Solsystemet, trinn

Transkript

1 Lærerveiledning Solsystemet, trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet og skal derfor leses gjennom. Læringsprogrammets innhold Skoleprogrammet dekker følgende områder i Kunnskapsløftet for naturfag, verdensrommet, trinn: Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solens bevegelse over himmelen. Solsystemet er et program hvor elevenes læringsutbytte og teoretiske forståelse økes om man benytter tilgjengelig for- og etterarbeid. Det er opp til den enkelte lærer å velge om VilVites for- og etterarbeidet eller om andre tilgjengelige læringsmateriale benyttes. Forarbeidet består av spørsmål knyttet hva et solsystem er, planetenes navn og de enorme størrelsesforskjellene i verdensrommet. Målet er å forberede elevene på oppgavene på VilVite, samt vekke nysgjerrigheten rundt solsystemet vårt. På VilVite starter timen med fantastiske bilder tatt av teleskopet Hubble. Deretter bruker vi Celestia på vår rundreise i solsystemet. På denne reisen kan elevene få se solsystemet, alle planetene, Pluto, asteroider, kometer og størrelsen på solen. Timen avsluttes med et vakuum-eksperiment med verdensrommaskinen vår. På VilVite er det et område som er svært aktuelt, området kalles Rytmen og er der hvor Tellus står. Videre er Ti-gangen og Måneløftet aktuelle eksperimenter. Eksperimentene presenteres her med navn og bilde. I etterarbeidet kan eleven utforske solsystemet på Innlandet Vitensenter sin store romreise. Sammen med astronauten Ida undersøker elevene på hvilken planet hun kan bosette seg. Videre kommer oppfølgingsspørsmål knyttet til fenomenene natt, dag og månefaser. Tilslutt foreslås en del gruppeoppgaver. Disse oppgavene presenteres ikke for elevene. Innhold Viktig informasjon om Solsystemet... 1 Forarbeid... 2 Aktuelle eksperimenter på VilVite... 5 Etterarbeid... 7 Side 1

2 Forarbeid Oppgave 1 Hva er et solsystem? Et solsystem består av planeter og andre himmellegemer som går i bane rundt en stjerne. Gi rett navn til planetene. Oppgave 2 La elevene diskutere og fundere over størrelser i rommet. Er jorden en stor eller liten planet? Hvilken planet er størst? Hvor befinner de små og de store planetene seg i solsystemet? Hvor stor er solsystemets stjerne i forhold til planetene i solsystemet vårt? Kva tro relevene, er solen en liten eller en stor stjerne? Side 2

3 Illustrasjonene er hentet fra Side 3

4 Oppgave 3 Ordene er farget. Månefasene, ny og ne, kan være vanskelig å finne. H G K K O M E T P Å F S E D F N O R D L Y S G H A D G M T G L K A U H G F L O G J A G S K G U Æ V E N U S Ø H R V T T V N G U K Ø G P S U S B J V F I M I R J F O O Y K N E S R V N O F U R M L T I M R D D E Y P G P T L S R U Ø N E E R H Å V I V K Y F Y O E R S S T P U T D J S D T L Å T C S G H T E E Y T E R A S T E R O I D E C R E S E D R S F G J U F K X T M A S R P L A N E T D S E G H K A T K H G H S A T U R N K J H Side 4

5 Aktuelle eksperimenter på VilVite Rytmen. Veggene i rytmen er dekorert med ulike tidsrytmer, slik som f. eks døgnrytmen. Her befinner eksperimentene Ti-gangen og en modell av solen, jorden og månen seg. Ti-gangen. Side 5

6 Modell av månen, sola og jorda. Måneløftet (Foto: Gisle K. Sverdrup). Side 6

7 Etterarbeid Oppgave 1: Den store romreisen Romreisen finner du på Programmet er utviklet av Innlandet Vitensenter i Gjøvik. På Romreisen finner du informasjon om bekledningen til astronautene og romskipet. Informasjon om himmellegemene finner du under reisen til og landing på planetene (klikk på ønsket planet), for deretter å klikke på boksen Mer fakta. 1. Hva er temperaturen om dagen og natta på Merkur? Hvorfor er det så stor forskjell? -180 til C. Temperaturforskjellen mellom natt og dag er svært stor. Dette kommer hovedsakelig av to grunner: Merkur har ingen atmosfære som kan føre til drivhuseffekt. Merkur er bare 58 millioner km fra sola, så solinnstrålingen er veldig høg i løpet av dagen. 2. Hva er et år og hvor langt er året på Venus? Et år er tiden en planeten bruker på en runde rundt sola (stjernen). Venus ligger nærmere sola enn jorda og omkretsen på banen er dermed mindre. Et år på Venus er 225 jordiske døgn. 3. Hvorfor kan ikke mennesket leve på noen av de andre planetene i solsystemet vårt? Mennesket er avhengig av blant annet flytende vann og oksygen. Så langt vi vet, er disse betingelsene er kun oppfylt på her jorden. Skal vi bo på en annen planet må vi bruke hjelpemiddel. 4. I 1969 landet Neil Armstrong og Edwin Aldrin på månen. Fotavtrykkene deres kan du se den dag i dag. Hvorfor? Blant annet vind og rennende vann er med på å erodere bort et fotavtrykk. Ettersom det ikke er vann eller noen form for atomsfære på månen vil spor etter menneskelig aktivitet bevares for alltid. 5. Kan du gå på Jupiter og Saturn? Hvorfor/ hvorfor ikke? Jupiter og Saturn er gasskjemper. De er laget av gass og har ingen fast overflate. Innover mot kjernen kan derimot trykket bli så stort at det sannsynligvis finnes fast stoff. 6. Uranus ligger på siden mens den snurrer rundt seg selv. Hvordan kan dette ha seg? Uranus er den eneste planeten som har bikket over på side. Rotasjonsaksen er nesten i baneplan og ikke vertikal slik som de andre planeter. Hvorfor Uranus ligger på siden, er fremdeles et åpent spørsmål. En forklaring kan være at Uranus har vært i kollisjon 7. Hvilken farge har Neptun? Hvilken romersk gud er denne planeten oppkalt etter? Sollys som absorberes av metan i de øvre gasslagene gir Neptun den klare blå fargen. Neptun er oppkalt etter den romerske havguden Neptun. Side 7

8 8. Pluto har mistet sin status som planet. Hvorfor? Hint: dette fikk du vite på VILVITE Pluto er fra og med 24. august 2006 fått status som dvergplanet. Dette kommer av at mange lignende himmellegemer er oppdaget de siste årene. Pluto er svært liten (mindre enn månen), en liten isklump, har mye rusk i banen sin rundt sola, banen rundt sola overlapper Plutos bane og baneplanet er heller ikke i plan med de andre planetene. Av definisjon går en dvergplanet i bane rundt en stjerne. Dvergplaneten har så stor tyngdekraft at den får en rund form, men i motsetning til planeter er ikke tyngdekraften stor nok til å rydde baneplanet for andre himmellegemer. Oppgave 2 Merk av på figuren når vi på jorden opplever fullmåne, halvmåne og når månen er i ny og ne. Ne Halvmåne Fullmåne Ny Halvmåne Bruk gjerne Viten.no som et alternativ: Oppgave 3 En av dine klassekamerater spør deg Hvorfor blir det mørkt om nettene? Hvorfor er natten lengre enn dagen om vinteren? Hva sier du? Når et område på et himmellegeme vender bort fra solen, er det natt. Når området vender mot solen er det dag. Jordens helning på baneplanet fører til variasjoner i mengde sollinnstråling på ulike breddegrader. Ettersom jorden roterer rundt sin egen akse, vil solens høyde over horisonten endre seg med året. Dette er grunnlaget for årstider, mørketid og midnattssol på høyere breddegrader der tilført energimengde vil variere. Lavere breddegrader tilføres en høyere og jevnere solinnstråling året rundt. Side 8

9 Gruppeoppgaver Hva vet vi om solsystemet? Klassen deles i 8 grupper. Gruppe får velge mellom sola eller en av planetene. Gruppen tegn planeten/stjernen og finner ut mer om den. Skriv informasjonen fint på et ark og heng så solsystemet på veggen. Hver gruppe presenterer deres planet eller stjerne for sine medelever. Modell av solsystemet Lag en modell av solsystemet. Klassen deles i 8 grupper. Gruppe får velge mellom sola eller en av planetene. En kan bruke pappmasjé eller ferdige isoporkuler til modellen. Mal kulene og heng modellen i taket. Inviter gjerne andre klasser til å komme og se. Avstander i solsystemet Illustrer størrelsen på solsystemet sammen, ute på skoleplassen. Dersom vi forminsker solsystemet ganger, blir sola ca like stor som en appelsin. En elev kan holde en slik. Femten meter fra denne, kan en annen elev holde ett knappenålshode eller noe annet veldig lite: dette er jorden. 78 meter fra soleleven står en elev med Jupiter. Jupiter er like stor som en ert. Dvergplaneten Pluto er 600 meter borte! En kan gjerne gå en liten tur og se hvor langt 600 meter er i forhold til en knappenål jorden er så liten! Les mer om forsøket på naturfag.no: Dag og natt Tegn kontinentene på en isoporkule ved hjelp av et kart. Stikk en blyant inn i sørpolen. Sola, i form av lyset fra en lommelykt eller en overhead, skinner så på jorda. Undersøk når er det natt og dag i Norge og forklar hvorfor. Utvid gjerne forsøket med å tegne inn den nordlige polarsirkelen på 66 N, og undersøk hvorfor de får mørketid og midnattssol. Modell av sola, månen og jorda La elevene lage en modell av sola, månen og jorda. Les mer på naturfag.no: Side 9