Lærerorientering. En reise i verdensrommet

Transkript

1 Lærerorientering En reise i verdensrommet 1

2 Innholdsfortegnelse Symfoniorkesterets mål med skolekonserter 3 Årets konsert 3 Program m/medvirkende 4 Forarbeid i klasserommet 5 Oppgaver relatert til musikk 6 Hva er lyd? 6 Hva er musikk? 7 Klangfarge og instrumentkunnskap 8 Komposisjon om Romraketten 9 Etikette i Konserthuset 10 Tverrfaglige oppgaver 11 Vennskap 11 Livet på en planet 12 Solsystemet vårt 12 Etterarbeid i klasserommet 13 Elevevaluering 14 Vedleggsliste 15 CD-sporliste 15 Copyright Stavanger Symfoniorkester 2

3 Symfoniorkesterets mål med skolekonserter Målet med Symfoniorkesterets skolekonserter er å stimulere og utvikle elevenes evne til å oppleve, uttrykke og vurdere musikk, og skape større innsikt i musikkens grunnmateriale og uttrykksmåter. Vi baserer oss på lek og nysgjerrighet i oppgavene, og håper lærere og elever finner opplegget inspirerende nok til å utforske videre på egen hånd. Man kan gjerne ta kontakt med symfoniorkesteret for tips videre i undervisningen eller til besøk. Vi anser at arbeidet med skolekonsertene bør være en naturlig del av skolens musikkundervisning. Vi tror konsertene er et viktig innslag når det gjelder å skape gode lyttervaner og formidle levende musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med bakgrunn i formålet har vi utformet et flerårig opplegg for barnetrinnet som tar for seg kjennetegn i musikken og de ulike utøverne på podiet. Samtidig lar vi barna få anledning til å ta del i musikkutøvelsen, enten i konsertsalen eller i klasserommet, med forslag til enkle oppgaver som læreren kan benytte seg av. Årets konsert En reise i verdensrommet er planlagt fordi Jordens eksistens er truet pga miljøet. Menneskene er i ferd med å ødelegge planeten sin, og må derfor finne nye steder der de kan bo. Vegar Hoel har fått oppdraget med å utforske Jupiters 4 måner for å sjekke de kjemiske, biologiske og klimatiske forholdene på hvert sted. Underveis står oppdraget hans i fare, og det ser ut til at han ikke kommer tilbake til Jorden. Oppgavene knytter seg til både musikk og naturfag, læreren kan selv vurdere elevenes modenhet for gjennomføring av oppgavene. Inkludert i oppgavesamlingen er en introduksjon til etikette i Konserthuset som læreren går gjennom med elevene på forhånd. 3

4 Program skolekonserter klasse Medvirkende: Stavanger Symfoniorkester Trond Korsgård Vegar Hoel, skuespiller Dansere fra Stavanger Kulturskole Torfinn Nag, regissør Program: Puccini: Tosca Gershwin: Rhapsody in Blue Britten: Four Sea Interludes Strauss: Also Sprach Zarathustra Ravel: Daphnis et Chloë, suite 2 Stravinskij: Vårofferet Asheim: Grader av hvitt Williams: ET flying theme Elgar: Enigmavariasjoner, Nimrod Sibelius: Finlandia Sibelius: Lemminkäinens hjemkomst 4

5 Forarbeid i klasserommet Det er et mål at elevene skal tilegne seg kunnskaper om hvordan lyd lages på ulike typer instrumenter og hvordan man spiller dem. Elevene skal forstå hvordan lyd lages, og hvordan ulike lydfenomener oppstår, for eksempel ekko. Hva er det som gjør lyd til musikk? Elevene skal også få kunnskap om skadevirkninger av lyd. Med universet som tema er det naturlig å legge opp til tverrfaglig samarbeid med naturfag. Ifølge kompetansemålene for 7. klasse i naturfag skal elevene blant annet: Beskrive solsystemet vårt, og gjøre rede for naturvitenskapelige teorier for hvordan jorden har blitt til. Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelser over himmelen. Gjennomføre forsøk med lyd og støy. 5

6 Oppgaver relatert til musikk Oppgavene er ordnet fra nivå en til tre med ulik vanskelighetsgrad av hensyn til aldersgruppen. Vi ber om at man løser oppgavene nivå for nivå for å få en progresjon i læringen. Man må ikke løse alle oppgavene. Det er opp til læreren å tilpasse oppgavene til sin klasse og elevenes Hva er lyd? Hvordan lager vi lyd? Hvordan lager instrumenter lyd? Vil den samme lyden høres helt lik ut, selv om vi spiller den på forskjellige steder? Hvordan høres det ut når vi lager den samme lyden i klasserommet, i et bøttekott, på soverommet, i svømmehallen eller kanskje også utendørs? Høres lyden annerledes ut i vann enn i luft? Wikipedias definisjon av lyd: Lyd er vibrasjoner som registreres av hørselen. Fysisk er lyd mekaniske svingninger i et elastisk medium med frekvenser som ligger innenfor hørselsgrensene. For friske mennesker er den nedre grensen omtrent 20 Hz, og den øvre grense for hørselen ligger rundt Hz. Dyr har normalt litt andre hørselsgrenser enn hva vi mennesker har. Det gjør at mange dyr har betydelig bedre hørsel enn oss mennesker. Vitenskap om lyd heter akustikk. Cappelens definisjon av lyd: 1) Mekaniske vibrasjoner i et medium, gass, væske eller fast legeme. 2) Et hørselsinntrykk som skapes av slike vibrasjoner. Når en lyd kan høres av mennesker, kaller vi det ultralyd. Når lyden ligger under det hørbare området, kaller vi det intralyd. Lydbølger Elevene lærer om lydbølger og hvordan disse forplanter seg. Hva er ekko? Hvordan oppstår ekko? Kan elevene lage ekko? Under hvilke forhold er det best ekko? I hvilke sanger/ musikkstykker finner vi ekko/ gjentakelse som virkemiddel i musikken? Eks. Jeg gikk en tur på stien sunget i kanon, call and respons fra negro spirituals. 6

7 Svingninger Elevene lærer om svingninger (hertz). Hvorfor måler vi lyder i Hertz? Hva kan et menneske høre? Hva kan ulike dyr høre som mennesker ikke kan oppfatte? I symfoniorkesteret tar man en stemmetone før hver konsert og på alle øvelsene. Dette er for å justere alle instrumentene slik at alle spiller med samme Hertz. Hva hadde skjedd dersom man ikke gjorde dette? Lydstyrke Elevene kan få i oppdrag i å måle lydstyrke i decibel, eller fi nne ut hvor mange decibel ulike gjenstander skaper? Hvor mye lyd lager en bil, et jetfl y, et stille rom, vanlig samtale eller pusten til et menneske? Er det noen steder der vi ikke tillater sterke lyder? Kan sterk lyd være farlig for helsen vår? Hvordan reagerer kroppen på sterk lyd? Har elevene lydkilder i sitt nærmiljø som de opplever som sterke? I symfoniorkesteret står det av og til glassvegger mellom musikerne. Disse skjermer musikerne for lyden fra instrumentene til de andre musikerne. Musikerne sitter ved siden av hverandre hver dag og spiller musikk som kan være ganske sterk. Dersom de ikke passer på hørselen sin, kan de få hørselsskader. Hvert år må de derfor gå til en hørselsspesialist for å sjekke hørselen. Hvilke skader kan man få av lyd? Hva kan musikerne gjøre for å passe på hørselen? Hva er musikk? Hva er det som gjør at lyder blir til musikk? Kan en fugl som synger være musikk? Kan lyder som er satt inn i et system være musikk? Er rytme musikk? Er melodi musikk? Er klanger musikk? Elevene kan fi nne eksempler i sitt nærmiljø som de mener kan være musikk. Hva er samtidsmusikk? Kan elevene fi nne eksempler på samtidsmusikk som de vil presentere for klassen? Hvorfor liker de musikken, eventuelt hvorfor liker de den ikke? Musikk (fra gresk mousike techne, det vil si «musenes kunst») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom klangforbindelser mellom etterfølgende toner (melodi), samtidig klingende toner (harmoni), og tidmessige tone- og perkusjonsforbindelser (rytme). Se også musikkvitenskap. Det er umulig å bestemme nøyaktig hva som er musikk. Fuglesang, tankeløs plystring eller stemming av et musikkinstrument er grenseeksempler. John Cage erklærte en gang stillhet som musikk. Edgar Varese: Musikk er organisert lyd 7

8 Klangfarge og instrumentkunnskap Elevene skal kunne gjenkjenne visuelt og auditivt de forskjellige instrumentene i orkesteret. De skal kunne skille mellom enkelte strykeinstrumenter, treblåseinstrumenter og messinginstrumenter i tillegg til slagverk. Denne oppgaven kan man gjøre både før og etter konserten for å se om elevene husker bedre eller har lært noe nytt. Man kan bruke musikk fra en CD, i tillegg til vedlagte quiz-skjema. Vedlegg: Quiz Musikkinstrumenter og lyd Ulike musikkinstrumenter lager lyder som både klinger annerledes og som kan være høye/lyse eller dype/mørke. Noen instrumenter har strenger som vibrerer, mens andre bruker luft til å lage lyd. Hvordan kan ulike instrumenter lage en høy tone eller en lav tone? Er det forskjeller innenfor samme instrumentfamilie, for eksempel fiolin, cello og kontrabass? Eller trompet, trombone og tuba? Har lengden på strengen eller instrumentet noe å si for tonehøyden? Hva skjer om instrumentet er kort eller om det er langt? Hva skjer om man luftstrømmen blir raskere? Endrer tonen seg enn om man blåser forsiktig? Om man svinger på et plastrør kan man lage lyse toner hvis man svinger raskere rundt. Elevene kan også prøve seljefløyter / andre fløyter og blåse selv 8

9 Komposisjon om Romraketten Lag en komposisjon som har 4 satser: Oppskyting Gjennom lydmuren Landing Hjemreise Samtal med elevene om hvilke forberedelser som må gjøres før oppskyting, selve oppskytingen, idet raketten går gjennom lydmuren, når landingen forberedes og hjemreisen der alle inntrykkene fra turen bearbeides. Forslag til gjennomføring: Hver gruppe velger en planet, og de kan ta utgangspunkt i en eller flere av bokstavene som er navn på en tone, eks. A og Ess i Mars. Følgende planeter har tonenavn: Saturn, jorda, Neptun, Uranus, Mars, Jupiter og Venus. Hva er spesielt med den planeten dere har valgt? Eks. Mars er oppkalt etter krigsguden, det finnes vann og daler her, har dette noe å si for utformingen av komposisjonen? Gruppene må bli enige om struktur og form (eks. ABA-form) i de ulike satsene; instrumentasjon, lengde på satsene, klang/harmoni, rytme, dynamikk. 9

10 Etikette i konserthuset Før konserten i Konserthuset bør elevene forberedes på hva som venter dem av opplevelser. Hvordan ser det ut og hvordan oppfører man seg når man er på konsert? Hva skjer? Hvordan foregår en konsert? Hvem deltar som utøvere på en konsert? Konserthuset har en stor foajé der man kommer inn og henger fra seg jakkene. Toalettbesøk gjør man før konserten, fordi man ikke går ut av konsertsalen mens konserten er i gang. Det er et ringesignal som gir beskjed om at man skal gå inn i salen og at konserten snart skal starte, omtrent som når en konduktør sier at man skal ta plass på toget før det går. Konsertene starter presis på det klokkeslettet som er satt opp, slik som timene på skolen. Når alle sitter i salen, vil dørene bli stengt og lyset bli dempet for at vi skal se musikerne bedre. Før konserten starter, stemmer orkesteret instrumentene sine. Når dirigenten kommer inn på scenen, er det vanlig å gi applaus som en hyggelig velkomst til dirigent og musikere. Dette markerer starten på konserten. Under konserten er det kanskje en person som snakker om musikken, dette kaller vi en konferansier. Han eller hun forteller noe om hvorfor man spiller musikken, eller forteller om hvordan musikken har blitt laget eller brukt tidligere. Publikum er stille under konserten og lytter til musikken. Når konserten er slutt, får alle medvirkende applaus som takk for fremføringen. Når lyset i salen slås på, er det et signal til at man kan forlate salen. 10

11 Tverrfaglige oppgaver For de tverrfaglige oppgavene er en del av kunnskapstilegnelsen basert på refleksjon og samtale elevene mellom og sammen med lærer. Ikke alle emnene i dette kapittelet egner seg for alle trinnene. Læreren må tilpasse opplegget til gruppens modenhet. Man kan også bruke noen av oppgavene i et annet skoleår, men da løst fra skolekonsertens musikalske rammer. Konserten kommer til å ta opp i seg noe av tematikken i presentasjonen. Vennskap Hva forbinder elevene med ordene kjærlighet og vennskap? Elevene kan lage tankekart som henger i klasserommet. Dette kan brukes senere i undervisningen. Elevene skriver dikt om noe som de liker eller ikke liker. Man kan alternativt gi en konkret oppgave i dette tilfellet. Det er viktig at ingen i klasserommet/nærmiljøet blir gjenstand for den negative oppmerksomheten. Når diktet er ferdig skrevet, kan elevene finne rytme og betoning i diktet. Rytmen kan spilles på instrumenter eller man kan notere det ned med grafisk eller musikalsk notasjon. Elevene kan også lage en kort komposisjon med denne rytmen som utgangspunkt. Hvordan vet vi at vi er venner? Hvilke karakteristika har et vennskap? Hvordan føles det når vi er glad i noen? Hva setter elevene mest pris på med det å ha venner? Klassen lager en form for kollektiv hukommelse eller dokumentasjon på denne kunnskapen. Vi sier gjerne at venner står opp for hverandre. Hva innebærer dette? Stikkord kan være at venner hjelper hverandre når de trenger det, eller at man kan snakke om vanskelige eller triste ting med venner. 11

12 Livet på en planet Elevene lager arbeider rundt livet på andre planeter. Hva slags transportfarkoster, bygninger og klesdrakter har de der? Elevene kan dramatisere livsformer på andre planeter. Hvordan går man eller hilser man på hverandre? Bruker man penger når man handler? Hva slags mat spiser man? Trenger man gå på skole på andre planeter? Lag et språk fra en annen planet! Hvordan lager de lyder? Hvordan snakker de sammen? Hvordan høres det ut? Er det noen lyder man bruker oftere enn andre? I hva slags rekkefølge kommer ordene? Hvordan skal man forstå hverandre når man ikke snakker det samme språket? Hvordan kommunisere ET med Elliot i filmen ET? Solsystemet vårt Bruk oppslagsverk og internett for å finne informasjon om stjernebildene, og fortellinger/sagn om navnene på stjernebildene. Elevene lager en modell av solsystemet som kan henges opp i klasserommet. Forbered et foredrag (gjerne i gruppe) om en eller flere av planetene, eller fenomener på stjernehimmelen som dere forteller de andre i klassen om. 12

13 Etterarbeid i klasserommet Etter konserten, anbefaler vi at læreren snakker med elevene om hva de har opplevd og eventuelt arbeider videre med oppgaver dersom man ikke har noe på forhånd. Deler av oppgavene kan også brukes som repetisjon frem til årets slutt. Besøket i konserthuset kan dokumenteres på en måte som skaper en kollektiv hukommelse over hva som skjedde. Dette kan være gjennom tegninger eller andre visuelle uttrykksformer. Å repetere oppgaver kan også være en måte å gjøre det på. 13

14 Elevevaluering SSO ønsker tilbakemeldinger på enten e-post eller ved å sende inn skjema, det kan fylles i elektronisk og sendes inn via våre hjemmesider også: Dersom skolekonsertene eller materialet rundt skal videreutvikle seg, trenger vi tilbakemelding fra lærere og elever. For hver tilbakemelding vi mottar, gir vi en gratis billett til en fritt valgt konsert der SSO spiller, våren Har oppgavene vært lette å bruke? Kan orkesterets skolekonsert brukes som supplement til undervisningen? Opplever elevene konserten som positivt? Er det noe rundt konserten og hele opplevelsen som kan forbedres? Er det noe som det behøves mer av? Er det noe som mangler i materialet som sendes ut? Skjemaet kan fylles ut elektronisk og sendes via våre hjemmesider, Man kan også sende per post til: Stavanger Symfoniorkester Bjergsted 4007 Stavanger Faks:

15 Vedleggsliste Instrumentkunnskap Instrument-quiz Evalueringsskjema CD-sporliste til instrument-quiz Spor 1 Geirr Tveitt: Hundrad Hardingtonar, Storskrytarstev (tuba) Spor 2 Edward Elgar: konsert for cello Spor 3 Johann Halvorsen: Fanitullen (fiolin) Spor 4 Igor Stravinskij: Vårofferet (fagott) Spor 5 Camille Saint-Saens: Dyrenes karneval, elefanten (kontrabass) Spor 6 Joseph Haydn: trompetkonsert, 3. sats (trompet) 15