Melhus kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Melhus rådhus Møtedato: 18.12.2012 Tid: kl. 14.00 Side Utv. saksnr. Arkivsaksnr. TILLEGGSSAKSLISTE Åpent PS 108/12 12/6676 Ny Flyktningeplan 2013-2016 og anmodning fra IMDi om mottak av flyktninger for 2013 Melhus kommune, 14.12.12 Jorid O Jagtøyen ordfører Mari Grongstad-Viken møtesekretær Eventuelt forfall meldes på telefon 72 85 80 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Melhus kommune PS Sak 108/12 Ny Flyktningeplan 2013-2016 og anmodning fra IMDi om mottak av flyktninger for 2013 Arkivsaksnummer: 12/6676 Saksbehandler: Ellen Hoff Haugen Behandling i Komite for liv og lære Dato: 28.11.2012 PSsak: 71/12 Behandling i Kommunestyret Dato: 18.12.2012 PSsak: 108/12 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Framlagte forslag til plan for bosetting av flyktninger i Melhus Kommune vedtas. Planen gjelder for 2013 2016. 2. Som svar på IMDi s anmodning om mottak av flyktninger for 2013 så svares det 15 flyktninger. Familiegjenforente kommer i tillegg. 3. Fra 2014 2016 mottas 15 flyktninger per år, familiegjenforente kommer i tillegg.. Behandling i Komite for liv og lare den 28.11.2012, sak nr. PS 71/12: Alternativt forslag fra Joralf Rindli, SP, H og FrP til side 4, 2. linje: 1. Fremlagte forslag til plan for bosetting av flyktninger i Melhus kommune vedtas med følgende endring: «Familiegjenforening kommer i tillegg», endres til «innklusive gjenforening». 2. Som svar på IMDI`s anmodning om mottak av flyktninger fra 2013, så svares det 15 flyktninger, inklusive gjenforening. 3. For perioden 2014 2016 mottas det 15 flyktninger pr. år, innklusive gjenforening. Ved votering mellom rådmannens innstilling og alternativt forslag, ble alternativt forslag vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Vedtak: 1. Fremlagte forslag til plan for bosetting av flyktninger i Melhus kommune vedtas med følgende endring: «Familiegjenforening kommer i tillegg», endres til «inklusive gjenforening». 2. Som svar på IMDI`s anmodning om mottak av flyktninger fra 2013, så svares det 15 flyktninger, inklusive gjenforening. 3. For perioden 2014 2016 mottas det 15 flyktninger pr. år, inklusive gjenforening.
PS Sak 108/12 Vedlegg: 1. Forslag til plan for bosetting av flyktninger for 2013 2016 2 Anmodning fra IMDi datert 23.05.12 om anmodning om å ta imot 30 flyktninger for 2013. Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: 1. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2012 2. Revidert Flyktningeplan for 2009 2012 Saksutredning: Den første flyktningeplanen ble vedtatt av kommunestyret 23.11.04. 16.12.08 ble revidert flyktningeplan vedtatt i kommunestyret for 2008 2012. IMDi kom i brev datert 23.05.12 med tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for 2013. Kommunestyret vedtok dato 11.09.12 å ikke gå for tilleggsanmodning for 2012. Behandlingen av anmodningen for 2013 ble utsatt til ny flyktningeplan ble utarbeidet. Det er virksomheten Læring og tilrettelagt arbeid som har hatt hovedansvaret i arbeidet med ny Flyktningeplan, som nå har navnet Plan for bosetting av flyktninger i Melhus kommune. Introduksjonsloven gir klare føringer og forpliktelser til kommunene i forbindelse med bosettingsarbeid og norskopplæring. De største utfordringene kommunene har i forbindelse med bosetting, etter avtale med IMDi, er at flyktningene skal ha heldags og helårs kvalifiseringsprogram for å få introduksjonsstønad. I tillegg er det et nasjonalt personregister (NIR) for introduksjonsordninga. Begge disse tiltakene er hjemlet i introduksjonsloven, og gir konkrete føringer for mottaksarbeidet i kommunen. Planen er utarbeidet med innspill fra Rammenettverk 4, barnehage og Flyktningetjenesten. Integreringstilskuddet er lagt til Læring og tilrettelagt arbeid, og ved mindreforbruk så settes pengene på disposisjonsfond flyktninger. Vurdering: Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Flyktningeplanen 2009 2012 og Plan for bosetting av flyktninger 2013-2016). Flyktningetjenesten har en bemanning som er tilpasset kommunestyrets vedtak fra 16.12.08 om mottak av 15 flyktninger pr. år, og Skysstasjonen som er lokalene som Flyktningetjenesten og Voksenopplæringa holder til er tilpasset en bosetting på 15 flyktninger per år der familiegjenforente kommer utenom. Hvis tallet skal økes må også bemanning økes, og med flere brukere og ansatte vil Skysstasjonen bli for liten.
Ny Flyktningeplan 2013-2016 og anmodning fra IMDi om mottak av flyktninger for 2013 Arkivsaksnummer: 12/6676 Saksbehandler: Ellen Hoff Haugen Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 1. Framlagte forslag til plan for bosetting av flyktninger i Melhus Kommune vedtas. Planen gjelder for 2013 2016. 2. Som svar på IMDi s anmodning om mottak av flyktninger for 2013 så svares det 15 flyktninger. Familiegjenforente kommer i tillegg. 3. Fra 2014 2016 mottas 15 flyktninger per år, familiegjenforente kommer i tillegg.. ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: 1. Forslag til plan for bosetting av flyktninger for 2013 2016 2 Anmodning fra IMDi datert 23.05.12 om anmodning om å ta imot 30 flyktninger for 2013. Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: 1. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2012 2. Revidert Flyktningeplan for 2009 2012 Saksutredning: Den første flyktningeplanen ble vedtatt av kommunestyret 23.11.04. 16.12.08 ble revidert flyktningeplan vedtatt i kommunestyret for 2008 2012. IMDi kom i brev datert 23.05.12 med tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for 2013. Kommunestyret vedtok dato 11.09.12 å ikke gå for tilleggsanmodning for 2012. Behandlingen av anmodningen for 2013 ble utsatt til ny flyktningeplan ble utarbeidet. Det er virksomheten Læring og tilrettelagt arbeid som har hatt hovedansvaret i arbeidet med ny Flyktningeplan, som nå har navnet Plan for bosetting av flyktninger i Melhus kommune. Introduksjonsloven gir klare føringer og forpliktelser til kommunene i forbindelse med bosettingsarbeid og norskopplæring. De største utfordringene kommunene har i forbindelse med
bosetting, etter avtale med IMDi, er at flyktningene skal ha heldags og helårs kvalifiseringsprogram for å få introduksjonsstønad. I tillegg er det et nasjonalt personregister (NIR) for introduksjonsordninga. Begge disse tiltakene er hjemlet i introduksjonsloven, og gir konkrete føringer for mottaksarbeidet i kommunen. Planen er utarbeidet med innspill fra Rammenettverk 4, barnehage og Flyktningetjenesten. Integreringstilskuddet er lagt til Læring og tilrettelagt arbeid, og ved mindreforbruk så settes pengene på disposisjonsfond flyktninger. Vurdering: Kommunen har lang erfaring med bosetting av flyktninger, og målet med bosetting av flyktninger er flyktninger som bosetter seg i Melhus skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengige av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnsliv på lik linje med den øvrige befolkningen (sitat fra Flyktningeplanen 2009 2012 og Plan for bosetting av flyktninger 2013-2016). Flyktningetjenesten har en bemanning som er tilpasset kommunestyrets vedtak fra 16.12.08 om mottak av 15 flyktninger pr. år, og Skysstasjonen som er lokalene som Flyktningetjenesten og Voksenopplæringa holder til er tilpasset en bosetting på 15 flyktninger per år der familiegjenforente kommer utenom. Hvis tallet skal økes må også bemanning økes, og med flere brukere og ansatte vil Skysstasjonen bli for liten.... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&&
Plan for bosetting av flyktninger 2013-2016 Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig
Innhold Innledning... 3 Målsetting... 3 Bosetting 2013, 2014, 2015 og 2016... 4 Innvandring til Melhus, etter land (tall fra SSB)... 4 Førstegangsbosetting inkl. familiegjenforening:... 4 Kvalifisering... 5 1. Norskopplæring... 5 2. Språkpraksis... 6 3. Arbeidspraksis... 6 4. Grunnskolefag/grunnleggende ferdigheter... 7 Bolig... 8 Helse... 8 Skole... 9 Barnehage... 9 2
Innledning Arbeidet med bosetting av flyktninger i Melhus kommune er lagt til virksomheten Læring og tilrettelagt arbeid (heretter kalt Lota), og er lovfestet i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere heretter kalt Introduksjonsloven. Det kom et nytt rundskriv til Introduksjonsloven i 2012 Q-20/2012. Flyktningplanen bygger på nasjonal flyktning- og integreringspolitikk og de retningslinjer som er utarbeidet fra statlig hold. Dette gjelder først og fremst Stortingsmelding nr. 49 (2003 2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse Ansvar og frihet og Lov om Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven). Loven ble vedtatt 04.07.03, og ble gjort obligatorisk for alle kommuner fra 01.09 04. I tillegg bygger kommunens forvaltning av flyktningpolitikken på noen andre statlige styringsdokumenter, der de viktigste er: St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Norge. Rundskriv Q-20/2012 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse ansvar og frihet Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v. (Diskrimineringsloven av 3. juni 2005) Likeverdig utdanning i praksis. Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004 2009 (Strategiplan av des. 2003). F-4154. Revidert utgave februar 2007. NOU 2011: 14 Bedre integrering: Mål, strategier, tiltak NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon: Den norske modellens framtid Målsetting I Kommuneplanens samfunnsdel Melhus 2025, Vedtatt av kommunestyret 21.10.09, står følgende mål for kommunens tjenestetilbud: Hovedmål: Melhus kommune skal være en god kommune å bo i. Kommunen skal ha et spesielt fokus på tjenestetilbudet knytta til vanskeligstilte voksne og familier og mennesker med spesielle behov. Det skal legges vekt på forebyggende arbeid og å komme tidlig inn og å gi et helhetlig tilbud til de som trenger spesiell hjelp. Videre jobber vi i Melhus kommune ut i fra en målsetting om at flyktninger som bosetter seg i kommunen skal innen tre til fem år være økonomisk uavhengig av kommunen og ha mulighet til å delta i samfunnslivet på lik linje med den øvrige befolkningen. 3
Bosetting 2013, 2014, 2015 og 2016 Skysstasjonen i Melhus der Flyktningetjenesten og voksenopplæringa har lokaler, har mottaksapparat for 15 flyktninger per år. Familiegjenforente kommer i tillegg. Dette utgjør et mottak av 60 flyktninger fra 2013-2016 til sammen. Generelt Kommunal samordning av oppgavene med flyktninger/innvandrere og oversiktlig økonomiforvaltning er nødvendig. Dette gjenspeiler kommunens arbeid etter Introduksjonsloven. Introduksjonsloven gjelder voksne. Barn ivaretas på andre måter ved at flyktningtjenesten, barnehager og skoler samarbeider. I budsjettet er det avsatt midler til ekstra tiltak for barn og unge i en oppstartfase. Virksomheten Læring og tilrettelagt arbeid v. Flyktningtjenesten, har det praktiske og økonomiske ansvaret i forbindelse med bosetting og oppfølging av introduksjonsprogrammet for enkeltpersoner. Denne ordningen starta i 2004. Oppfyllelse av Introduksjonsloven krever tette samarbeidsformer i kommunen. Dette er lagt inn som en grunnforutsetning i planen videre. Innvandring til Melhus, etter land (tall fra SSB) 2007 2008 2009 2010 Norden 7 5 2 12 Vest - Europa unntatt Tyrkia 5 9 17 1 Øst-Europa 64 94 42 81 Nord - Amerika og Oseania 1 2 2 1 Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Tyrkia 31 14 22 14 Statsløse 1 9 1 Uoppgitt 3 SUM 109 133 86 112 Her følger en oversikt over hvor mange flyktninger som har blitt bosatt i Melhus kommune i perioden 2008 2011. Tallene er inndelt etter nasjonalitet. Førstegangsbosetting inkl. familiegjenforening: Nasjonalitet 2008 2009 2010 2011 Afghanistan 2 2 1 6 Rep. Kongo 1 2 Irak 4 1 1 Burundi 1 Somalia 2 1 Iran 3 Palestina 11 1 Serbia 4 Eritrea 9 4 7 Etiopia 3 2 3 4
SUM 21 19 12 19 Vedtak om bosetting 15 25 15 15 Kvalifisering Introduksjonslovens formål: jfr 1. i lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (heretter kalt introduksjonsloven): Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Introduksjonsprogrammet har som mål å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede de nyankomne for deltakelse i det ordinære utdannings- eller yrkesliv. Hovedområder: 1. Norskopplæring Melhus voksenopplæring tilbyr 24 timer norsk og samfunnskunnskap i uka. Vurdering av tilstand: Resultatene på beståtte sentralgitte norskprøver ligger bra an i forhold til landsgjennomsnittet. Siden det er gjort en sentral vurdering om å innføre en ny læreplan (læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere) der den største endringen består i å dreie norskopplæringa mer mot arbeidsrelatert opplæring, tolkes dette som at vi 5
fortsatt i Norge har en vei å gå på å få flere innvandrere i jobb. Den nye læreplanen har også økt fokus på vurdering for og av læring Tiltak: Implementere «Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere». 2. Språkpraksis Alle deltakere i introduksjonsprogrammet får tilbud om en eller to dager språkpraksis når de er språklig klar for det. Vurdering av tilstand: Pr idag har vi ikke rutiner for å vurdere den enkeltes utbytte av språktreningsplassen, men erfaring gjennom flere år gir oss grunn til å mene at det er lærerikt å være på en arbeidsplass og lære språk. Vi ser i klasserommet at læringen som foregår på språktreningsplassen kommer til uttrykk i økt ordforråd i temaet «Arbeidsliv». På bakgrunn av at vi ønsker å vurdere om språkpraksis faktisk har en effekt, setter vi av deler av en lærerstilling til oppfølging av språkpraksis. Det er per tiden noen språktreningsplasser i enkelte virksomheter i kommunen, men det bør bli flere. Tiltak: - en lærer i 30 % stilling følger opp den enkelte ute på arbeidsplassen, og tar jevnlig kontakt med deltakeren og kontaktpersonen der. Ut i fra forhåndsbestemte vurderingskriterier, vil læreren sitte igjen med en vurdering. - Tiltakshuset i Potten får overført midler fra integreringstilskuddet tilsvarende 20 % stilling, til 6 språktreningsplasser. - påvirke virksomheter i Melhus kommune til å ta imot introduksjonsdeltakere i praksis, både språkpraksis og arbeidspraksis. 3. Arbeidspraksis For deltakere som har som mål i sin individuelle plan, etter 2 år, om å gå ut i arbeid, og ikke utdanning, så går språkpraksis etter hvert over til arbeidspraksis. Deltakere avsluttet introduksjonsprogram, etter årsak (tall hentet fra NIR - Nasjonalt introduksjonsregister) Årsak 2008 2009 2010 2011 Arbeid lik eller mer enn 30 t/uke 5 2 3 På sosial stønad 0 0 0 Ordinær utdanning - videregående 3 4 3 1 Ordinær utdanning - høyere utdanning 1 Arbeidssøker på KVP (NAV) 1 Arbeidssøker på tiltak i regi av NAV 2 2 9 5 Annet 1 Flyttet ut av kommunen/ Norge 0 0 2 Sum 10 8 17 9 6
Hva gjør de i 2011? Årsak 2008 2009 2010 Arbeid lik eller mer enn 30 t/uke 7 3 3 På sosial stønad 1 1 1 Ordinær utdanning - videregående 0 0 2 Arbeidssøker på tiltak i regi av NAV 2 0 3 Flyttet ut av kommunen/ Norge 0 4 8 Sum 10 8 17 Vurdering av tilstand: Alle kommuner blir målt på årsak til at deltakere avslutter i introduksjonsprogram, og da er det jobb eller utdanning som vurderes som ønsket avslutningsårsak. Siden vi i Melhus kommune ikke er fornøyde med resultatene, ønsker vi å se grundigere på dette. Det er per tiden få arbeidstreningsplasser i virksomhetene i kommunen. Det er ønskelig å øke dette. Tiltak: - Gjennom månedlige møter med Nav, skal Flyktningetjenesten se på et utvalg av deltakerne og samarbeide om å få til tettere oppfølging der man vurderer veien videre for den enkelte programdeltaker i forhold til kvalifisering for yrkeslivet (kurs og praksisplasser). - Flyktningetjenesten har i samarbeid med en ekstern aktør et 5 ukers sommerprogram, i skolens sommerferie, der det er to uker arbeidsteori og 3 uker arbeidspraksis. - påvirke virksomheter i MK til å ta imot introduksjonsdeltakere i praksis, både språkpraksis og arbeidspraksis. 4. Grunnskolefag/grunnleggende ferdigheter Når deltakeren mangler grunnskolefag/grunnleggende ferdigheter, legges det inn som en del av introduksjonsprogrammet. Vurdering av tilstand: Det er noen innvandrere som kommer til Norge med lav kompetanse i grunnleggende ferdigheter. Jfr. Opplæringsloven 4A, har de rett til opplæring i grunnskolefag og/eller grunnleggende ferdigheter. Til tross for at behovet for å øke de grunnleggende ferdighetene er tilstede, erfarer vi ofte at deltakerne har det travelt og ønsker å komme seg raskt ut i jobb. Når vi får unge flyktninger, fra ca 16 20 år, veileder vi dem til å ta imot timer i grunnskolefag. Det er mulig å komme inn på videregående uten å ha fullført grunnskole i Norge, men vi ser da av og til at det kan være vanskelig å fullføre. Enkelte tar et forkurs før videregående, innføringsklasse (organisert av en videregående skole), og det er nyttig. Pr.sept. 2012, er det 3 deltakere i introduksjonsprogram som har grunnskolefag/grunnleggende ferdigheter 12 timer i uka i matematikk, engelsk, norsk og naturfag. Siden så få hele tiden er aktuell for grunnskolefag, er det en utfordring som skole å holde seg oppdatert på grunnskoleområdet når det gjelder læreplaner (Kunnskapsløftet), siden det er en annen enn den vi jobber etter i norskopplæringa. Tiltak: 7
Lærerne som underviser i grunnskolefag og skoleledelsen møtes til jevnlig teamarbeid for å utvikle rutiner og samarbeide om å følge opp arbeidet med fagene. Bolig Melhus kommune skal sørge for et egnet botilbud for nyankomne flyktninger. jfr. boligsosial handlingsplan. Vurdering av tilstand: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (heretter kalt IMDi) region Midt-Norge henvender seg til kommunen når de har flyktninger som skal bosettes. Kommunen er ansvarlig for å tilby egnet bolig til flyktninger som flytter til Melhus. Det gis som hovedregel kun ett tilbud om bolig. Da det har vært utfordringer med å finne nok boliger til rett tid i forhold til forespørslene fra IMDi, har vi sett behovet for å ha en plan for dette arbeidet. Den ble laget i januar 2012 i samarbeid med Bygg og Eiendom, så det er første året vi prøver den ut. Pr. november 2012 hadde vi bosatt 10 av de 15 som det er vedtak på i Melhus. Tiltak: Lota lager i samarbeid med Bygg og eiendom en tidsplan for når det planlegges å bosette flyktninger utover året og hvilken type boliger som trengs. Planen lages i januar. Helse Nybosatte flyktninger får tilbud om det samme helsetilbudet som innbyggere generelt i Norge. Melhus har en styrking av helsesøstertjenesten og psykiatritjenesten som dekkes av integreringstilskuddet. Vurdering av tilstand: Det avsettes midler tilsvarende 50 % stilling ved helsesøstertjenesten som skal brukes til oppgaver med flyktninger som går ut over det ordinære tilbudet. Dette er noe vi har hatt utfordringer med å få på plass, derfor er tilbudet om helsesøster utplassert ved Flyktningetjenesten på Skysstasjonen i startgropa og vil bli evaluert januar 2013. Det avsettes midler tilsvarende 10 % stilling ved Psykiatritjenesten som skal brukes til oppgaver med flyktninger som går ut over det ordinære tilbudet. I tillegg får Psykiatrisk sykepleietjeneste henvist flyktninger som trenger oppfølging. Tiltak: - Tilbud om å møte en helsesøster ved Flyktningetjenesten på Skysstasjonen 1 time annenhver uke, og Flyktningetjenesten har samarbeidsmøte med helsesøster 1 gang pr. mnd. - Flyktningetjenesten skal varsle helsestasjonen når en flyktning bosettes i kommunen. - Psykiatrisk sykepleier deltar i 2-3 introtimer i løpet av året (faste ukentlige timer mellom Flyktningetjenesten og deltakerne i Introduksjonsprogram) der de snakker om psykisk helse. - Det settes av 30 000 kr som idrettslag kan søke fra til tiltak for målgruppa. 8
Skole Alle barn i aldersgruppen for grunnskoleopplæring har rett og plikt til dette. Jamfør opplæringsloven med forskrifter. Spesielt nevnes Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og Læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Skolegang på nærskolen prioriteres. Tiltak: Det er mulig å rette en søknad til Læring og tilrettelagt arbeid på midler fra integreringstilskuddet til ekstra tilrettelegging for nybosatte barn (inntil 2 år). Alle barn i nybosatte flyktningefamilier i skolealder skal ved ankomst få tilbud om SFO. Barnehage Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Familiene skal gjennom barnehagen bli kjent med den norske kulturen, nærmiljøet og det å være foreldre i det nye hjemlandet, samt formidle kunnskap fra sitt hjemland til barnehagen/nærmiljøet. Vurdering av tilstand: Barnehagene i Melhus er fleksible og finner plass til nybosatte barn som kommer gjennom året. Dette gjør at foreldrene så raskt som mulig kan begynne i norskopplæring og introduksjonsprogram. Erfaringene barnehagene har gjort seg, tilsier at det ikke er en god løsning at barna er under 10 mnd når de begynner i barnehagen. I vedtektene for barnehagene i Melhus kommune pkt 8.3, står det bl.a.: Følgende prioriteres ved opptak: (.) Flyktningebarn/fremmedspråklige. Barnehagene Lundamo, Kosekroken, Tambartun og Strandvegen har fått kompetanseheving gjennom NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Disse utgjør ressursgruppe sammen med Flyktningetjenesten. Ressursgruppa bør ha minimum 2 møter i året, og møtene brukes som faglig forum. Tiltak: - Det skal ordnes med barnehageplass som virkemiddel for at foreldrene skal kunne delta i introduksjonsprogram innen 3 mnd. etter bosetting og etter fødselspermisjonen. - Barnehageplass i nærmiljøet prioriteres. - Årlig avsettes det midler av det kommunale integreringstilskuddet for å sikre nyankomne førskolebarns språkutvikling. - Gratis kjernetid og moderasjon for 4- og 5 åringer når minst en av foreldrene deltar i introduksjonsprogram videreføres. (Se eget skriv i EQS) - Jfr. Rutiner for barnehageopptak skal Flyktningetjenesten være med i drøftingsmøte mellom ansvarlige for samordnet opptak, helsestasjon og PPT ang nye barn med behov for plass (januar hvert år). 9
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: IMDi Midt-Norge PB 2438 Slupper 7005 Trondheim Besøksadresse: Peter Egges Pl. 2 Melhus kommune Rådhuset 7224 Melhus Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann Flyktningetjenesten Komm.nr.: 1653 117q88.9 F3( ELI-111- Internett: www.imdi.no E-post: (Jo!-;t@Jimdi.110 Sentralbord: 24 16 88 00 Org.nr. 987879696 DERES REF VÅR REF DATO 06-01928 23.05.012 Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for 2012 og aanmodning for 2013 Det er behov for 2 000 flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMDi anmoder Melhus kommune om å bosette ytterligere 10 flyktninger i 2012. Det er behov for 9 200 kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMD1 anmoder Melhus kommune om å bosette 30 flyktninger i 2013 Tallene for tilleggsanmodning for 2012 og 2013 for Melhus kommune er fremkommet i samarbeid med KS. Familiegjenforente holdes utenfor vedtaket. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anbefaler kommunen å planlegge for et visst antall familiegjenforente i tillegg til antallet kommunen anmodes om å bosette. For å kunne planlegge bosettingsarbeidet i 2012 og 2013, ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 14.september 2012, både på tilleggsanmodningen for 2012 og på anmodningen for 2013. Vedtaket bes sendt pr post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim. Og i tillegg på e-post til jhi@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina.gran@ks.no. Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for anmodningen. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse.
Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge, har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene øker derfor sterkt. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i samarbeid med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i mai 2011 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2012 skulle være 6 700. Kommunene hadde medio april 2012 fattet vedtak om ca. 5 500 kommuneplasser, herav 280 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette flere personer enn tidligere forventet. Måltallet for bosetting i 2012 er derfor oppjustert fra 6 700 til 7 300 personer, hvorav 470 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det 2 000 flere kommuneplasser i 2012. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har ut fra oppdaterte prognoser, besluttet at det i 2013 vil være behov for 9 200 kommuneplasser, hvorav 400 plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). Det er grunn til å anta at antallet vil være på om lag samme nivå som i 2012 og 2013 også i 2014. Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene har vært relativt høyt tre år på rad, med 6 087 personer i 2009, 5 766 i 2010, og 5 486 i 2011. Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010 og 629 i 2011. I tillegg har antall familiegjenforente økt. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave selv om antallet som skal bosettes, vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en betydelig ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. 2
En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men ganske mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca. 2 400 personer i 2012, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommunene anmodes om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakte med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: www.imdi.no. Ta kontakt med Jean Hitimana, jhi@imdi.no., tlf.903 64 125 i IMDi Midt-Norge hvis dere ønsker mer informasjon. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Melhus kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Marit Elin Eide Regiondirektør v ean Hitimana W3 seniorrådgiver Vedlegg: Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak, tilleggsanmodninger 2012 og anmodninger 2013 3
1MDiMidt-Norge Tilleggsanmodning/anmodning 2012 og anmodning 20131 Midt-Norge Møre ogromsdal Kommune Befolkningstall pr Vedtak 2012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning 2013 01.01.012 (SSB) /anmodning 2012 2012 Ålesund 44.439 40 inkl 5 EM 20 60 60 inkl 5 EM Molde 25.507 45 inkl 5 EM 10 55 55 inkl 5 EM Kristiansund 23.813 40 10 50 50 ørsta 10.395 20 inkl 5 EM 10 30 35 inkl 5 EM Fræna 9.484 Nei vedtak i formannskapet. 10 (inkl 3 gjenværende) 10 25 Haram 8.973 25 25 25 Herøy 8.727 10 10 20 25 Volda 8.693 25 inkl 5 EM 0 25 30 inkl 5 EM Sula 8.256 10 10 20 Ulstein 7.828 20 0 20 25 Sykkylven 7.675 7 13 20 20 Rauma 7.428 5 5 15 Giske 7.312 6 4 10 15 Sunndal 7.196 20 inkl 4 EM 5 25 25 inkl 4 EM Vestnes 6.539 5 5 15 Surnadal 5.952 15 Averøy 5.593 15 Hareid 5.005 15 15 15 Stranda 4.575 10 Skodje 4.184 15 Aure 3.511 5 5 10 10 Eide 3.445 Nei vedtak 10 10 15
Aukra 3.289 10 10 10 Tingvoll 3.101 5 5 10 10 TOTAL 230.920 278 inkl 24 EM 142 425 555 inkl 24 EM Sør-Trøndelag Kommune Befolkningstall pr Vedtak 2012 Tilleggsanmodning Samlet anmodning Anmodning 013 01.01.012 (SSB) /anmodning012 012 Trondheim 176.348 240 inkl 15 EM 30 270 290 inkl 15 EM Melhus 15.392 15 10 25 30 Malvik 12.769 10 10 20 25 Orkdal 11.429 20 5 25 25 Skaun 6.941 6 9 15 20 Oppdal 6.766 15 5 20 20 Rissa 6.543 11 11 15 Midtre 6.153 10 5 15 15 Gauldal Klæbu 5.938 5 5 15 Røros 5.604 10 5 15 15 Ørland 5.119 15 Bjugn 4.584 10 Hitra 4.399 Nei vedtak 10 10 10 Frøya 4.369 10 Hemne 4.223 5 0 5 10 Selbu 4.042 10 TOTAL ST 280.619 331 inkl 15 EM 105 436 535 inkl 15 EM
Tilleggsanmodning : 310 plasser (15.5 prosent av nasjonalt behov på 2.000 plasser ) Anmodning 013: 1425 plasser (15.5 prosent av nasjonalt behov på 9.200 plasser). Nye kommunerirødt * Nærøy vedtok opprinnelig 5 mer enn vi anmodet om