Saksutredning: GODKJENNING AV REGIONALPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016 2021, OG GODKJENNING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2016-2018 Trykte vedlegg: - Forslag til regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 - Forslag til regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016-2021 - Forslag til handlingsprogram for vannregion Rogaland 2016-2018 Utrykte vedlegg: - Referat fra møte i vannregionutvalget 23. oktober 2015 - FU sak 148/15 «Godkjenning for utsendelse på 2. gangs høring regional plan og regionalt tiltaksprogram og handlingsprogram» - Referat fra møte i vannregionutvalget 24. juni 2015 - FU sak 75/14 Godkjenning for utsendelse på høring og offentlig ettersyn regional plan og tiltaksprogram for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 - Høringsforslag for 2. gangs høring hvor endringene fra forrige høring er vist med rød tekst, Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 - Høringsforslag for 2. gangs høring hvor endringene fra forrige høring er vist med rød tekst, Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 - Brev av 17.11.2014 fra Klima- og miljødepartementet, om «Råd og presiseringer for ferdigstillelsen av vannforvaltningsplanene» - Planprogram for vannregion Rogaland, FU sak 5/12, godkjent av fylkestinget 6.3.2012 - Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Rogaland, av 20. juni 2013 - Tiltaksanalyse for Dalane vannområde - Tiltaksanalyse for Haugalandet vannområde - Tiltaksanalyse for Jæren vannområde - Tiltaksanalyse for Ryfylke vannområde - Notat: Oversikt over endringer i plandokumentene og vurderinger av viktigste temaer - Notat: Gjennomgang av høringsuttalelsene til plandokumentene juli 2015 Høringsdokumentene og utrykte vedlegg er tilgjengelige på www.vannportalen.no/rogaland 1. Bakgrunn: Utarbeiding av regional vannforvaltningsplan er initiert av staten i henhold til plan- og bygningsloven 8-1, annet ledd. Formålet med regionale vannforvaltningsplaner er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene (innsjøer, bekker, elver, kystvann og grunnvann). Vannforvaltningsplanen er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innlemmelse av EUs vanndirektiv gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Planarbeidet styres både etter planog bygningsloven (pbl) og vannforskriften.
Norge er delt inn i 11 vannregioner med avrenning til norskekysten og det skal utarbeides en regional plan med tilhørende tiltaksprogram for hver av de 11 vannregionene. Rogaland fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Rogaland og har ansvar for å koordinere planprosessen, utarbeidelse og oppfølging av regional plan for vannregion Rogaland. På grunnlag av dette er det utarbeidet følgende tre dokumenter for vedtak: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 (vannforvaltningsplan) 2. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016-2021 (tiltaksprogram) 3. Regionalt handlingsprogram for 2016-2018 (handlingsprogram) Planprogrammet ble fastsatt i fylkestinget i Rogaland 6.3.2012 (sak 5/12). I prosessen frem til regional plan har det vært en midtveis høring der vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannregionen har vært drøftet. Resultat av prosessen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål danner sammen med de lokale tiltaksanalysene for de fire vannområdene i Rogaland det viktigste grunnlaget for vannforvaltningsplan og regionalt tiltaksprogram. Vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet har vært på to høringer. Handlingsprogrammet har vært på en høring. På www.vannportalen.no/rogaland finnes både høringsdokumentene og høringsuttalelsene. Vannforvaltningsplan, tiltaksprogram og handlingsprogram er utarbeidet av Rogaland fylkeskommune, som vannregionmyndighet, i samarbeid med fylkeskommunene innenfor vannregionen, vannområdene og vannregionutvalget (forkortet VRU og som er representert fra sektormyndigheter, fylkespolitikere og regionråd). Det har også vært en rekke møter med interesseorganisasjoner og næringsinteresser, mv. Oversikt over møter og øvrig medvirkning i planprosessen fremgår i vedlegg 4 til regionalplanen. Vannregiongrensene følger nedbørsfeltinndeling og har derfor inndeling på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Vannregion Rogaland består hovedsakelig av arealer i Rogaland fylke, men også av noen arealer i fylkene Hordaland, Aust-Agder og Vest- Agder, samt en liten del av Telemark. Etter plan- og bygningsloven 3-4, annet og fjerde ledd, er det fylkestinget i det enkelte fylke som er regional planmyndighet for arealer i eget fylke. Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning må derfor vedtas av fylkestingene i alle de fem berørte fylkene. Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016-2021 er første regionale plan for hele vannregion Rogaland og skal gjelde for tiltaksperioden 2016-2021. I henhold til EU`s vannrammedirektiv, vannforskriften og føringer fra nasjonale myndigheter, skal det gjennomføres to tiltaksperioder til, henholdsvis 2022-2027 og 2028-2033. Arbeidet med utarbeidelse av regional plan og regionalt tiltaksprogram for tiltaksperioden 2022-2027 er forventet å starte i 2018 eller 2019. 2. Problemstilling: Fylkestinget som regional planmyndighet i Rogaland må vedta plandokumentene for at de skal være gjeldende for de arealer i vannregion Rogaland som ligger i Rogaland fylke.
På denne bakgrunn må fylkestinget behandle følgende tre dokumenter for vedtak: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 (vannforvaltningsplan) 2. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016-2021 (tiltaksprogram) 3. Regionalt handlingsprogram for 2016-2018 (handlingsprogram) 3. Saksopplysninger: Vannregion Rogaland er delt opp i fire vannområder: Dalane, Haugalandet, Jæren og Ryfylke. Vannområdene har utarbeidet lokale tiltaksanalyser som har vært de viktigste bakgrunnsdokumentene for vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Vannforvaltningsplanen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Planen skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for areal- og ressursforvaltningen på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Sektormyndigheter/kommuner vil bruke eksisterende sektorlovverk til å vurdere de foreslåtte tiltakene, samt planlegge, skaffe finansiering og sørge for å gjennomføre aktuelle tiltak for å nå miljømålene. Denne planen gjelder for 2016-2021 og er den første av i alt tre tiltaksperioder frem til og med 2033. Den regionale planen for vannforvaltning skal rulleres hvert 6. år. Vannforvaltningsplan, tiltaksprogram og handlingsprogram skal vedtas i de fem fylkestingene i Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Rogaland. Regionalplanen gjelder for overflatevann (vassdrag), grunnvann og for kystvann ut til en nautisk mil fra grunnlinjen. Planen består av tre dokumenter som skal vedtas politisk: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 Er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Planen sier noe om hvilken miljøtilstand vannforekomstene er i, hvilke miljømål de skal ha og hvordan vi kan oppnå miljømålene, og innen hvilke tidsfrister. Planen har ambisjoner i forhold til hvordan man bør forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv. Den gir en oversikt over hvilke hovedutfordringer vannregion Rogaland må jobbe med de neste 6 årene for å oppnå miljømålene. Siden planarbeidet er initiert av staten jfr. PBL 8-1,så skal den regionale planen til godkjenning av departementene etter at den er behandlet/vedtatt i fylkestingene. Klima og miljødepartementet er ihht kongelig resolusjon delegert myndighet for å samordne denne godkjenningen fra departementene. 2. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Gir en oppsummering av miljøpåvirkninger og hvilke tiltak en mener bør settes i verk for å oppnå god eller svært god miljøtilstand for alt vannet i en vannregion. Tiltaksprogrammet gir også en oversikt over hovedutfordringer og beskrivelse av relevante tiltak og prioritering av tiltak. Tiltaksprogrammet behandles sammen med vannforvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram skal ikke godkjennes av Klima og miljødepartementet, kun i fylkestingene, og vedtas endelig av fylkestingene.
3. Handlingsprogram for 2016 2018, til regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 2021 Alle regionale planer skal ha et handlingsprogram jf. pbl 8.1. Handlingsprogrammet viser oversikt over oppfølgingen av planen for 2016, samtidig som den viser hva som er planlagt i 2017 og 2018. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig i samsvar med Plan- og bygningsloven. Vedtatt handlingsprogram medfører forpliktelser om å avsette ressurser til oppfølging av planen. Overvåkningprogram I tillegg så er det utarbeidet «Overvåkningsprogram for 2016 Vannregion Rogaland 2016 2021» Dette overvåkningsprogrammet er basert på de overvåkningsbehov som fremkommer av regional plan og regionalt tiltaksprogram. Det legges opp til at overvåknignsprogrammet skal være «et levende dokument» som revideres årlig og oppdateres i forhold til gjennomført overvåkning og eventelle behov for endring i overvåkningsprogrammet. Det er VRU som godkjenner overvåkningsprogrammet i vannregion Rogaland. På møte 23. oktober ble «Overvåkningsprogram for 2016 Vannregion Rogaland 2016 2021» godkjent av VRU. Vann-nett Vann-Nett er en nasjonal database som staten har utviklet og har ansvar for, hvor vannmiljødata blir lagt inn kontinuerlig. Når regional plan og regionalt tiltaksprogram er vedtatt av fylkestingene har vannregionmyndigheten ansvar for å sikre at kunnskapen som fremgår i Vann-Nett er oppdatert og samsvarer med de vedtatte plandokumentene. Etter dette tidspunkt vil det i Vann-Nett hele tiden være endringer etter hvert som mer kunnskap etableres og tiltak gjennomføres. Dette vil bidra til å bedre kunnskapsgrunnlaget for kommende planprosesser. Nasjonale myndigheter benytter data fra Vann-Nett når de skal rapportere status for miljøtilstand, risiko og tiltaksgjennomføring til ESA/EU. Klima og miljødepartementet skal rapportere status for alt vannforvaltingsarbeid i Norge til ESA/EU våren 2016. Miljømål Formålet med vannforskriften er å fastsette miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Gjennom utarbeidelsen av vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet har en satt miljømål og beskrevet hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå målene. Vannforskriften definerer miljømål iht. vannkategori og type. Innsjøer, elver og kystvann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Miljømålene skal i utgangspunktet nås innen 2021. Disse miljømålene og deres oppnåelse innen 2021 omtaler vi som standard miljømål i vannregion Rogaland.
Sterkt modifiserte vannforekomster Vannforskriften har en egen kategori av vannforekomster som kalles sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er vannforekomster som har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål som kraftproduksjon, drikkevann, landbruk, skipsfart/havner, flomvern og lignende. Utvelgelse av SMVF er en omfattende prosess som har skjedd gjennom planprosessen, ihht en nasjonal veilder for utvelgelse av SMVF. For den enkelte vannforekomst er det gitt miljømål "godt økologisk potensiale" (GØP) og ikke god eller svært god økologisk tilstand som for naturlige vannforekomster. Statusen vurderes på nytt når vannforvaltningsplanen skal revideres. Det er vannregionmyndigheten som i samarbeid med vannregionutvalget og kommunene som skal bestemme hvilke vannforekomster som skal utpekes som sterkt modifisert og som har ansvar for å utarbeide miljømål for disse vannforekomstene. I praksis har dette i vannregion Rogaland vært et samarbeid mellom fylkesmennene, fylkeskommunene, vannområdene, vannregionmyndigheten, Miljødirektoratet og NVE. Av vannregion Rogaland sine 1251 vannforekomster er 280 SMVFer. Av disse er 258 SMVFer begrunnet med konsekvenser av vannkraft, 19 begrunnet med konsekvenser av landbruk, 2 begrunnet med konsekvenser knyttet til urbanisering og 1 knyttet til konsekvenser av havnevikrsomhet. Oversikt over SMVF og miljømål for disse, fremkommer i vedlegg 5 til regional plan. Miljøtilstand, risiko og miljømål skal for alle vannforekomster vurderes på nytt når revideringen av regional plan og regionalt tiltaksprogram starter i 2019, for utarbeidelse av regional plan for tiltaksperioden 2022-2027. Prioriteringer i vannregion Rogaland Prioriteringene for tiltaksfasen (2016-2021) er i regional plan knyttet til både bestemte områder, sektoroppfølging og forebyggende virkemidler. Disse prioriteringene gjenspeiles i tiltaksprogrammet med forslag om konkrete tiltak. Følgende grupper av prioriteringer er beskrevet: Prioritering av geografiske områder skal bidra til at alle sektorer i samme tidsfase iverksetter tiltak for samme nedbørfelt. Prioriterte nedbørfelt er konkretisert for hvert vannområde og gitt begrunnelse for prioritering (kap 4 i tiltaksprogrammet). Prioritering av tiltaksområder skal bidra til å få gjennomført tiltak på de påvirkningene som er registrert som de vesentligste å ta tak i først. Tiltakstyper som er tilknyttet prioriterte tiltaksområder i regional plan er presentert i kap. 5.2 i tiltaksprogrammet. Regional prioritering av vassdrag med vannkraftanlegg Skal bidra til å få prioritert handling i noen av de vasskraftregulerte vassdragene, i form av vilkårsrevisjon, problemkartlegging eller tiltak.
Dette er beskrevet i kapittel 5.2.5 i regionalt tiltaksprogram og i kapittel 6.2 i regional plan. Prioritering av virkemidler og overvåking skal bidra til at miljøtilstanden ikke forverres og det etableres mer kunnskap om vannmiljøet. Dette er beskrevet blant annet i kapitel 5, 7 og 8 i regionalt tiltaksprogram og i kapittel 6 i regional plan. Hovedendringer etter 2. gangs høring a) I Regional plan: - Prioriteringene som omhandler vassdragsreguleringer i kap 6 er endret noe. Flørlivassdraget tas ut som prioritert vassdrag for vilkårsrevisjon. Behovet for kunnskapsinnhenting presiseres. - Vedlegg 5 «Oversikt over sterkt modifiserte vannforekomster» har fått en ny kolonne som viser foreslåtte tiltak for den enkelte vannforekomst. Der det ikke er foreslått tiltak, så er det også synliggjort i denne kolonnen. - Det er på bakgrunn av innspill foreslått endringer av miljømål i 8 vannforekomster (vedlegg 5). Blant annet var det for seks vannforekomster foreslått godt økologisk potensiale (GØP) 2021 og god økologisk tilstand (GØT) 2027. GØT 2027 er tatt ut og det benyttes GØP 2027, samt konkretisering av miljømål i stedet. For vannforekomsten Rødneelva (038-40-R) er GØP 2027 endret til MSM og dagens tilstand 2021. Endringene er blant annet knyttet til kunnskapsmangler. - Odda kommune foreslo i første høringsrunde tiltak, hovedsakelig i form av problemkartlegging for vannforekomster i flere regulerte vassdrag. Disse forslagene var ikke vist for de enkelte SMVFene i 2. gangs høring. De fleste av disse forslagene til tiltak/problemkartlegging er nå tatt inn i vedlegg 5. - I vassdrag hvor det er mange interesser og utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, så er det ført opp problemkartlegging (ble også gjort mellom 1. og 2. gangs høring), men for noen vassdrag er kunnskapsbehovet nå blitt tydeligere fremlagt. - I vedlegg 6 er det gitt ny/endret utsatt frist for måloppnåelse til 2 kystvannforekomster. - Det er lagt til flere tema i kap 6.6, som omtaler forbedringspunkt til neste planfase. - Tekst om dissenser er endret noe i kap. 3.1.4. b) I tiltaksprogrammet - Kapittel 5.2.5: Beskrivelse av tiltak/handling i vannkraftregulerte vassdrag med tilhørende tabeller, er tilpasset endringer i regional plan. - Vedlegg 1 er oppdatert etter endringene i vedlegg 5 i regional plan.
- Vedlegg 2 slettes, da dette blir vurdert som overflødig og gjentakende, siden tiltakene er vist i vedlegg 1 i tiltaksprogrammet for hver det enkelte vassdrag, samt i vedlegg 5 i regionalplanen. - Tekst om dissenser er endret noe i kap 3.1.2. Samme tekst som i regional plan. Vannregionutvalgets vurdering av plandokumentene Vannregionutvalget behandlet dokumentene i møte 23. oktober og besluttet følgende: 1) Vannregionutvalget gir sin tilslutning til at følgende dokumenter godkjennes: - Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 - Forslag til Tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016-2021 - Handlingsprogram 2016-2018, Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021. 2) Sekretariatet gis mandat til å ved behov endre skrivefeil o.l. i dokumentene som sendes Fylkestinget for vedtak. 3) Vannregionutvalget ber om at dokumentene oversendes til respektive Fylkesting for godkjenning. 4) Vannregionutvalget ser det som ønskelig at vannforekomsten Blåsjø tas inn som en del av vannregion Rogaland. Vannregionutvalget ber om at berørte fylker støtter dette forslaget. 4. Fylkesrådmannens vurderinger: Arbeidet med de regionale vannforvaltningsplanene er et stort og nytt nasjonalt arbeid med fokus på helhetlig vannforvaltning etter nedbørfeltinndeling, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Arbeidet er også del av et internasjonalt arbeid. Det tar tid å implementere et nytt og sektorovergripende planarbeid med tilhørende lovverk, forskrifter og terminologi. Det tar også tid å etablere arbeidsformer på tvers av sektorer og kommune- og fylkesgrenser. Da arbeidet startet var ambisjonene høye, og man må nok innse at arbeidet for planperioden 2016 2021 er kommet noe kortere enn ambisjonene tilsa. Dette skyldes ulike forhold, blant annet utsatt veiledningsmateriell, lite kunnskap for relativt mange vannforekomster, utsatte frister for å få fram miljødata fra staten og kapasitetstilgang hos sektorene. Kostnader med å utbedre miljøet i vannet er heller ikke godt nok utredet fra sektorene. Vannregionmyndigheten har utarbeidet vannforvaltningsplan, tiltaksprogram og handlingsprogram ut ifra gjeldene regelverk og basert på det kunnskapsgrunnlaget som har vært tilgjengelig. Det er avholdt vannregionutvalgsmøter hvor en har tilstrebet å oppnå størst mulig grad av enighet mellom de ulike sektorene.
I begge høringsperiodene kom det mange gode innspill. Mange av innspillene vil kreve oppfølging, da det betinger en del utredningsarbeid som ikke har latt seg utføre i den korte tiden som har vært til rådighet mellom de to høringsperiodene, og etter den siste høringen. Flere av disse innspillene vil det arbeides videre med. Kunnskapsgrunnlaget og tiltaksgjennomføring Når prosessen startet i 2010 var det et svært dålig dokumentert kunnskapsgrunnlag. Dette er gjennom planprosessen stadig blitt forbedret. Fremdeles er det mange vannforekomster med lav pålitelighetsgrad på datagrunnlaget og det er et stort behov for bedring av kunnskapsgrunnlaget. Vannregionmyndigheten har vært meget bevisst denne problemstillingen og har fulgt vannforskriftens prinsipp om at det skal være tilstrekkelig kunnskap om miljøtilstanden før tiltak foreslås og gjennomføres. Det er opp til den enkelte sektormyndighet å vurdere hvorvidt kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å gjennomføre tilltak etter egen sektorlovgivning. Kost-nytte vurderinger på regionalt plannivå Det er i vannforskriften lagt opp til at man bør gjøre prioriteringer i forhold til kostnader og nytteverdi av tiltakene. I arbeidet med tiltaksanalysene var det ambisjoner om å få synliggjort kostnadene. Dette viste seg å være vanskelig blant annet fordi en stor del av tiltakene dreier som om problemkartlegging på grunn av kunnskapsmangler, og omfanget av hva som skal utredes var uklart. Det ble derfor tydelig at i denne planperioden vil det være få tiltak som har et godt nok kostnadsoverslag til å kunne foreta kvalitativt gode vurderinger av kost-nytte. For noen typer tiltak er kostnader anslått, men for de fleste tiltak vil det være nødvendig med nærmere utredninger av sektormyndighetene, før kostnadsanslag kan fremskaffes for de enkelte tiltak. Nyttevurderinger er gjennomført på et overordnet nivå, og de viktigste tiltaksgruppene er omtalt spesielt med tanke på nytte. Problemkartlegging, næringsreduserende tiltak, habitatforbedrende tiltak og kalking er alle tiltak som generelt har en klar nytteverdi for samfunnet. Der det er behov for kost-nyttevurderinger i forkant av vedtak av et spesifikt tiltak, er det sektormyndighetene som har ansvar for å gjennomføre dette. Tiltaksgjennomføring og måloppnåelse i 2021 Det er sektormyndighetene som har ansvar for å gjennomføre tiltakene i tiltaksprogrammet for å nå miljømålene vannforvaltningsplanen. Regionalplanen for vannforvaltning og tilhørende tiltaksprogram er retningsgivende (på samme måte som for alle andre regionale planer). Dette gir den utfordring at vannregionmyndigheten/rogaland fylkeskommune er avhengig av at alle sektormyndigheter prioriterer å gjennomføre de tiltak som er foreslått i planen gjennom sitt sektorlovverk. Dersom sektormyndighetene velger å ikke følge planen eller gir tillatelse til virksomhet som kan forringe miljøtilstanden, så kan det bli vanskelig å nå miljømålene. Derfor er det viktig at Rogaland fylkeskommune som vannregionmyndighet avsetter tilstrekkelige ressurser til koordinering og oppfølging av planen i kommende tiltaksperiode.
Miljøtiltaksmidler for vannregion Rogaland Jæren vannområde (og før navneskiftet i 2011, Aksjon Jærvassdrag) har en egen pott med miljøtiltaksmidler. I 2015 var det avsatt 1.7 millioner kroner fra Rogaland fylkeskommune, til spleiselag på vannmiljøtiltak innenfor Jæren vannområde (til oppfølging av handlingsplan for Aksjon Jærvassdrag). Spleiselag mellom kommuner, sektormyndigheter og Rogaland fylkeskommune med 1.7 millioner kroner har bidratt til at samlet gjennomføres vannmiljø relatertetilak på mellom 6-8 millioner kroner årlig via denne ordningen. Fylkesrådmannen foreslår at når regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland vedtas, så bør ordningen utvides til å gjelde for hele Rogaland fylke. Ordningen vil da gjelde for vannmiljøtiltak på de arealer i vannregion Rogaland som ligger i Rogaland fylke, og for de arealer av Rogaland fylke som tilhører vannregionene Hordaland og Agder. Rogaland fylkeskommune har god erfaring fra Jæren vannområde med bruk av miljøtiltaksmidler. Dette gjør det blant annet mulig å få til spleiselag med kommuner og sektormyndigheter om overvåkning og tiltak i områder hvor det ikke er helt mulig å avklare hvem som er ansvarlig sektormyndighet. Fylkesrådmannen anbefaler at miljøtiltaksmidlene som er benyttet til vannmiljøtiltak i Jæren vannområde, utvides til at ordningen nå skal gjelde for vannmiljøtiltak i alle kommunene i Rogaland fylke. Det fremkommer av handlingsprogrammet at Fylkesrådmannen anbefaler at RKU delegeres ansvar for årlig fordeling av miljøtiltaksmidlene. Blåsjø På møte i vannregionutvalget 23. oktober vedtok vannregionutvalget i punkt 4; «Vannregionutvalget ser det som ønskelig at vannforekomsten Blåsjø tas inn som en del av vannregion Rogaland. Vannregionutvalget ber om at berørte fylker støtter dette forslaget.» Bakgrunnen for dette er at vannforekomsten Blåsjø, som i areal er et av landets største vannkraftmagasiner, er lagt til vannregion Agder selv om hele nedbørsfeltet via gjeldende konsesjon har avrenning og utløp i vannregion Rogaland. Inndelingen i Vann-Nett for vannforekomsten Blåsjø følger ikke eksisterende nedbørsfelt. Inndelingen av Blåsjø samsvarer heller ikke med nedbørsfelt og konsesjonsfordelingen som er vist i NVE rapport 49:2013, hvor det fremkommer at hele nedbørsfeltet til konsesjonen ligger i vannregion Rogaland. 5. Konklusjon: Fylkesrådmannen anbefaler fylkesutvalget å vedta plandokumentene, som er fremlagt for godkjenning. Likelydende innstilling til vedtakspunktene 1-3 fremmes i de 4 andre fylkestingene som hører til vannregion Rogaland. Fylkesrådmannen vil oppfordre fylkene Aust-Agder og Vest-Agder om å vedta tilsvarende ordlyd som i vedtakspunkt 4. Arbeidet med utarbeidelse av regional plan for vannforvaltning er komplisert og krever nye måter å samarbeide på i offentlig forvaltning, likevel er dette et miljøarbeid som på sikt vil føre til at vi får mer fokus på hvor viktig rent vann er for all
samfunnsvirksomhet. Dette betyr at det er viktig å fortsette arbeidet, styrke helhetlig vannforvaltning i planperioden og tenke langsiktig fram mot 2033 da målene om god miljøtilstand i alt vann skal være oppnådd. Selv om arbeidet er kommet kortere enn ambisjonene tilsa, er det viktig å huske på at dette er starten og grunnlaget for et stort og godt arbeid for en helhetlig vannforvaltning. Vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram og handlingsprogram vil være viktige virkemidler i arbeidet med å beskytte og forbedre vannmiljøet gjennom helhetlig vannforvaltning i Rogaland og resten av landet. For å nå målene er det helt avgjørende at alle sektorer bidrar. Både kommuner og regionale- og nasjonale sektormyndigheter må legge planen og tiltaksprogrammet til grunn ved utøvelse av sitt sektorregelverk når de behandler saker som direkte eller indiekte kan gi negativ påvirkning på miljøtilstanden i vannforekomstene. Fylkesrådmannen anbefaler at miljøtiltaksmidlene som er benyttet til vannmiljøtiltak i Jæren vannområde, utvides geografisk til at ordningen nå skal gjelde for vannmiljøtiltak i alle kommunene i Rogaland fylke. Forslag til vedtak: 1. I henhold til Plan- og bygningsloven 8.4 vedtar Rogaland fylkeskommune følgende dokumenter: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016-2021 Handlingsprogram for 2016 2018 til regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 2. Rogaland fylkeskommune forutsetter at staten legger vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet til grunn for det videre arbeid med vannforvaltning i vannregionen. 3. Rogaland fylkeskommune anmoder staten om å følge opp med økonomiske midler slik at vannforvaltningsplanen lar seg gjennomføre i tråd med føringer i vannforskriften. 4. Rogaland fylkeskommune ber om at Blåsjø blir en del av vannregion Rogaland. 5. Rogaland fylkeskommune utvider det geografiske virkeområdet for de tiltaksmidlene, som har vært forbeholdt vannmiljøtiltak i Jæren vannområde. Ordningen skal gjelde for alle kommuner i Rogaland fylke.
Trond Nerdal fylkesrådmann Eli Viten ass. regionalplansjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.