Computer Problem 1 TTK 4190 NavFart

Like dokumenter
0 M. Z w Z q w M w M q q. M D G b 1 s

Hjemmeeksamen TTK 4190 NavFart. 1mars2004

Løsningsforslag Dataøving 2

Båtsimulering med diskret Kalmanfilter TTK4115 Lineær systemteori

Kalmanfilter på svingende pendel

SLUTTPRØVE (Teller 60% av sluttkarakteren)

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Systemidentifikasjon Oppgaver

TTK4180 Stokastiske og adaptive systemer. Datamaskinøving 2 - Parameterestimering

Tilstandsestimering Oppgaver

TTK 4140 Reguleringsteknikk m/elektriske kretser Dataøving 1

Eksamen i MIK130, Systemidentifikasjon

Matematikk og fysikk RF3100

6 Modellering av smelteovn Modellering Tilstandsromform Diskretisering Observerbarthet Tidssteg...

Kompleks eksponentialform. Eulers inverse formler. Eulers formel. Polar til kartesisk. Kartesisk til polar. Det komplekse signalet

Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra fagets nettside, og for øvinger brukes canvas.

Eksamen i MIK130, Systemidentifikasjon (10 sp)

DESIGN AV KALMANFILTER. Oddvar Hallingstad UniK

Løysingsforslag (Skisse) Eksamen FY3452 Gravitasjon og Kosmologi Våren 2007

Lineær analyse i SIMULINK

Del 1. Linearisering av dynamisk modell

Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra fagets nettside, og for øvinger brukes canvas.

NORMALFORDELINGER, KOVARIANSMATRISER OG ELLIPSOIDER

Prosjektoppgave i TTK4115 Lineær Systemteori. Helikopterlab

Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra fagets nettside, og for øvinger brukes It s learning. systemidentifikasjon fra sprangrespons.

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1001

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

Løsningsforslag øving 4

Eksamensoppgave i TELE2001 Reguleringsteknikk

ù [rad/sek] h O [db] o o o o o o o o o o o

Tilstandsestimering Oppgaver

TTK4180 Stokastiske og adaptive systemer. Datamaskinøving 1 - Tilstandsestimering

2003/05-001: Dynamics / Dynamikk

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4 FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE

Løsningsskisse EKSAMEN i FYSIKK, 30. mai 2006

Løsningsforslag Eksamen 20. desember 2012 FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I

Transformanalyse. Jan Egil Kirkebø. Universitetet i Oslo 17./23. september 2019

Simulering i MATLAB og SIMULINK

EKSAMEN Styring av romfartøy Fagkode: STE 6122

Dataøving 2. TTK5 Kalmanfiltrering og navigasjon Løsningsforslag

Eksamen i Klassisk feltteori, fag TFY 4270 Onsdag 26. mai 2004 Løsninger

UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4160 BØLGEFYSIKK Mandag 3. desember 2007 kl

Systemidentifikasjon Oppgaver

Kapittel 6 Stabilitetsanalyse Oppgave 6.1 Stabilitetsegenskap for transferfunksjoner

Tillegg om flateintegraler

Observer HANS-PETTER HALVORSEN, Telemark University College Department of Electrical Engineering, Information Technology and Cybernetics

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TEP4145 KLASSISK MEKANIKK Mandag 21. mai 2007 kl Løsningsforslaget er på i alt 9 sider.

EDT211T-A Reguleringsteknikk PC øving 5: Løsningsforslag

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

TFY4115: Løsningsforslag til oppgaver gitt

Løsningsforslag øving 6

So303e Kyb 2: Løsning til øving 11

Øving 2. a) I forelesningene har vi sett at det mekaniske svingesystemet i figur A ovenfor, med F(t) = F 0 cosωt, oppfyller bevegelsesligningen

TFY4160 Bølgefysikk/FY1002 Generell Fysikk II 1. Løsning Øving 2. m d2 x. k = mω0 2 = m. k = dt 2 + bdx + kx = 0 (7)

Tilstandsestimering Løsninger

Sykloide (et punkt på felgen ved rulling)

Systemidentifikasjon Løsninger

Del 1. ACC adaptiv cruisekontroll

Kinematikk i to og tre dimensjoner

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6251 Styring av romfartøy

A) 1 B) 2 C) 3 D) 4 E) 5

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Kap. 6+7 Arbeid og energi. Energibevaring.

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 14 1 LØSNING ØVING 14. ψ 210 z ψ 100 d 3 r a.

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 8 Elektrisitet og magnetisme. 1. SI-enheten til magnetisk flukstetthet er tesla, som er ekvivalent med A. E.

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2010

Mandag F d = b v. 0 x (likevekt)

Øving 3. Oppgave 1 (oppvarming med noen enkle oppgaver fra tidligere midtsemesterprøver)

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

TMA 4110 Matematikk 3 Høsten 2004 Svingeligningen med kompleks regnemåte

Oppsummert: Kap 1: Størrelser og enheter

Eksamen i MIK130, Systemidentifikasjon

Oppgave 1.1. Den første er en klassiker. Studer figur A4.1 i vedlegg 1. Finn overføringsfunksjonen ved hjelp av manuelle, grafiske metoder.

Contents. Oppgavesamling tilbakekobling og stabilitet. 01 Innledende oppgave om ABC tilbakekobling. 02 Innledende oppgave om Nyquist diagram

EKSAMEN I NUMERISK LINEÆR ALGEBRA (TMA4205)

Gruvedrift. Institutt for matematiske fag, NTNU. Notat for TMA4240/TMA4245 Statistikk

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN I NUMERISK MATEMATIKK(TMA4215) Lørdag 20. desember 2003 Tid: 09:00 14:00, Sensur:

10 6 (for λ 500 nm); minste størrelse av

EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6251 Styring av romfartøy

Systemidentifikasjon

Obligatorisk oppgave nr 3 FYS Lars Kristian Henriksen UiO

Transkript:

Computer Problem 1 TTK 419 NavFart Frode Efteland efteland@stud.ntnu.no 3 mars 24

Innhold 1 Oppgave 1 - DSRV 4 1.1 a)forwardspeedmodell... 5 1.1.1 Simulinkmodell... 6 1.1.2 Matlabplott... 7 1.1.3 Resultat... 1 1.2 b)forwardspeedmodell-tilstandsestimering... 1 1.2.1 Simulinkmodell... 1 1.2.2 Matlabplott... 11 1.2.3 Resultat:... 14 2 Oppgave 2 16 2.1 Dybdemanøvrering... 16 2.1.1 Simulinkmodell... 17 2.1.2 Matlabplott... 18 2.1.3 Resultat... 19 3 Oppgave 3 21 3.1 Kalmanfilter... 21 3.1.1 Simulinkmodell... 22 3.1.2 Matlabplott... 22 3.1.3 Resultat... 24 2

US Navy s Deep Submergence Rescue Vehicle 3

Kapittel 1 Oppgave 1 - DSRV DSRV kinematisk bevegelseslikninger ẋ = u cos θ + w sin θ (1.1) ż = u sin θ + w cos θ θ = q Dynamiske likninger for heave og pitch m Zẇ Z q Mẇ I y M q {z } M ẇ q Zw Z + q M w M q {z } D w q + M θ U 2 z θ = {z } G M ν + Dν + Gη = b 1 δ s ZδS (1.2) δ M S δs {z } b 1 hvor U = u 2 + w 2 og linearisert om kontant cruisespeed U = U = 4.11 m/ s. Det impliserer at w =. M er hydrodynamisk treghetsmatrise pga tilleggsmasse, D er hydrodynamisk demping, G beskriver tyngdekraft/oppdrift og τ = b 1 δ s er pådrag. Matrise M: m er masse ubåt, Zẇ tilleggskraft (added mass force) i z-retning pga en akselerasjon i z-retning, Z q tilleggskraft i z-retning pga aks i pitch, Mẇ er tilleggsmoment pga akselerasjon i z-retning, I y er treghetsmoment om y-akse (pitch), M q tilleggsmoment pga aks om pitchakse. Matrise D: Z w og Z q er tilleggskraft i z-retning pga hastighet i heave og pitch, M w og M q er tilleggsmoment pga hastighet i heave og pitch Matrise G: M θ er moment om pitchaksen Matrise τ: Pådragsmatrise τ = b 1 δ s.herharvikunetrorsombeskriver kraft og moment som virker på roret. 4

Tilstander og dimensjoner for systemet er " # pe [x, /y, z] T η = = Θ [ /φ, θ, /ψ] T = x posisjon i x-retning (surge) z posisjon i z-retning (heave) θ rotasjon om y-akse (pitch) " # νb ν = o [u, /v, w] T ω b = nb [ /p, q, /r] T = u lineær hastighet i x-retning (surge) w lineær hastighet i z-retning (heave) q vinkelhastighet om y-akse (pitchrate) " # f b τ = o [X, /Y,Z] T m b = o [ /K,M, /N] T = X kraft dekomponert i x-retning (surge) Z kraft dekomponert i z-retning (heave) M moment om y-akse (pitch) Systemet er et 3 DOF system (DOF 1,3,5 - surge,heave,pitch). Siden ubåten har konstant hastighet U = u 2 + w 2 u, så kan modellen dekoples i en forward speed modell (1.3 ) og heave-pitch subsystem (?? ) for manøvrering. Forward speed modell (surge) (m X u ) U + 1 2 ρc da (U u c ) U u c = τ (1.3) u c = white noise hvor (m X u ) = 1.kg, 1 2 ρc da = 1 kg/ s 1.1 a) Forward speed modell Vi skal utvikle en PID-regulator for forward speed modellen. Modellen er linearisert rundt en constant cruise-speed u d =4.11 m/ s. u c er havstrøm. Den modelleres ved å integrere opp hvit støy gjennom et lavpassfilter med knekkfrekvens på ω c =.1rad/ s Havstrøm med lavpassfilter parametrene for hvit støy er noise power =.1 5

1.1.1 Simulinkmodell Forward speed modell PID regulator: PID regulator Forward speed modell: 6

Amplitude Forward speed modell 1.1.2 Matlabplott For å finne parametrene til modellen brukes sprangrespons-metoden Step Response 1 From: Input Point To: Output Point.9.8.7 System: LinearSys I/O: Input Point to Output Point Time (sec): 995 Amplitude:.63.6.5.4.3.2.1 1 2 3 4 5 6 Time (sec) Step på forward speed modell Avleste parametre τ 63 = 995 s K = 1 som kan modelleres som et første ordens system h speed (s) = K st +1 = 1 995s +1 7

Phase (deg) Magnitude (db) Dette gir en knekkfrekvens på ω c =.1 rad/ s Bodeplott av forward speed -5-1 Bode Diagram System: sys Frequency (rad/sec):.1 Magnitude (db): -2.99-15 -2-25 -3-35 -4-45 -9 1-5 1-4 1-3 1-2 1-1 Frequency (rad/sec) Bodeplott av Forward Speed modell Parametre for PID-regulator velges til K p = 5 K i = 2 K d = 2 som gir en PID-regulator Plott av konstant hastighet med u d =4.11 m/ s: 8

Hastighet U [m/s] Hastighet U [m/s] 4.5 DSRV u d = 4.11m/s 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1.5 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 DSRV forward speed Plott av havstrøm u c : 1.2 Havstrøm u c 1.8.6.4.2 -.2 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 Havstrøm Uc Plott av hastighet U med sprang fra 3 5m/ s: 9

Hastighet U [m/s] 6 DSRV med sprang fra u d = 3 til 5 m/s 5 4 3 2 1 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 DSRV med sprang 1.1.3 Resultat Av plottene ser vi at DSRV en ikke klarer å følge en konstant hastighet med veldig stor nøyaktighet. I det praksis vil det likevel være godt nok. Regulatoren er en PID-regulator. 1.2 b) Forward speed modell - tilstandsestimering Fixed gain nonlinear state estimator (m X u ) Û + 1 2 ρc da (U û c ) U û c = τ + K 1 ³U Û û c = K 2 ³U Û For å estimere Û og û c, må tilstandene være observerbar og styrbare. 1.2.1 Simulinkmodell 1

Detaljert estimatormmodell Simulink med estimator Estimatorblokk i Simulink 1.2.2 Matlabplott Plott av hastighet U og estimert Û med K 1 =1 11

Hastighet U [m/s] Hastighet U [m/s] 4.5 DSRV u d = 4.11m/s estimatormodell 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1.5 speed U estimert speed U 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 Estimert og virkelig hastighet U Forstørret plott av hastighet U og estimert Û med K 1 =1 DSRV u d = 4.11m/s estimatormodell 4.7 4.6 4.5 4.4 4.3 4.2 speed U estimert speed U 93 94 95 96 97 98 99 1 11 12 Hastighet U med K1 = 1 Plott av hastighet U og estimert Û med K 1 =1 12

Hastighet U [m/s] Hastighet U [m/s] DSRV u d = 4.11m/s estimatormodell 4.5 4.4 4.3 4.2 4.1 4 speed U estimert speed U 93 94 95 96 97 98 99 1 11 12 Hastighet U med K1 = 1 Plott av havstrøm u c og estimert strøm û c med forsterkning K 2 =1.83 DSRV estimatormodell havstrøm u c.825.82.815.81.85.8.795.79 strøm u c estimert strøm u c 43 44 45 46 47 48 49 Havstrøm uc med K2 = 1 Plott av havstrøm u c og estimert strøm û c med forsterkning K 2 =1 13

Hastighet U [m/s] Hastighet U [m/s] DSRV estimatormodell havstrøm u c.83.825.82.815.81.85.8.795.79 strøm u c estimert strøm u c 43 44 45 46 47 48 49 Havstrøm uc med K2 = 1 Plott av havstrøm u c og estimert strøm û c med forsterkning K 2 =.1 DSRV estimatormodell havstrøm u c.83.825.82.815.81.85.8.795.79 strøm u c estimert strøm u c 43 44 45 46 47 48 49 Havstrøm uc med K2 =.1 1.2.3 Resultat: NårviøkerforsterkningenK 1, minker svingefrekvensen og estimert feil blir mindre. NårviøkerforsterkningenK 2, øker svingefrekvensen og estimert feil blir mindre. 14

Estimeringen av Û,û c er ganske bra til praktisk bruk. Pådraget τ er glatt og pent uten små svingninger. 15

Kapittel 2 Oppgave 2 2.1 Dybdemanøvrering Vi skal designe en PID-basert regulator for dybdemanøvrering av DSRVen. Ubåten skal foreta et dykk fra 1m under havflaten til 1m. Alle starttilstander er. De kinematiske likningene (1.1 ) for dykking, kan lineariseres rundt stasjonærverdien. Det gir ż = u sin θ + w cos θ uθ+ w θ = q som i tilstandsrom svarer til ż 1 w = θ 1 q η = Iν+ A 1 η Vi definerer en ny vektor x + U z θ x := η T ν T T =[z,θ,w,q] T som gir ẋ = Ax + Bδ s η ν A = 1 M 1 G I η M 1 + D ν M 1 δ b s 1 Referansedybde er z r, som gir η r = z r T Vi definerer feilen som η = η η r. Dette gir η = η = ν + A 1 η = ν + A 1 (η η r ) 16

siden A 1 η r =gir dette η = ν + A 1 η Vi legger til integraleffekt, og definerer en integratortilstand ė = z = z z r e (t) = ė = 1 η = J η Z t z (τ) dτ Tilstander er nå Da har vi Ẋ = X = e η T ν T T J A 1 I e η T + δ s (2.1) M 1 G M 1 D ν T M 1 b 1 Ẋ = A e X + B e δ s Y = I 3x3 = C e X Vi lager nå en tilstandstilbakekobling som minimaliserer objektfunksjonen Z h J = q e e (t) 2 + q z z (t) 2 + q θ θ (t) 2 + rδ s (t) 2i dt Z h = X T (t) Ce T QC e X (t)+rδ s (t) 2i dt hvor Q = diag (q e,q z,q θ ). Forsterkningen til PID-regulatoren finnes ved å bruke lqr.m i matlab. K pid =[.6.341.4854.3334.1157] T Det gir egenverdiene λ i = 2.7884.2.2851 +.2839i.2851.2839i 1.519 T Systemet må være observerbart og styrbart Obs = rank B e A e B e A 2 eb e A 3 eb e A 4 eb e = 5, dvs full rang observerbart ³ Ce Contr = rank C e A e C e A 2 e C e A 3 e C e A 4 T e = 5, dvs full rang styrbart 2.1.1 Simulinkmodell Simulinkdiagram 17

z(t) [m] Simulink modell av optimalisert banefølging 2.1.2 Matlabplott Plott av dybde z og pitchvinkel θ med et sprang i z r fra 1 til 1m Plott av dybde z og pitchvinkel θ. Sprang fra 1 til 1m 1 z(t) 8 6 4 2 5 1 15 2 25 3 35 4 15 1 θ(t) 5 θ(t) [grader] -5-1 -15-2 5 1 15 2 25 3 35 4 Optimalisert trajektor med PID-regulering Plott av dybdeprofil, xz-plott. Plotter med negativ z-akse 18

z-posisjon [m] -1 Plott av dybdeprofil x og -z xz dybdeprofil -2-3 -4-5 -6-7 -8-9 -1 2 4 6 8 1 12 14 16 18 x-posisjon [m] Dybdeprofil xz Vi ser av plottet over at for å dykke 9m dypere, så må vi kjøre over 11m i x-retning. Plott av akterror δ s 3 Plott av akterror δ s δ s (t) 2 1 δ s (t) [grader] -1-2 -3 5 1 15 2 25 3 35 4 Plott av akterror 2.1.3 Resultat Vi får meget pene og glatte kurver med optimaliseringen. Det er fordi vi ikke har tatt med hverken prosess- eller målestøy. 19

Fra dsrv.m fila, ser man at max vinkel på roret er ±3.Detvilsi δ s 3. Det er tydelig at man er godt innenfor denne grensa, selv med et sprang på 9m. 2

Kapittel 3 Oppgave 3 3.1 Kalmanfilter Nå antar vi at vi kun kan måle tilstandene posisjon x, z og pitchvinkel θ mens pitchhastigheten q er ukjent. Dermed må vi estimere q med et stasjonært kalmanfilter. Utvidet systemmatrise (2.1 ) Ẋ = A e X + B e δ s + E e w (t) Y = C e X + v (t) hvor w (t) er prosesstøy, og v (t) er målestøy. Begger er hvit støy. 1 ω z E e = π 18 1, w = ω θ ω w, v = v e v z v π ω θ q 18 Når vi designer estimatoren, kopierer vi den virkelige modellen og legger til avviket mellom esimert og virkelig y ˆX = A e ˆX + Be δ s + L (y ŷ) ŷ = C e ˆX Den estimerte feilen er Z = X ˆX, som gir Ż = ˆX Ẋ = A e X + B e δ s + E e w (t) ³ A e ˆX + Be δ s + L (y ŷ) = A e X + B e δ s + E e w (t) A e ˆX Be δ s L (y ŷ) = A e ³X ˆX ³ L C e X + v (t) C e ˆX + E e w (t) = A e ³X ˆX ³ LC e X ˆX Lv (t)+e e w (t) = (A e LC e ) Z Lv (t)+e e w (t) 21

Forsterkningsmatrisen L bereknes vha Riccati-likningen hvor L = P o (t) C T e R 1 v P o = A e P o + P o A T e P o Ce T Rv 1 C e P o + E e Q w Ee T ³ P () = E X () ˆX ³ () X () ˆX T () og P o er løsningen av den algebraiske Riccati-likningen 3.1.1 Simulinkmodell A e P o + P o A T e P oc T e R 1 v C ep o + E e Q w E T e = Simulinkmodell med Kalmanfilter 3.1.2 Matlabplott Plott av estimert og virkelig vinkelhastighet til pitch 22

z(t) [m] q(t) [rad/s] 4 2 Plott av virkelig og estimert pitchhastighet q(t) q(t) q est (t) -2-4 -6-8 -1-12 -14 5 1 15 2 25 3 35 4 Vinkelhastighet for pitch med Kalmanfilter Plott av dybde og pitchvinkel 12 1 8 Plott av dybde z og pitchvinkel θ. Sprang fra 1 til 1m z(t) z est (t) 6 4 2 5 1 15 2 25 3 35 4 4 2 θ(t) θ est (t) θ(t) [grader] -2-4 -6 5 1 15 2 25 3 35 4 Dybde og pitchvinkel med Kalmanfilter Plott av dybdeprofil 23

z-posisjon [m] Plott av dybdeprofil x og -z med kalmanfilter xz dybdeprofil -2-4 -6-8 -1-12 2 4 6 8 1 12 14 16 18 x-posisjon [m] Dybdeprofil medkalmanfilter Plott av akterror 3 Plott av akterror δ s med kalmanfilter δ s (t) 2 1 δ s (t) [grader] -1-2 -3 5 1 15 2 25 3 35 4 Akterror med Kalmanfilter 3.1.3 Resultat Vi ser at estimatene blir ganske bra. Estimerte tilstander stemmer veldig godt overens med virkelige målinger. Når spranget fra 1 til 9m kommer etter 3 sek, så utløser det en peak i de fleste estimerte tilstander. Pga støy i prossessen (noisepower =.1) og målestøy(noisepower =.5), blir plottene ganske ruglete. 24