FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående

Transkript

1 FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE Bjørn Arild Ersland Klassetrinn: videregående

2 Programpresentasjon Hvordan er det å sitte i fengsel? Det var dette spørsmålet forfatteren Bjørn Arild Ersland ville ha svar på da han gjennom et helt år fulgte en innsatt i Stavanger Fengsel. Forfatteren begynte å skrive bok om den innsatte, men gradvis overtok hovedpersonen skrivingen. "Fengslet" ble en bok som både er nominert til Brageprisen og Kulturdepartementets sakprosapris for ungdom. Med utgangspunkt i boka er det laget utstilling i en konteiner. Tilbudet til videregående skoler favner både norskfaget og samfunnsfag og kan enten bestilles som utstilling med formidling i konteiner eller som et rent forfatterbesøk. Medvirkende: Bjørn Arild Ersland, forfatter og formidler Praktisk info - Antall elever: 15 elever pr formidling i kontainer - Varighet: 45 min - Opprigg: 15 min - Strøm: Kontainer må plasseres i nærheten av strømtilførsel - Annet: Kontainer må holdes ren mellom formidlingene i løpet av perioden. Vi ønsker dere en spennende formidling! (sørg for at det ikke ligger gjørme/løv/snø osv på gulvet) Vi ber skolens kulturkontakt sørge for at denne lærerveiledningen distribueres til alle lærere som skal delta sammen med elever på arrangementet i god tid før besøket. Spørsmål om turnéplan Spørsmål om programmet Elin Hetland Sølvi Katrine Andersen elin.hetland@rogfk.no solvi.katrine.andersen@rogfk.no tlf tlf , Side 1

3 FORSLAG TIL FOR- OG ETTERARBEID Bokas relevans i forhold til Læreplanen for videregående skole Samfunnsfag og Norskfaget Samfunnsfaget i vgs er et obligatorisk fag som elever på studiespesialiserende programområde har på vg1. I yrkesfagelevene og noen andre programområder (for eksempel idrettsfag) har de faget på vg2. I norsk har vi tatt utgangspunkt i planen som er for vg1 studiespesialiserende vg1 og vg2 på yrkesfag. Tilknytning til læreplanen i samfunnsfag Et utdrag fra innledningen til læreplanen i samfunnsfag kan være nyttig å starte med: Føremål med faget [ ] Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine. Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant. Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget òg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet. [ ] Refleksjon, toleranse, ansvarlighet og konsekvens av handlinger må kunne være et utgangspunkt for å jobbe med boka opp mot faget. Læreplanen har fem hovedemner, og vi har plukket ut kompetansemål fra to av hovedemnene, individ og samfunn og politikk og demokrati. Fra individ og samfunn har vi plukket ut første og siste kompetansemål: definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og gjere greie for korleis kriminalitet kan førebyggjast Fra politikk og demokrati har vi plukket ut ett kompetansemål: diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar Regelen om isolasjon er et eksempel der fengselsvesenet har fått kritikk, ifølge boka. Her er det fullt mulig å drøfte flere av problemområdene knyttet til maktfordeling. Tegningen på side 47 og side 53 er interessante i sammenheng med at en ser på de ulike statsmaktene og maktfordelingsprinsippet. Side 2

4 Tilknytning til læreplanen i norsk Norskplanen har fire hovedoverskrifter: muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og språk og kultur. Vi har plukket ut noen kompetansemål fra tre av disse hovedområdene. Fra skriftlige tekster har vi plukket ut tre kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk forklare argumentasjonen i sakprosatekster mestre ulike skriverroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Fra sammensatte tekster har vi plukket ut to kompetansemål: beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenheng mellom innhold form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Fra språk og kultur har vi plukket ut to kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger Sammensatt tekst Kombinasjonen av forfattertekst, Jons tekster, faktatekst, lapper, notater, dommen og fotografens bilder gir mange åpninger for å se på samspillet mellom de ulike elementene. Samspillet mellom de ulike delene får fram et nyansert, tankevekkende og lærerikt bilde. Kompetansemålene fra området språk og kultur er ganske omfattende, men de kan være med på å gi noen føringer for arbeidet med tekstmangfoldet i boka. Forslagene er utarbeidet av forfatter Bjørn Arild Ersland. Side 3

5 Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å nå dei måla som er nedfelt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. Måla for DKS er: å medverka til at elevar i skulen får eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod å leggja til rette for at elevar i skulen lettare skal få tilgang til, gjera seg kjende med og utvikla forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medverka til ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål. Rogaland fylkeskommune har ansvaret for ordninga i Rogaland og skal sikra at ho kjem alle elevar til gode og at produksjonane har høg kvalitet. Opplæringssektoren har ansvaret for å leggja føre- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevane, medan kultursektoren har ansvaret for kulturinnhaldet i DKS og for å informera om dette i god tid. Den kulturelle skulesekken er finansiert av spelemidlar, og for skuleåret 2012/2013 har Rogaland fått i alt 12,8 millionar kroner til tiltak i grunn- og vidaregåande skular. Kvart barn i grunnskulen får minimum ein DKS-produksjon og to rikskonsertar per år. Dei vidaregåande skulane kan sjølv velja frå eit utval av produksjonar. Meir informasjon og turnéplanar finst på Side 4