er likevel lite sammenlignet med budsjettet, ca. 0,1 % av det totale årsbudsjettet. Det er derfor avgjørende å holde fast ved den kursen foretaket har fulgt så langt i år for å sikre et resultat i tråd med budsjett og derigjennom sikre nødvendig investeringskraft for 2012. 2 VIRKEMIDLER 2.1 Medarbeidere Ansettelse av ny prosjektdirektør i Helse Stavanger HF Økonomi- og finansdirektør Marit E. Sandve Myrland er tilsatt i den nyopprettede stillingen som prosjektdirektør. Hun begynner i sin nye jobb 1.9.2011 og skal rapportere direkte til administrerende direktør. Prosjektdirektørens hovedoppgave blir å koordinere og lede arbeidet med tidligfaseplanlegging av sykehusutbygging, men det vil også bli oppgaver knyttet til prosjekter og løpende oppgaver der det er viktig med samordning på tvers av rapporteringslinjene til administrerende direktør. Videre utbygging og fornying av sykehusbyggene er den største strategiske satsingen i Helse Stavanger HF fremover. Den nye prosjektdirektøren vil bli helt sentral i dette arbeidet. Stillingen som økonomi- og finansdirektør i Helse Stavanger HF Stillingen som økonomi- og finansdirektør i Helse Stavanger HF er lyst ut med søknadsfrist 10.9.2011. Fra 1.9.2011 og inntil stillingen blir besatt vil analysesjef Bjørn Tungland bli konstituert som økonomi- og finansdirektør. 2

HMS Nye retningslinjer for oppfølging av sykefravær Fra 1.7.2011 er det ved endringer i Folketrygdloven innført nye retningslinjer for oppfølging av sykefravær. Målet med lovendringen er økt jobbnærvær. Dette skal skje gjennom: 1. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte ved: - frister for oppfølging på arbeidsplassen fremskyndes - aksen mellom arbeidsgiver og sykmelder styrkes i tidlig sykefraværsoppfølging - økt bruk av gradert sykmelding - sykmelder skal i større grad delta i Dialogmøte 1 - mer effektive reaksjoner overfor de som ikke følger opp sitt ansvar. 2. Å understøtte IA-avtalen ved: - god dialog og oppfølgingskultur. Som en følge av lovendringen erstattes eksisterende oppfølgingsrutiner ved sykefravær fra 1.7.2011. Endringene medfører økt rapportering til NAV, samt at Dialogmøte 1 skal være avholdt innen 7 uker mot tidligere 12 uker og med pålegg om at bedriftshelsetjenesten skal delta. Ordningen med aktiv sykmelding faller bort. NAV vil fra samme dato sanksjonere overfor sykmeldte, arbeidsgivere og sykemeldere som ikke følger opp retningslinjene. Rapportering på bruken av deltidsarbeid i Helse Stavanger HF Helse- og omsorgsdepartementet har gitt helseforetakene pålegg om å redusere bruken av deltid med 20 % i løpet av 2011. I Helse Stavanger HF er det pr. medio juli 2011 2331 medarbeidere som er fast ansatt i 100 % stilling. Det betyr at 55 % av de fast ansatte har 100 % stilling. 1867 medarbeidere er fast ansatte i deltidsstillinger, dvs. 45 % av de faste ansatte har deltidsstillinger. Gjennomsnittlig stillingsprosent i foretaket er pr. juni 83,63 %. Fast ansatte i permisjon og ansatte som er konstituert i andre stillinger, er ikke omfattet av disse tallene. Deltid 0,1-19,9% 20-49,9% 50-69,9% 70-99,9% Heltid 100 % 201012 94 114 642 971 2 246 201101 100 116 654 1003 2 267 201102 99 115 659 1007 2 269 201103 99 118 650 1019 2 258 201104 94 117 657 1016 2 263 201105 96 119 653 1025 2 275 201106 69 109 636 1057 2 323 201107 71 106 638 1052 2 331 Tabellen viser at det i løpet av siste halvår har vært en gradvis reduksjon av antall ansatte som har en deltidsandel mellom0,1-69 % mens antall ansatte med 70-100 % stilling har økt i samme periode. Kartlegging 3

Helse Stavanger HF har iverksatt en kartlegging hvor mange som arbeider deltid, og hvem som ønsker en utvidelse av sin stillingsstørrelse. Kartleggingen er avhengig av at de deltidsansatte deltar med sine svar. Pr. juli 2011 er det 255 av de deltidsansatte som har deltatt i kartleggingen, dvs. 13,7 % av de deltidsansatte. Dette er en kartlegging som vil pågå kontinuerlig slik at den ansatte kan oppdatere opplysningene fortløpende. Det er viktig at flest mulig deltidsansatte deltar og det pågår nå et kontinuerlig arbeid med å oppfordre alle deltidsansatte til å registrere sin deltid. Oppfordring om å registrere sin deltid gis via leder, informasjon på intranett og Min Gat. Videre har arbeidsgiver sendt personlig SMS til deltidsansatte med oppfordring om å delta i kartleggingen. Av de 255 deltidsansatte som har besvart undersøkelsen, har 45 svart at de kan starte innen 1 måned, 23 at de kan starte i løpet av det neste halvåret, 7 på lengre sikt og 181 har ikke besvart dette/besvart at det ikke er aktuelt å gå opp i stilling. Lederne vil følge opp de ansatte som har svart at de vil gå opp i stilling, slik at man i samarbeid kan se på hvilke muligheter det er for endring i stillingsprosent. Reduksjonen i deltid skal gjøres i samarbeid med de tillitsvalgte og innenfor vedtatte budsjettrammer. For å lykkes i dette arbeidet er det en forutsetning at det etableres en god dialog mellom ledelse, tillitsvalgte og ansatte i valget av virkemidler, og ved gjennomføring av tiltakene. Ny avtale om inkluderende arbeidsliv er undertegnet Samarbeidsavtalen gjeldende fra 1.3.2011 til 31.12.2013 om et inkluderende arbeidsliv mellom Helse Stavanger HF og Velferds- og arbeidsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i Rogaland, nå er signert av alle parter. Brev fra NAV med signert avtale er mottatt 21.7.2011. Innenfor HMS-området er det forøvrig siden forrige rapportering gjennomført følgende: Kontrollmålinger etter tidligere kartlegging av lystgass på fødeavdelingen. Lystgassmålinger ble gjennomført på fødeavdelingen og fødeloftet fra oktober 2009 - januar 2010. Dette er rutinemålinger i henhold til gjeldende forskrifter. På bakgrunn av måleresultater, ble konsentrasjonen av lystgass gitt til fødende, redusert fra 50 % til 30 %. Bedriftshelsetjenestens anbefaling var at fødeavdelingen burde få utbedret ventilasjonen. Videre anbefaling: At det ikke gis lystgass over 30 % konsentrasjon, at bruken av lystgass begrenses inntil ytterligere ventilasjonstiltak er i iverksatt og at det ved fødeloftet ikke tilbys lystgass inntil ytterligere tiltak er gjennomført. På fødeavdelingen er det ikke gjort korrigerende tiltak bortsett fra å redusere konsentrasjonen av lystgass. Kontrollmålingen er gjort som en oppfølging, for å se om en klarer å tilfredsstille normen med 30 % lystgass. Kontrollmålingene viser at på tross av denne reduksjonen, ses overskridelser i forhold til normen - spesielt korttidsnormen. Ytterligere tiltak vil bli utredet. Forekomsten av stikkskader meldt i Synergi blant ansatte er analysert for å avdekke bakenforliggende og utløsende årsaker til skadene slik at korrigerende tiltak kan iverksettes. HMS-seksjonen har utarbeidet veiledninger til de ansatte for å forebygge stikkskader. Pågående arbeid: Det arbeides med stoffkartoteket, ergonomisk tilrettelegging i enkeltsaker og i byggeprosjekter, yrkeshygieniske problemstillinger i byggesaker, oppfølging av sykmeldte og tilretteleggingsarbeid, helseovervåking, undervisning og bistand for ledere, avdelinger og grupper. Rapport etter kartlegging av stråleeksponert personell ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF 4

På anmodning fra HMS-seksjonen ved Helse Stavanger HF har helseforetakets bedriftslege i mai og juni 2011 foretatt en individuell kartlegging av stråleeksponert personell ved sykehuset. Åtte leger ved Kardiologisk poliklinikk/kardiologisk intervensjon (Kardiologisk avdeling) og fem leger og en radiograf ved Seksjon for angio og intervensjon (Avdeling for radiologi) deltok i kartleggingen. Rapport fra kartleggingen er avgitt 17.6.2011. I rapporten konkluderes det med at: Dosimetrimålinger i 2010 viste at aktuelt personell ved Seksjon for angio og intervensjon hadde akseptable stråleeksponeringsverdier (0 til 4,3 msv med et snitt på 2,6 msv). Ved Kardiologisk poliklinikk var det betydelig høyere stråleeksponering for aktuelt personell; de seks legene med høyest eksponering hadde verdier i området mellom 20,1 og 40,2 msv med et snitt på 26,2 msv i 2010. Disse seks legene har således hatt en høyere eksponering enn det myndighetene har satt som øverste grenseverdi. Trenden har også vært en gradvis økende eksponering fra 2008. Gruppen fra Kardiologisk poliklinikk hadde mange innspill til forhold som de mente burde utbedres. Jeg vil anbefale at sykehusledelsen og AMU vurderer om det er tiltak som bør/må iverksettes på overordnet nivå for å utbedre forholdene særlig ved Kardiologisk poliklinikk for å redusere stråleeksponeringen. I tillegg bør begge avdelingene diskutere/prioritere mulige utbedringstiltak. Divisjonsdirektøren ved Medisinsk divisjon skal drøfte rapporten og oppfølgingen av denne i møte med alle involverte i uke 34. Divisjon for medisinsk service v/radiologisk avdeling har allerede drøftet aktuelle forbedringstiltak. Disse er under oppfølging. 2.2 Samarbeidspartnere og andre ressurser Helse Stavanger HFs krisehåndtering og oppfølging av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22.7.2011 Kriseberedskapstiltak 22.-23.7.2011 Helse Stavanger HF fikk først informasjon om eksplosjonen i regjeringskvartalet i Oslo sentrum via media. Regional AMK (R-AMK) for Helse Vest, ble opprettet i tråd med det regionale oppdraget Helse Stavanger HF ivaretar og R- AMK kontaktet straks Oslo AMK for å høre om de trengte bistand. Legehelikopteret ved Helse Stavanger HF ble umiddelbart sendt til Oslo og tok av fra Stavanger kl. 16.05. Ved ankomst Oslo ble de umiddelbart sendt videre til Utøya og deltok der i redningsarbeidet. Redningsteamet gjorde en meget god primærinnsats på skadestedet. Helikopteret returnerte til Stavanger ved midnatt. Stavanger AMK forholdt seg i det videre forløp i henhold til gjeldene nasjonale R-AMK prosedyre. Administrerende direktør etablerte Konferansealarm med oppfølging ut over kvelden og neste dag. Det ble iverksatt følgende tiltak: 5

Beredskapsbemanning av helikopterbasen ble etablert umiddelbart med lege og ambulansearbeider i henhold til beredskapsplan for fravær av helikopter. Det ble foretatt gjennomgang av intensivkapasiteten ved sykehusene i regionen for eventuell mottak av skadede fra Oslo - dette via R-AMK. Vårt sykehus hadde kapasitet til å ta i mot 8 pasienter ved behov. Ekstraordinært ledermøte ble gjennomført for vurdering av eventuelle tiltak ved mottak av pasienter eller behov for andre tjenester fra Helse Stavanger HF. Det ble klarert for eventuell flytting og omrokering av pasienter. Administrerende direktør kontaktet i henhold til beredskapsplanen Helse Vest RHF og orienterte om situasjonen og tiltakene. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin iverksatte tiltak for å kunne etterforsyne Oslosykehusene med blod, herunder ble det forberedt ekstra tapping ved behov. Det ble også etablert en åpen blodgivertelefon som sentralbordet kunne benytte ved innkomne samtaler fra personer som ønsket å gi blod. Administrerende direktør kontaktet alle kommunene via telefon og e-post med informasjon om iverksatte tiltak ved Helse Stavanger HF, samt tilbud om bistand for ivaretakelse av overlevende og pårørende. Psykiatrisk divisjon var raskt klar med tilbudet om debriefing for involverte og pårørende. I tilbudet inngikk en ukentlig veiledning til kriseteamet i Stavanger kommune og gruppetilbud til de involverte. Divisjonsdirektør kontaktet fylkesskolesjefen for ev. bistand til klasseforstandere o.lign. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har gitt veiledning til Stavanger kommune, og har deltatt i samarbeidsmøte med Dalane videregående skole og alle barne- og ungdomsskolene i Eigersund kommune. Tiltak og videre oppfølging Informasjon om vår bistand til Oslo Universitetssykehus, beredskapsnumre for bistand fra Psykiatrisk divisjon, samt opplysning om informasjon fra Helsedirektoratet ble lagt ut på Internett og Intranett. I de påfølgende dager ble følgende tiltak iverksatt: Et meget lavt antall pasienter er foreløpig tatt imot og behandlet i tråd med god praksis. Fra Avdeling for patologi ble overlege med rettsmedisinsk kompetanse frigitt i 3 dager til å delta i ID-arbeidet ved Rettsmedisinsk Institutt. Obduksjonstekniker avbrøt ferie for å delta i ID-arbeid i Oslo i 2 dager. En ekstra overlege ble innleid for å ivareta vår egen drift. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin har hatt utvidet åpningstid ved Blodbanken med ekstra innkalling og tapping av type 0 blodgivere. Det ble også avholdt ekstra registreringsmøter for nye blodgivere som meldte seg etter tragedien. Redningsteamet som deltok på Utøya er fulgt opp etter vanlig prosedyre for debriefing etter store ulykker og katastrofer. Fylkesmannen v/fylkeslegen har en koordinerende rolle i forhold til kommunene og samhandling med helseforetakene. Dette ble i regi av Fylkesmannen v/fylkeslegen avholdt møter med helseforetakene i Rogaland den 1.8.2011 og 4.8.2011. Formålet med møtene var å gjøre opp status og skissere veien videre for: det psykososiale oppfølgingsarbeidet samordning av ressurser på tvers av kommunene spesialisthelsetjenestens bidrag/tilbud kommunenes oppfølging av barn og ungdom ved skolestart/start av barnehageåret. 6

Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har besluttet at personer med behov for psykiatrisk spesialisthelsetjeneste etter Utøya-tragedien skal slippe å måtte gå om henvisning fram til 1.9.2012. I tillegg til den enkelte ungdom kan også nære personer og hjelpepersonell henvende seg direkte. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon og Helse Fonna, Psykiatrisk klinikk, samt Jæren DPS (NKSdirekte avtale med Helse Vest RHF) har etablert en ressursgruppe som har traumebehandling som spesialområde. Fagteamet skal ha deltakere på tvers av helseforetakene, psykiatriske avdelinger - BUPA og DPS-ene, samt spesialavdelinger. I Helse Stavangers HFs område vil kontaktpersonen inn til ressursgruppen være en psykologspesialist, som også er den personen henvisninger etter Utøya på dagtid kan rutes til, dersom DPS eller annen inngang ikke er aktuell. Ressursgruppen skal sikre at helseforetaket har en langsiktig oversikt over oppfølgingen av dem som trenger ekstra hjelp og støtte/behandling, og at tiltak bygger på den fremste kunnskap internasjonalt og nasjonalt på dette feltet. Ressursgruppen har bedt om innspill fra kommunene om hvilke arenaer som er hensiktsmessige for gjensidig læring og kompetanseoppbygging om traumebehandling i vårt område. Helse Stavanger HF har fulgt opp de anmodninger som er kommet fra sentrale myndigheter og eier vedrørende oppfølging av hendelsen. Adm. direktør er tilfreds med hvordan foretaket har håndtert situasjonen relatert til den nasjonale tragedien. Det er all grunn til å berømme alle som har bidratt. Møte i fylkesberedskapsrådet 9.6.2011 Fylkesmannen satte krisekommunikasjon i sosiale medier på agendaen på møtet i fylkesberedskapsrådet 9.6.2011. I tillegg var atomberedskap tema. Mer enn 2,5 millioner nordmenn er på Facebook. Tallet på personer som bruker Twitter og andre sosiale medier er sterkt økende. Stadig flere virksomheter og offentlige etater er til stede i sosiale medier, også ved kriser. Flere hendelser har vist at sosiale medier kan være et nyttig supplement til tradisjonelle informasjonskanaler. Fylkesmannen hadde invitert Aibel Norge, Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF, Avinor og Statens Vegvesen til å dele sine erfaringer med sosiale medier med de andre medlemmene i Fylkesberedskapsrådet. Konklusjonen fra de som holdt innlegg var unison. Sosiale medier er kommet for å bli. Og det er et stort uutnyttet potensial som offentlige virksomheter ikke kan overse. I den andre delen hadde fylkesberedskapsrådet en gjennomgang av status for atomberedskapen i Rogaland. Det har vært mye fokus på dette etter hendelsen i Japan i vinter og rapporten som Statens Strålevern har laget om konsekvenser for Norge ved et utslipp ved Sellafield i England. Utskifting av nødstrømsanlegg ved Helse Stavanger HF Natt til 9.8.2011 startet utskiftingen av nødstrømsanleggene ved Helse Stavanger HF. Omleggingen omfatter Sydbygget, Vestbygget, Østbygget, MOBA, Varmesentralen og Administrasjonsbygget og vil pågå fortløpende ut august måned. Bakgrunnen for utskiftingen er at eksisterende anlegg er fra 1976/77 og at anlegget har nådd kapasitetsgrensen. Nytt anlegg vil øke sikkerheten i helseforetakets nødstrømsforsyning. 7

Det er utført et omfattende planleggingsarbeid forut for utskiftingen med informasjon til avdelinger og poster om hva arbeidene omfatter og de konsekvenser disse vil medføre. Det er videre utarbeidet risikovurderinger pr. avdeling/post for å sikre at det som er kritisk av utstyr og arbeidsprosesser og som trenger strømtilførsel, er vurdert og forberedt. IKT-svikt i Helse Stavanger HF Fredag 29.7. 2011 ca. kl. 05.00 oppstod det en feil i noen av Helse Vest IKTs servere i Stavanger. Dette hadde følgende konsekvenser for oss: AMK mistet GPS-signalene fra ambulansene om hvor disse befant seg. De kunne ikke legge inn data i AMIS-systemet om nye pasienter. Systemet for diktering av data direkte inn i DIPS fungerte ikke. Intranettet var ikke tilgjengelig: o Dette var nok dette problemet de fleste medarbeidere opplevde. Problemet her er at mange datasystemer startes fra Intranettet, og når det er utilgjengelig, kunne ikke systemene startes, selv om de ellers fungerte. Dette rammet for eksempel ambulansebestillinger og bestillinger av tjenester fra Servicesenteret. Problemene var løst samme dag kl. 12.10. De fleste systemene var i normal drift i løpte av ettermiddagen, og kl. 19.00 var alle systemer i normal drift. Vi er ikke kjent med at dette fikk noen konsekvenser for pasientbehandlingen. Følgende tiltak ble i iverksatt i perioden: Det ble utløst ikke-medisinsk beredskapsalarm og administrerende direktør iverksatte nødvendige tiltak. Bemanningen i AMK ble styrket, med bl.a. en sykepleier fra MOBA for å ta unna den ekstra belastningen de fikk ved overgang til manuelle rutiner. Avdelingene ble bedt om å vente med bestilling av ambulanse til etter kl. 14.00. En gikk over til gammelt system med magnetbånd for diktering. Helse Vest IKT undersøker årsakene til at problemet oppstod og vil ta forholdsregler for å unngå dette i framtiden. Når det gjelder avhengigheten av Intranettet for å starte andre system, har vi laget en reserveløsning for dette. Denne fungerer selv uten Intranettet. Brannøvelser ved Psykiatrisk divisjon i ferien I forbindelse med at en sengepost har vært sommerstengt har Psykiatrisk divisjon utnyttet muligheten til praktisk trening på brannrutiner. Brannøvelsen gikk over to dager 3.-4.8.2011 med totalt 9 øvelser - der de 8 første ble lagt opp til at personalet og behandlerstab fikk trene på sin avdelingsvise brannrutine. Det ble lagt opp til at de øvrige avdelinger sitt personell og pasienter skulle bli minst mulig berørt av alarmene fordi det ble brukt lokale brannklokker. Hovedmålet med øvelsen var å få testet brannrutinene i den enkelte og avdekke rom for forbedringer samt å sjekke at nye rutiner innført på bakgrunn av tidligere erfaringer er blitt implementert. Personalet ble trent på hvordan man skal evakuere fra sengeposten. For å gjøre det mer realistisk, ble det brukt røykmaskiner. 8

Den siste øvelsen (4.8.2011) var en fullskala øvelse som innebar involvering fra andre instanser som brannvesen, AMK, Servicesenteret, og Intern service. Utbyggingsprosjekter Ny Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) Det er p.g.a. ferieavviklingen ikke utarbeidet egne månedsrapporter for juni og juli. 2.3 Prosesser Pasientbehandling Innføring av VRE (vancomycinresistente enterokokker) -screening av pasienter fra Helse Bergen HF status pr. 12.8.2011 Som følge av Folkehelseinstituttets anbefalinger og vedvarende VRE-utbrudd i Helse Bergen HF, har det siden 16.6.2011 blitt innført screening av alle pasienter som overflyttes fra Helse Bergen HF / Haraldsplass diakonale sykehus til Helse Stavanger HF. Resultatet er 10 pasienter med positiv VRE-test (kolonisering/infeksjon). 20.6.2011 den første pasienten som kom fra Haukeland universitetssykehus og fikk påvist VRE i Helse Stavanger HF. 20.7.2011 konstatert utbrudd med VRE i Helse Stavanger HF -5 pasienter på onkologisk post, 4 på kirurgisk/ortopedisk og 1 pasient på øre/nese/hals har fått påvist VRE bærerskap. 4 av 10 pasienter med VRE var overført fra Haukeland universitetssykehus og de resterende 6 anses som sannsynlige sekundærtilfeller. Prøver er sendt til Tromsø for genotyping og det forventes svar innen ca. 2 uker. 12.8.2011 er det 2 pasienter med VRE innlagt i Helse Stavanger HF fordelt på onkologisk og kirurgisk/ortopedisk post. 1 av disse pasientene har vært utskrevet og er blitt innlagt på nytt og den andre pasienten har vært inneliggende siden 9.7.2011. Det har ikke vært nye pasienter med positiv VRE siden 27.7.2011 Tiltak 1. Korrekt utført håndhygiene uten ringer /klokker og til rett tid er det viktigste tiltaket for å hindre smittespredning med VRE. 2. Alle pasienter som overflyttes fra Helse Bergen til Helse Stavanger HF, bør om mulig isoleres på enerom med kontaktsmitte og daglig desinfeksjon av kontaktpunkter i påvente av mikrobiologisk prøvesvar på VRE. Anbefalingen er en utfordring i forhold til isolater og merarbeid på sengepostene. Pga. utstyr og ressurstilgangen ved Mikrobiologisk avdeling tar det 3-4 dager å få svar på en positiv VRE-test i Helse Stavanger HF. 3. Restriksjoner i forhold til buffetservering på sengepost. 4. Ved 3 eller flere VRE-pasienter på posten, bør det vurderes i samråd med smittevern å stenge posten for inntak av nye pasienter og utvidet desinfeksjon av kontaktpunkter i fellesarealet. 9

5. Det er laget en plan for screening på VRE av alle pasienter på flere poster i Helse Stavanger HF. Første post er intensiv som er testet 9.8.2011. 6. Kvalitetsprosjekt i Helse Vest og implementering av smitteverntiltak fortsetter. Basale smittevernrutiner og håndhygiene har spesiell fokus, jf. nedenstående informasjon. Kvalitetsprosjektet Implementering av smitteverntiltak i Helse Vest I dette kvalitetsprosjektet er det startet følgende to delprosjekter: Delprosjekt 1 Basale smittevernrutiner I første del av prosjektet er det gjennomført observasjoner av ansattes etterlevelse av håndhygienerutiner ved 4 poster. Det er registrert antall situasjoner hvor det skal utføres håndhygiene og hvor mange ganger den faktisk ble utført. Observasjonsmetoden som er benyttet er utviklet av WHO. Resultatet for Helse Stavanger HF er bra. Av 1096 observerte situasjoner ble korrekt håndhygiene utført i 844 situasjoner. Dette gir en etterlevelse på 76 %. ( Før pasientkontakt 81 %, før aseptisk eller rein prosedyre 68 %, etter eksponering for kroppsvæsker 82 %, etter pasientkontakt 86 %, etter kontakt med pasientomgivelser 62 % ). Til sammenlikning er total etterlevelse av for alle foretakene i Helse Vest 67 %. Det er laget en informasjonsbrosjyre til pasienter om korrekt håndhygiene som legges ut på alle poster. Informasjon om metodikken for korrekt håndhygiene skal gjennomgås ved alle poster i sykehuset. Delprosjekt 2 Riktig bruk av antibiotikaprofylakse ved kirurgi Det er søkt personvernombudet i alle foretak om godkjenning av prosjektet for å søke om plass i kvalitetsregisteret i Helse Vest. Prosjektet skal kartlegge administrering av antibiotikaprofylakse. Disse dataene vil bli vurdert mot data som eksisterer i infeksjonsregistreringsdatabasen. Prosjektet ligger etter det planlagte tidsskjema. Begge prosjektene videreføres til høsten. Saksbehandlingsprosesser Høringsuttalelser Helse Stavanger HF har avgitt høringsuttalelse til Helse Vest RHF i følgende saker: Høringsuttalelse avgitt 16.6.2011: Høring HPV-test i sekundærscreening. Forslag til endringer i forskrift om utgifter til poliklinisk helsehjelp og forskrift om dekning av laboratorieutgifter mv. Høringsuttalelse avgitt 5.8.2011: Status for norsk forsknings- og teknologisamarbeid med Nord- Amerika innspill. Høringsuttalelsen vedlegges. 3 RESULTATER 10

3.1 Pasientresultater Kvalitetsindikatorer Korridorpasienter, utskrivningsklare pasienter og interne gjestepasienter Den sentrale styringsinformasjon i rapporten omfatter andel korridorpasienter, gjennomsnittlig antall utskrivningsklare pasienter og gjennomsnittlig antall interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon. Bruken av pasienthotellet er omtalt i teksten. Hovedpunkter er følgende: Andelen korridorpasienter i somatikken har i sommer vært høy ca. 4,5 %. Det har vært stor pågang av øyeblikkelig hjelp-pasienter. Dette sammen med et høyt antall utskrivningsklare pasienter gjør det krevende å få redusert antallet korridorpasienter. Tallene så langt i 2011 viser vedvarende at om de som er ferdigbehandlet hos oss hadde fått komme til et kommunalt tilbud uten unødig venting i sykehuset, ville foretaket ha hatt rom til alle korridorpasientene. I løpet av de siste sommerukene har likevel antallet utskrivningsklare pasienter i somatikken blitt redusert. Det er i første rekke Sandnes kommune som har skaffet kommunale tilbud raskere til flere av sine innbyggere som venter i sykehuset. I løpet av august måned vil det bli åpnet en midlertidig sengepost med 16 senger for utskrivningsklare pasienter. Dette er et prosjekt som vil vare ut 2011. Det vil bli tatt kontakt med kommunene for å avklare hvordan kommunene vil løse utfordringen med utskrivningsklare pasienter i sykehuset etter at helsereformen trer i kraft fra 2012. Trendkurven på utviklingen i andelen korridorpasienter viser nå en svak økning i perioden (uke 1/2010-uke 31/2011). Innen psykiatrisk divisjon er det tilnærmet ikke korridorpasienter. Trendkurven på utviklingen i antall utskrivingsklare pasienter i psykiatrien viser en nedgang. Det arbeides med ytterligere forbedringstiltak sammen med kommunene. Trenden viser at antall interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon er synkende. Det er en utfordring å benytte alle tilgjengelige senger på tvers av avdelingene før pasienter legges på korridor, i tråd med oppdraget fra Helse Vest RHF. Det gjøres en medisinskfaglig vurdering i hvert tilfelle, og det er vanskelig å overprøve en medisinskfaglig vurdering av at pasienten får bedre behandling i korridorseng på riktig avdeling enn på pasientrom på en annen avdeling enn pasienten naturlig tilhører. Den overordnede føringen er likevel at alle senger skal benyttes før man må ty til korridorpasienter, og så må man i litt lengre perspektiv se på om man har den riktige fordelingen av senger mellom avdelingene. Det er ingen vesentlig endring i bruken av pasienthotellet. Så langt i sommer har det vært en litt lavere bruk enn sommeren 2010. Det vil til høsten bli gjort en fornyet analyse av hva det maksimale potensialet for vår bruk av hotellet er. Resultatet vil bli forelagt styret. 11

12

13

Epikrisetid Grafene nedenfor på utviklingen i epikrisetid viser at Helse Stavanger HF fortsatt ligger langt unna målsettingen på epikrisetid som er 100 % utsendt innen 7 dager. I juli måned ble ca. 70 % av epikrisene sendt ut innen 7 dager. Dette er en svak bedring fra forrige måned og trendkurvene viser også en positiv utvikling det siste året. Som nevnt i adm. direktørs foregående driftsorienteringer til styret er det satt i gang en særlig oppfølging i helseforetaket med sikte på å oppfylle epikrisemålet. De avdelingene som hadde under 65 % måloppnåelse pr. mai 2011 følges nå opp særskilt. Dette innebærer at det avholdes møte 2 ganger i måneden mellom fagdirektør, divisjonsdirektør og avdelingene der avdelingene har ansvar for at flaskehalser beskrives og identifiseres og at det framlegges konkrete fristsatte tiltak. 14

Resultater på insidensmåling av sykehusinfeksjoner ved Helse Stavanger HF 2007-2010 Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er en del av kvalitetsarbeidet i helseinstitusjoner og skal bidra til å redusere forekomsten av infeksjoner. I dag overvåkes postoperative sårinfeksjoner nasjonalt ved fem utvalgte kirurgiske inngrep. Alle pasienter som gjennomgår aktuelle inngrep følges opp og vurderes for infeksjoner over en gitt tidsperiode. Pasientene som opereres for utvalgte inngrep følges i perioden september til desember. Helse Stavanger HF har deltatt i overvåkingen av keisersnitt siden 2007 og innsetting av hofteproteser fra 2008. Begge inngrepene overvåkes nå kontinuerlig. Grafene nedenfor viser utviklingen av forekomsten av postoperative sårinfeksjoner i overvåkingsperiodene ved Helse Stavanger HF og nasjonalt. De nasjonale tallene bygger på relativt store datamengder og kan anses for å ha en høy grad av gyldighet. Datamaterialet ved Helse Stavanger HF er mindre og må derfor leses med varsomhet. Kurven viser at andelen av pasienter som får en postoperativ infeksjon ved Helse Stavanger HF er tilnærmet lik forekomsten nasjonalt. Det arbeides kontinuerlig med å redusere forekomsten av postoperative sårinfeksjoner ved sykehuset gjennom flere tiltak. Vi deltar også som nevnt ovenfor i kvalitetsprosjektet implementering av smittevernrutiner i Helse Vest, hvor gjennomføring av basale smittevernrutiner som håndhygiene og antibiotikaprofylakse ved kirurgi er sentrale tema. 15

Keisersnitt 9,0 8,0 7,0 8,4 7,5 7,2 7,7 7,5 6,8 Prosent 6,0 5,0 4,0 5,6 5,6 Insidens SUS Nasjonalinsidens 3,0 2,0 1,0 0,0 2007 2008 2009 2010 År Kommentar: Utvikling i insidens av postoperative sårinfeksjoner for keisersnitt ved Helse Stavanger HF sammenlignet med nasjonal insidens. Tallene er prosent av alle pasienter som er operert for keisersnitt i NOIS-perioden. Hofteproteser 6,0 5,7 5,0 Prosent 4,0 3,0 4,1 4,2 3,7 4,2 3,2 Insidens SUS Nasjonalinsidens 2,0 1,0 0,0 2008 2009 2010 År Kommentar: Utvikling i insidens av postoperative sårinfeksjoner for totalproteser i hofte SUS sammenlignet med nasjonal insidens. Tallene er prosent av alle pasienter som er operert med totalprotese i hofte i NOIS-perioden. Pasientskader 16

Pasientrelaterte uønskede hendelser i Helse Stavanger HF Lov om spesialisthelsetjenesten 3.3 pålegger sykehuset å snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet om betydelig pasientskade og forhold som kunne medført betydelig pasientskade. Formålet med meldeplikten er å avklare hvorfor et uhell eller et nesten uhell skjedde, for så å forebygge at tilsvarende hendelser skjer igjen. Fra juni 2010 har helseforetakene plikt til å varsle Statens helsetilsyn umiddelbart om dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko. Antall meldinger sendt til Helsetilsynet pr. måned i 2011: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 3.3 0 1 10 17 4 15 0 2 - meldinger Umiddelbare meldinger til Statens helsetilsyn 2 Tabellen ovenfor viser at det i juni og juli måned ikke ble oversendt noen saker til Helsetilsynet. Årsaken til dette er at skadeutvalget ikke hadde møte i juni og at det ikke avholdes skadeutvalgsmøte i juli måned. Det var ingen saker som umiddelbart ble oversendt Statens helsetilsyn i denne perioden. Antall pasientrelaterte avvik registrert i Synergi pr. mnd. i 2010 og 2011 Pasientrelaterte saker pr. 31.07.11 250 200 150 100 50 0 2010 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Antall saker 179 184 214 222 192 193 139 126 173 186 197 204 200 188 212 177 165 119 97 2011 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul 1. Det var ikke møte i skadeutvalget i januar 2 Det var ikke møte i skadeutvalget i juni 17

Tabellen ovenfor viser at det i 2010 ble det registrert 2203 pasientrelaterte saker i Synergi. Så langt i 2011 er det registrert færre uønskede pasientrelaterte hendelser enn i 2010. 1158 saker ble registrert fram til og med juli måned, det tilsvarende tallet var 1323 for 2010. Det er ikke avklart om dette skyldes en reell nedgang i slike hendelser eller om det skyldes dårligere registreringspraksis. Det arbeides med tiltak for å forbedre registreringspraksis. De vanligste hendelsestyper for pasientrelaterte uønskede hendelser som rapporteres er fall og legemiddelhåndtering. I diagrammet nedenfor følges utviklingen av antall saker knyttet til disse hendelsestypene. Så langt i år er det registrert 216 fallhendelser mot 252 på samme tid i 2010. Legemiddelfeil har hittil i år gått ned sammenlignet med i fjor fra 344 til 311. Adm. direktør har i foregående driftsorienteringer til styret redegjort for at det er satt i gang regionale prosjekter med sikte på å forebygge både fall og legemiddelfeil (LOP). Hendelser knyttet til legemiddelhåndtering og fall pr. 31.07.11 70 60 50 40 30 20 10 0 2010 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fall 29 40 34 44 36 48 21 24 26 21 42 44 34 45 32 29 30 20 26 Legemiddelhåndtering 46 34 62 54 59 57 32 32 51 54 47 45 57 48 53 48 40 39 26 2011 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul 3.2 Medarbeiderresultater Sykefravær Helse Stavanger HF har tatt i bruk HR-kuben f.o.m. mai 2011. Rapporteringer for januar april 2011 har vært gjort i.h.h.t. data fra Agresso. Alle data vedrørende sykefravær f.o.m. 2008 er blitt justert i HR-kuben etter nye retningslinjer. Alle grafer og tabeller er derfor oppdatert i styrerapporten for at sammenligningsgrunnlaget skal bli likt. Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 5,8 % i juni 2011. Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med samme periode (5,6 %) i 2010. 18

Totalt sykefravær Helse Stavanger HF 2008-2011 Reviderte tall etter nye retningslinjer f.o.m. 2008 Prosentvis sykefravær 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 2008 5,8 7,3 6,2 6,7 6,3 6,8 6,4 6,3 5,9 6,4 7,6 7,2 6,6 2009 7,7 7,6 7,4 5,8 6,8 6,6 7,2 7,2 6,8 7,3 7,8 6,3 7,0 2010 7,1 7 5,8 5,1 5,3 5,6 4,7 4,8 5,6 6,4 6,3 7,4 6,0 2011 8,0 7,6 7,3 6,2 6,3 5,8 6,8 Siste 12 mndr 6 6 6,2 6,2 6,3 6,3 Gj.snitt hittil i år Helse Stavanger HF sykefravær juni 2010 versus juni 2011 inkl. gjennomsnitt sykefraværsprosent siste 12 måneder 8 Prosent sykefravær 7 6 5 4 3 2 5,6 5,8 6,3 1 0 jun.10 jun.11 Gj.snitt siste 12 mndr Sykmeldt fravær var 4,9 % (4,8 % 2010). Dette er 0,1 prosentpoeng høyere enn juni 2010. Egenmeldt fravær var 0,8 % (0,8 % 2010). Dette er likt som for samme periode forrige år. Sykefravær fordelt på kort Juni 2011 Juni 2010 tid og lang tid Kort tid 2,5 % 2,7 % 1-3 dager 0,9 % 0,9 % 4-8 dager 0,6 % 0,6 % 9-16 dager 1,0 % 1,0 % Lang tid 3,2 % 2,9 % 17-56 dager 2,9 % 2,6 % > 56 dager 0,3 % 0,3 % 19

Divisjons- /enhetsvise oversikter Sykefravær pr divisjon/enhet - Juni 2010 vs Juni 2011 Prosent sykefravær 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Kirurgisk divisjon Medisinsk divisjon Psyk.divisjo n Med.serv.divi sjon Intern Service Kvinne-og barn MOBA Adm.dir. stabsavdelinger Avd. Egersund jun.10 5,3 5,5 5,7 5,7 6,7 5,1 8,7 2 6,8 jun.11 5,6 5,9 5,3 6,3 6,7 5 6,6 4,8 5,5 Helse Vest RHF har ifølge helhetlig styringsinformasjon i Agresso, pr. juni 2010 justert måltallet opp fra 4,5 % til 5,5 %. Andel enheter (målt på kostnadssted) i Helse Stavanger HF med et lavere sykefravær enn 5,5 % for juni 2011 var 70,1 %. For adm. direktørs stabsavdelinger er det en betydelig økning i sykefraværet fra juni 2010 til juni 2011. Dette kan forklares med at fraværet medio 2010 var meget lavt (1-2 %) og at alvorlig sykdom blant enkeltmedarbeidere i 2011 har gjort store utslag på fraværsprosenten som er økt til over 4 %. Figuren nedenfor viser at Helse Stavanger HF har lavest sykefravær av helseforetakene i Helse Vest. Sykefravær i % av netto dagsverk - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest RHF 10 9 8 7 Prosent 6 5 4 3 2 1 0 jan.10 mar.10 mai.10 jul.10 sep.10 nov.10 jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger 20

Skadestatistikk ansatte Helse Stavanger - Ansattskader med fravær Fraværsskadefrekvens (FS/H1 verdi) 2011 FS= Ant skader x 1 mill timer /Totalt antall timer i perioden 7 6 5 4 FS 3 2 1 0 J F M A M J J A S O N D FS 3,78 0 1,24 2,46 2,48 1,22 2,29 FS 2011 3,78 1,88 1,66 1,86 1,99 1,86 1,93 FS er basert på brutto dagsverk omgjort til timeverk basert på 37,5 t uke Kommentar: 2 skader med fravær i juli, som begge gjelder Psykiatrisk divisjon: o Skadede ble trengt opp mot en vegg, rygg- og håndleddskade. Fravær: 7 dager. o Skadede ble sparket i skulder, skulderskade. Fravær: 3 dager. Helse Stavanger - Ansattskader 2011 - Konsekvens Skade, fravær Skade, medisinsk beh. Skade, førstehj. Skade, uten beh Kutt suturnål/skalpell/etc Biologisk blod/kroppsvæske Stikk Vold, Skade, fravær Vold, Skade, førstehj.. Vold, Skade, medisinsk beh. Vold, Skade, uten beh. Vold, Trussel Kilde: Synergi per 3. august 2011 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 J F M A M J J A S O N D Oppsummering: Totalt 48 innrapporterte arbeidsrelaterte ansattskader i Synergi hittil i juli. 2 fraværsskader, 1 voldførstehjelpsskade, skader på hals, 4 stikkskader, 24 vold-trusler, 15 vold-skader uten medisinsk behandling, 2 skader uten medisinsk behandling: fall p.g.a. vått gulv og skade på fot p.g.a. gjenstand som falt ned på foten. 3.3 Samfunnsresultater Forskernytt 21

Det er p.g.a. ferieavviklingen ikke utarbeidet Forskernytt for månedene juni, juli og august. Omdømme/medieoppslag sitater fra pressen med vurdering av oppslagets påvirkning av helseforetakets omdømme. Det er ikke tatt stilling til om faktapresentasjonene i oppslagene er korrekte. Positivt: Akuttmedisinsk storsatsing i Stavanger Universitetet i Stavanger, Norsk Luftambulanse, Lærdalfondet, Stavanger Universitetssjukehus og Universitetsfondet går sammen om et større forskningsprogram, Akuttmedisin Stavanger (SAR), skriver Stavanger Aftenblad. Forskningsprogrammet vil først og fremst fokusere på simuleringsbasert akuttmedisinsk læring og implementering, avanserte prehospitale akuttmedisinske tjenester og hjertestansforskning. Programmet vil ha en varighet på fem år og en økonomisk ramme på om lag 20 millioner kroner. Stavanger Universitetssjukehus vil i første omgang bidra inn i satsingen med en halv million kroner årlig i fem år. I tillegg vil professor Eldar Søreide ved SUS, som er en av Nordens fremste eksperter innen området, få fristilt inntil halvparten av sin arbeidstid for å delta i samarbeidet. Aftenbladet. Viktig skritt for regionen (Leder i Aftenbladet) 20 millioner kroner skal brukes på et forskningsprogram i akuttmedisin i Stavanger de neste fem årene. Både Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger universitetssjukehus (SUS) ser dette som et skritt på veien mot å få etablert et helsefakultet med blant annet utdanning av leger i Stavanger. Det vil i så fall være et svært viktig skritt mot å gi både universitetet og regionen nye bein å stå på. Å knytte seg opp mot den raske utviklingen innenfor medisinsk teknologi åpner for spennende framtidsperspektiver. Stavanger har fra før miljøer med høy kompetanse på dette området, for eksempel Lærdal Medical, oljeindustrien og redningstjenesten. Vi har dermed svært gode forutsetninger for å utvikle oss videre til å bli et nasjonalt og internasjonalt kraftsentrum innen akuttmedisin. Aftenbladet. Mange nye stillinger til SUS Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har slitt med mangel på legestillinger gjennom lengre tid. Undersøkelser viser at SUS behandler mange pasienter i forhold til antall leger. Det betyr effektiv drift. Men ansatte har gang på gang pekt på at mangelen på folk sliter på de ansatte. De har oppfordret Helse Vest til å søke om å få langt flere stillingshjemler for leger, melder Aftenbladet. Med 85 nye stillingshjemler for leger har Nasjonalt råd gitt forholdsvis mye mer til Helse Vest enn til de andre regionale helseforetakene: - Jeg er veldig fornøyd med at Helse Vest har fått flere hjemler. Det betyr at man har erkjent at vi har hatt lavere dekning når det gjelder spesialisthelsetjenester enn resten av landet, sier fagdirektør Sverre Uhlving ved SUS. Aftenbladet. Åpning på medisinsk biokjemi Etter fire måneder med ombygging er de nye maskinene fra Abbott på plass ved SUS. Det nye systemet betyr en effektivisering av analyser, og ble markert med snorklipping og utstyrsdemo. 22

Avdeling for medisinsk biokjemi er laben ved SUS, og har siden januar vært under ombygging for å gjøre plass til de nye analysemaskinene. I denne perioden har maskinene vært installert i et midlertidig lokale. Denne løsningen har betydd mye manuelt arbeid for de ansatte på avdelingen, som fikk ros for sin innsats av administrerende direktør, Bård Lilleeng. - Medisinsk biokjemi er noe man ikke tenker over når alt fungerer som det skal. I utskiftningsperioden har alt gått som det skal, uten støy. Det skal dere ha honnør for, sa Lilleeng under åpningen. SUS.no Gladsak: Leverer til barneavdelingen Bianca Alvestad har saman med mange andre fra Bokn strikket 52 huer, 24 pledd, 14 par sokkar og 5 par vottar. - Det er kjempespennande å opna skapet mitt der nede, fortel ho, medan ho klemmer på nokre av posane på bordet. - Brødposane med det vaska innhaldet skal nemleg ikkje opnast før levering. Og alt ser ut til å vera i babyull. Her ligg det mange strikketimar bak, ja, til og med hekling er brukt. Bianca viser meg eit flott hekla pledd i oldemorruter. Neste leveranse er planlagt i oktober, og 32-åringen veit om fleire boknarar som skal levera då. Slike leveransar er blitt vanleg over heile landet. Ho fortel m.a. om fleire koffertar med klede til Haukeland universitetssjukehus. Tysvær Bygdeblad. Tommelen sjekkes i trommelen - Damelaget manglet keeper og jeg ble utfordret av min datter til å stå mellom stengene igjen. Jeg forstuet fingeren under kampen. Den har gitt betydelige problemer og jeg har vansker med å kle på meg. Mitt håp er at MR-undersøkelsen gjør at rett diagnose kan stilles, slik at jeg får den nødvendige behandlingen, sier Conny Gjelseth. I en halv time har hånden hennes vært i en magnettomograf-trommel. Jakten på den rette diagnosen er i gang. Magnettomografen tar snittbilder i flere plan av den skadde tommelen. Aftenbladet møter henne på den nye røntgensatelitten til Stavanger Universitetssjukehus i Hillevåg. Sykehuset tok for et halvt år tid siden i bruk en mini-mr i samme bygg som sykehusets øyeavdeling. Jeg har møtt et helsevesen som har imponert meg. Nå gjenstår det bare å bli operert og bli helt frisk igjen, sier Gjelseth, som til daglig jobber i fiskeindustrien i Eigersund. Aftenbladet. Forskningspris til SUS-ansatt Professor Dennis Nilsen ble tildelt Forskningsprisen 2011 ved SUS i dag. Komiteen skriver at Nilsen gjennom lang tid hatt svært stor betydning for forskningen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), og for kardiologisk avdeling spesielt. Hans forskning er knyttet til hjerte- og karsykdommer. Nilsen har hatt en omfattende forskningsproduksjon med høy kvalitet over mange år. De siste tre årene har han vært medforfatter i 24 internasjonale vitenskapelige artikler. «Ved sin forskning, veiledning og sitt internasjonale kontaktnett har Dennis Nilsen bidradd betydelig til at det er bygget et svært aktivt forskningsmiljø ved kardiologisk avdeling, noe som også har hatt positive ringvirkninger til andre forskningsmiljø ved SUS. Dagens Medisin. 23

Nøytralt: Telenor-trøbbel fredag 10. juni Telenor sine problem med mobildekninga fredag ettermiddag fører til fleire problem i heile landet. I tillegg til Telenor sine kundar er også Ludo-, Ventelo-, Talkmore-, Djuice-, Onecall- og ACNkundar ramma av feilen. Sidan nettet nå er så ustabilt oppmodar me alle om å bruka fasttelefon i kritiske situasjonar, seier fagdirektør Sverre Uhlving i Helse Stavanger til NRK-nett. (omtaler i alle mediekanaler denne dagen). Dei har testa linjene og opplever at verken SMS eller telefonar kjem gjennom til AMK frå Telenornettet. Dermed kan folk risikera å ikkje få den hjelpa dei treng utan å vera klar over at nettet er nede. Også innanfor i naudetatane skapar dette trøbbel. Me har beredskapssystem som baserar seg på mobiltelefoni, dette er derfor ei stor utfordring for oss, seier Uhlving, som understrekar at problemet gjeld for heile landet. Omtale i flere mediekanaler. Starter innsamling for PET Sykehuset i våre hender (SIVH) har bestemt seg for å støtte ordføreraksjonen som vil at SUS (Stavanger universitetssjukehus) går til anskaffelse av en ny PET-skanner. Det var i vår at ordførerkandidat Christine Sagen Helgø (H) tok initiativet til ordføreraksjonen som skal ende opp med at SUS kjøper inn en ny kreftskanner til 30 millioner kroner. Nå får de støtte av Sykehuset i våre hender, som siden 1984 har samlet inn 120 millioner kroner til nytt og moderne sykehusutstyr til SUS. Jeg kan bekrefte at vi har bestemt oss for å støtte ordføreraksjonen, sier Johannes Hausken i innsamlingsaksjonen. Han bekrefter at de har hatt dialog med både politikere og administrasjonen ved sykehuset, og sier at dette ikke skal bli en ny «Da Vinci-sak». Gaven han viser til var en da-vinci robot, operasjonsutstyr for prostatakreft og gynekologiske operasjoner, som SIVH samlet inn 15 millioner kroner til. Det førte til at styret i Helse Vest bestemte seg for at de i framtiden skulle kunne uttale seg i forkant på hvilket utstyr det skulle samles inn penger til. Rogalands Avis. Forskning SUS: Norske barns bukomfang øker Seksjonsoverlege Bente Brannsether Ellingsen ved barneavdelingen ved Stavanger sykehus har gjennom forskningsprosjektet «Vekststudier i Bergen» nylig gjort en kartlegging av bukomfanget. - Det er første gangen dette har blitt gjort, og det er derfor ikke mulig å si noe om utviklingen i Norge. Vi ligger et stykke bak land som Tyskland og USA, hvor de har fulgt med på denne utviklingen en stund, sier Ellingsen. VG. Mangler plasser, legger inn pasienter for å få sykehjemsplass Stavanger universitetssjukehus (SUS) mistenker at leger får pasientene sine innlagt for at de lettere skal få sykehjemsplass. Fastlege Olav Thorsen mener det skyldes mangel på akuttplasser i sykehjem, skriver RA. 24

I en orientering til sykehusstyret skriver fagsjef for samhandling, Sissel Hauge at sykehjemsplasser i kommunene til tider blir forbeholdt pasienter ved sykehuset. Dette gir fastleger og legevaktleger et påskudd for å legge pasientene inn på sykehuset, for så å få pasienten inn på en omsorgsinstitusjon, mener hun. Det er kommunikasjon med sykepleiere på avdelingene, ansatte på helse- og sosialkontorene og også fastleger som gjør at vi antar at dette skjer, sier Hauge til Rogalands Avis. Hun sier hun skjønner at det skjer i kommuner der det er knapphet på sykehjemsplasser og sykehuset har større evne til å presse på. Fastlege Olav Thorsen bekrefter at det er tilfelle, men mener årsaken er at Stavanger kommune ikke har noen akuttsenger i sykehjem. Rogalands Avis. Rådyrt å mangla sjukeheimsplassar Stavanger Universitetssjukehus fakturerte i fjor Stavanger og Sandnes fem millionar kroner for å ta seg av utskrivingsklare og pleietrengande pasientar. Neste år kan rekninga bli på minst 60 millionar, forteller NRK-lokalen. I dag legg fagsjef ved Stavanger Universitetssjukehus, Sissel Hauge, fram ei utgreiing som tar for seg problema korridor- og utskrivingsklare pasientar skaper for sjukehuset. I hovudsak dreier det seg om sjuke eldre som burde hatt ein sjukheimsplass i kommunen. Eg trur dei fleste kommunane kjem til å klara dette, men for nokon kommunar er dette ei stor utfordring, seier Hauge. Tidlegare har kommunane betalt for pasientar som ligg på sjukehuset meir enn 10 dagar etter at dei er utskrivingsklare. Frå neste år må kommunane betala frå første liggedøgn, og satsen er heva frå 1600 til 4000 kroner. Dette skal vera ei drivkraft for at kommunane skal ta imot pasientar på eit tidlegare tidspunkt, seier Hauge. NRK Lokalen. Vanskelig å skaffe sommervikarer Sommermånedene er en utfordrende tid for Stavanger universitetssykehus. Mangel på sommervikarer etterlater store hull i vaktlistene, skriver RA. Fellesferien har nettopp begynt, men alle vaktlistene er ikke fylt opp. Stavanger universitetssykehus (SUS) sliter med å få tak i nok sommervikarer. Bemanningsproblemene oppstår på grunn av manglende handlingsrom, mener Aud H. Riise, hovedtillitsvalgt for somatikk og rehab på SUS. - Jeg sitter med en følelse av at det er for lav grunnbemanning på sykehuset. Det er ikke mer som skal til enn at noen blir syke eller skal ta ferie før det må hentes inn vikarer, sier hun. Ledelsen bekrefter at de har problemer med å fylle vaktene. - Vi har ennå noen utfordrende uker på enkelte avdelinger, men vi har ikke noen eksakte tall på hvor mange vi mangler, sier Maiken Hetlelid Jonassen, personal- og organisasjonsdirektør ved SUS. - Vi har rammeavtaler med en del vikarbyråer, men de har heller ikke klart å få tak i vikarer til oss, sier hun. Rogalands Avis. To av tre overlever med kreft Både når det gjelder brystkreft og prostatakreft viser de siste tallene fra Kreftregisteret at et økende antall kreftpasienter overlever. Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) sier til Aftenbladet at det forsatt gjenstår medisinske utfordringer når det gjelder å få bedre bukt med enkelte kreftformer som lungekreft og kreft i bukspyttkjertelen. 25