Hovedside 1
Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg håper det jeg har tenkt å si kan vekke interesse hos noen av dere til å finne ut mer om oss og ikke minst alle de spennende forskningsfeltene Havforskninga jobber med. Jeg har tenkt å gi dere noen ingresspunkter i tre bolker først si litt om fisken, deretter noen ord om et nytt spennende forskningsfelt som er i kjømda og mot slutten si noe om noe som ikke er så bra. 2
Dette er et bilde som NASA har tatt av et årlig fenomen i Barentshavet, den enorme algeoppblomstringa. Bildet er fra 14. august 2011, og det viser hvordan den enorme primærproduksjonen bokstavelig talt setter farge på havet. 3
Dersom vi dykker ned i Barentshavet, vil vi få et tverrsnitt av økosystemet som ser omtrent slik ut. Havet er et økosystem som på sett og vis er snudd på hodet i forhold til det vi har på land. Når lauvet faller fra et tre, vil næringsstoffene bli ført tilbake til der primærproduksjonen foregår. I havet foregår primærproduksjonen i overflata. I Barentshavet er den anslått til å være 800 millioner tonn. Når planter og dyr dør faller de til bunns, og det dreier seg også om enorme mengder. Heldigvis skjer det ei omrøring i havet som bringer næringsstoffene til overflata og dermed gir grunnlag for ny primærproduksjon. 4
Jeg har en tidligere kollega som jobber i oljebransjen, og vi bruker å ha mange interessante diskusjoner, blant annet om alle verdiene som kongeriket Norge henter fra havet, både under havbotnen og i vannsøyla. Av og til terger jeg han med følgende regnestykke: Jeg har lest at det ligger olje for ettusenfemhundre milliarder kroner utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er mye penger. Men hvor mye er det sammenligna med andre ressurser vi høster fra havet? Det tar én million år minst å danne olje. Derfor deler vi 1.500 milliarder på én million. Det blir 1,5 millioner kroner per år. Det tilsvarer årsomsetninga på en sjark på omtrent elleve meter. Det er sikkert noen som reagerer på regnestykket, og dette er ikke finøkonomi. Det er heller ikke et argument mot oljeboring. I stedet mener jeg det illustrerer at det som måtte finnes av motsetninger mellom oljevirksomheta og fiskeriene ikke er mer enn et spørsmål om penger mot miljø, men også dreier seg om penger mot penger. 5
Fisken i havet har gitt store inntekter til Norge. Her er en oversikt over hvor mye som har vært tatt i land fra Barentshavet og Norskehavet i hundreårsperioden mellom 1908 og 2008. Legg merke til at det er tre perioder hvor den totale fangsten er mindre enn én million tonn. Det er perioden fram til slutten av 1920- tallet, begynnelsen av 1940-tallet og perioden rundt 1990. For omtrent hundre år sia kom det av at det som fantes av fartøy og redskap ikke hadde kapasitet til å fiske mer, for 75 år sia ble det fiska lite på grunn av andre verdenskrig. Etter krigen tok fisket seg opp, men vi ser at sildebestanden (blå) kollapsa rundt 1970, og at flåten gikk over til å fiske lodde (svart). Torsken (rød, helt nederst) har også hatt svingninger, for 25 år sia var det kombinasjonen av overfiske og dårlige naturlige betingelser som førte til kollaps i fiskebestandene. Det ble en lærepenge for både fiskerinæringa og myndighetene, og det var på sett og vis 1990 som var startpunktet for den vellykka fiskeriforvaltninga vi har i dag. 6
I dag kan Norge og Russland skryte av at landene står for den mest vellykka fiskeriforvaltninga i verden. Derfor har de to landene kunne fastsette en torskekvote på én million tonn de to siste årene, altså mer enn totalfangstene i Barentshavet og Norskehavet for 25 år sia. Fisken fra Barentshavet har alltid vært en viktig del av europeisk matforsyning. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen forvalter fire arter, og bare disse fire artene gir nesten tre milliarder måltider i år. I tillegg fiskes det mye sild og makrell i Norskehavet, men de artene regulerer Norge og Russland sammen med EU, Færøyene og Island. 7
Så er det tid for litt sjølskryt. Havforskningsinstituttet (HI) har hatt et unikt forskningssamarbeid med det tilsvarende instituttet Pinro i Murmansk i mere enn 55 år. Dette bildet er fra det første møtet mellom forskere fra HI og Pinro. Det ble tatt i1958 foran hovedinngangen til Pinro. 8
Her er et bilde som ble tatt på samme sted i mars i fjor. Vi ser at det er flere forskere på plass, og det viser også at omfanget av samarbeidet har økt i løpet av disse årene. 9
Det årlige økosystemtoktet om høsten er det største samarbeidsprosjektet mellom HI og Pinro. Strekene på dette diagrammet viser kurslinjene som forskningsfartøyene følger, og prikkene er stasjoner hvor det tas en rekke prøver. Pinro dekker i hovedsak Russlands økonomiske sone, mens våre fartøy dekker den norske sonen og Smutthullet. I løpet av økosystemtoktet undersøker vi Barentshavet fra «topp-til-tå» og fra «a å». Vi måler temperatur og saltholdighet, vi tar vannprøver og analyserer oksygeninnhold, kjemisk forurensing og radioaktivitet, vi studerer alt biologisk liv, fra planteplankton og til kvaler, vi har med oss fugleobservatører og vi registrerer søppel som flyter i vannet. Ingen andre steder i verden blir det marine økosystemet grundigere undersøkt enn i Barentshavet, og det er god butikk for Norge. Havforskningsinstituttets bruker omtrent 100 millioner kroner i året på å undersøke Barentshavet, og verdien av fisken herfra ligger på mellom 12 og 15 milliarder kroner. 10
11
12
Den første av disse tre årsakene har vi allerede vært inne på, men det er ikke nok med forskning for å få til et vellykka forvaltningsregime. Vi har vært så heldig at vi har hatt naturen på vår side de siste årene, og forvalterne har tatt større hensyn til økosystemet de siste 25 årene enn de gjorde tidligere. 13
Så skifter vi tema og drar til fjells. Hvor mange av dere har hørt om ciclospirin tidligere? OK. Til dem av dere som ikke vet hva ciclospirin er for noe, så kan jeg fortelle at det er et stoff som er svært nyttig i forbindelse med organtransplantasjoner. Det reduserer sjansen for at for eksempel et transplantert hjerte blir avvist av mottakeren. Stoffet ble i sin tid funnet i en sopp som vokser på Hardangervidda. 14
15
I Havforskningsinstituttet har vi ei egen avdeling som arbeider med såkalt bioprospektering, en slags komplisert sløyd med biologisk materiale og kjemiske forbindelser fra naturen. Råmaterialet finner vi i havet, og målet er å finne gener, molekyler og biologiske prosesser som kan ha nytte for oss alle og potensial for kommersiell utnyttelse, for eksempel som helseprodukter, matvarer, energikilder eller for å forbedre miljøet. 16
Biodiversitet = biologisk mangfold 17
En sjøanemone kan ha mange stoffer i seg som er interessante for dem som driver med bioprospektering. 18
19
20
21
Det nederste punktet har ikke noe med smarttelefoner å gjøre, men betyr at den marine bioprospekteringa kan gi oss nyttige produkter på en rekke bruksområder. Kanskje finner vi molekyler eller enzymer som kan brukes til kreftmedisin, kanskje kan vi utvikle produkter som gir oss nye matvarer, og kanskje kan vi bruke havet til å skaffe oss nye energikilder. 22
Det er ikke enkelt å jobbe med livet i havet. Alt er flytende, bokstavelig talt. På landjorda er primærproduksjonene stedbundet, mens planteplanktonet flyter fritt i havet. Vi vet også at det er vanskelig å fastslå den eksakte størrelsen på en fiskebestand, men vi kan si noe om trender. Det har også vist seg at ei føre-vartilnærming har gitt gode resultater når vi skal forvalte de marine ressursene. Jeg velger å bruke denne interne spøken for å illustrere hvordan det er å drive havforskning: Jeg har nok ikke svart på spørsmålet i overskrifta om vi ser mulighetene. Det må vi egentlig spørre oss hele tida, og dere er blant dem som kan finne de mange svarene. 23
24