Sør-Trøndelag Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 26. April 2013 Trondheim Knut Vareide
Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene er anvendt i 21 regioner høsten 2012 Attraktivitetsbarometeret Høyanger Vestre Toten Søndre Land Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Sårbarhetsindeks
Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Kap 2: Arbeidsplasser Offentlige Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Kap 5: Attraktivitetspyramiden Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Attraktivitet og arbeidsplasser Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft
Først litt om befolkningsutviklingen i ST
118 Årlig vekst Sør-Trøndelag 1,6 6000 116 114 112 Årlig vekst Norge Sør-Trøndelag Norge 1,4 1,2 1,0 5000 4000 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 110 0,8 2824 108 106 104 102 100 98 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 3000 2000 1000 0 614 379 432 1037 59 55 1023 946 710 2002 2001 2000 2276 1350 2024 2072 1867 2568 1055 385 801 940 667 275 328 654 194 742 780 489 56 907 1040 1083 1147 1228 1441 1427 1475 1284 1330 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 efolkningsutvikling i ST og Norge i perioden 000-2013. Men i 2012 har innflytting og befolkningsveksten skutt fart igjen
120 115 110 105 100 95 90 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Trondheimsregionen Norge Hitra/Frøya Orkdal-regionen Oppdal/ Rennebu Fosen Røros-regionen Befolkningsutvikling i regionene indeksert slik at nivået i 2000=100. Svært ulik vekst i fylket. Hitra/Frøya sterk vekst i 2012. Og Trondheim, Skaun, Malvik, Melhus, Rissa, Bjugn 400 388 386 380 378 367 331 316 296 269 264 259 258 199 198 171 163 142 115 73 65 60 45 40 23 Midtre Gauldal Innvandring Innenlands flytting Fødsel Skaun Hitra Trondheim Klæbu Frøya Melhus Orkdal Malvik Oppdal Rissa Selbu Tydal Bjugn Meldal Ørland Åfjord Hemne Røros Rennebu Osen Holtålen Agdenes Roan Snillfjord -10-5 0 5 10 Befolkningsendringer i kommunene i ST siste fem år, dekomponert. Tallene til venstre angir rangering med hensyn til vekst siste fem år blant landets 429 kommuner.
Ikke mer sentralisering i 2011, snarere tvert i mot.
Arbeidsplasser
160000 4,0 4,0 3,8 155000 3,0 150000 Arbeidsplassvekst som landet de 145000 140000 135000 130000 125000 1,6 0,5 2,1 1,8 0,6 Årlig vekst Sør-Tr Sør-Trøndelag 1,4-1,1 0,8 1,8 2,0 1,0 0,0-1,0 siste tre årene 120000-2,0 115000-3,0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 2600000 2550000 2500000 Årlig vekst Norge 3,5 4,0 4 3 2450000 2400000 1,5 1,6 1,8 2 1 2350000 2300000 0,6-0,4-0,3 0,6 0,8 0 Arbeidsplassutvikling i ST og Norge 2250000 2200000 2150000-1,1-1 -2 2100000-3 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Relativ vekst i arbeidsplasser i næringslivet 2000-2011 Prog snitt 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Fylke Rang 1 Rogaland 2,1 0,3 0,5 1,0 0,6 2,6 1,9 0,9 0,9 0,8 1,6 1,25 29,1 2 Akershus 1,5 2,3-0,2 0,6 0,3 0,3 0,5 1,0 0,1 0,6 1,1 0,62 22,8 3 Hordaland 0,4-0,1 1,6 0,4 0,2 1,1 0,1 0,6 0,9-0,4 0,2 0,39 19,1 4 Vest-Agder 0,0 2,5 1,4 1,5 0,1 0,1 1,6 0,9 0,1 0,0-0,6 0,38 22,0 5 Sør-Trøndelag 1,1 0,9 2,4 0,0 0,3 0,5-0,2-0,2 0,0 0,0 0,0 0,13 18,8 6 Buskerud 0,5 1,1 0,5 0,1-0,1-0,1 0,0 0,7-0,8-0,3-0,1-0,06 15,0 7 Oslo -1,5-2,6-2,5-0,6 0,9-0,1-0,1-0,1 0,0-0,1 0,5-0,07 6,2 8 Møre og Romsdal -0,6-0,1-0,6-0,4 0,1-0,2 0,0-0,4 0,5-0,1-0,5-0,13 10,8 9 Finnmark -0,6-0,7 0,4-0,1-0,3-1,7-0,5-1,3 1,1 0,5 0,1-0,15 9,9 10 Aust-Agder -0,3-2,3 0,2 0,7-0,5-0,4 1,1 0,2-0,5 0,4-1,3-0,16 10,2 11 Nord-Trøndelag -0,4-0,3 2,0 0,5-1,5-0,8 0,6-1,4 0,5-0,3-0,2-0,20 12,0 12 Vestfold 0,8 0,7-0,7 0,4-0,1-0,1 0,0-0,2-1,2-0,4-1,1-0,47 11,2 13 Nordland -0,4 0,0 0,3-0,8-1,2-1,4-0,4-1,2 0,2 0,0-0,5-0,52 7,3 14 Østfold 0,8 0,8-0,7-0,8-0,5 0,0-0,5-0,3-1,4-0,1-0,9-0,56 9,3 15 Troms -0,4 0,4 1,3-0,8-1,4-1,2-1,6-1,1 0,3-0,4-0,4-0,59 7,8 16 Hedmark 0,2-0,1-0,1 1,1-2,4-0,9-1,1-0,2-1,0-0,2-1,7-0,85 6,3 17 Oppland -0,6 0,4 1,3-1,0-0,8-1,2-1,4-1,3-0,6 0,0-1,5-0,85 6,0 18 Sogn og Fjordane -1,0-0,4-0,4-1,6-1,0-2,4-1,4-1,6 0,7-0,1-1,2-0,88 2,3 19 Telemark -1,0-0,6-0,5-0,6-0,4-0,7-1,4 0,0-0,9-1,2-1,6-0,92 3,7 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i regionene, samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter 2000. ST hadde god arbeidsplassvekst fram til 2006, men gjennomsnittlig etterpå.
Personlig tjenesteyting 12 506 11 490 1,5 Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting 9 814 9 417 Tekn. tj. yting Forr tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg 4 942 4 741 5 609 5 543 6 890 7 234 12 045 12 050 11 931 11 885 2011 2008 20 302 21 048 Lokaliseringskvotient 1,3 1,0 Landbr. og fiske Transport Forr. yting Handel Industri Overn og serv tj. Bygg og anlegg Info og komm Pers. yting tj. Industri, bergverk, el Landbruk og fiske 4 853 5 545 14 594 15 151 0,8-15 -10-5 0 5 10 15 Vekst fra 2008 til 2011, % 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i ST i 2008 og 2011 ST er sterk på teknologisk tjenesteyting, svak på industri
120 115 110 Trondheimsregionen Hitra/Frøya Norge Orkdalregionen Oppdal/Rennebu Rørosregionen Fosen 120 115 110 Trondheimsregionen Hitra/Frøya Norge Orkdalregionen Oppdal/Rennebu Rørosregionen Fosen 105 105 100 100 95 95 90 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser alle sektorer, indeksert Antall arbeidsplasser privat sektor, indeksert
Befolkning og arbeidsplasser i ST: Befolkningsutvikling Bra vekst fram til 2006, som gjennomsnitt etterpå. Store regionale forskjeller. Sterk vekst igjen i 2012 Arbeidsplasser Jevn og høy vekst fram til 2006, gjennomsnittlig etterpå. Store regionale forskjeller.
Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen
Høy sårbarhet: Mye av næringslivet i nedgangsbransjer Sterk spesialisering i bransjer Lav arbeidsmarkedsintegrasjon
Struktureffekt: Komponent Vekst -Generell vekst i landet =Relativ vekst -Struktureffekten =Bransjejustert vekst Forklaring Den faktiske veksten i antall arbeidsplasser i en region Den generelle veksten i antall arbeidsplasser i Norge Regionens vekst i forhold til veksten på landsbasis Endringen i antall arbeidsplasser i regionen som skyldes bransjestrukturen Endringen i antall arbeidsplasser i regionen som verken skyldes bransjestruktur eller generell vekst i landet
Struktureffekten er basert på at bransjene har svært ulik utvikling Regioner med en stor andel av næringslivet i vekstbransjer får ekstra vekst Bransjer som er sterkt konsentrert til noen få regioner, og som har enten sterk vekst eller nedgang blir viktige Kultur Olje og gassutv Vann, avløp renovasjon Eiendom, utleie Vit. Tekniske tjenester Pers tjenester Forr tjenester Bygg og anlegg IT Havbruk Bergverk Detaljhandel Hotell og rest Finans Telekom Agentur Verkstedindustri Transport Kraft Media Næringsmiddelindustri Landbruk Ukjent Prosessindustri Annen industri Fiske Trykking -2,2-7,0-9,0-12,7-14,9-25,2-25,5-26,2-28,1-29,2-41,5 55,6 51,9 46,3 44,4 38,7 38,6 35,4 28,8 19,0 14,5 5,9 4,7 1,1 0,5 104,6 87,3-100 -50 0 50 100 150 Vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2011 i ulike bransjer.
60 Struktureffekt Bransjejustert vekst Vekst i antall arbeidsplasser 2000-2011 50 40 30 20 10 0 Hitra/Frøya Orkdalreg Rørosreg. Oppdal Renneby Fosen Trondheims regionen -10 y = 1,0717x + 14,714 R² = 0,2939-20 -30-20 -10 0 10 20 Struktureffekt Struktureffekt og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene i perioden 2000-2011. TR har en heldig bransjestruktur. De andre mindre gunstig. Hitra/Frøya best på vekst 56 52 36 35 33 25 24 18 13 10 8 Hitra/Frøya Stjørdalsregionen Midtre Namdal Innherred Orkdalregionen Kystgruppen Trondheimsregionen Oppdal/Rennebu Rørosregionen Fosen Indre Namdal -11,9-3,9-6,1-6,1-10,1-10,3-10,3-12,6 2,5-2,5-9,7-3,2-11,3 3,7 14,3 10,3 8,4 6,3 6,3 2,5 15,8 3,3-20 -10 0 10 20 Endringer i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene, dekomponert i nasjonal vekst, struktureffekt og bransjejustert vekst. Regionenes rangering med hensyn til bransjejustert vekst til venstre.
20 Rogaland Relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet 2000-2011 15 10 5 0-5 M&R Nord-Trøndelag Finnmark Vest-Agder Østfold Aust-Agder Nordland Buskerud Vestfold Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Oppland Oslo -10 Hedmark S&F Telemark y = 1,2842x + 1,5861-15 R² = 0,351-10 -8-6 -4-2 0 2 4 6 8 10 Struktureffekt 2000-2011 ST har en heldig bransjestruktur. Veksten har vært helt normal.
Arbeidsmarkedsintegrasjon pendling Sterk arbeidsmarkedsintegrasjon gir robusthet.
Samlet sett: Trondheimsregionen svært robust Hitra/Frøya svært sårbar Sårbarhet for regionene i 2011.
Sårbarhetsdilemmaet En vellykket vekststrategi er nesten alltid basert på bransjer hvor stedet har sine styrker Og dermed øker sårbarheten Mens veien til å bli mer robust som oftest er gjennom krise i hjørnesteinsnæringene En kommune som allerede er spesialisert, må nesten satse videre på sine styrker
NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen
10 74 70 9 8 7 6 7,3 7,0 72 70 68 66 64 68,3 68,1 65 60 55 59,3 57,2 5 4 Norge Sør-Trøndelag 62 60 58 Norge Sør-Trøndelag 50 45 Norge Sør-Trøndelag 3 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 56 40 2000 2001 2002 2003 2004 Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 NæringsNM for Fylker: Tre førsteplasser siden 2000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 4 7 1 1 5 5 5 10 7 5 1 4 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Trondheimsregionen Rørosregionen Hitra/Frøya Orkdalregionen Oppdal/Rennebu Fosen - 3 10 20 17 30 40 41 50 60 70 61 67 80 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Rangering NæringNM regionene
Det store spørsmålet er: Hvorfor vokser steder?
Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 23.05.2013 31
Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 125 120 115 110 105 100 Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 95 90 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 34 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Attraktivitetspyramiden anvendt på Sør-Trøndelag
Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask. 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 2000 2001 Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at utviklingen i 2000=100.
Bedre utvikling i basisnæringene i ST enn i resten av landet. 110 108 106 104 102 100 Norge Sør-Trøndelag 105,7 101,2 98 96 94 92 90 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i ST og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
30 000 Industri Natur Tekn tjenester Mye teknologiske tjenester i ST. 25 000 20 000 6674 11049 Fordel med en høy andel av arbeidsplassene i vekstnæringer. 15 000 10 000 5 000 5058 14696 4053 12666 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i ST i perioden 2000-2011.
Rang Region 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt 8 Trondheimsregionen -0,3 0,3-0,3-0,4 0,4 0,6 1,2 0,7-0,3 0,0 0,4 0,3 13 Orkdalregionen -1,8-0,4-0,5-0,9 0,7 1,4-0,2 0,9-1,2 0,2 0,6 0,2 22 Midtre Namdal -0,3 1,5-0,1-0,5-0,8 1,3 0,8 0,2-1,4 0,5-0,1 0,0 27 Hitra/Frøya 0,7 1,1-3,8-2,8-1,8 0,9 5,3-0,9 1,6-1,2-1,1 0,0 30 Kystgruppen -1,4 0,8 1,1-1,8-0,3 0,2 1,5-0,8-2,0 0,5 0,8 0,0 35 Stjørdalsregionen -0,9 0,3 0,9 0,0 0,4 1,3-0,4-0,1 0,4-2,3 0,3-0,1 48 Indre Namdal -0,8 0,7 0,6-0,5 0,6 0,8 0,2-1,0-1,2-0,8 0,5-0,2 53 Innherred 0,1 1,3-0,3-0,6 0,2 0,5 0,6-0,7-1,8 0,3-0,3-0,2 73 Fosen 0,0-1,1-3,3-1,4 1,0 1,2-0,2 0,0-1,2-1,5 0,2-0,4 78 Oppdal/Rennebu 0,9-0,5 0,2-0,8 1,4-0,1-0,5 0,4-1,1-2,0-0,4-0,5 82 Rørosregionen -1,6-0,6-1,7-0,1-0,1 0,7 0,9-1,6-1,8-0,7-1,0-0,7 Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene på Østlandet i perioden 2001-2011, samt progressivt gjennomsnitt. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i regionen. Regionene er rangert etter progressivt gjennomsnitt. Trondheimsregionen nummer 8 i landet når det gjelder å få vekstimpulser fra basisnæringene. Rørosregionene nest dårligst.
Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien 140 130 120 110 100 90 Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2011
120 118,9 ST har hatt sterk vekst i sine besøksnæringer. 115 110 115,0 105 100 Norge Sør-Trøndelag 95 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i ST og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Aktivitet Handel Overnatting Servering 25 000 ST har hatt vekst i alle typer besøksnæringer. 20 000 2753 3522 1791 1711 15 000 10 000 12816 14832 5 000 2659 3534 0 201 1 201 0 200 9 200 8 200 7 200 6 200 5 200 4 200 3 200 2 200 1 200 0 Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i ST i perioden 2000-2011.
1400 Aktivitet Handel Overnatting Servering Utelivet i Trondheim drar opp besøksbalansen 1200 1000 800 600 876 400 440 373 200 237 0 128 42-42 -200-400 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Overskudd i de fire typene besøksnæringer i ST i perioden 2000-2011.
Rang Region 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring 4 Rørosregionen 4,4 5,2 5,7 5,4 4,8 4,9 4,1 4,0 4,7 4,9 4,6 4,6 0,3 7 Oppdal/Rennebu 4,0 5,4 7,9 7,5 5,9 5,0 4,8 5,4 4,7 4,0 3,6 3,3-0,7 18 Stjørdalsregionen 1,0 1,3 1,4 0,4 0,2 0,1 0,1 0,5 0,7 1,0 1,3 1,2 0,2 19 Trondheimsregionen 1,2 1,2 1,5 1,4 1,3 1,2 1,2 0,9 0,9 0,9 1,0 1,1-0,1 35 Midtre Namdal -0,7-1,1-1,1-0,8-0,5-0,3-0,3-0,2 0,1 0,0-0,1-0,3 0,4 44 Innherred -2,8-2,6-2,3-2,1-2,0-2,1-1,8-1,7-1,9-1,2-1,2-0,8 1,9 45 Orkdalregionen -2,5-2,0-2,0-1,4-0,9-0,5-0,7-0,6-0,5-0,5-0,5-0,9 1,6 59 Hitra/Frøya -4,5-4,7-4,4-4,3-4,7-4,4-3,2-3,6-3,7-3,0-1,9-2,4 2,1 68 Indre Namdal -4,8-4,3-4,1-4,0-3,6-3,7-4,5-4,4-4,0-3,0-3,1-3,1 1,8 73 Fosen -5,5-5,9-5,5-4,9-5,1-5,3-5,4-5,4-5,2-4,7-4,3-3,7 1,7 74 Kystgruppen -3,6-3,9-3,1-3,1-2,7-3,0-3,1-3,0-3,0-2,7-2,5-3,8-0,1 Besøksoverskudd i regionene
Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Hva er bostedsattraktivitet? Andre egenskaper enn arbeidsplassutvikling som gjør at et sted trekker til seg innflyttere, eventuelt har lite fraflytting.
Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010
Alle fylker Sør-Trøndelag Lineær (Alle fylker) Bostedsattraktivitet ST 2003 ST har hatt systematisk bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi siden 2005 Relativ nettoflytting 0,0 2011 ST er dermed attraktivt som bosted. y = 0,3309x - 0,1102 R² = 0,2726-1,5-2 -1 0 1 2 Arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de ni siste treårsperiodene. ST er markert i rødt.
Strukturelle forhold: Sentralitet Arbeidsmarkedets størrelse Vekst i naboområde Hva gjør steder attraktive? Omdømme, merkevarebygging, salg Boligmarked: Tilbud av boliger Boligbygging Boligpriser Attraktive boligarealer Ameniteter Servicenivå i kommunen, barnehager, skoler Estetikk Friluftsmuligheter Idrettsanlegg Kulturtilbud Kafeer og restauranter Identitet og stedlig kultur: Åpenhet Toleranse Optimisme Samarbeidsånd
Hva gjør steder attraktive? Hva sier statistikken? God arbeidsmarkedsintegrasjon med naboer. Kan forbedres med bedre kommunikasjoner Arbeidsplassveksten i nabokommuner er positivt Store kommuner er mer attraktive enn små Steder med mange kafeer, puber og restauranter er mer attraktive Sterk sammenheng mellom boligbygging og attraktivitet
Framtia?
Naturlig vekst, dvs uten flytting gir ganske store forskjeller i utgangspunktet. Rogaland Oslo Vest-Agder Hordaland Akershus Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Norge Møre og Romsdal Aust-Agder Troms Nord-Trøndelag Finnmark Buskerud Nordland Vestfold Østfold Telemark Oppland Hedmark -5,1-3,4-1,5 15,7 12,5 10,4 9,9 8,1 7,8 7,4 6,4 5,9 5,3 5,3 5,1 3,9 2,1 1,8 0,5 0,2-10 -5 0 5 10 15 20 Framskrevet befolkningsvekst i fylkene i SSBs framskrivning "ingen flytting" i perioden 2012 til 2040
Arbeidsplassvekst Attraktivitetsindeks Gjennomsnitt av beste kvartil utgangspunkt for scenariet for god arbeidsplassvekst. Gjennomsnitt av beste kvartil for forbedring av bostedsattraktivitet grunnlag for scenariet for økt attraktivitet. 2,64 Kommuner 0,90 0,94 Regioner 0,41 0,73 Fylker 0,18 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Alle sannsynlige scenarier viser sterk vekst i ST. Det er bare spørsmål om hvor sterk veksten blir. 440 000 420 000 400 000 380 000 429387 391317 Begge + Arbeid + Attraktivitet + Basis MMMM Attraktivitet - Det er likevel et stort mulighetsrom avhengig av den endogene attraktiviteten. 360 000 340 000 355034 Arbeid- Begge - 320 000 300 000 280 000 2040 2036 2032 2028 2024 2020 2016 2012 Mulige vekstbaner for ST
Noen kommuner får vekst uansett scenario. Noen må forbedre seg for å unngå nedgang. Alle kan få sterk vekst hvis de lykkes med attraktivitets- og næringsutvikling Skaun Klæbu Trondheim Melhus Frøya Midtre Gauldal Orkdal Hitra Malvik Oppdal Rissa Ørland Røros Meldal Bjugn Holtålen Selbu Rennebu Hemne Agdenes Åfjord Snillfjord Tydal Roan-44,3 Osen-46,3 Begge - Basis Begge + 10,8 10,5-9,5 1,3-13,9-10,8-12,5-16,2-5,8-20,6-23,2-27,5-30,3-27,0-28,4-27,6-30,0-31,2-34,6-31,6-34,7-31,2-41,0-3,8-7,8-11,8 45,7 44,2 40,1 37,1 32,9 32,4 30,2 29,7 25,6 24,2 17,7 12,8 12,7 9,6 8,8 7,8 7,7 6,4 5,5 4,7 4,6 4,0 89,7 86,6 102,8 82,4 92,1 87,1 84,4 87,9 65,4 81,1 69,7 64,0 67,5 56,1 56,4 53,0 55,8 54,5 56,7 51,1 54,9 48,8 44,0 39,1 32,5-60 -30 0 30 60 90 Scenarier for kommunene i ST, prosentvis vekst fra 2012 til 2040.
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking