Strange News. Konserter for videregående skoler Oslo Konserthus fredag 28. oktober 2011 kl. 10:00 og 12:00. Lærerveiledning. facebook.

Transkript

1 Strange News Konserter for videregående skoler Oslo Konserthus fredag 28. oktober 2011 kl. 10:00 og 12:00 Lærerveiledning

2 Strange News Produsert av Oslo-Filharmonien i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Oslo. Komponist Rolf Wallin - Skuespiller Arthur Kisenyi - Dirigent Lawrence Renes Strange News representerer en stor orkesterproduksjon som tar opp et tema fra verden omkring oss: bruken av barnesoldater i Afrika. Grusomme handlinger settes inn i et kunstnerisk format, der vanviddet og billedstormen blir tonesatt. Ved hjelp av kamphelikoptre i surroundlyd, video og orkesterets moderne tonespråk, rykkes vi inn i en brutal virkelighet. Det er ikke politisk kunst i den forstand at det propaganderer imot en klart definert fiende eller stiller opp problemløsninger, men mer en musikalsk parallell til en TV- eller radiodokumentar; et lite men informativt vindu mot én spesiell sak, der empatien med de involverte er viktigere enn tørre fakta og ingen konklusjoner trekkes. Arthur Kisenyi står i sentrum på podiet og representerer individet barnesoldaten. Strange News forteller om menneskelig fortvilelse, men viser også at det finnes håp. Arthur Kisenyi er født i Uganda (1990). Han ble opptatt med teater allerede i skoleårene, og ble etter hvert medlem av Bakayimbira Drama Actors, et av Ugandas best kjente ensembler innenfor drama, dans og musikk. Det har vært i virksomhet i over 20 år, og fikk i 2009 sin egen faste arena i Kampala. Det var også der Kisenyi fikk vite om skuespiller-audition for Strange News, som han vant. Denne rollen ble et internasjonalt gjennombrudd for ham, med uroppførelsen i Oslo-Filharmonien i 2007 og senere forestillinger i Porto og Birmingham. I 2010 grunnla han Dynamo Theatre Company sammen med sin kollega Idris Segawa. Dette ensemblet opptrer over hele Uganda, og anvender dans og drama til å ta opp sosiale temaer. Blant annet har ensemblet gjennomført et stort skoleprogram i Uganda som ledd i bekjempelsen av HIV og AIDS. Rolf Wallin (født i Norge 1957) har studert komposisjon ved Norges musikkhøgskole og senere ved University of California. Da han skrev sine første verk, var han aktiv som jazz- og rockemusiker. Impulser fra denne perioden kan spores i mange av hans senere verk. Han beveger seg innenfor en stor variasjon av instrumentale sammensetninger, fra bestillingsverk for norske symfoniorkestre, store musikkdramatiske produksjoner for Molde Jazzfestival, bestillinger fra Verdensmusikk-dagene i Oslo til rene soloverk. Wallin har i mange år stått i første rekke av skandinaviske samtidskomponister, og ble i 1998 tildelt Nordisk Råds musikkpris. Han er representert på en rekke cd-utgivelser med samtidsmusikk, og har også tre unike utgivelser: Move (Hemera), Boyl (Aurora) og Act (Ondine). Den siste er innspilt av Oslo-Filharmonien og Kroumata Slagverkensemble.

3 Lawrence Renes er født i Nederland (1970) og utdannet ved Musikkonservatoriet i Amsterdam og Det kongelige konservatoriet i Haag. Gjennom sitt arbeid med en rekke topporkestre har Lawrence Renes fått stort renommé for innova-tive programkonsepter og dynamiske fremførelser. Foto: Marco Borgreve Blant annet er han kjent som en mestertolker av John Adams musikk, og ledet uroppførelsen av Doctor Atomic ved Nederlands nasjonalopera og senere første gangs fremførelse i Storbritannia ved Den engelske nasjonalopera. Denne produksjonen er også utgitt på DVD og Blu-ray, og regissør er den berømte Peter Sellars. Som gjestedirigent har Renes ledet mange av Europas best kjente orkestre som Concertgebouw i Amsterdam, Det tyske symfoniorkester Berlin, Göteborgs Symfoniker og Danmarks Radios Symfoniorkester. I USA har han ledet spissorkestrene i Los Angeles, Minnesota, Seattle, Houston, Milwaukee, Detroit, Indianapolis og St. Louis. Hans forrige besøk hos o var i 2010, da han hadde Ives, Barber, Stravinsky og Adams på programmet. Generelt om dirigentrollen Dirigenten leder musikerne gjennom orkesterprøvene og har hovedansvar for interpretasjon og tolkning. Til dette arbeidet bruker dirigenten et partitur, der stemmene til alle i orkesteret står nedskrevet. Dirigenter må kunne musikken ut og inn, og har gjerne brukt lang tid på å sette seg inn i hvordan de skal tolke et godt innsyn i komponistens meninger og ønsker. Oslo-Filharmonien har ofte utenlandske dirigenter: ca. 70% av tiden. For hver uke engasjerer vi ny dirigent, som fremfører nye konserter. Ofte har dirigentene en ekstra interesse for en musikalsk epoke, eller har fordypet seg i studier av en spesiell komponist. Noen dirigenter har lange ventelister, og vi må da vente i flere år før vi får engasjert dem. Selv om dirigentene er utdannet fra forskjellige skoler og har ulik kulturell ballast, så finnes det mange fellestrekk. Selve takteringen har visse regler å følge, men hver dirigent legger mange personlige trekk inn i arbeidsstilen sin. Mange synger mye for å vise frasering, osv. Noen snakker mye når de vil forklare, andre bruker få ord. De fleste bruker italienske termer på hvordan de vil ha det. F.eks. sterkt (forte), bløtt/mykt (dolce), slutt (fine), hoppende/kort (staccato). Dette fordi vi i Europa bruker italiensk som et fellesspråk i musikksammenheng. Derfor har det liten betydning hvilket land dirigenten opprinnelig er fra, ettersom man sjelden forklarer de musikalske ønskene på morsmålet. Sammensetningen i orkesteret består jo også av musikere fra mange land, og et fellesspråk i musikksammenheng gjør dette samarbeidet enklere.

4 Oslo-Filharmonien Historikk: Orkesteret fikk navnet sitt i 1919, men orkesterets historie går helt tilbake til 1870-årene, da Edvard Grieg og Johan Svendsen stiftet Christiania Musikkforening. Musikkforeningen ble senere slått sammen Christiania Theaters Orkester, og fikk fra 1889 kommunal støtte. I 1919 ble Filharmonisk selskap dannet. Topp internasjonal anerkjennelse fikk orkesteret under ledelse av Mariss Jansons. Han var sjefdirigent fra Orkesteret reiser jevnlig på turnéer, både i Norge og utenlands. Oslo-Filharmonien har spilt inn over 40 CDer, og orkesteret har vunnet priser for noen av disse innspillingene. De har fått Spellemannsprisen 9 ganger, og er dermed den artisten som har vunnet denne prisen flest ganger. Oslo-Filharmonien er i dag Norges største orkester, med 109 stillinger. Hverdagen i orkesteret: Orkestermusikerne øver sammen hver dag kl. 10:00-14:00. Da er dirigenten alt på plass, og alle er godt forberedt. For å kunne stille på øvelsen mandag kl. 10 må alle musikerne ha øvd mye på forhånd, hver for seg. Parallelt med det som øves på dagtid, må musikerne øve på det som skal spilles i de neste ukene. Denne egenøvingen foregår på ettermiddag/kveld, eller kanskje i helgen. Musikerne i orkesteret har som regel studert musikk lenge. I tillegg har de fleste øvd mye fra de var ganske små. Hvis vi sammenligner med idrettsutøvere: de har en tommelfingerregel som sier at de må trene i timer for å bli skikkelig god i sin idrett. De fleste musikere øver mer enn dette... Konsertene: Orkesteret spiller konserter hver torsdag kl. 19:30, og onsdag /fredag kl. 19:30, i Konserthusets Store Sal. Publikum får høre ny musikk hver uke. En orkestermusiker må derfor lære seg et nytt musikkprogram for hver eneste uke gjennom hele året. Den største utfordringen for musikerne er kanskje at uansett hva slags form eller humør de er i, må de alltid være på topp når det er konsert. Det nytter ikke å utsette jobben til litt senere, for konserten er jo akkurat der og da, og 1400 mennesker sitter i konsertsalen og hører på. Hvordan få jobb: Det er svært vanskelig å få jobb i Oslo-Filharmonien. Man må vinne et prøvespill, som blir utlyst når det er en ledig stilling. Orkesteret bestemmer hva som skal spilles på prøvespillet, og kandidatene får blant annet tilsendt orkesterutdrag som de må forberede. Prøvespillet foregår bak en skjerm, slik at juryen ikke kan se hvem som spiller. Dette forhindrer at vi plukker ut de musikerne vi kjenner, synes er pene osv. På prøvespillet er det bare det musikeren spiller der og da som har noe å si, karakterene teller ikke i det hele tatt. Det kan være musikere som konkurrerer om en jobb, så det sier seg selv at sjansene ikke er store.

5 Instrumentene i symfoniorkesteret Ordet symfoni stammer fra gresk syn (sammen) og fon (lyd) Strykeinstrumentene er den største gruppen av instrumenter i orkesteret. De er veldig nært beslektet, og jo større instrumentet er, jo dypere toner kan man spille. Instrumentene er alle laget av tre, og er hule inni, slik at de har et ressonansrom. De har fire strenger i ulik tykkelse som vibrerer når de strykes på med en bue. Buen er en bunt hestehalehår som er spent mellom endene av en trestang. Buen smøres med harpiks (størknet kvae) for at strengene skal vibrere ekstra godt. Fiolin er det instrumentet det er flest av i orkesteret. Fiolinene er delt i 1. og 2. fiolin. Lengst frem blant fiolinene sitter konsertmesteren, som er dirigentens nestkommanderende. Bratsj ser ut som en fiolin, men den er større. Bratsjen har en mørkere tone enn fiolinen. Den lyseste strengen er borte, mens det derimot har tilkommet en mørkere, slik at strengerekkefølgen har forflyttet seg. Cello er det nest største strykeinstrumentet og spiller mørkere toner enn bratsjen. Cellister sitter på stol når de spiller, og støtter celloen mot gulvet med en metallstav som vi kaller pigg. Kontrabassen er størst, og veier ca.15 kilo. Kontrabassen lager mørkest toner av alle strykerne. Kontrabassistene må sitte på høye stoler, ettersom dette er et av orkesterets størst instrumenter. Også kontrabassen støttes mot gulvet med en pigg. Treblåseinstrumentene De er bygget som rør av forskjellig lengde, og med unntak av fløyten er de alle laget av tre. Fløyten er laget av metall, som regel sølv. Den regnes likevel som treblåser fordi den ble laget av tre i gamle dager, og fordi den har mye musikalsk til felles med de andre treblåserne. Fløyten spiller lysest av alle treblåserne. Man blåser gjennom et lite hull på fløytens overside (omtrent som på en flaske). Fløyten er det mest lettbevegelige treblåseinstrumentet, og kan derfor spille utrolig raske noter. Obo har et munnstykke som er laget av 2 stive rørblader fra en sivplante (bambus). Rørbladene er snittet meget tynne og bundet sammen. Når man holder dem mellom leppene og blåser, oppstår det en vibrasjon som lager lyden. Klarinetten har kun ett rørblad av bambus, som er festet til et munnstykke. Når man blåser i munnstykket oppstår det vibrasjon som danner tonen. Den dype utgaven av klarinetten kalles bassklarinett. Fagott er det største treblåseinstrumentet. Om vi folder ut fagotten blir den ca. 2,5 meter lang. Den er laget av brunt tre. Fagotten blåser også gjennom to rørblad, og den kan spille meget dypt. Om fagottisten ønsker å spille dypere brukes kontrafagotten. Vi har ingen saxofoner i symfoniorkesteret.

6 Messinginstrumentene Messinginstrumentene er blant de kraftigste i orkesteret, og brukes ofte når musikken skal være sterk. Alle instrumentene i denne familien er laget av lange, bøyde messingrør, hvorav de fleste er koniske. Munnstykket er skålformet, og også av messing. Jo lengre røret er, desto lengre vei blir luftstrømmen ført, - og man får dypere toner. Rørlengden kan derfor forandres hos det enkelte instrument bl.a ved hjelp av ventiler. Når en ventil trykkes ned går luften gjennom et ekstra stykke rør, og ved å forandre luftstrømmens lengde, forandrer man tonehøyden. Horn: Hornets rør er omtrent 5 meter langt. Røret er rullet sammen i sirkel for at det skal være mer praktisk å holde. Hornet har ventiler til å endre lengden på røret hvor luftstrømmen føres. Det er praktisk for hornistene å holde høyre hånd inni hornet når de spiller. Med hånden inni hornet kan de blant annet endre klangen. Trompet: Også trompeten er rullet sammen, og har ventiler som brukes til å endre lengden på messingrøret som luften føres igjennom. Trombonen har ingen ventiler. I stedet har trombonen en bøyle som skyves inn og ut for å endre lengden på røret. Tubaen i orkesteret legger alle merke til. Det er det største blåseinstrumentet, med den dypeste klangen. Det er bare 1 tubaist i orkesteret. Harpen er et strengeinstrument som består av en ramme med strenger. OsloFilharmonien eier tre harper. Harpene har 47 strenger. I tillegg har de 7 pedaler slik at harpisten kan endre tonehøyde på strengene med føttene. Det er som regel kun én harpist som spiller i orkesteret, men det kan være flere. På det meste har vi hatt fire harper på podiet. Piano/klaver er et tangentinstrument. Lyden produseres av strenger strukket i et stivt rammeverk. Disse strengene vibrerer når de blir slått på av hammere dekket med filt. Hammerne slås mot strengen når pianisten trykker på tangentene. Orkesteret har én pianist. Slagverk i symfoniorkesteret I løpet av de siste hundre årene har antall slagverkinstrumenter i orkestermusikken økt enormt. Denne instrumentgruppen er blant de største, men vi har plukket ut et lite utvalg: Melodiske slagverkinstrumenter (bilde viser vibrafon). De består av staver med fast tonehøyde og slås på med køller. Under stavene finnes det resonansrør som forsterker lyden. Vibrafon er en amerikansk oppfinnelse fra begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg har man i denne gruppen bl.a klokkespill, xylofon, marimba, chimes.

7 Pauker består av en metallgryte med et trommeskinn av plast eller kalveskinn. Paukene har en pedal som brukes for å lage forskjellig tonehøyde. For å lage lyd slår paukisten på skinnet med køller. En paukist har alltid et helt lager av køller. De fleste er av filt, men de kan også være av tre. Jo bløtere køllene er, jo bløtere blir lyden. Som oftest blir det brukt to eller flere pauker samtidig så man har flere toner å velge mellom. I Oslo-Filharmonien bruker vi som regel fire pauker i forskjellige størrelser. Paukene varier i størrelse mellom ca cm i diameter. Instrumentet kom til Europa fra Tyrkia. Skarptromme er laget av metall eller tre, med et skinn på topp og bunn. Skarptrommen blir montert horisontalt på et stativ og man bruker to stikker til å slå på trommen med. På undersiden av trommen er det montert spiraliserte metalltråder som kan kobles på eller av. Når disse trådene er påkoblet får trommen en karakteristisk smatrende lyd. Skarptrommen ble oppfunnet i Europa, og først brukt i militæret som signalinstrument. I dag blir skarptrommen brukt i nesten all type vestlig musikk. Gong er stor rund metallplate (som regel i bronse) festet til et stativ. En slår på gongen med ei kraftig filtklubbe. Gonger i alle størrelser blir brukt i asiatisk musikk: kinesisk, thailandsk og vietnamesisk musikk. Opprinnelig ble det ofte brukt mange gonger med forskjellige toner. I symfoniorkesteret blir det vanligvis bare brukt én stor gong. Lyd og lydbølger Lyd farer gjennom luften i lydbølger. Lydbølger er egentlig ørsmå forandringer i lufttrykket forårsaket av luftmolekyler som spretter mot hverandre. Forandringene i lufttrykket utgjør lydbølgene. Se for deg en rekke med dominobrikker som faller ned. Den første brikken som faller rekker ikke så veldig langt, men effekten av denne første bevegelsen merkes langt unna. Slik er det også med lydbølgene: luften nær lydkilden/instrumentet rekker ikke helt frem til øret ditt, men bevegelsene pirrer nabomolekylene og lydbevegelsen spres ut i bølger. Mye likt en motorbåt som kjører forbi på en sjø: den lager bølger i vannet som spres ut og når frem til land etter hvert. Når lydbølgen treffer øret ditt settes et intrikat system seg i bevegelse. Lyden treffer trommehinnen og går deretter videre til stigbøylen, hammeren og sneglehuset som befinner seg i ditt indre øre, og du vil få en beskjed av hjernen din om at en lyd har oppstått.

8 Utskrift fra ukens prøveplan Her ser du utskrift fra ukens prøveplan. Vi kaller det daglige samspillet for en prøve. Musikerne har som oftest fellesprøve fra kl. 10:00-14:00 hver dag i Oslo Konserthus, store sal. GP = generalprøve. K = konsert. 11 Oct Uke 43 Ma :00-14:00 P Oslo Konserthus - Store sal :00-14:00 P Oslo Konserthus - Store sal On :00-14:00 P Oslo Konserthus - Store sal To GP K K K Oslo Konserthus - Store sal Fr 10:00-13:00 19:30 10:00 12:00 Oslo Konserthus - Store sal Fredag formiddag konserter for videregående skoler Uke 43 Maksbesetning: Lawrence Renes, dirigent Arthur Kisenyi, skuespiller Elise Båtnes, konsertmester Sjostakovitsj, Dimitri Symfoni nr. 9 3(1.2.pic) /14/12/10/8 00:27:05 - Pause - 00:20:00 Wallin, Rolf 00:35:00 Strange News 3(1.pic1.pic2).3.3(1.2/bcl.ebcl.3(1.2.cbn) (pno).1(electronics) - 16/14/12/10/8

9 Hvordan bruke prøveplanen Ved å analysere prøveplanen kan vi finne ut hvor mange musikere som er på podiet i de forskjellige stykkene. Rett under tabellen står det: Uke 43 Maksbesetning: betyr: betyr: betyr: betyr: 3 fløyter, 3 oboer, 3 klarinetter, 3 fagotter 4 horn, 3 trompeter, 3 tromboner, 1 tuba 1 paukist, 4 slagverkere, 0 harper, 1 klaver, 1 'annet', som i dette tilfelle er elektronikk 16 Fiolin1, 14 Fiolin2, 12 Bratsjer, 10 Celli, 8 kontrabasser Dette er maksbesetningen for konsertkvelden. Så må vi gå inn på det aktuelle stykket for å finne ut hva som trengs på Strange News. Da går vi enda mer detaljert til verks, og det står spesifisert: Wallin, Rolf Strange News 3(1.pic1.pic2).3.3(1.2/bcl.ebcl.3(1.2.cbn) (pno).1(electronics) - 16/14/12/10/8 De fire hovedgruppene i orkesteret er utgangspunktet for denne listen. Antall instrumenter listes opp og spesifiseres nærmere hvis det er andre instrumenter enn standardinstrumentene fløyte, obo, klarinett osv. Instrumentgruppene er atskilt med en bindestrek, og skilletegn mellom instrumentene er punktum. Hvis en musiker skal spille flere instrumenter i løpet av stykket brukes en skråstrek for å skille mellom de forskjellige instrumentene han/hun spiller. For at listen ikke skal bli for lang og uoversiktlig brukes forkortede navn på instrumentspesifikasjonene. De ulike forkortelsene er avledet fra de engelske instrumentnavnene, dette er vanlig i oppslagsverk etc. som orkestrene bruker (pic= piccolo, bcl= bassklarinett, cbn= kontrafagott etc.) Wallin, Rolf Strange News 3(1.pic1.pic2).3.3(1.2/bcl.ebcl)3(1.2.cbn) (pno).1(electronics) - 16/14/12/10/8 treblås messing slagverk++ 3 Fløyter (fløytist nr. 1 spiller 1.-fløyte, nr. 2 spiller piccolo 1, nr. 3 spiller piccolo 2) 3 Oboer (alle tre spiller obo) 3 Klarinetter (klarinettist nr. 1 spiller 1.-klarinett, nr. 2 spiller både 2.-klarinett og bassklarinett, nr 3 spiller Eb-klarinett) 3 Fagotter (fagottist nr. 1 spiller 1.-fagott, nr. 2 spiller 2.-fagott, nr. 3 spiller kontrafagott) strykere. Pauke Slagverkere Harper Tasteinstrument (piano) Annet (elektronikk) 4 Horn 3 Trompeter 3 Tromboner 1 Tuba 00:35:00 16 Fiolin 1 14 Fiolin 2 12 Bratsjer 10 Celli 8 Kontrabasser

10 Konsertbesøket Ankomst Oslo Konserthus Dere går inn hovedinngangen til Oslo Konserthus. Det blir ikke trykket billetter til skolekonsertene, konserthusets ansatte krysser dere av ved inngangen og veileder dere videre til konserthusets Store sal. Vaktene setter pris på om hele klassen kan gå inn samlet. Orkesterets konserter starter presis som annonsert. Det er derfor fint om dere kan komme minutter før konsertstart. Dette gir dere god til til å finne plassene deres, gå på toalettet, osv. Det er ikke tillatt med mat, drikke eller tyggegummi i salen. Og husk å slå av telefonen. I konsertsalen Konserten varer i ca. 45 minutter. Det er ikke pause. Foto: Bo Mathisen På klassiske konserter er det vanlig å sitte i ro gjennom hele konserten. Det som også er litt annerledes enn på noen andre arenaer, er: Musikkformens store nyanserikdom kommer best frem hvis det er stille i salen. Og når det gjelder applaus, har ikke klassiske konserter den samme tradisjonen for spontanapplaus som for eksempel opera og jazz. Er du i tvil, er det bare å følge de mer erfarne. Det er ingen dresskode på OsloFilharmonien konserter. Hva hver enkelt har på seg, avgjøres i stor grad av gjøremål før og etter konsert. Hvis du vil vite mer om orkesteret og våre konserter, send epost til ungarena@oslofilharmonien.no eller gå inn på Under UNG ARENA finner du informasjon om Oslo-Filharmoniens satsing på det unge publikummet. Velkommen til konsert!