GOLDRUSH Klassetrinn: 5.-7.

GOLDRUSH Klassetrinn: 5.-7.

THE GOLD RUSH Filmen The Gold Rush er regissert av Charlie Chaplin med ham selv i hovedrollen som landstrykeren. Filmen er en stumfilm fra 1925 som vant Oscar. I de andre rollene finner flere av datidens filmstjerner. Dette ble en av de mest populære filmene verden over, og den spilte inn mest penger etter datidens målestokk. Filmens handling konsentrerer seg om gullfeberen som herjet I Klondyke for ca 100 år siden. Landstrykeren er i Yukon for å finne lykken. Her møter han noen som har hatt stort hell med seg, men fordi gullet er så ettertraktet oppstår det slåsskamp om skjøtet der funnet er gjort med fatale følger. Chaplin er i ferd med å gi opp gullgravingen, men fordi han er sulten tar han jobb hos en annen tomte-eier. Her forelsker han seg i en av saloon jentene i den lokale byen, men strever med å fange hennes oppmerksomhet. Omstendighetene vil ha det til at skjøtet der gullåren ligger, kommer til rette med Chaplins hjelp. Som takk får han en stor andel av funnet der, og ender opp som millionær. Som rik mann er det lettere for ham å få oppmerksomhet fra damen han er forelsket i, og som i eventyrene, ender alt godt til slutt. GULLFEBER I KLONDYKE Gullrushet i Klondyke referer til en stor migrasjon av ca 100.000 personer som vil grave etter gull ved forrige århundreskifte. Klondyke ligger i Yukon i Canada, og området ble veldig ettertraktet for vestkysten av Nord-Amerika. Reisen dit var lang og hard, men flere titusen mennesker bygget på kort tid opp en by / sivilisasjon i området der. Noen av dem ble rike, men langt de fleste oppnådde heller lite. Man regner med at ca 4000 mennesker faktisk fant gull i området. For å få lov til å oppholde seg i Klondyke, måtte man ha med seg ett års forråd av mat fordi det lå så avsides. Dette kunne veie opp til ett tonn, og siden det ikke fantes veier eller togskinner, måtte man bære alt utstyr selv. Klimaet var hardt og ugjestmildt, der telen i bakken også gjorde sitt til at gravingen ble vanskelig. Noen av stedene vokste svært raskt, Dawson City opplevde en befolkningsvekst fra 500 til 30.000 på bare to år. Den raske veksten skapte problemer med utbyggingen, dette gjelder Side 1

sanitære forhold, byggematerialer, sikkerhet og helse. Da det ble funnet gull i Nome flere hundre kilometer unna, forsvant interessen for Dawson City. Byen ble på kort tid en spøkelsesby. Elevene kan diskutere om Stavanger området har hatt sine Klondyke-opplevelser med sildefangst og med oljeutvinning. Hvilke kjennetegn finner de? KLANGFARGE OG INSTRUMENTKUNNSKAP Elevene skal kunne gjenkjenne visuelt og auditivt de forskjellige instrumentene i orkesteret. De skal kunne skille mellom enkelte strykeinstrumenter, treblåseinstrumenter og messinginstrumenter i tillegg til slagverk. Denne oppgaven kan man gjøre både før og etter konserten for å se om elevene husker bedre eller har lært noe nytt. Musikkinstrumenter og lyd Ulike musikkinstrumenter lager lyder som både klinger annerledes og som kan være høye/lyse eller dype/mørke. Noen instrumenter har strenger som vibrerer, mens andre bruker luft til å lage lyd. Hvordan kan ulike instrumenter lage en høy tone eller en lav tone? Er det forskjeller innenfor samme instrumentfamilie, for eksempel fiolin, cello og kontrabass? Eller trompet, trombone og tuba? Har lengden på strengen eller instrumentet noe å si for tonehøyden? Hva skjer om instrumentet er kort eller om det er langt? Hva skjer om man luftstrømmen blir raskere? Endrer tonen seg enn om man blåser forsiktig? Om man svinger på et plastrør kan man lage lyse toner hvis man svinger raskere rundt. Elevene kan også prøve seljefløyter / andre fløyter og blåse selv. Orkesterfamilien Vi illustrerer orkesteret ved å si at det er hele familien som bor i et hus: Slagverk-familien Messingblåser-familien Side 2

Treblås-familien Stryker-familien I en familie har alle ulike oppgaver, og det er ofte ting som vi er flinke til. Alle må løse sine oppgaver så godt de kan for at familien skal ha det bra. I orkesterfamilien er det noen som er flinke til å spille fort, noen som liker å spille sterkt, noen som elsker å spille mørke toner dypt i kjelleren, noen som kan spille flere toner på en gang og noen som liker best å spille lyst og forsiktig. Når alle får gjøre det de er best til, klinger orkesteret kjempefint. Hva er spesielt med de forskjellige familiene? Hva er instrumentene laget av, og hva gjør musikerne for å få lyd i instrumentene? I Strykerfamilien er alle instrumentene laget av tre, og vi får lyd i dem ved at vi stryker over strengene med en bue av hestehår. Det går også an å klimpre på strengene med fingrene, da kaller vi det pizzicato. Det minste strykeinstrumentet heter fiolin, bratsjen er litt større, en cello må stå på gulvet, og kontrabassen er så stor at en lærer kan gjemme seg bak den! Fiolinen er det instrumentet som det finnes flest av i symfoniorkesteret. De tar hånd om de viktigste melodiene og spiller veldig mye. Lengst fremme blant fiolinene sitter konsertmesteren, han eller hun er sjefen til alle musikerne. Bratsjen ser ut som en fiolin, men den er litt større. Celloen spiller ofte sammen med de store kontrabassene. Jo større instrumentet er, desto dypere toner kan det spille. Hvis du tar en strikk rundt matboksen når lokket er av, kan du spille pizzicato! Du kan klimpre på en eggedeler også, hvis du får lov hjemme. I Slagverkfamilien slår vi på alle instrumentene med køller, trommestikker eller hendene. Slagverkinstrumenter er laget av alt mulig, metall, plastikk, skinn, tre, bein osv. Det fins veldig mange forskjellige slagverkinstrumenter, vi nevner noen av de mest kjente her: Pauker, stortromme og lilletromme har skinn som vi slår på med køller/stikker. Cymbal og triangel er laget av metall. Xylofon/metallofon har staver, som pianoet har tangenter. Pauker ser ut som kjempestore gryter, de har også en pedal som gjør at man kan spille ulike toner på dem. Side 3

En lilletromme er det mange av i gatene på 17. mai, alle korps har en slik tromme når de spiller marsjer. Også på sirkus lager man virvler når det er ekstra spennende. Hos Messingblåserfamilien er alle instrumentene laget av messing. Vi må blåse, og leppene må vibrere sammen for at vi skal få lyd i dem. Trompeten er det minste og tubaen er det største messinginstrumentet. Valthornet er et 7 meter langt rør som er rullet rundt og rundt som et sneglehus. Trombonen er lang og tynn, og har en slide son vi kan trekke inn og ut, derfor kaller noen den for trekkbasun. Kanskje noen har et plastrør eller papprør som de klarer å få lyd i? Da må leppene vibrere sammen, så det høres ut som en veps! I Treblåserfamilien er nesten alle instrumentene laget av tre og har en treflis. Vi må blåse i dem for å få lyd og det er hull i dem som vi legger fingrene på for å skifte toner. Klarinetten, fagotten og oboen har en enkel eller dobbel treflis, og når den er fuktig og vi blåser i instrumentet, kommer det lyd! Det er nesten på samme måte som når vi spiller på kam m/matpapir eller på gress-strå mellom fingrene om sommeren. Er det noen i klassen som klarer det? Fløyta er laget av metall og har et hull som de blåser gjennom, nesten som når vi blåser på flasker. Nå er det snart 17. mai, og den feirer vi med å gå i tog. Da er det korpsene som spiller og marsjerer. Hvilken av orkesterfamiliene får ikke være med og spille, men må stå og se på toget på 17. mai? Side 4

ETIKETTE I KONSERTHUSET Før konserten i Konserthuset bør elevene forberedes på hva som venter dem av opplevelser. Hvordan ser det ut og hvordan oppfører man seg når man er på konsert? Hva skjer? Hvordan foregår en konsert? Hvem deltar som utøvere på en konsert? Konserthuset har en stor foajé der man kommer inn og henger fra seg jakkene. Toalettbesøk gjør man før konserten, fordi man ikke går ut av konsertsalen mens konserten er i gang. Det er et ringesignal som gir beskjed om at man skal gå inn i salen og at konserten snart skal starte, omtrent som når en konduktør sier at man skal ta plass på toget før det går. Konsertene starter presis på det klokkeslettet som er satt opp, slik som timene på skolen. Når alle sitter i salen, vil dørene bli stengt og lyset bli dempet for at vi skal se musikerne bedre. Før konserten starter, stemmer orkesteret instrumentene sine. Når dirigenten kommer inn på scenen, er det vanlig å gi applaus som en hyggelig velkomst til dirigent og musikere. Dette markerer starten på konserten. Under konserten er det kanskje en person som snakker om musikken, dette kaller vi en konferansier. Han eller hun forteller noe om hvorfor man spiller musikken, eller forteller om hvordan musikken har blitt laget eller brukt tidligere. Publikum er stille under konserten og lytter til musikken. Når konserten er slutt, får alle medvirkende applaus som takk for fremføringen. Når lyset i salen slås på, er det et signal til at man kan forlate salen Side 5

ETTERARBEID I KLASSEROMMET Etter konserten, anbefaler vi at læreren snakker med elevene om hva de har opplevd og eventuelt arbeider videre med oppgaver dersom man ikke har noe på forhånd. Deler av oppgavene kan også brukes som repetisjon frem til årets slutt. Besøket i konserthuset kan dokumenteres på en måte som skaper en kollektiv hukommelse over hva som skjedde. Dette kan være gjennom tegninger eller andre visuelle uttrykksformer. Å repetere oppgaver kan også være en måte å gjøre det på. Side 6

PRAKTISK INFO Konserten foregår i Stavanger Konserthus og DKS Rogaland organiserer busstransport for skolene. Konserten var omtrent 90 minutter. Spørsmål om turnéplan Elin Hetland elin.hetland@rogfk.no tlf 51 51 68 79 Spørsmål om programmet Egil Ovesen egil.ovesen@rogfk.no tlf 51 51 68 86 Side 7

Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å nå dei måla som er nedfelt i Stortingsmelding nr. 8 (2007 2008) Kulturell skulesekk for framtida. Måla for DKS er: å medverka til at elevar i skulen får eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod å leggja til rette for at elevar i skulen lettare skal få tilgang til, gjera seg kjende med og utvikla forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medverka til ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål. Rogaland fylkeskommune har ansvaret for ordninga i Rogaland og skal sikra at ho kjem alle elevar til gode og at produksjonane har høg kvalitet. Opplæringssektoren har ansvaret for å leggja føre- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevane, medan kultursektoren har ansvaret for kulturinnhaldet i DKS og for å informera om dette i god tid. Den kulturelle skulesekken er finansiert av spelemidlar, og for skuleåret 2012/2013 har Rogaland fått i alt 12,8 millionar kroner til tiltak i grunn- og vidaregåande skular. Kvart barn i grunnskulen får minimum ein DKS-produksjon og to rikskonsertar per år. Dei vidaregåande skulane kan sjølv velja frå eit utval av produksjonar. Meir informasjon og turnéplanar finst på www.skolesekken-rogaland.no Side 8