Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Transkript

1 "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. Derfor fylles kalenderen med 366 dager hvert fjerde år. Den ekstra dagen plasseres mellom 28. februar og 1. mars - altså på den 29. februar. Eksempler på skuddår er 2012, 2016 og Om månen - Månen har alltid samme side vendt mot jorda. - Månen står stille mens jorda beveger seg. Derfor forandrer månen utseende. - Månen lyser av seg selv. Både jorda og månen er i konstant bevegelse. I tillegg sirkulerer planeten rundt sola. Derfor reflekteres sollyset på forskjellige måter av månen til ulike tider. Dette får det til å se ut som at månen skifter fasong for oss på jordkloden. Månen har alltid samme side vendt mot jorda.

2 Derfor visste vi ikke hvordan dens bakside så ut før vi hadde teknologien til å sende ut romskip og satellitter i verdensrommet. 3. Om måneformørkelse - Når jorda står i veien for sola og fullstendig skyggelegger månen, kaller vi det for en måneformørkelse. - Når månen står foran sola og fullstendig skyggelegger jordkloden, kaller vi det for jordformørkelse. - Månen er ikke stor nok til å kunne blokkere vår utsikt til sola. Når månen fullstendig mørklegges av jorda, kaller vi det for en måneformørkelse. En solformørkelse er derimot at jorda havner i skyggen til månen. Fenomenene forekommer 0 til 5 ganger i året, men kan være vakre og interessante å se på. Solformørkelser bør observeres med varsomhet, ettersom de intense solstrålene kan skade øynene hvis man er uforsiktig. 4. Om midnattssol - Steder som har midnattssol om sommeren, opplever gjerne en tilsvarende mørketid om vinteren. - Når vi ser midnattssol, er det egentlig månen som reflekterer sollyset vi observerer. - Jo nærmere Nordpolen du reiser, desto mindre er sannsynligheten for å oppleve midnattssol.

3 Midnattssol betyr at sola aldri forsvinner under horisonten i løpet av et døgn. Det blir altså ikke helt mørkt om natta. Dette kan oppleves mellom polarsirkelen og polen - både i nord og sør. Jo nærmere du kommer polen, desto flere døgn med midnattssol får du. De samme stedene får mørketid om vinteren. Sola vil da ikke dukke opp over horisonten i løpet av døgnet. 5. Om tidssoner - Når klokka er to i Oslo, er den ett i London. - Når klokka er to i Kristiansand, er den tre i Hammerfest. - Et land kan bare befinne seg i en tidssone av gangen. Siden sollyset treffer ulike deler av jorda til forskjellige tider, har vi delt verden inn i 24 ulike tidssoner. Når klokka er fire på dagen i Amsterdam, Nederland, er den for eksempel tolv om natta i Melbourne, Australia. Store land kan havne i flere tidssoner samtidig. Når klokka er seks i Chicago er den syv i Miami. Begge ligger i USA. 6. Om tid - I Norge stiller vi klokka en time fram om våren og en time tilbake om høsten. - Mange land, inkludert Norge, stiller klokka en time tilbake om våren og en time fram om høsten.

4 - Alle verdens land stiller klokka en time fram om våren og en time tilbake om høsten. I nesten alle europeiske land stiller man klokka en time fram i slutten av mars, og en time tilbake i slutten av oktober. Dette er for å få lengre og lysere dager om sommeren. Få av landene nærmere ekvator stiller klokka til sommertid, ettersom dagenes lengde der uansett varierer lite. 7. Om solformørkelse - Venus og Merkur er for små til å skape solformørkelser på jorda. - Venus er stor nok til å skape solformørkelser, men det skjer veldig sjeldent. - Både Venus og Merkur kan skape solformørkelser på jorda. De to planetene som sirkulerer nærmere sola enn jorda, nemlig Venus og Merkur, er så langt unna at de ikke kan lage solformørkelser. Vi kan se dem bevege seg foran sola som små, sorte prikker, men det går som regel mange år mellom hver passasje. 8. Om planeter - Merkur bruker kortere tid rundt sola enn Neptun. - Merkur bruker lengre tid rundt sola enn jorda. - Neptun bruker kortere tid rundt sola enn jorda.

5 Jordkloden bruker omtrent 365 døgn på en runde rundt sola, mens Merkur som ligger nærmere har kortere vei. Turen tar derfor bare cirka 88 døgn. Neptun har lang bane omkring sola, og bruker nesten 165 år på en runde. 9. Om døgn - Det tar jorda 24 timer å rotere rundt sin egen akse. - I løpet av et døgn går jorda rundt sola èn gang. - Sola bruker 24 timer på å bevege seg rundt jorda. Et døgn er 24 timer, og det er tiden jorda bruker på å rotere rundt sin egen akse. Den siden av jordkloden som sola skinner på har dag, mens det er natt på skyggesiden.