Miljømessige perspektiver og helhetlig vannforvaltning Janne Sollie, DN-direktør Direktoratet for naturforvaltning
DNs oppdrag: Være Miljøverndepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen naturforvaltning. Hovedstrategier: - Sikre bred variasjon i norsk natur og landskap og opprettholde den naturlige produksjonsevnen. - Sikre at hensynet til en langsiktig disponering av naturressursene blir lagt til grunn ved areal- og vassdragsplanlegging og planer om naturinngrep. - Fremme muligheten til å bruke naturen til friluftsliv, opplæring og høsting. - Skaffe fram og formidle kunnskap som grunnlag for en aktiv og forebyggende naturforvaltning.
Oversikt: 1. Når er energi bærekraftig? 2. Når kan kraften kalles grønn? 3. Aktuelle problemstillinger: Opprustning/utvidelse Svingkraft / effektkjøring Småkraft / stor kraft. 4. Helhetlig vannforvaltning.
1. Når er energi bærekraftig? All energiproduksjon har miljøkonsekvenser Naturen er under kryssild fra både klimaendringer og klimatiltak Klimavennlig er ikke nødvendigvis miljøvennlig Bærekraftig energiproduksjon
All energiproduksjon har miljøkonsekvenser ENERGI Produksjon/distribusjon/bruk UTSLIPP AREALBRUK Lokale Globale (CO 2 ) og Regionale (NO X ) Økologiske effekter Natur Biomangfold Friluftsliv Landskap
Naturen og artene under kryssild Klimaendringer: Naturen og artene må tilpasse seg (nedbør, temperatur, snøsmelting, flom, tørke) Klimatiltak: Ny utbygging av vann- og vindkraft. Norge som svingkraftleverandør En helt ny energipolitikk? Energi 21: fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse.
Klimatiltak: ny kraftutbygging og nye inngrep
Reduksjon i inngrepsfrie naturområder i Norge
Politiske mål kan bli motstridende St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Regjeringen har gitt satsingen på en miljøvennlig energiforsyning et historisk løft. Et samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til 2001. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk Norge har sluttet seg til det internasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Nedbygging, bruk og bruksendring av arealer regnes som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Norge. hvis vi gjør det feil. Vi må forene utbyggingen av fornybar, utslippsfri energi med hensynet til biologisk mangfold og andre naturverdier. Det er nødvendig å ha flere tanker i hodet samtidig. Klimavennlig er ikke nødvendigvis miljøvennlig.
Viktige miljøhensyn for kraftbransjen St. prop. 1 (2007-2008) og St.meld. nr. 26 (2006-2007) Miljøvern er tilbake der det hører hjemme: Øverst på den politiske dagsorden. Regjeringen vil sørge for at miljøvernet beholder sin plass der, ved å gjøre Norge til et foregangsland i miljøvernpolitikken og et eksempel for andre land. 1. Biologisk mangfold 2. Friluftsliv 3. Landskap 4. Arealbruk 5. Helhetlig vannforvaltning I tillegg til at vi har nasjonale miljømål, er Norge forpliktet av diverse internasjonale avtaler og konvensjoner om bevaring av biologisk mangfold, landskapskonvensjonen, vanndirektivet etc.
Bærekraftige energiløsninger: Bidrar til mindre utslipp av klimagasser. Reduserer ikke muligheten for å opprettholde det biologiske mangfoldet (arter, leveområder, økosystemer). Medfører heller ikke bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Reduserer ikke menneskelig livskvalitet (friluftsliv, landskapsopplevelse etc.). Er fornybar kraft, uten å ødelegge andre ikke fornybare miljøverdier som arter, arealer og leveområder.
Forutsigbare miljøkrav på tvers av kraftproduksjonen DN har i flere år arbeidet systematisk for at miljøkravene skal være oppdaterte, forutsigbare og gjenkjennelige på tvers av alle former for kraftproduksjon. Vi har samarbeidet med NVE i forarbeidet til MD/OEDs Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg OEDs Retningslinjer for små vannkraftverk Felles tema (ift DNs ansvar): Landskap Biologisk mangfold Inngrepsfrie naturområder Friluftsliv
2. Når kan kraften kalles grønn?
Bør all ny vannkraft støttes og selges som grønn? Eksempel fra Tyskland: Renewable Energy Sources Act The fees paid for electricity generated in hydroelectric power plants if this has demonstrably brought about a good ecological status. - Kobling til høye miljøambisjoner som følger av Vanndirektivet. Ikke nok å ha fått konsesjon.
Hva kan markedsføres til forbrukerne som grønt? De nordiske forbrukerombudenes veiledning om bruk av etiske og miljørelaterte påstander i markedsføringen: En etisk eller miljømessig påstand vil typisk fremstå, som om det på området påstanden vedrører er tale om kvalitative fortrinn fremfor andre tilsvarende virksomheter, produkter eller tjenester. Produktet bør ligge blant den beste tredjedelen av tilsvarende produkter på markedet når det gjelder miljøpåvirkning. Hvis det er tale om forhold eller krav som er lovfestet, kan disse påstander/opplysninger ikke benyttes selvstendig i markedsføringen. Det kan for eksempel være tale om forbud mot å bruke visse stoffer i produktet. F. eks. vil det være villedende å angi, at en deodorantspray er CFC-fri, da dette er et krav til alle tilsvarende produkter.
Hva kan markedsføres til forbrukerne som grønt? DNs forslag: Konsesjon er ikke nok. Ingen eller svært lav konflikt med nasjonale miljømål må dokumenteres. Tilskudd til grønn energi bør være forbeholdt de miljømessig sett beste prosjektene det er disse som bør stimuleres økonomisk.
3. Aktuelle problemstillinger Opprustning/utvidelse Svingkraft / effektkjøring Småkraft / stor kraft Konsekvenser for biologisk mangfold. Hvordan velge de riktige prosjektene?
Småkraft kontra stor kraft Miljøkonflikt pr. GWh er avgjørende, ikke anleggets størrelse i seg selv. Vanndirektivet forutsetter god ressursutnyttelse, dvs. god samfunnsnytte i form av strøm sett i forhold til miljøvirkningene av inngrepet. Dette handler ikke om enten eller, men om både og. Vi må få fram de miljømessig sett beste prosjektene, enten de er store eller små.
Opprustning og utvidelse Noen prosjekter kan være en svært miljøvennelig måte å fremskaffe ny kraft, sammenliknet med nye store utbygginger eller summen av mange småkraftverk. De samme miljøkrav må stilles til inngrep i form av høyere reguleringshøyde eller nye inntak, som ved helt nye konsesjoner. DN ønsker forutsigbare miljøkrav på tvers, enten det er opprustning/utvidelse, ny utbygging eller vindkraft, gasskraft etc. Viktig: Miljøbelastning pr. GWh.
Konsekvenser av effektkjøring på biologisk mangfold Stranding av fisk, rogn og bunndyr (tørrlegging eller innestengning i pytter) Er et potensielt problem i alle regulerte vassdrag med kraftverksutløp på elvestrekning. Mest i elver med store grusører Innsjøer demper problemet Driftstilpasninger kan redusere problemet betydelig. Hvor bevisste er forvaltningen på dette?
Årsaker til raske vannstandsendringer Effektkjøring og svingkraft. Vedlikehold, utfall, feil, uhell. Flom. 11 9 7 5 3 1-1 Vanntemperatur og vannføring i Mandalselva ved Vanntemperatur og vannføring i Mandalselva ved Smeland 12. oktober til 12. november 1998 Smeland 12. oktober til 12. november 1998 13.okt 12.okt 14.okt 13.okt 15.okt 14.okt 16.okt 15.okt 17.okt 16.okt 18.okt 17.okt 19.okt 18.okt 20.okt 19.okt 21.okt 20.okt 23.okt 21.okt 24.okt 23.okt 25.okt 24.okt 26.okt 25.okt 27.okt 26.okt 28.okt 27.okt 29.okt 28.okt 30.okt 29.okt 31.okt 30.okt 01.nov 31.okt 02.nov 01.nov 03.nov 02.nov 04.nov 03.nov 05.nov 04.nov 06.nov 05.nov 07.nov 06.nov 08.nov 07.nov 09.nov 08.nov 10.nov 09.nov 11.nov 10.nov 12.nov 11.nov 12.nov Vanntemperatur ( Vanntemperatur ( o o c) c) -3-5 50.0 50.0 45.0 45.0 40.0 40.0 Vannføring (m Vannføring (m 3 3 /sek) /sek) 11 9 7 5 3 1-1 -3-5 35.0 35.0 30.0 30.0 25.0 25.0 20.0 20.0 15.0 15.0 10.0 10.0 5.0 5.0 johh 03/00 johh 03/00 12.okt
Biomangfold før og etter effektkjøring 3500 3000 2500 N/m 2 2000 1500 1000 500 Zone 1: Dry during all peaking N/m 2 0 3000 2500 2000 1500 1000 Zone 1 Zone 2 Zone 3 14102 Zone 2: Dry at most peaking Zone 3: Always in water 500 0 Zone 1 Zone 2 Zone 3
Hva vet vi om hva fisken tåler av raske vannstandsendringer?
Resultater med overføringsverdi Kunnskap om forskjeller mellom ulike nedtappingsforløp Unngå nedtapping på dagtid særlig om vinteren Unngå raskere nedtapping enn 10-15 cm pr time Jevnlig effektkjøring bedre enn nå og da Fisk kan overleve på tilsynelatende tørrlagt elv i noen timer Stedegne undersøkelser nødvendig pga stor variasjon i fysiske forholdene Klarer vi å bruke forskningsresultatene I praktisk forvaltning?
Råd fra miljøforvaltningen - effektkjøring Tørrlegging av elvebredder pga regulering bør skje varsomt! Omsett oppdatert forskning til aktiv forvaltning Driftstabeller må tilpasses lokalt enkle målinger kan gi mye informasjon Rapportering av raske vannstandsendringer gjennom internkontrollsystem, følges opp ved miljøtilsyn Prioriter nasjonale laksevassdrag som er regulerte
Svingkraft og effektkjøring - konklusjoner Det er ikke gitt at fleksibilitet (effektkjøring, av/på av vannslipp) kan forenes med akseptable miljøkonsekvenser, miljøbasert vannføring og vanndirektivets krav. Her må det kunnskap og en planmessig tilnærming til. DN tror det ville være lurt med en sentral gjennomgang av aktuelle konsesjoner med tanke på: - hvor det kan være aktuelt med effektkjøring - hvor det kan være muligheter for å øke magasinkapasitet med akseptable miljøvirkninger. Effektkjøring fra anlegg med utløp rett i store vann eller fjord kan være uproblematisk. Effektkjøring fra anlegg med utløp til elvestrekninger med miljøverdier kan være svært problematisk. Avbøtende tiltak må vurderes: for eksempel regler for hvor raskt opp/ned kan kjøres, dammer nedenfor anlegget eller andre tiltak som demper svingningene i elva, etc.
4. Helhetlig vannforvaltning Vanndirektivet med felles europeisk standard for miljømål, overvåking og tiltak. Forholdet til dagens planverktøy. Forholdet til konsesjonssystemet, revisjoner og oppfølging av konsesjonsvilkår.
Ny mal for helhetlig norsk vannforvaltning Et av EUs viktigste miljødirektiver. Banebrytende for Norge. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (~naturtilstand) i vann. Miljømålene skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være: helhetlig fra fjord til fjell. samordnet på tvers av sektorer. systematisk. kunnskapsbasert. basert på medvirkning.
Systematisk miljøstyring av vannmiljø Karakterisering/klassifisering Miljøtilstand Overvåkning Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner med tiltaksprogram Miljøforbedrende tiltak
Miljømål basert på klassifisering Felles europeisk standard hindrer konkurransevridning Klasse Tilstand miljømål Svært god Miljømål tilfredsstilt God Moderat Tiltak nødvendige for å nå miljømål Dårlig Svært dårlig
Vanndirektivet og regulerte vassdrag (1) Vassdrag med vesentlige fysiske inngrep (Sterkt modifiserte) til samfunnsnyttige formål får egne, tilpassede miljømål. Miljømålene vil omfatte: ( fiske-sammensetning 1. Biologiske (for eksempel 2. Hydromorfologiske (for eksempel vannføring) 3. Fysisk-kjemiske (for eksempel temperatur) 4. Best mulig tilnærming til naturlige vandrings- og spredningsforhold
Vanndirektivet og regulerte vassdrag (2) Miljømålet vil avhenge av: dagens økologi effekt av avbøtende tiltak hvilken vannforekomst det gjelder hvilke tiltak som ansees å være realistiske (ikke «vesentlig negativt for samfunnsnytten») DN og NVE utarbeider nå nettbasert veiledningsmateriell som skal samle alt dere trenger å vite om fastsettelse av tilpassede miljømål i regulerte vassdrag. Første offentlige versjon blir klart før 11. juni 2008 Nordisk samarbeid om å gjøre dette likt
Vanndirektiv og revisjon av konsesjoner: gjensidig påvirkning mellom prosessene Forskriften vil trolig føre til flere revisjonskrav Lokal tiltaksanalyse vil gi innspill til revisjonen og oppfølgingen av konsesjonsvilkår (og omvendt) Regional forvaltningsplan vil gi innspill til revisjonen og oppfølging av konsesjonsvilkår (og omvendt) Tidsutsettelse av miljømål som følge av revisjonstidspunktet Revisjon vil være ett av flere virkemiddel for å følge opp forvaltningsplanen NVE samarbeider med bl.a. DN for å få på plass en veileder for revisjoner. 33
Vanndirektivet og dagens planverktøy (Samla plan og Verneplan): Signaler: Det er varslet en omlegging av Samla plan, der tilsvarende vurderinger tas inn i forvaltningsplaner etter vanndirektivet (fra prosjektbasert til områdebasert). Soria-Moria har varslet mer vassdragsvern. Det vil være behov for en styrking av kunnskapen om verdiene i de verna vassdragene, som grunnlag for en mer målrettet forvaltning. Retningslinjer i forvaltningsplaner etter vanndirektivet vil supplere eller erstatte RPR for verna vassdrag. Disse temaene skal utredes videre. 34
Avslutning
Konklusjon (1) All kraftproduksjon har miljøkonsekvenser, men det er stort sprik i graden av miljøbelastning, også innenfor den gruppen som får konsesjon. Energi er ikke grønt eller miljøvennelig fordi det er fornybart og klimavennelig, hvis det gir belastninger på natur, biologisk mangfold, økosystemer, landskap eller friluftsverdier.
Konklusjon (2) Det er viktig å unngå overdrevne og ukritiske forventninger til nye energiløsninger hos beslutningstakere og bransjer (eks. vindkraft, småkraft, bioenergi). Det finnes ingen enkel løsning på miljøvennelig energiproduksjon. Med tilstrekkelig kunnskap og gode prosesser kan vi finne de løsningene og prosjektene som gir mest mulig fornybar og klimavennlig energi med minst mulig miljøkonflikt: de virkelig grønne prosjektene.
DN ønsker å bidra til (1) Mest mulig fornybar og klimavennelig energi med minst mulig miljøkonflikt. Vi vil bidra til å sikre at man prioriterer de fornybar-energi prosjektene som også virkelig er grønne og bærekraftige. At beslutninger om utbyggingsmønster og den enkelte utbygging eller utvidelse i størst mulig grad baseres på kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget om kraftproduksjonens virkninger må heves gjennom systematisk bruk av for- og etterundersøkelser samt forskning.
DN ønsker å bidra til (2) En helhetlig og forutsigbar forvaltning, der lista for miljøkrav og hva som er akseptabel miljøkonflikt pr produsert enhet ligger fast på tvers av energisektoren. Overordna føringer og planverktøy må til for å gi forutsigbarhet ift. tidlig flagging av miljøverdier, forutsigbarhet for søkere og forvaltning, fremme de beste utbyggingsmønsteret nasjonalt og regionalt, samt prioritere fram de totalt sett beste prosjektene.
Takk for oppmerksomheten.