AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering
|
|
- Stefan Thorbjørnsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering
2 En campus med planeter: del på Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter Avstand til sola Diameter 1,5 x 10 8 km km 5,8 x 10 7 km 4880 km 1,08 x 10 8 km km 2,28 x 10 8 km 6800 km 7,78 x 10 8 km km 1,43 x 10 9 km km 2,87 x 10 9 km km 4,5 x 10 9 km km 15 m 1,3 mm 5,8 m 0,5 mm 10,8 m 1,2 mm 22,8 m 0,68 mm 77,8 m 1,4 cm 143 m 1,2 cm 287 m 5,1 mm 450 m 5,0 mm
3 Utenfor solsystemet Nærmeste stjerne: Proxima Centauri 4,24 lysår = 1,3 pc = 4 x m På campus: 4000 km (Oslo Tenerife) Melkeveiens størrelse: lysår = pc = 31 kpc = 9,5 x m På campus: 95 millioner km (bortenfor Mars) Synlige univers: 14 x 10 9 lysår = 4,3 x 10 9 parsec = 4,3 Gpc = 1,3 x m På campus: 1,4 lysår
4 Himmelkula Rektascensjon og deklinasjon
5 Sett der du er Asimut og høyde
6 Solas årsbevegelse på himmelen Solas bevegelse i løpet av året sett fra jorda (t.v.) og med sentrum i sola (t.h). Solverv - når solas avstand fra himmelekvator er størst Jevndøgn - når sola i sin bane passer himmelekvator Årsak - jordas rotasjonsakse heller 23 grader med normalen på jordas baneplan.
7 Problem: Retrograd bevegelse
8 Nikolaus Kopernikus ( ) 8
9 Johannes Kepler ( ) Ansatt som Brahes assistent. Skulle arbeide med å bevise at hans verdenssystem var korrekt. 9
10 Keplers 3 lover 1. Planetbanene er ellipser med sola i det ene brennpunktet. 2. Planetene sveiper over like areal i like store tidsrom. 3. a 3 = P 2, der a er store halvakse i ellipsen (=h/2) og P er omløpstiden i banen (a og P i hhv. AU og år). (a svarer også røft til middelavstanden mellom planeten og sola)
11 Konsekvenser av Newtons gravitasjonslov Planetbaner er kjeglesnitt. Generalisert Keplers 3. lov: P 2 = 4π 2 G(m 1 + m 2 ) a3 Gjelder alltid når to legemer beveger seg i bane om felles tyngdepunkt. 11
12 Det elektromagnetiske spektrum 12
13 Sort (eller termisk) stråling Wiens forskyvnings lov: λ max = c 1 /T Stefan-Boltzmanns lov: F = σ T 4 AST Stråling 13
14 Kirchoffs 3 regler 1. Et varmt og tett objekt, gjerne en tett gass, sender ut et kontinuerlig spektrum. 2. En varm gass med lav tetthet sender ut sitt lys bare på noen få bølgelengder i form av emisjonslinjer lysende linjer. 3. Når lys med et kontinuerlig spektrum går gjennom en kjølig gass dannes absorpsjonslinjer i spekteret som har samme bølgelengde som de linjene gassen selv stråler ut. 14
15 Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Spektralserier i hydrogen. Energinivåer i hydrogen. 15
16
17 IAUs definisjon av en planet (2006) 1. En planet går i bane rundt sola. 2. En planet har nok masse til at tyngdekreftene dominerer og former den til en kule. 3. En planet har rensket banen sin: Den er det eneste legeme på sin størrelse i denne avstanden fra sola.
18 AST De indre planetene 18
19 Månens indre AST1010 Jorda og månen 19
20 Tidevann skyldes forskjeller i tiltrekning fra månen AST Kopernikus til Newton 20
21 Måneformørkelser Totale og delvise måneformørkelser. Måneformørkelser bare ved fullmåne!... men ikke ved alle fullmåner.
22 Solformørkelser bare ved nymåne
23 Nettverk av elver og sideelver AST Vann, liv og atmosfærer 23
24 Struktur -- Innerst: Kjerne av stein, is og metall. -Neste lag: Helium og flytende metallisk hydrogen. - Deretter: Lag med helium og flytende hydrogen som gradvis går over i det ytterste laget: - Atmosfæren. Hydrogen og helium i gassform, spor av andre stoff som metan og ammoniakk.
25 Io, Europa, Ganymedes, Callisto
26 Saturns ringer
27 Asteroider: fordeling i rommet AST Smålegemer 27
28 Nucleus kjerne ~ 1-10 km. Coma hodet, km. Hydrogensky. Haler: AU: Ionehale. Gass og støv haler, flere. Halene peker bort fra sola.
29 Kuiperbelte og Oortsky AST Smålegemer 29
30 Sola fra innerst til ytterst AST Sola 30
31 Fusjonskjeder: pp-prosessen AST Sola 31
32 Solas energikilde 670 millioner tonn H blir 665 millioner tonn He E S ~ 3.9 x W Solas levetid av orden: τ = ε M SOL / M ~ 3 x s ~ år AST Sola 32
33 Solas overflate og atmosfære AST Sola 33
34 11-års syklus for aktivitet AST Sola 34
35 Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold til mengdene av gass og is Jordlignende planeter: metall og stein Gasskjemper: H, He Iskjemper: is + gass Kuiperbeltet: bare is 35
36 Tre prosesser som bidrar i planetdannelsen Kondensering av gassen. Oppsamling (engelsk: accretion) av små partikler. Gravitasjonskollaps 36
37 Fem måter å finne planeter på Dopplermetoden - fra variasjon av stjernens hastighet langs synslinjen. Egenbevegelsen - fra variasjoner i stjernens posisjon. Formørkelser - intensitetsvariasjoner idet planeten passerer stjernen. Mikrolinsing - lys fra en fjern bakgrunn bøyes litt av idet det passerer en masse. Og ved direkte observasjon av planeten. 37
38 Parallakse 38
39 Parsec En stjerne har avstand 1 parsec når dens parallakse er 1 buesekund D = 1/p Når vi måler avstand i parsec og parallakse i buesekunder pc = 3,26 lysår = AU kpc = 1000 pc, Mpc = pc 39
40 Størrelsesklasse m = 2.5 log (F) + m 0 Apparent størrelsesklasse, m Absolutt størrelsesklasse, M: m når stjernen er i avstand 10 pc m M = 5 log d 5 40
41 Hertzsprung Russelldiagrammet Stjernene finnes i atskilte grupper Hovedserien (rød linje) er den gruppen som har flest stjerner (80-90 %.) AST Stjerners natur 41
42 42
43 Stjerneutvikling i sent stadium for en massiv stjerne større en 8 solmasser AST Stjernenes sluttstadier 43
44 Stjernedød i to varianter Lette stjerner (M < 8 solmasser): Når heliumfusjon i kjernen slutter, kastes gass av i flere omganger. Vi ender opp med en planetarisk tåke og en utbrent kjerne som består av karbon og oksygen. Tunge stjerner (M > 8 solmasser): Fusjon i kjernen fortsetter opp til jern etter at heliumfusjon slutter. Etter dette kollapser kjernen, sjokkbølge blåser av de ytre lagene i en supernovaeksplosjon. Kjernen ender opp som enten en nøytronstjerne eller et sort hull.
45 Hvite dverger er kompakte Eksempel: Hvit dverg med radius lik 10 4 km og samme masse som solen. Gjennomsnittstetthet = 5 x 10 8 kg/m 3 En Iphone laget av hvit dverg-stoff ville ha veid 25 tonn!
46 Nøytronstjerner er ekstremt kompakte Eksempel: Nøytronstjerne med radius lik 10 km, samme masse som solen. Gjennomsnittstetthet = 5 x kg/m 3 En Iphone laget av nøytronstjernestoff ville ha veid 2.5 x kg, ca. 30 ganger mer enn den samlede vekten av verdens befolkning!
47 47
48 Melkeveiens dimensjoner Galakseskivens diameter er ca lysår og den er 2000 lysår tykk. Sentralområdets diameter er 20,000 lysår og består av både populasjon I- og II- stjerner. Spiralarmene ligger i skiven og består vesentlig av populasjon I-stjerner (dvs. unge stjerner.) Kulehopene (ca. 160) finnes i galaksens halo og består av populasjon II-stjerner (gamle). Haloen har stjerner utenom kulehopene 99% av halostjernene er frittsvevende. Melkeveien har totalt milliarder stjerner. 48
49 Kartlegging av galaksen: 21 cm radiostråling fra nøytralt hydrogen AST Melkeveien 49
50 AST Melkeveien 50
51 Foreløpig konklusjon på masseproblemet Vår galakse inneholder store mengder masse som ikke lyser mørk materie. 80% av massen som gir tyngdekrefter er slik mørk materie. Bare 20% av massen finnes i form av stjerner og gass. Den mørke massen strekker seg lenger ut fra Melkeveiens sentrum enn den synlig massen. Galaksens totale masse er M sol mens antallet stjerner regnes til 2-4 x
52 Hubbles stemmegaffeldiagram 52
53 Spiralarmenes natur Armene består av de sterkest lysende stjernene, altså O- og B-stjerner, og av HII-områder, gass oppvarmet av slike stjerner Stjerner utenom typer O og B fordeler seg jevnt i hele galakseskiva Konsentrasjonen av stjerner i armene er bare 5% høyere enn mellom armene En teori for dannelsen av spiralarmer: Tetthetsbølger. 53
54 AST Galakser 54
55 55
56 Modell for alle AGN AGN Active Galactic Nuclei Drivkraften i alle typer aktive galaksekjerner AGN - er et supermassivt sort hull med masse i området milliarder av solmasser. Hullet er omgitt av en skive med gass en oppsamlingsskive og gassen i skiven faller inn i det sorte hullet. 56
57 Det kosmologiske prinsipp Sett i en tilstrekkelig stor skala er egenskapene til universet de samme for alle observatører
58 58
59 Hubbles lov Hubbles lov er: v = H 0 d der v er den målte hastigheten bort fra oss og d er avstanden til galaksehopen. 59
60 Rommet utvider seg Jo lenger unna en galakse er, desto raskere beveger den seg bort fra oss Tolkning: Rommet mellom galaksene utvider seg. Viktig: ville sett det samme fra en hvilken som helst galakse, vi er ikke universets sentrum!
61
62
63 Avsluttende skriftlig eksamen 18. mai kl. 14:30 (3 timer).
64 Lykke til på eksamen 18. mai!
AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve
DetaljerInnhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien
10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet Obligatorisk Oppgave Kommer på fredag. Følg med på semestersidene. Skal også sende e-post. Elektronisk oppgave Kun 15 oppgaver. Skal ikke
DetaljerMelkeveien sett fra jorda
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Dl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiH om eksoplaneter 1 Solsystemet: Varierende
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Dl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiH om eksoplaneter Solsystemet: Varierende reladve
Detaljer10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien
DetaljerFASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: ellip@ske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10
DetaljerFASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO
FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser av galakser: ellipaske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 1 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun 1 Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
20/10/17 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien se* fra jorda (sydlige halvkule) 1 Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerEksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit
Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:
DetaljerRomfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson
Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
Detaljer2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.
DetaljerPlanetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur
Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Dagens eksamensoppgave 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis
DetaljerEksameniASTlolo 13 mai2
EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 14: En første 23 på stjernene Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolu3 størrelsesklasse. Avstandsmodulen. Stjernetemperaturer og spektralklasser. Hertzsprung-
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet Beskjeder Gruppeundervisning starter neste uke. Finn din gruppe på StudentWeb
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2:
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De vik@gste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning. Neptun:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton De viktigste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyaktige målinger
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2:
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De viktigste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerEksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.
Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold Betingelser for liv Den beboelige sonen Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil? AST1010 - Liv i universet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Stjerners utvikling 101 Utviklingen av stjerner bestemmes av en kamp mellom gravitasjons og trykk krefter Gravitasjon trekker ting
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerOppgaver med fasit for AST1010 våren 2004
Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjernedød i to varianter 10/13/15. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type
DetaljerFasit for AST1010 høsten 2004.
Fasit for AST1010 høsten 2004. 1. Hva er en astronomisk enhet (astronomical unit, AU) og hva brukes den til? En astronomisk enhet (astronomical unit - AU) svarer til middelavstanden mellom sola og jorda,
DetaljerEksamen AST1010 oppgaver med fasit
Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Sorte hull og galakser Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår
DetaljerSupermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo
Supermassive sorte hull og galakser.margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Melkeveien er en spiralgalakse utbuling, skive, halo 200-400 milliarder stjerner støv, gass
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absoluj størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerEksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: Løsningsforslag. Oppgave 1
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: 09.00 12.00 Løsningsforslag Oppgave 1 Robertson-Walker metrikken
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerStjernens livssyklus mandag 2. februar
Stjernens livssyklus 1 Stjernefødsel Materie er ujevnt fordelt, noen steder tykkere tåker. Gravitasjon tiltrekker, gasstrykk frastøter. Masse som faller frigjør potensiell energi, trykk og temperatur øker.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/13/15. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet
DetaljerSvarte hull kaster lys over galaksedannelse
Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum
Detaljer2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet
AST1010 En kosmisk reise Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet Hva er målet? Hva er viktig? Dere trenger ikke å huske alle tall i detalj. F.eks.: Diameter til alle planetene
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet I dag Hvordan finne avstand til stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige
DetaljerEksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.
Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai 2006. Oppgavesett med fasit. 1. Enheter for avstander i universet: Hva forstår vi med en astronomisk enhet og hvordan defineres en parsec? Hvilke avstander
DetaljerAST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit
AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit 1. Hvorfor har vi årstider på jorda? Lag gjerne en tegning for å illustrere din forklaring. Spiller endringer i avstanden mellom jorda og sola i løpet av året noen
DetaljerDe vikcgste punktene i dag:
07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerOppgaver, Fasit og Sensurveiledning
Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning for AST1010 høsten 2003 1. Hva er ekliptikken? Et helt riktig svar: Solas tilsynelatende bane mellom stjernene på himmelkula i løpet av året. Et akseptabelt svar er:
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton Hvorfor drev man egentlig med astronomi? Middelalderen: Ikke fullt så mørk som mange tror. Kopernikus: Ikke
DetaljerGalakser, stjernehoper og avstander i universet
Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolui størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare
DetaljerAST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009
1 AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs
ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer
DetaljerDe punktene i dag
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus @l Galilei og Newton De vik@gste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyak@ge målinger
DetaljerProfessor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen!
Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen! Jeg burde starte med noen blomstrende ord om at målet med å ta et kurs er å lære mest mulig og å utvikle seg personlig, ikke å gjøre
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 14. mai 2013 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerAST1010 Eksamensoppgaver
AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett
DetaljerSupernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015
Supernovaer Øyvind Grøn Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Type I: Ingen hydrogenlinjer i spekteret. Type II: hydrogenlinjer i spekteret. Type Ia: Markerte absorpsjonslinjer fra ionisert
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolul størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerEn kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander
En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet I dag Hvordan finne avstand Hl stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerSolsystemet, 5.-7. trinn
Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet
Detaljer