MØTEINNKALLING SAKSLISTE

VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Bibliotek, Strandgt. 21, Vadsø Møtedato: 20.04.2006 Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no. SAKSLISTE Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista Godkjenning av protokoll fra møte 16.03.06 (sendt pr. E-post 17.03.06) Referatsaker Ref. delegerte vedtak Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0039/06 06/00465 VADSØ KOMMUNE - UTØVELSE AV FLYKTNINGE POLITIKK 0040/06 04/01821 TJENESTESTANDARDER FOR VADSØ KOMMUNE 0041/06 05/01802 EUROPARÅDETS CLEAR-PROSJEKT - RAPPORT OM UTPRØVING AV SPØRRESKJEMA 0042/06 06/00200 UTDANNINGSDIREKTORATETS FELLES NASJONALE TILSYN 0043/06 06/00195 KVALITET OG KOMPETANSE I GRUNNSKOLEN 2006 HANDLINGSPLAN 0044/06 05/01441 UTVIDELSE AV BARNEHAGEPLASSER - NY VURDERING

0045/06 05/00430 SAMARBEIDSPROSJEKT OM E-HANDEL 0046/06 06/00458 ØST-FINNMARK LABORATORIETJENESTE AS 0047/06 06/00511 VIRKSOMHETSREVISJON 0048/06 06/00496 ETABLERING AV VARSLINGSTJENESTE 0049/06 06/00659 REPRESENTANTER TIL BRUKERRÅD 0050/06 05/01446 VADSØ BILBERGING & DEMONTERING AS - STØTTE FRA NÆRINGSFONDET 0051/06 06/00477 KRAV OM REFUSJON FOR STRØMUTGIFTER TIL LYS FLYTEBRYGGE 0052/06 06/00608 VADSØ SVØMMEKLUBB - SØKNAD OM STØTTE 0053/06 06/00565 SOMALISK FORENING I VADSØ KOMMUNE - SØKNAD OM MIDLER 0054/06 06/00547 ORIENTERINGER APRIL 2006 Vadsø, 10.04.2006 Hauk Johnsen ordfører

VADSØ KOMMUNE - UTØVELSE AV FLYKTNINGE POLITIKK Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 06/00465 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0025/06 Formannskapet 16.03.2006 0008/06 Bystyret 28.03.2006 0039/06 Formannskapet 20.04.2006 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Formannskapets behandling den 16.03.2006 sak 0025/06: AP v/ repr. Beate Aronsen satte fram følgende forslag: Saken sendes direkte til bystyret. Det ble votert over Aps forslag, som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den 16.03.2006 sak 0025/06: Saken sendes direkte til bystyret. Bystyrets behandling den 28.03.2006 sak 0008/06: FRP v/ repr. Eva Johansen satte fram følgende forslag: Vadsø FRP foreslår at saken utsettes til bystyremøte i mai 2006. Bakgrunnen er rådmannens vurdering av NAV en ny velferdsforvaltning skal utarbeides på kommunenivå, og da må dagens organisering av sosial barnevern og flyktningetjenesten endres. Votering: Det ble votert over FRPs utsettelsesforslag, som ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak den 28.03.2006 sak 0008/06: Saken utsettes til bystyremøte i mai 2006. Side 3 av 38

Sak 0039/06 Vedlegg: Rapport fra utviklingsutvalg: Vadsø kommunes flyktninge- og asylpolitikk Mandat for utvalget Vedleggene er tilsendt tidligere (til bystyremøte 28.03.06) Bakgrunn: Det vises til opprettelse av utviklingsutvalg i bystyret 16.12.04 og vedtak av mandat for utvalget i formannskapet 17.03.2005. Vedlagt rapport fra utviklingsutvalg som har hatt som mandat å vurdere kommunens flyktningepolitikk og komme med forslag til forbedringer og endringer. Vurdering: Rådmannen vil knytte kommentar til to områder i rapporten: Når det gjelder utvalgets vurdering av organisering av flyktningetjenesten som en del av virksomhetene sosial, barnevern og flyktning eller som utskilt fra denne virksomheten (pkt i1 og i2 i rapporten), mener rådmannen det er naturlig å vurdere dette i sammenheng med innføring av NAV ( ny arbeids- og velferdsforvaltning) som trer i kraft fra 01.07.06. En ny velferdsforvaltning med trygd, aetat og sosialtjeneste skal etableres på kommunenivå. Denne reformen vil føre til at kommunen må vurdere dagens organisering av sosial-, barnevern- og flyktningetjeneste. I tillegg har Vadsø bystyre i budsjettvedtak 15.12.05 vedtatt at kommunen skal samordne dagens virksomhetsstruktur. Dette vil bli lagt fram som egen sak i mai 2006. Rådmannens tilråding er at bystyret avventer vedtak om endring av organisering av SBF i foreliggende sak og ser SBFs organisering i sammenheng med de andre omorganiseringsprosessene. Det vil være lite effektiv bruk av ressurser å sette i gang to omorganiseringsprosesser. Som et annet moment vil rådmannen kommentere at det er naturlig å se pkt h) i rapporten i sammenheng med både plan for forebyggende arbeid i kommunen, og tiltak i stifinnerprogrammet om å systematisere samarbeidet mellom kommunen og frivillig sektor. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 4 av 38

TJENESTESTANDARDER FOR VADSØ KOMMUNE Saksbehandler: Marianne Rønningen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 04/01821 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0026/06 Formannskapet 16.03.2006 0009/06 Bystyret 28.03.2006 0040/06 Formannskapet 20.04.2006 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar tjenestestandard datert 28.03.06 for følgende virksomheter/tjenester: Grunnskolene Skolefritidsordningen Service og Informasjonsavdelingen Vadsø kino Voksenopplæringen Bekkefaret boliger Hjemmebasert omsorg øst Hjemmebasert omsorg vest Sykestue/korttidsplasser og Lindrende enhet Stubben bofellesskap Psykiatrisk virksomhet Bo og Miljøvirksomheten Formannskapets behandling den 16.03.2006 sak 0026/06: AP v/ repr. Beate Aronsen satte fram følgende forslag: Saken sendes direkte til bystyret. Det ble votert over Aps forslag, som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den 16.03.2006 sak 0026/06: Saken sendes direkte til bystyret. Bystyrets behandling den 28.03.2006 sak 0009/06: AP v/ repr. Beate Aronsen satte fram følgende forslag: Saken utsettes. Side 5 av 38

Sak 0040/06 Det ble votert over utsettelsesforslaget som ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak den 28.03.2006 sak 0009/06: Saken utsettes Vedlegg: Tjenestestandard datert 04.05.06 for følgende virksomheter/ tjenester: Grunnskolene Skolefritidsordningen Service og Informasjonsavdelingen Vadsø kino Voksenopplæringen Bekkefaret boliger Hjemmebasert omsorg øst Hjemmebasert omsorg vest Sykestue/korttidsplasser og Lindrende enhet Stubben bofellesskap Psykiatrisk virksomhet Bo og Miljøvirksomheten Bakgrunn: Vadsø bystyre behandlet saken i bystyret 28.03.06. Vedtaket ble: Saken utsettes. Følgende saksframlegg er korrigert for de innspill som kom i bystyret 28.03.06 Vadsø kommune skal innføre tjenestestandarder for alle sine virksomheter. Vadsø kommune har 12.05.05 vedtatt tjenestestandarder for barnehagene, Kulturskolen, Helsevirksomheten, Vadsø brannvesen, Biblioteket og Bassengtjenesten. Kommunens tjenestestandarder har en felles mal. Høsten 2005 igangsatte man arbeidsgrupper med å utvikle tjenestestandarder for ytterligere tolv virksomheter. Det har vært politisk deltakelse i de fleste av arbeidsgruppene. I virksomhetene innenfor pleie, rehabilitering og omsorg har man samarbeidet i prosessen for å sikre en god helhet og samsvar i innholdet. Målet er at samtlige virksomheter skal ha vedtatte tjenestestandarder i løpet av 2006. Tjenestestandarder er beskrivelser som så presist som mulig angir omfanget av innholdet i en tjeneste. Standardene skal si noe om formålet med tjenesten, målgrupper og vilkår for tildeling. De skal si noe om hva brukerne kan forvente av tjenesten og hva virksomheten forventer av brukerne. Standardene skal følge gjeldende lover og regler. Bystyret ønsket å få belyst nærmere om det er avvik i de standardene i forhold til det tjenestetilbudet vi gir i dag. Er det tatt med eventuelle forbedringer i forhold til dagens standard og hva vil eventuelt være økonomiske konsekvenser? Videre ønsket bystyret å få belyst om standardene er juridisk forpliktende. Vurdering: Side 6 av 38

Sak 0040/06 Tjenestestandardene beskriver dagens nivå på tjenesteinnholdet. Innenfor pleie, rehabilitering og omsorgstjenesten tilbys det nivået som beskrives. Man søker her å gi individuelt tilpasset tilbud så enkelte kan få et tilbud noe under eller over beskrevet standard men gjennomsnittet mottar det tilbudet som her er beskrevet. Det er viktig å påpeke at vedtak om tjenestestandarder underordnes enkeltvedtak fattet med hjemmel om lov og medisinsk behandling foreskrevet av lege. Dette kan innebære tiltak utover den standard som er fastsatt. I og med at tjenestestandardene beskriver dagens nivå vil vedtak av disse ikke gi noen økonomiske konsekvenser for kommunen. Juridisk forpliktelse Et punkt i standardene viser lovverket som styrer tjenesten. Kommunen er forpliktet til å følge lovverket uavhengig om man har vedtatte tjenestestandarder. Tjenestestandardene vil derimot synliggjøre overfor brukerne hvilke lover som gjelder innenfor den enkelte tjeneste. Økt brukerfokus Som en kommune med økt fokus på brukerne og benyttelse av økonomiske ressurser vil tjenestestandarder være et nyttig verktøy for både brukere, ansatte og politikere. Formålet med tjenestestandarder er å oppnå et samsvar mellom forventet og opplevd tjenestekvalitet. Brukerne får informasjon om hva de kan forvente av den enkelte tjeneste. Dette vil gi forutsigbarhet i befolkningen om hva en tjeneste innebærer. Når man vet hva en tjeneste skal inneholde har man som bruker reel mulighet til å vite om man faktisk får det man kan forvente av den enkelte tjeneste. Dette igjen vil gjøre det enklere for brukerne å klage på en tjeneste. Det vil også bli enklere for kommunen å behandle klager da standarden på en tjeneste er satt. De ansatte får også et godt verktøy i møte med brukeren i den daglige brukerdialogen ved at man har en mal for innholdet i tjenesten og enkelt kan informere om hva tjenesten inneholder. De ansatte får også en trygghet i at man vet hvilke krav som stilles til den tjenesten de utfører. Tjenestestandardene vil være lett tilgjengelig for befolkningen både gjennom kommunens hjemmesider, servicekontoret og den enkelte virksomhet. Ved å sette standarder på tjenestene skaper man for politikerne økt bevissthet mellom ressurstildeling og omfang/kvalitet på en tjeneste. Ved budsjettbehandlinger blir det synliggjort hvilke endringer som skjer i kvaliteten og omfanget på tjenesten enten det er forbedring eller reduksjon i tilbudet. Det vil også bli synlig for brukerne og de ansatte hva budsjettendringer innebærer for den enkelte tjeneste. Tjenestestandarder er ment å være et nyttig verktøy for både brukere, ansatte og politikerne. Som en kommune med økt fokus på våre innbyggere vil dette være et steg på veien mot å synliggjøre våre tilbud som tjenesteyter. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 7 av 38

EUROPARÅDETS CLEAR-PROSJEKT - RAPPORT OM UTPRØVING AV SPØRRESKJEMA Saksbehandler: Bjørnar Bang Arkivkode: 024 Arkivsaksnr.: 05/01802 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0006/06 Administrasjonsutvalget 18.04.2006 0041/06 Formannskapet 20.04.2006 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret har behandlet administrasjonens rapport om gjennomføring av spørreskjemaundersøkelsen CLEAR 2 i Vadsø kommune, og slutter seg til de vurderinger som framkommer i rapporten. Vedlegg: Brev av 03.04.06 til Kommunal- og regionaldepartementet vedlagt rapport om utprøving av spørreskjemaet CLEAR 2 i Vadsø kommune. Bakgrunn: Bystyret er gjennom tidligere orientering gjort kjent med Europarådets CLEAR prosjekt, der første fase er å prøve ut et spørreskjema for kartlegging av lokaldemokratiet i ulike land innenfor EØS-området. Bystyret har gitt sin tilslutning til at Vadsø kommune deltar i dette delprosjektet, som ble gjennomført i tidsrommet februar-mars i år. Administrasjonens rapport fra gjennomføringen av prosjektet i Vadsø kommune foreligger nå, og legges med dette fram til politisk behandling. På grunn av departementets tidsfrist er rapporten allerede sendt KRD til foreløpig orientering, i påvente av behandlingen i bystyret. Vurdering: Når det gjelder gjennomføring av spørreundersøkelsen, oppsummering av resultatet og vurdering av selve spørreskjemaet, vises til vedlagte rapport. Rådmannen tilrår at bystyret slutter seg til rapportens konklusjoner Svein Tore Dørmænen rådmann Side 8 av 38

UTDANNINGSDIREKTORATETS FELLES NASJONALE TILSYN Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: A Arkivsaksnr.: 06/00200 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0007/06 Administrasjonsutvalget 18.04.2006 0042/06 Formannskapet 20.04.2006 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø bystyre slutter seg til rådmannens vurdering hva gjelder behandling av avvik fremkommet i fylkesmannens tilsynsrapport. 2. Vadsø bystyre vedtar de endringsforslag som her fremkommer hva gjelder delegasjonsreglementet. Vedlegg: Tilsynsrapport av 21.3.06 Delegasjon til rådmannen. Vedtatt av bystyret 6.4.2006. Bakgrunn: Fylkesmannen v/oppvekst- og utdanningsavdelingen utførte den 9. og 10.mars 2006 tilsyn med Vadsø kommune. Tilsynet omhandlet følgende emner: Kommunens plikt til å ha et forsvarlig system for vurdering og oppfølging av hvorvidt krav i opplæringsloven blir oppfylt. Dette belyst gjennom kravene i forskrift til opplæringsloven: 2-1 Skole og lærebedriftsbasert vurdering 2-2 Rapportering fra kommune og fylkeskommune Følgende avvik ble avdekket: Avvik 1: Vadsø kommune har ikke et gyldig delegasjonsreglement til rådmannen. Avvik 2: Vadsø kommune har ikke dokumentert et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylte, jf. loven 13-10 og forskriftene 2-1 og 2-2. Side 9 av 38

Sak 0042/06 Vadsø kommune er gitt en frist til 20.juni d.å. for å redegjøre for hvilke tiltak som gjøres for å rette opp avvikene. Vurdering: Vedr. avvik 1: Vadsø kommune har ikke et gyldig delegasjonsreglement til rådmannen. Dette avviket er knyttet til delegasjonsreglementets pkt.2 Delegasjon etter ulike særlover. Her fremgår at rådmannens er delegert myndighet etter Lov om grunnskolen av 13.juni 1969 nr.24 med tilhørende forskrifter. Fylkesmannen har følgende kommentar til denne delegasjonen: I delegasjonsreglementet til Vadsø kommune, vedtatt av bystyret 6.april 2005, har bystyret delegert til rådmannen å behandle saker etter Lov om grunnskolen av 13.juni 1969 nr.24 med tilhørende forskrifter. Bystyret har delegert myndighet til rådmannen etter en lov som er opphevet. Riktig lovhenvisning her skal være Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa av 17.juli 1998 nr 61 (opplæringsloven). Som en følge av ovennevnte har rådmannens fullmakt til subdelegasjon til virksomhetslederne i dette tilfellet ingen gyldighet. Rådmannen tilrår på bakgrunn av dette at følgende endring gjøres mht. rådmannens delegasjon etter ulike særlover: Utgår: Lov om grunnskolen av 13.juni 1969 nr.24 med tilhørende forskrifter: Unntak: Bystyret skal selv treffe avgjørelser i saker som gjelder skolekretser, jfr. 3 pkt.2 Ny tekst: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa av 17.juli 1998 nr 61 Unntak: Bystyret skal selv treffe avgjørelse i saker som gjelder skolekretser, jf 8-1. Vedr. avvik 2: Vadsø kommune har ikke dokumentert et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylte, jf. loven 13-10 og forskriftene 2-1 og 2-2. I forbindelse med revisjon av kvalitetsutviklingsplan vil rådmannen utarbeide et system for kvalitetssikring av skolevurdering i henhold til kravene i Opplæringsloven. Systemet legges ved planen til politisk behandling i bystyret i mai. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 10 av 38

KVALITET OG KOMPETANSE I GRUNNSKOLEN 2006 HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 233 A2 Arkivsaksnr.: 06/00195 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0043/06 Formannskapet 20.04.2006 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar revidert kvalitetsutviklingsplan for 2005-2008 og kompetanseplan for 2006 for grunnskolene. Vedlegg: Revidert kvalitetsutviklingsplan 2005-2008 og kompetanseplan for 2006 Bakgrunn: I perioden 2005 til 2008 skal Kunnskapsløftet for grunnopplæringen i verksettes, og kommunene er pålagt å lage sin plan for kompetanse i denne forbindelse. Det er knyttet statlige kompetansehevingsmidler til planen. I 2006 får Vadsø kommune ca 411.000,- til dette løftet. Kommunen fikk 427.000,- i 2005. Kompetansehevingen må se i sammenheng med de kvalitetsmål som settes for skolen i perioden 2005-2008. Denne ble vedtatt i fjor av bystyret. Den foreliggende utgaven av kvalitetsutviklingsplanen for 2005-2008 er innholdsmessig den samme som ble vedtatt i fjor for perioden, men den er redigert og forenklet tekstmessig og i utforming. Kompetanseplanen (del 5) er revidert og skal gjelde for skoleåret 2006/07. Planen er utarbeidet i samråd med rektorer, og forelagt Utdanningsforbundet til uttalelse. Vurdering: System for oppfølging av kvalitet. For å realisere Kunnskapsløftet har Stortinget formulert krav til skoleeier som går på sterkere grad av oppfølging av innhold i skolen: sørge for at den enkelte skole vurderer hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres Side 11 av 38

Sak 0043/06 fremme god personalpolitikk som sikrer medinnflytelse og medbestemmelse utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling søke faglig støtte til kompetanseutvikling rapportere til fylkesmannen om gjennomføring av planen og ressursbruk Denne oppfølgingen vil forankres i foreliggende kvalitetsutviklingsplan, i skolenes virksomhetsplanen, i kommunens system for balansert målstyring og i en prosedyrebeskrivelse for kvalitetssikring på skolevurdering (vedlegg 2). Den foreliggende planen konkretiser skolens mandat gjennom synliggjøring av resultatmål. Kunnskapsløftets suksess forutsetter at kommunen har et system for oppfølging av kvalitetsmål. I det videre arbeid med forankring av skoleeiers oppfølging bør kommunen komme dit hen at bystyret vedtar kvalitetsmål for skolen før kvalitetsutviklingsplaner konkretiseres. Dette bør kunne starte opp fra 2007 når arbeid med ny plan starter. Disse målene bør bli gjenstand for tilbakemelding gjennom den kommunale årsmeldingssystemet. Målområdene i foreliggende skal gjenspeiles i skolenes virksomhetsplaner i perioden. Skolene utvikler tiltak for å iverksette måleindikatorene. Innhold i Kunnskapsløftet. Reformen innføres i 2006 ved at 1.-9.trinn tar i bruk nye læreplaner og ny fag og timefordeling. Fra 2007/08 innføres reformen for 10.trinn. Hva er nytt? 1. Tilpasset opplæring. Skolene skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til størst mulig måloppnåelse. Kjennetegnet på tilpasset opplæring i Vadsø kommune er at eleven får faglige og sosiale utfordringer ut fra sine forutsetninger, der variasjon i metoder, lærestoff og vanskegrad er synliggjort. 2. Grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle nivå og er grunnlaget for all annen læring: - Ferdigheter i lesing, skriving, regning og tallforståelse - Digital kompetanse - Læringsstrategier og motivasjon - Sosial kompetanse - kulturkompetanse 3. Lese-, skrive, regne og tallforståelse på 1.årstrinn Vi begynner allerede fra 1. årstrinn med lesing og skriving, regning og tallforståelse. 4. Nye læreplaner - kompetansemål Side 12 av 38

Sak 0043/06 De nye planene har tydelige mål for hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Målene er angitt etter 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. Målene vil være graderte slik at alle elever skal kunne nå mål på sitt nivå. Hver enkelt elev skal stimuleres til størst mulig måloppnåelse. Skolen skal samarbeide med foresatte og eleven selv om hva som skal til for å nå målene. Elevenes kunnskap om læringsstrategier og læringsmetoder blir viktige redskaper for å nå kunnskapsmål. 5. 2.fremmedspråk 2.fremmedspråk innføres som obligatorisk språk for alle elever på ungdomstrinnet i tillegg til engelsk. Elevene skal ha muligheter til å velge mellom minst to språk. Dette språkfaget skal være praktisk rettet. I regi av RSK-øst settes det i gang etterutdanning innenfor ulike språk. I Vadsø blir tilbudet samisk, finsk og tysk. Russisk og spansk kan komme til etter hvert. Ressursbruk i perioden. Vadsø kommune deltar i interkommunale kompetansesamarbeidet i RSK- øst. Ca 60 % av de statlige midlene brukes til interkommunalt kurs- og kompetansesamarbeid i RSK øst sin regi. RSK-øst har stor betydning i gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Det lages hvert år en egen handlingsplan for RSK-øst. Vadsø kommune har i tillegg på eget budsjett en kommunal andel på 180.000,- til kompetanseheving for lærere. I tråd med innføring av nye læreplaner, vil nye lærebøker bli produsert. Innføringen av disse vil skje gradvis, og der vil følge en viss statlig kompensasjon for dette. Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 13 av 38

UTVIDELSE AV BARNEHAGEPLASSER- NY VURDERING Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 614 A1 Arkivsaksnr.: 05/01441 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0005/06 Formannskapet 26.01.2006 0044/06 Formannskapet 20.04.2006 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar at Myrkroken avlastningsbolig omgjøres til barnehage med 18 plasser. Dette blir en avdeling under Tomlebo barnehage. Vadsø bystyre vedtar å inngå leieavtale om en ny avlastningsbolig fra Byggforvaltning. Formannskapets behandling den 26.01.2006 sak 0005/06: Følgende forslag ble fremsatt: Formannskapet ber administrasjonen undersøke følgende alternativer: 1. Økning i småbarnsavdeling i ungdomshjemmet i Vestre Jakobselv 2. Lokaler i Lomakkavn. 3 3. Utvidelse av Fossegrotta 4. Flytting av avlastningsboligen 5. Andre alternativer i boliger/lokaliteter i kommunen Saken fremmes for formannskapet 16.03.06. Prosjektleder avslutter jobben med Ruija Barnehage. Det ble votert over fremsatte forslag, som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den 26.01.2006 sak 0005/06: Formannskapet ber administrasjonen undersøke følgende alternativer: 1. Økning i småbarnsavdeling i ungdomshjemmet i Vestre Jakobselv 2. Lokaler i Lomakkavn. 3 3. Utvidelse av Fossegrotta 4. Flytting av avlastningsboligen 5. Andre alternativer i boliger/lokaliteter i kommunen Saken fremmes for formannskapet 16.03.06. Side 14 av 38

Sak 0044/06 Prosjektleder avslutter jobben med Ruija Barnehage. Vedlegg: Bakgrunn: På bakgrunn av vedtak i formannskapet 26.01.06 fremmes saken på nytt. Administrasjonen har vurdert de opplistete alternativene fra formannskapet 26.01.06: 1. Økning i småbarnsavdeling i ungdomshjemmet i Vestre Jakobselv 2. Lokaler i Lomakkavn. 3 3. Utvidelse av Fossegrotta 4. Flytting av avlastningsboligen 5. Andre alternativer i boliger/lokaliteter i kommunen Vurdering: Privat løsning Fossegrotta har planer om utbygging, men kommer ikke til å bygge ut barnehageplasser nå når kommunen gjør vedtak om å utvide antall kommunale plasser. Når det gjelder bruk av ungdomshjemmet i Vestre Jakobselv til barnehageformål vurderer administrasjonen dette slik at denne løsningen er enkel å etablere dersom det skulle vise seg å bli et presserende behov for plasser i bygda. En utbygging i bykjernen vil vise om det er et slikt behov i årene framover. Kommunal løsning Administrasjonen ser det som et hovedpoeng at man er i stand til å vedta en langsiktig løsning på spørsmålet om barnehageplasser, og da vil midlertidige lokaler til dette formålet ikke være hensiktsmessig. Ut fra en totalvurdering gis det følgende muligheter: 1. Myrkroken avlastningsbolig Myrkroken avlastningsbolig blir barnehage med inntil 18 plasser i denne omgang. Det fremskaffes en alternativ avlastningsbolig samtidig. Vadsø kommune kan leie bolig av Boligstiftelsen til avlastningsformål inntil Melkevarden skole er renovert. Da kan kommunen overta Lomakkaveien 3 som permanent avlastningsbolig. Denne boligen brukes i dag av Melkevarden skole. 2. Lomakkaveien 3 Lomakkaveien 3 blir en barnehageavdeling under Lomakka barnehage, og det fremskaffes midlertidige brakker til Melkevarden skole. Ulempen her er at det for tiden er vanskelig å få tak i brakker og her vil kostnader spille inn. Rent barnehagefaglig er vurderingen den at Side 15 av 38

Sak 0044/06 uteområdet i Lomakkaveien er lite egnet for barn, og man må dessuten krysse veien for å komme til Lomakka barnehage. 3. Ruija barnehage med utbygging av 1 avdeling Ruija barnehage bygges ut med inntil 18 plasser og ikke 27 som opprinnelig planlagt. Rådmannen tolker dog formannskapets vedtak 26.01.06 slik at utbygging av Ruija ikke lenger er aktuelt, og drøfter derfor ikke dette alternativet videre. Rådmannens vurdering av saken tilsier at det mest fornuftige er at Myrkroken avlastningsbolig omgjøres til barnehage under Tomlebo barnehage. Dette lokalet er like stort som Tomlebo barnehage som har 27 plasser. Man kan i utgangspunktet legge opp til at Myrkroken får 18 plasser. Man har en fleksibilitet om antall plasser om behovet skulle øke, og man har ditto en mulighet for å legge ned plasser. Denne bygningen er allerede innredet for avlastningsforhold for barn og det vil kreves mindre investeringer og tilrettelegging innendørs, i hovedsak sanitæranlegg og inventar. I tilegg kommer lekeapparater inne og ute. Utearealene er velegnet til barnehage og kobles sammen med Tomlebo. Samtidig med at Myrkroken vedtas brukt som barnehage, foreslås det at kommunen leier en bolig av Byggforvaltningen som avlastningsbolig i noen år framover. Administrasjonen er i dialog med Byggforvaltning om en aktuell bolig. En beregnet husleie vil være om lag 84.000,- pr. år. En utbygging av barnehageplasser bør av praktiske grunner ses i sammenheng med renovering av Maurtua som ble vedtatt lagt inn i økonomiplanen. For å kunne starte renovering av Maurtua må barna der plasseres et annet sted. Det er begrenset hvor mye som kan gjøres i løpet av en sommerferie. Små barn kan ikke plasseres i et hvilket som helst lokale. Rådmannen foreslår følgende løsning når det gjelder framdriften av renovering Maurtua: Ny avlastningsbolig skaffes, og Myrkroken avlastningsbolig blir midlertidig barnehage for halvparten av barna i Maurtua. Den andre halvparten forblir i Maurtua under renoveringen. Dette legges inn som en premiss i organiseringen av renoveringsarbeidet. I følge styrer i Maurtua vil dette kunne la seg gjøre i forhold til barnas velferd. Straks renoveringen av Maurtua er ferdig, omgjøres Myrkroken til permanente barnehageplasser. En sannsynlig tidsplan er at Myrkroken kan stå ferdig med nye plasser ved årsskiftet. Når det gjelder behovet for avlastningsbolig, har Vadsø kommune en avtale med Nesseby kommune når det gjelder avlastning, og vi må da ha tilgjengelig bolig for dette formålet. Kommunens eget behov for avlastning dreier seg om å imøtekomme behov i enkelte helger for noen enkeltfamilier. Overslag over netto driftsutgifter og kapitalutgifter ved omgjøring av Myrkroken avlastningsboliger med 18 plasser (Tomlebo): Side 16 av 38

Sak 0044/06 Utgangspunktet er omgjøring av Myrkroken avlastningsbolig med inntil 18 plasser. Prognose, 9 små og 9 store barn: Driftsinntekter Driftsutgifter Netto driftsutgifter Kapitalutg. Ombyggingskostnader 900.000 Investering 300.000 inventar/uteområdet Maksimalt statlig -830.000 investeringstilskudd Foreldrebetaling 435.600 Statstilskudd 1.084.000 Lønn etc. 1.000.000 Drift 200.000 Til sammen barnehage 1.519.600 1.200.000-319.600 370.000 Stipulert husleie avlastningsbolig pr. år 84.000 Det er grunn til å minne om at saken om utbygging av barnehageplasser første gang ble forelagt bystyret 31.12.2003 der Myrkroken avlastningsbolig ble vedtatt omgjort til barnehage i kjølvannet av utbygging av Bekkefaret. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 17 av 38

SAMARBEIDSPROSJEKT OM E-HANDEL Saksbehandler: Lene Chr. Johansen Arkivkode: 056 Arkivsaksnr.: 05/00430 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0045/06 Formannskapet 20.04.2006 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar å øke investeringsbudsjettet med kr. 500.000,- for 2006 til implementering av e-handel. Vadsø bystyre vedtar å budsjettregulere kr. 200.000,- for 2006 til implementering av e-handel. Vedlegg: Ingen vedlegg Bakgrunn: Kommunene Vadsø, Vardø og Sør-Varanger startet våren 2005 et felles utviklingsprosjekt for innføring av elektronisk handel i sine virksomheter. Prosjektet innebærer at kommunene skal knyttes opp mot den offentlige markedsplassen og tilpasse sin innkjøpsorganisasjon, innkjøpsrutiner og tekniske løsninger slik at en størst mulig andel kjøpstransaksjoner kan foregå elektronisk. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe med representanter fra hver av kommunene. Det daglige arbeidet med koordinering av prosjektet blir forestått av en innleid prosjektleder, Finnut Consult AS og er finansiert med skjønnsmidler til omstillings- og moderniseringsprosjekter fra Fylkesmannen i Finnmark. Prosjektet er nå ferdig med prosjektutviklingsfasen og skal nå inn i en implementeringsfase bestående av innføring og oppfølging av e-handel. Vurdering: Tidligere regjerings Moderniseringsdepartement utarbeidet sommeren 2005 planen e-norge 2009 Det digitale spranget, som har følgende målsetting for elektronisk handel: Side 18 av 38

Sak 0045/06 I løpet av 2007 skal alle offentlige virksomheter ha målsettinger, strategi og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske prosesser. I løpet av 2009 skal 25 prosent av volumet fra offentlige driftsinnkjøp være helt eller delvis skaffet tilveie gjennom konkurranser basert på elektroniske prosesser for samhandling med næringslivet. Formålet med innføring av e-handel er forbedrede rutiner og bedre ressursutnyttelse i forbindelse med innkjøp. En innkjøpsanalyse utarbeidet i prosjektet viser store sparingspotensialer ved innføring av e- handel som blant annet vil føre til økt bruk av rammeavtaler og en effektivisering av innkjøpsprosessen. Analysen gir grunnlag for å sette målbare målsettinger på følgende områder: 1. Økt bruk av innkjøpsavtaler Virksomhetene i kommunen styrer stort sett selv sine innkjøp. Kommunen deltar i innkjøpssamarbeidet Innkjøpssirkelen og har derigjennom tilgang på enkelte innkjøpsavtaler som skal gjelde for hele kommunen. Pr. i dag har kommunen en person som har ansvar for spredning av informasjon om kommunens innkjøpsavtaler til alle virksomheter i kommunen. Innkjøpsanalysen viser at det pr. i dag i stor grad er varierende lojalitet i forhold til innkjøpsavtalene i kommunen. Analysen har ikke noe grunnlag for å si noe om hvilke deler i kommunen som ikke følger opp avtalene. Analysen viser at ut i fra en teoretisk beregning har Vadsø kommune et mulig besparelsespotensial på kr. 356.965,- pr. år. Dette er et eksempel på besparelse som er mulig dersom man oppnår full lojalitet til innkjøpsavtalene og dersom innkjøpsavtalene gir 10 % bedre priser. Det kan være urealistisk å oppnå 100 % lojalitet på kort sikt, slik at besparelsen som oppnås i den første tiden etter innføring av e-handel ikke vil være like stor. Økt bruk av rammeavtaler vil blant annet kunne medføre reduserte antall leverandører. Pr. i dag har kommunen et svært høyt antall forskjellige leverandører også for kjøp av varer der en ikke har innkjøpsavtale. En reduksjon i antall benyttede leverandører kan være en god indikasjon på at bruken av e-handel gir resultater. På lik linje vil innføring av e-handel fremme en mer systematikk i innkjøpene og styre innkjøpene til de leverandørene kommunen har innkjøpsavtale med. En kan også i større grad styre betalingsbetingelsene og kreve eksempelvis samlefaktura. På den måten vil kommunen redusere antall fakturaer til behandling. 2. Redusert tidsbruk ved innkjøp Redusert tidsbruk ved innkjøp vil være en naturlig målsetting, men er ikke like enkel å kvantifisere. Side 19 av 38

Sak 0045/06 Som et ledd i effektivisering av administrasjonen har Vadsø kommune innført skanning av fakturaer og elektronisk attestering og anvisning, men tilbakemeldingen fra virksomhetene er at det fortsatt brukes mye tid i innkjøpsprosessen. Ved innføring av e-handel som også er integrert mot fakturabehandlingen vil en kunne oppnå redusert tidsbruk. I tillegg vil kommunen kunne oppnå store effektiviseringsgevinster i form av forenklede bestillingsrutiner. E-handel kan fremdeles i stor grad betraktes som nybrottsarbeid og nyskapning i Norge, og Vadsø kommune ønsker av den grunn å organisere implementeringen som et prosjekt sluttført 31.12.08. I prosjektperioden ønsker en å justere kursen og vurdere en mer permanent organisering av e-handel i Vadsø kommune. Rådmannen vil tilrå en utgiftsøkning i form av lønn og pensjon til prosjektansvarlig på kr. 200.000,- i inneværende år. Helårsvirkning kr. 400.000,-. Beløpet budsjettreguleres for inneværende år. Innkjøp av en programvare som er integrert til fakturabehandlingen vil påløpe seg til kr. 500.000,- inkl. opplæring. Rådmannen vil tilrå at beløpet reguleres inn i investeringsbudsjettet for 2006. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 20 av 38

ØST-FINNMARK LABORATORIETJENESTE AS Saksbehandler: Lene Chr. Johansen Arkivkode: 026 J01 Arkivsaksnr.: 06/00458 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0046/06 Formannskapet 20.04.2006 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar å ettergi gjeld til tidligere Næringsmiddeltilsynet med kr. 83.028,09. Vedlegg: Brev fra Øst-Finnmark laboratorietjenester AS Bakgrunn: Tidligere Næringsmiddeltilsyn IKS ble avsluttet 30.06.2004. Et nytt selskap ble etablert, Øst- Finnmark laboratorietjenester AS og Vadsø kommune påtok seg all økonomisk ansvar ved etablering av det nye selskapet. Tidligere selskap hadde en utestående gjeld til Vadsø kommune pålydende kr. 83.028,09. Ved etablering av det nye selskapet ble gjelden videreført inn i det nye selskapet. Øst-Finnmark laboratorietjenester AS ber om at Vadsø kommune ettergir gjelden. Vurdering: Rådmannen tilrår at Vadsø kommune ettergir gjelden til tidligere Næringsmiddeltilsynet på kr. 83.028,09. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 21 av 38

VIRKSOMHETSREVISJON Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 03 Arkivsaksnr.: 06/00511 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0009/06 Administrasjonsutvalget 18.04.2006 0047/06 Formannskapet 20.04.2006 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø bystyre tar til orientering analysen omkring virksomhetsrevisjon. 2. Vadsø bystyre forutsetter at rådmannen gjennomfører nødvendige revisjoner tilpasset den administrative organisering slik at denne til enhver tid fremstår som hensiktsmessig, effektiv og fleksibel. Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø bystyre vedtok i møte 15.12.05, sak 70/05 Budsjett 2006/Styringsdokument 2006 strategi og handlingsplan 2009-2009, følgende: 6. Felles ressursutnyttelse av tjenester. Kommunens tjenestetilbud skal være hensiktsmessig i den forstand at det både fremmer effektivitet, er fleksibel og ivaretar hensynet til brukeren. Effektivisering av kommunale tjenester er en prosess som går kontinuerlig, og metodene for å oppnå økt effektivitet vil naturlig variere avhengig av tjenestens karakter. I så måte anser Vadsø kommune følgende metoder som aktuelle: Reduserte rammer sentraladministrasjon Revisjon av virksomhetsstrukturer. Nærliggende og sammenlignbare virksomheter slås sammen. Endringer legges fram for politisk behandling før iverksettelse. Rådmannens vurderinger mht. revisjon av virksomhetsstruktur legges med dette fram for bystyret for behandling. Vurdering: Side 22 av 38

Sak 0047/06 Utgangspunktet for en revisjon av virksomhetsstrukturen, her i form av sammenslåing av virksomheter/tjenester, ligger at kommunens samlede personalressurser kan utnyttes mer effektivt uten at tjenestetilbudet fjernes eller forringes, samt at det skal bidra til å redusere driftsbudsjettet for 2006. Til grunn for rådmannens vurderinger ligger i tillegg perspektivet om faglig sterke og profesjonelle virksomheter, økt samhandling og faglig interaksjon, samt å forenkle brukerens tilgjengelighet til organisasjonen. Ut fra dette anser rådmannen følgende virksomhetsendringer som aktuelle for vurdering: 1) Ny virksomhet: publikumstjenester 2) Ny virksomhet: oppveksttjenester 3) Etablering av oppvekstsentra og sammenslåing av barnehager 4) Kjøkkenvirksomheten som en fagenhet i HBO virksomhet 1. Publikumstjenester Herunder ligger en sammenslåing av virksomhetene bibliotek, service/info og basseng. Felles for disse er at de alle tre i hovedsak er serviceenheter med fokus på det brede lag av publikum. Biblioteket har i dag 6,5 stillingshjemler, service/info har 9,5 og bassenget har 3,24 fordelt på bassenget i hhv. Vadsø og Vestre Jakobselv. En mulig modell for sammenslåing vil være å etablere en virksomhet Publikumstjenester med fagenheter innenfor fagområdene bibliotek, basseng, kino og servicetjenester (post, arkiv, sentralbord o.a.). Gevinsten ved en sammenslåing vil primært komme i form av en mer fleksibel bruk av kommunens ressurser knyttet til publikumstjenester, samt at det forenkler brukernes tilgjengelighet til kommunens servicetjenester. Den økonomiske besparelsen er først og fremst knyttet til reduksjon i antall virksomhetsledere fra tre til en. Samtidig vil der helt klart være behov for fagledere for de ulike fagenhetene og et pålegg om å ha en biblioteksjef. Ut fra så vel faglige som økonomiske argumenter vil rådmannen tilrå at det jobbes videre med organisering og etablering av en ny virksomhet Publikumstjenester. 2. Oppveksttjenesten Kommunen arbeider med å ha en helhetlig tilnærming til brukerne og i denne sammenheng vurderes sammenslåing av PP-tjenesten og barnevern, eventuelt også inkludert spesialpedagogisk team i barnehagene. Dette teamet ligger i dag ved Pedagogisk senter. Det er et ønske om at fagmiljøene i større grad må utvikle et strukturert samarbeid, og så lenge noen av disse enhetene er forholdsvis små er det naturlig å vurdere en sammenslåing. Kommunen har opprettet et samordningsteam som skal arbeide tverrfaglig i forhold til personer med sammensatte behov, og en oppveksttjeneste kan være en viderefølging av dette perspektivet. Det er også andre forhold som berører organiseringen av disse virksomhetene: Organiseringen av Sosial -, barnevern- og flyktningetjeneste vil måtte vurderes både i forhold til etableringen av NAV i Vadsø (aetat, trygd og sosialtjeneste) og i forhold til rapport om flyktningepolitikken i kommunen. Spørsmålet om NAV organisering ligger noe fram i tid, Side 23 av 38

Sak 0047/06 men det er ingenting i veien for at kommunen allerede nå lager en oppveksttjeneste. Det er imidlertid viktig å påpeke at dette vil måtte skje av faglige grunner og ikke av økonomiske. En forutsetning for å etablere en oppveksttjeneste er at virksomheten tilføres en virksomhetslederstilling slik at dagens antall fagpersoner ikke reduseres. Særlig PPT er sårbar med hensyn til bemanning. En stillingsøkning vil måtte innarbeides i forbindelse med budsjettreguleringen. Ut fra faglige vurderinger vil rådmannen tilrå at arbeidet med etablering av en oppveksttjeneste videreføres. 3. Oppvekstsentra og barnehagestruktur Administrasjonen har gjort en vurdering av mulighetene for å slå sammen barnehager og lage oppvekstsenter der det er mulig. For sammenslåing er barnehagene Tomlebo og Lomakka, samt Ruija og Glimmerstua vurdert. Vestre Jakobselv skole og Vestre Jakobselv barnehage vurderes etablert som et oppvekstsenter. Disse forslagene er presentert på bakgrunn av geografisk beliggenhet. 3 a) Opprette oppvekstsenter som en virksomhet Lov om barnehager sier dette om ledelse av barnehage: 17. Styrer Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Loven fastsetter at barnehagen skal ha en ledelse, men at størrelsen på barnehagen er en lokal vurdering. Ut fra loven lar det seg ikke gjøre å opprette oppvekstsenter uten daglig leder av barnehage. Tilsvarende må skolen ha en daglig leder. En sammenslåing av barnehage og skole i Vestre Jakobselv lar seg realisere men er med utgangspunkt i et innsparingsperspektiv ikke realistisk. 3 b) Sammenslåing av barnehager Når det gjelder sammenslåing av barnehagene i byen til større enheter, er det grunn til å minne om at da kommunen gikk over til å bli to-nivå kommune ble følgende oppgaver overført fra daværende sektornivå til virksomhetsnivå, i dette tilfellet barnehagene: barnehageopptaket kompetanseutviklingsplaner Kvalitetsutvikling/sikring Informasjonsbrosjyrer Lokal rammeplanarbeid Rutinerevisjoner Dersom barnehagene slås sammen til større enheter kan der oppstå et behov for å forsterke barnehagene med merkantile ressurser for å ivareta disse oppgavene. Muligheter for sammenslåing kan være Glimmerstua og Ruija (1 stor og 1 liten barnehage), Lomakka og Side 24 av 38

Sak 0047/06 Tomlebo, eller Tomlebo og Ruija. Den økonomiske gevinsten ligger i færre virksomhetsledere, men økt merkantilressurs som en følge av større virksomheter må vurderes. Rådmannens vurdering av både 3a og 3b er at en ikke vil oppnå noen økonomisk gevinst av betydning. Ut fra en faglig vurdering vil heller ikke etablering av store virksomheter der bl.a. avstanden mellom leder og ansatt kan bli ganske stor være særlig gunstig. Barnehagene har til dels store utfordringer knyttet til sykefravær blant ansatte, noe de har fokusert sterkt på det siste året, og leders tilstedeværelse og tilgjengelighet har en helt klar positiv effekt på dette arbeidet. På bakgrunn av dette vil rådmannen ikke tilrå opprettelse av oppvekstsenter og heller ikke sammenslåing av barnehager. 4. Kjøkkenvirksomheten som en fagenhet i HBO virksomhet Ved vurdering av sammenslåing med annen virksomhet har administrasjonen hatt som utgangspunkt at kjøkkenet har mest til felles med virksomhetene i PRO, på grunn av felles brukergruppe. Det pågår også et arbeid med tilpasning av kjøkkentjenester i retning større hensyntagen til individuelle brukerbehov når det gjelder matservering. En sammenknytning av kjøkkentjenesten til PRO vil være helt i tråd med tanken om brukertilpasset matservering. Saken har vært til vurdering blant virksomhetslederne i PRO, og også tatt opp i et eget møte med de kjøkkenansatte. Konklusjonen etter disse møtene er at kjøkkentjenesten i framtida organiseres som en del av PRO, nærmere bestemt slik at kjøkkenet blir en egen fagenhet under en av virksomhetene i hjemmebasert omsorg. Den daglige drift av kjøkkenet forutsettes ledet av en fagleder. Gevinsten i denne modellen ligger primært i fleksibiliteten og brukertilpasningen. Den økonomiske gevinsten er minimal men vil vises i omgjøring av stillingen som virksomhetsleder til fagleder. Rådmannen vil tilrå at det arbeides videre med omorganisering og etablering av kjøkkentjenesten som en del av HBO øst eller vest. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 25 av 38

ETABLERING AV VARSLINGSTJENESTE Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 030 Arkivsaksnr.: 06/00496 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0048/06 Formannskapet 20.04.2006 0008/06 Administrasjonsutvalget 18.04.2006 Forslag til vedtak/innstilling: Saken fremlegges uten forslag til vedtak. Vedlegg: Brev fra Kontrollutvalgan IS av 8.3.06 Bakgrunn: Kontrollutvalget i Vadsø behandlet i møte 3.3.06 temaet varslere og varslingstjeneste. Utvalget fattet i sak 03/06 følgende vedtak: Kontrollutvalget ønsker at Vadsø kommune skal framstå som en åpen og forutsigbar kommune som nyter stor tillit blant så vel ansatte som innbyggerne. Kontrollutvalget ber ordføreren om å fremme sak for formannskapet vedrørende etablering av varslingstjeneste. Varslingstjenesten skal legge forholdene til rette for kritiske ytringer om forholdene på arbeidsplassen Vurdering: Regjeringen ønsker å styrke arbeidstakernes ytringsfrihet om kritikkverdige forhold, såkalt varsling eller whistleblowing. På bakgrunn av dette har regjeringen derfor foreslått å lovfeste et forbud mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver i tilfeller der arbeidstaker har varslet offentligheten om kritikkverdige forhold, og dette har skjedd på en lojal måte overfor arbeidsgiver. Forslaget er tatt inn i den nye Arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1.1.2006, der følgende er å lese: 2-4 Forbud mot gjengjeldelse som følge av varsling (1) Arbeidstaker har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold i virksomheten der dette ikke er i strid med annen lov. (2) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler etter første ledd er forbudt. Ikke i kraft, jfr. 20-1 og res. 17.juni 2005 nr.609 Side 26 av 38

Sak 0048/06 Som det fremgår av teksten er imidlertid den aktuelle paragrafen ( 2-4) ikke trådt i kraft ennå. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ser behovet for en nærmere utredning hva gjelder bl.a. en noe uavklart rettstilstand mellom ytringsfrihet og arbeidstakeres lojalitetsplikt. P.t. er forslaget til nye regler i arbeidsmiljøloven ute til offentlig høring. KS har i mars d.å. gitt sin høringsuttalelse til lovteksten og stiller seg positiv til en regulering av de ansattes ytringsfrihet og rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til en ny bestemmelse om varslere i løpet av våren 2006. Rådmannen vil anbefale formannskapet å avvente etablering av en varslingstjeneste i Vadsø kommune til endelig lovtekst og bestemmelse om varslere foreligger. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 27 av 38

REPRESENTANTER TIL BRUKERRÅD Saksbehandler: Marianne Rønningen Arkivkode: 033 Arkivsaksnr.: 06/00659 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0049/06 Formannskapet 20.04.2006 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret tilslutter seg rådmannens vurdering og oppnevner følgende brukerrådsrepresentanter til de nevnte virksomheter: 1. Bassengtjenester 2. Bekkefaret og Stubben bofellesskap 3. Helsevirksomheten 4. Bo og omsorgsvirksomheten vest/øst 5. Psykiatrisk virksomhet 6. Sykestua 7. Vadsø kulturskole 8. Pedagogisk senter Bakgrunn: Gjennom Vadsø kommune sitt Stifinnerprosjekt har kommunen satt økt fokus på dialogen mellom brukere av kommunens tjenester og politikere. I styringsgruppemøte for stifinneren 13.03.06 ble det besluttet at prosjektleder skulle lage en sak til formannskapet hvor man skulle velge representanter til brukerråd for virksomhetene. Kommunens skoler og barnehager har pr. i dag utvalg hvor det politiske nivå er representert. Vurdering: Brukerdialogen mellom politikere og brukere av kommunens tjenester er tenkt gjennomført på to ulike arenaer. I brukerrådene i virksomhetene opprettes det en fast politisk representant. I de åpne folkemøtene vil politisk representasjon variere ut fra tematikk som for eksempel ved det åpne møtet om kommuneplanen hvor medlemmer av utviklingsutvalget deltok. Hensikten er å skape møteplasser for å utvikle dialogen mellom brukere og politikere. Noen virksomheter tilbyr tjenester av en slik art at det ikke er naturlig å oppnevne eget brukerråd, blant annet virksomheter som PPT og barnevern. Side 28 av 38

Sak 0049/06 Virksomhetsleder vil ha ansvar for å sette agendaen i brukerrådsmøtene mens ordfører setter agendaen i de åpne folkemøtene. Temaene som velges bør være av allmenn interesse og agendaen skal alltid være kjent på forhånd. Brukerne bør inviteres til å komme med innspill til agenda. Møtene bør avvikles minst en gang pr. år. Som en kommune med økt brukerfokus vil brukerråd og åpne folkemøter være et verktøy for å sikre en bedre dialog mellom kommunens brukere, innbyggere og politikere. Rådmannen anmoder på bakgrunn av dette bystyret om å velge brukerrådsrepresentanter til følgende virksomheter: 1. Bassengtjenester 2. Bekkefaret og Stubben bofellesskap 3. Helsevirksomheten 4. Bo og omsorgsvirksomheten vest/øst 5. Psykiatrisk virksomhet 6. Sykestua 7. Vadsø kulturskole 8. Pedagogisk senter Svein Tore Dørmænen rådmann Side 29 av 38

VADSØ BILBERGING & DEMONTERING AS - STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: FON Vadsø Bilberging & Demontering Arkivsaksnr.: 05/01446 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0021/06 Formannskapet 09.02.2006 0050/06 Formannskapet 20.04.2006 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapets behandling den 09.02.2006 sak 0021/06: Repr. Bjørn Pedersen ba om å bli fritatt under denne saks behandling, da han har bistått søkeren (VBD) med søknaden. Repr. Bjørn Pedersen ble enstemmig fritatt fra behandling under denne sak, med den begrunnelse han oppgir. Repr. Bjørn Pedersen fratrådte. Tilstede i alt 6 representanter. AP v/ ordfører Hauk Johnsen satte fram følgende forslag: Søknaden avslås da Vadsø formannskap ikke disponerer midler på utviklingsfondet. Det ble votert over Arbeiderpartiets forslag, som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den 09.02.2006 sak 0021/06: Søknaden avslås da Vadsø formannskap ikke disponerer midler på utviklingsfondet. Vedlegg: Brev av 20 10 2005. Søknad av 25 08 2005 Næringsstyresak av 13 10 2005 Brev av 24 11 2005 Samlet saksfremstilling av møtesak 21/06 av 09 02 2006. Brev av 03 03 2006 Brukthandelbevilling av 30 03 2006 Side 30 av 38

Sak 0050/06 Bakgrunn: Bedriften ble etablert i 1995. Siden da er regelverket for biloppsamlingsplasser endret, slik at bedriften er pålagt å gjøre en del endringer for å tilpasse seg dagens regelverk. Bedriften ønsker også å videreutvikle seg med hensyn til salg av brukte bildeler, da spesielt via nettbasert handel. Ved behandling av næringsstyret den 13 10 2005 ble bedriften innvilget kr 45 000,- til diverse utstyr. Søknaden ble da behandlet ut fra Næringsfondets vedtekter. Næringsstyret instruerte saksbehandler i at søker måtte få beskjed om at dersom han ønsket midler ut over dette, måtte der søkes over kommunens utviklingsfond. I brev av 24 11 2005 skriver søker at han nå er i kontakt med kommunen om å overta forbrenningsovnen. Han søker derfor om støtte til renovering av denne. Han opplyser i sin klage av 03 03 2006 at han har fått leie forbrenningsovnen i 2 år med opsjon på kjøp av denne etter denne tid. De totale kostnader til renovering av forbrenningsovnen er anslått til kr 500 000,-. I tillegg kommer der eget arbeid som er anslått til kr 100 000,-. I møte i formannskapet den 09 02 2006 behandlet formannskapet en søknad om støtte over utviklingsfondet. Søknaden ble da avslått med begrunnelse at formannskapet ikke disponerte midler over utviklingsfondet I brev av 03 03 2006 påklages dette vedtaket med en begrunnelse om at bankforbindelsen ikke vil gi lån grunnet manglende sikkerhet. Klagen er rettidig innkommet og tas derfor til behandling Vurdering: Rådmann har forståelse for det faktum at banken ikke kan gi lån med pant i en eiendom som lånesøker ikke eier. Når det gjelder det forslaget som søker fremsetter, at kommunen utbedrer forbrenningsovnen for delvis egen regning, eller at forbrenningsovnen selges til en minimal pris, så vil dette bli behandlet som en egen sak Når det gjelder bruk av utviklingsfondet, så kan en i en sak som denne benytte disposisjonsfondet, men da med utgangspunkt i utviklingsfondets vedtekter. Saker med beløp over kr 100 000,-, kan også tas opp i bystyret. Når det gjelder utviklingsfondets vedtekter, så forutsettes det at fondet primært nyttes til tiltak som er forankret i kommunens strategiske næringsplan. Tiltaket, brukthandel og bildemontering, er ikke forankret i kommunens strategisk næringsplan. Utviklingsfondets vedtekter er imidlertid ikke absolutte, slik at en politisk vurdering av sakens viktighet kan gjøre at en likevel går inn med støtte. Saken oversendes derfor uten innstilling til vedtak. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 31 av 38