Opplæringsseminar for barnerepresentantene i Troms fylke Lone Høgda 01. september 2016
FNs barnekonvensjon Barnerepresentantordningen er en del av Norges arbeid med å oppfylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon artikkel 3: Ved alle handlinger som berører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gavner barnet best
Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø 1. Sikre et godt oppvekstmiljø 2. Ivareta det offentlige ansvar
Hvorfor søkelys på barn i planleggingen 1. Kvaliteter i nærmiljøet er avgjørende for trygg oppvekst, motorisk utvikling og god helse. 2. Barns hverdag blir mer og mer stillesittende. 3. Lokalsamfunn med trygge oppvekstmiljø, gode møtesteder, mulighet for lek og aktivitetsfremmende omgivelser.
Hva sier Plan- og bygningsloven (PBL)? Planlegging etter plan- og bygningsloven har direkte og fysiske konsekvenser for kvaliteten av barns oppvekstmiljø. Dette er tydeligst i forhold til kommunenes detaljplanlegging av bolig og nærmiljø. 4 sentrale paragrafer i forhold til ivaretakelse av hensynet til barn og unge
1) Formålsparagrafen 1-1: 5. avsnitt Lovteksten: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
2) 3-1 bokstav e) Kap. 3: Oppgaver og myndighet planleggingen Lovteksten: «Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet».
3) 3-3 : 4. avsnitt Kap. 3: Oppgaver og myndighet planleggingen Lovteksten: «Kommunen skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen».
4) 5-1: 2. avsnitt Kap. 5: Medvirkning i planleggingen Lovtekst: «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte skal sikres muligheter for medvirkning på annen måte».
Statlige planretningslinjer (SPR) SPR - tidligere Rikspolitiske retningslinjer(rpr) er blant annet tenkt brukt for å konkretisere nasjonale forventninger til planleggingen og markere nasjonal politikk på viktige områder
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen
Formålet med RPR BU 1. Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter planog bygningsloven. 2. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. 3. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser.
Ansvarsforhold KMD. Fylkeskommunene Fylkeskommunen og fylkesmannen Kommunene
Krav til den kommunale planleggingsprosessen Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.
Roller og ansvar
Kommunen (PBL 3-3, 5-1) I medhold av plan- og bygningsloven er det kommunestyret som har øverste ansvar for planleggingen i kommunen. Planlegging skal legge til rette for ønsket utvikling, samtidig som planen er et styringsverktøy for å unngå uønsket utvikling. Sikre medvirkning
Kommunen og barnerepresentanten 1. Kommunestyret utpeker særskilt ordning for å ivareta barn og unges i planleggingen ( 3-3; 5. avsnitt) 2. Anbefalt at det oppnevnes vara 3. Stillingsinstruks/mandat 4. Det er kommunens oppgave å legge til rette for at barnerepresentanten skal få mulighet til å bidra i planprosessen
Barnerepresentanten 1. Barnerepresentanten utpekes av kommunestyret, er politisk uavhengig og fristilt fra administrasjonssjefens instruksjonsmyndighet. 2. Barnerepresentanten skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdagen. Lojaliteten skal ligge hos barn og unge og de løsninger som best tjener og ivaretar deres behov og interesser i arealplaner.
Barnerepresentantens kompetanse 1. Barnerepresentanten bør ha barnefaglig kompetanse og må forstå betydningen av og behovet for å legge til rette et utemiljø som er tilpasset barn og unges behov. 2. Barnerepresentanten må tilegne seg planfaglig innsikt for å kunne ivareta forhold som angår barn og unge i arealplanleggingen.
Barnerepresentantens handlingsrom 1. Barnerepresentanten har møteplikt, talerett og rett til å stille forslag ovenfor det faste utvalg for plansaker. 2. Barnerepresentanten har ikke klagerett da hun/han er en del av systemet som har fattet vedtaket. Men barnerepresentanten har rett til å kreve protokolltilførsel for å vise uenighet i vedtaket.
Barnerepresentantens oppgaver Barnerepresentanten skal: 1. Virke i forhold til utarbeidelse og behandling av saker etter PBL hvor barns interesser er berørt 2. Når det foreligger et planforslag skal: - vurdere om barn og unges behov og interesser er tilfredsstillende ivaretatt - bringe barnefaglige spørsmål inn i den politiske debatten
Krav til fysisk utforming Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning.
Oppsummering 1 Kommunen skal: 1. Utnevne barnerepresentant (og helst en vararep.). 2. Organisere planprosessen slik at barn og unge og barnerepresentanten blir hørt. 3. Planlegge i tråd med pkt. 4. (planleggingsprosessen) og pkt. 5 (om fysisk utforming) i RPR for barn og unge.
Oppsummering 2 Barnerepresentanten skal Se til at kommunen gjør jobben sin i henhold til RPR barn og unge (barnerepresentanten skal ikke gjøre jobben for kommunen).
Rundskriv T-2-08 Om barn og planlegging 1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø 2. Formålet med Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 3. Ansvarsforhold 4. Krav til den kommunale planleggingsfasen 5. Krav til fysisk utforming
Takk for meg!