Universet starten på alt vi kjenner til

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universet starten på alt vi kjenner til"

Transkript

1 Kapittel 4 Universet starten på alt vi kjenner til Svar på oppgaver Kan det aller minste bli enda mindre?? LES OG SVAR 4.1 Universets alder er 13,7 milliarder år. 4.2 Big Bang er den mest anerkjente teorien om universets fødsel. 4.3 Ifølge Big Bang-teorien var alt stoff pakket sammen i en prikk ved universets fødsel. Så begynte universet å utvide seg med en enorm fart (Big Bang det store smellet). Noen hundre tusen år etter Big Bang besto universet av enorme skyer av de to gassene hydrogen og helium. Tyngdekraften førte til at skyene trakk seg sammen og ble mer kompakte. Men først etter 400 millioner år ble gasskyene så tettpakkete at de dannet de aller første stjernene. I stjernene ble det dannet nye og tyngre grunnstoffer fra hydrogen og helium i store stjerneeksplosjoner (supernovaer). Etter hvert ble det dannet galakser. Vårt solsystem er omtrent 4,6 milliarder år gammelt. Universet utvider seg fortsatt. 4.4 Observasjoner som støtter Big Bang-teorien: Lyset fra galakser viser at de beveger seg bort fra oss universet utvider seg. Massen i universet består av 75 % hydrogen, 24 % helium og 1 % andre stoffer. Dette samsvarer godt med Big Bang-teorien, som sier at det ble dannet 80 % hydrogen og 20 % helium under det store smellet. Store stjerner har seinere smeltet om noe hydrogen og helium til tyngre stoffer. Universet er fylt med kosmisk bakgrunnsstråling, som er rester av stråling fra den tidlige perioden da universet ble noe avkjølt (til 3000 grader). 4.5 Steady State er en annen teori om universets utvikling. Også ifølge denne teorien eser universet ut, men det har ingen begynnelse og slutt. Og når stjerner og planeter beveger seg fra hverandre, blir nytt stoff dannet for å fylle tomrommene som oppstår. Forutsetningen for denne modellen er at universet i stor skala er likt overalt og til alle tider. 4.6 En galakse er en samling av stjerner, støv og gasser. Nova 8 UNIVERSET STARTEN PÅ ALT VI KJENNER TIL 1

2 4.7 Vår galakse heter Melkeveien. 4.8 Massen i universet består av i dag av 75 % hydrogen, 24 % helium og 1 % andre stoffer million = = milliarder = = De første stjernene ble dannet ved at enorme gasskyer av hydrogen og helium trakk seg sammen og ble mer kompakte. Men først 400 millioner år etter universets fødsel ble gasskyene så tettpakkete at de dannet de aller første stjernene Stjernene ble først bygd av enorme gasskyer som etter hvert ble mer tettpakkete (se oppgave 4.10). Etter hvert kunne nye stjerner bli lagd av stjernestøv, som er rester etter supernovaeksplosjoner store stjerneeksplosjoner Eksempler på at tyngdekraften virker: Den holder meg nede på bakken, og slipper jeg læreboka utfor bordkanten, så faller den ned Det kalles en supernova når en stjerne som er mer enn åtte ganger større en sola, eksploderer. Før eksplosjonen trekker stjernen seg sammen, det blir veldig varmt inni den, og trykket øker voldsomt. Nå blir hydrogen og helium smeltet om til andre, tyngre grunnstoffer. Stjernestøv er restene etter slike eksploderte stjerner. Det blir brukt til å bygge opp nye stjerner, planeter og alt annet i universet Alle grunnstoffene i universet kommer fra stoff som opprinnelig besto av skyer av hydrogen og helium. De dannet etter hvert stjerner, og når stjerner eksploderte (supernovaer), ble det dannet nye grunnstoffer Stjernestøv er restene etter supernovaer, som er eksploderende superstjerner. GJØR OG LÆR 4.16 Elevene skal lage ristet brød ved å lage en solvarmer av aluminiumsfolie. DISKUTER 4.17 Elevene skal sammenlikne ulike religiøse skapelsesberetninger som de kan søke informasjon om på nettet eller i oppslagsverk Elevene skal diskutere hvorfor sola og månen ser omtrent like store ut fra jorda. Kan avstandene til dem ha betydning? Nova 8 UNIVERSET STARTEN PÅ ALT VI KJENNER TIL 2

3 GÅ VIDERE 4.19 Elevene skal søke informasjon om Edwin Hubble, amerikansk astronom og kosmolog Elevene skal finne ut hva menneskene har brukt stjernehimmelen til tidligere, for eksempel til navigasjon etter stjernene, å bruke stjernebilder i astrologisk sammenheng (stjernetyding), å avgjøre hvilken årstid det var, bestemme lengden på året, månedene, m.m Oppdagelser og teorier i astronomien som har skapt sterke reaksjoner: For eksempel: Aristoteles jorda er kuleformet; Aristarkhos og Kopernikus sola var verdens midtpunkt (det heliosentriske verdensbildet), ble støttet av Galileo som ble straffet av Kirken fordi han gikk mot Kirkens syn; Hipparkhos bestemte årets lengde; Ptolemaios det geosentriske verdensbildet; Giordano Bruno hevdet at universet er uendelig, og at stjernene er soler; Johannes Kepler planetenes bevegelser Universets opprinnelse og utvikling: Noen ideer kan være å se på ulike religioners forklaringer, syklisk univers (Big Bang blir til Big Crunch), strengteori blir noen ganger kalt en «teori for alt». Minn elevene på viktigheten av kildehenvisninger og vurdering av kildenes pålitelighet Tyngdekraft er det samme som gravitasjon. Tiltrekningskraft som virker mellom alle legemer, store og små. Jo større legemer den virker mellom, desto sterkere er den. Eksempler på tyngdekraften: Den gjør at en stein du holder i hånden, faller nedover når du slipper den, den gjør at vi ikke letter fra jorda og forsvinner ut i verdensrommet, den gjør at jorda går i bane rundt sola, og at månen går i bane rundt jorda. Det virker tyngdekrefter mellom mennesker også, men de er for svake til at vi merker dem. Én stjerne og åtte planeter? LES OG SVAR 4.24 Sola er omtrent 4,6 milliarder år gammel. Den vil leve i rundt 5 milliarder år til Mot slutten av livet vil sola ese ut og bli til en kjempestor gassky som vil sluke de tre innerste planetene (Merkur, Venus og Tellus (jorda) Inni sola er det 15 millioner grader, og på overflaten er temperaturen «bare» 5500 varmegrader En fusjon er en sammensmelting av to lette atomkjerner til en tyngre under frigjøring av store mengder energi. Et eksempel er hydrogen som smeltes om til helium på sola Det er åtte planeter i vårt solsystem I 2006 bestemte verdens astronomer at Pluto var for liten til å kunne kalles en planet, og Pluto hadde heller ikke en typisk planetbane rundt sola. Pluto ble i stedet kalt en dvergplanet. Nova 8 UNIVERSET STARTEN PÅ ALT VI KJENNER TIL 3

4 4.30 Planetene i solsystemet vårt er (fra nærmest sola og utover): Merkur, Venus, Tellus (jorda), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun Jorda kalles Tellus Mars kalles den røde planeten Det er fire gassplaneter i solsystemet vårt: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun Uranus kalles en iskjempe Viktige forskjeller mellom jorda og de andre planetene: At det er vann på jorda, at det bor mennesker her, at det ikke er for varmt eller for kaldt for oss her, at det er oksygengass her, at vi har en atmosfære som beskytter oss mot stråling fra verdensrommet og sola, og at lufttrykket ikke er for høyt Solformørkelse: Inntreffer når månen kommer mellom jorda og sola månen skygger for sollyset. Se den øverste figuren i oppgave 4.51 i elevboka. Måneformørkelse: Skjer når jorda kommer mellom månen og sola jorda skygger for sollyset. Se den nederste figuren i oppgave 4.51 i elevboka Asteroide: Er et himmellegeme som består av stein og metall, er mindre enn planetene, men større enn 10 meter i diameter, og går i bane rundt sola. Komet: Himmellegeme som i hovedsak består av is, men inneholder også støv og stein, er mindre enn planetene, men større enn 10 meter i diameter, går oftest i elliptiske baner rundt sola. Meteor: Er en meteoroide som har kommet inn i jordas atmosfære. Meteorer brenner som oftest opp i atmosfæren før de treffer bakken. Meteoroide: Er et sandkorn eller en større stein (men mindre enn 10 meter i diameter) som går i bane rundt sola. Meteoritt: Er en meteor som har falt ned på bakken på jorda «Stjerneskudd» er meteorer som vi kan se brenne i atmosfæren Fram til januar 2014 er det funnet 15 vitenskapelig godkjente meteoritter i Norge Den største meteoritten i Norge ble funnet i Alta i 1902, og den veier nesten 80 kg En planet går i bane rundt sola, mens en satellitt er et himmellegeme som går i bane rundt en planet. Månen er en satellitt som går rundt jorda En kunstig satellitt er et himmellegeme som vi mennesker har skutt opp, for eksempel en satellitt som går i bane rundt jorda og overfører tv-signaler GPS (Global Positioning System) er et satellittbasert navigasjonssystem/posisjonssystem. Nova 8 UNIVERSET STARTEN PÅ ALT VI KJENNER TIL 4

5 GJØR OG LÆR 4.44 Elevene skal bygge en modell av solsystemet Tid = strekning : hastighet Reisetid når månen er nærmest jorda: km : km/t = 8,9 t = 8 t 54 min Reisetid når månen er lengst unna jorda: km : km/t = 10,2 t = 10 t 12 min 4.46 Elevene skal ved hjelp av en rund gjenstand (ball, eple) vise hvordan sola kan stå 42 år på rad over horisonten på nordpolen til Uranus. Aksehelningen er på nær 98 på Uranus, og dermed «ligger» planeten i banen, og vinkelen mellom polene og banen er nesten null. Dette gir årstidsvariasjoner som er helt forskjellige fra det vi finner på andre store planeter. En av polene vender inn mot sola i 42 år, mens den andre vender bort i det samme tidsrommet. Bare en smal stripe ved ekvator har en slags dag og natt. Etter 42 år «bytter» de to polene, slik at hver pol har rundt 42 år med sammenhengende sollys fulgt av 42 år med sammenhengende mørke. DISKUTER 4.47 Elevene skal finne informasjon om kunstige satellitter og diskutere nytten vi har av dem. GÅ VIDERE 4.48 Elevene skal lage en oversikt over planetene våre og lage en presentasjon av én av dem Elevene skal finn informasjon for å lage en historisk oversikt over når og hvordan planetene i solsystemet vårt ble oppdaget Atomer med samme antall protoner i kjernen er samme grunnstoff. Dersom to atomer har samme antall protoner, men forskjellig antall nøytroner i kjernen, er de isotoper. Hydrogen har tre isotoper. De har alle ett proton og henholdsvis ingen, ett og to nøytroner i kjernen. De tre hydrogenisotopene har fått egne navn: Protium («vanlig hydrogen»): 1 proton og ingen nøytroner i kjernen. Utgjør 99,985 % av naturlig hydrogengass. Deuterium: 1 proton og 1 nøytron i kjernen. Utgjør 0,015 % av naturlig hydrogengass. Tritium: 1 proton og 2 nøytroner i kjernen. Er en radioaktiv isotop som ikke fins i naturlig hydrogengass. Helium har to naturlige isotoper. Disse har to protoner og henholdsvis ett og to protoner i kjernen. Nova 8 UNIVERSET STARTEN PÅ ALT VI KJENNER TIL 5

6 4.51 Tegning a) viser en solformørkelse, der månen befinner seg mellom sola og jorda, og skygger for sollyset. Tegning b) viser en måneformørkelse, der jorda kommer mellom sola og månen, og skygger for sollyset Elevene skal søke informasjon om en komet, og skrive en artikkel om den Elevene skal finne data om varigheten av et døgn på Merkur. Merkur snurrer rundt seg selv veldig sakte i forhold til jorda Geostasjonære satellitter går i bane rundt jorda akkurat like fort som jorda snurrer. Det ser derfor ut som om de står helt i ro på himmelen. Disse satellittene kretser i en høyde på nesten kilometer over bakken Navigasjon er læren om å finne veien på havet, i lufta og på land. Tidligere navigerte man etter stjernene. Nå bruker vi helst satellitter og GPS-stasjoner, men også kart og kompass Elevene skal finne ut mer om satellitter som blir brukt til navigasjon i ulike systemer Elevene skal lage en oversikt over hjelpemidler som ble brukt til navigering før en tok i bruk GPS. Hvordan vet vi så mye om universet?? LES OG SVAR 4.58 Forskerne har fått kunnskap om universet ved hjelp av teleskoper, analyse av stråling fra verdensrommet og bruk av romfartøyer (satellitter, romsonder, romteleskop, romferder) Astronomen Nikolaus Kopernikus ( ) regnes som grunnleggeren av det heliosentriske verdensbildet, som setter sola i sentrum, og der jorda beveger seg rundt sola. Astronomen Galileo Galilei ( ) regnes som oppfinneren av teleskopet, og han støttet det heliosentriske verdensbildet til Kopernikus De to forskerne oppdaget den kosmiske bakgrunnsstrålingen Lys er den delen av det elektromagnetiske spekteret som vi kan se med øynene våre. Vi kan beskrive lys som stråler, bølger eller partikler (fotoner) Lyset bruker åtte minutter fra sola til oss på jorda. Fra månen til jorda bruker lyset 1,25 sekunder. Nova 8 UNIVERSET STARTEN PÅ ALT VI KJENNER TIL 6

7 4.63 Et lysår er den avstanden lyset går på ett år. Ett lysår er omtrent km = 9460 milliarder km = 9, km 4.64 Avstanden fra oss og til sentrum av vår galakse, Melkeveien: lysår 4.65 Et stjernebilde er den figuren vi får når vi tegner linjer mellom stjernene i en gruppe Polarstjernen (Nordstjernen, Stella polaris) viser hvor nord er på himmelen Polarstjernen er en del av stjernebildet Lillebjørn Astronomi er vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet. Astrologi er læren om den påståtte sammenhengen mellom livet på jorda og bevegelsene til himmellegemene. Astronomi er vitenskap, astrologi er tro Oppskytingen av den sovjetiske satellitten Sputnik i 1957 regnes som starten på den moderne romforskningen Det første bemannete romfartøyet, Vostok 1, ble skutt opp 12. april Om bord var den sovjetiske kosmonauten Jurij Gagarin En romsonde er et ubemannet fartøy med utstyr for å utforske omgivelsene i verdensrommet Romsondene Voyager 1 og 2 har med seg gullplater som inneholder bilder, lyder og musikk fra jorda. Vi har sendt dem ut i verdensrommet med håp om at det fins skapninger der ute som kan finne dem og lære om oss. Det er også en beskrivelse av hvor i universet vi befinner oss Funn av små, runde steiner på Mars kan tyde på at det har vært rennende vann der en gang ISS er den internasjonale romstasjonen som går i bane rundt jorda. Romstasjonen bruker halvannen time per runde. Nova 8 UNIVERSET STARTEN PÅ ALT VI KJENNER TIL 7

8 GJØR OG LÆR 4.75 Et lysår er lengden lyset går på ett år: cirka km = m = 9, m 4.76 a) 300 millioner meter = m = km b) km = km = km c) strekning = fart tid som gir tid = strekning : fart Tiden lyset bruker fra sola til jorda: 150 millioner kilometer : 300 millioner meter sekund = km : km/sekund = 500 sekunder = 8 minutter 20 sekunder d) Antall sekunder i ett år: = 3, Avstanden lyset tilbakelegger på ett år: km/s 3, s = 9, km = 9500 milliarder km 4.77 Ett lysår tilsvarer omtrent 9500 milliarder km. 4,3 lysår tilsvarer 4, milliarder km = km = 4, km = 4, km 4.78 Det fins en rekke gratis apper til smarttelefoner. Her er noen forslag: Google Sky Map Android: ios: Sky View ios: Star Chart Android ios: Planets ios: Night Sky Lite Android: ios: Last ned en av appene og bruk den til å orientere deg på stjernehimmelen en mørk kveld. Horisonten er vanligvis tegnet inn som en horisontal strek. Nova 8 UNIVERSET STARTEN PÅ ALT VI KJENNER TIL 8

9 Oppgaver 1 Forsøk å finne ut hvilke planeter som ligger under horisonten, og hvilke som ligger over. 2 Bruk appen til å finne noen kjente stjernebilder på himmelen. Noter navnene og i hvilken himmelretning de ligger. 3 Hvis det er mulig i appen du har lastet ned, forsøk å finne ut hvordan stjernehimmelen vil se ut om en uke eller en måned, eller på bursdagen din. Alternativt kan disse oppgavene løses ved hjelp av et virtuelt planetarium som kan finnes på internett med hvilken som helst enhet. Søk etter «virtual planetarium». DISKUTER 4.79 Elevene skal diskutere hvordan de best kan designe en romstasjon UFO = uidentifisert flygende gjenstand (engelsk: unidentified flying object) Elevene skal diskutere om en UFO skyldes naturlige årsaker, eller om det er et romskip. Oppgaven gir mulighet til å diskutere både pålitelige kilder og vitenskapelig metode Elevene skal diskutere for og imot astrologi som vitenskap Elevene skal finne og diskutere ulike horoskoper. GÅ VIDERE 4.83 Elevene skal finne ut mer om Kopernikus og Galilei og lage en fortelling med bilder om dem Elevene skal tegne tre stjernebilder og sette navn på dem Elevene skal finne informasjon om de første kunstige satellittene som ble skutt opp Elevene skal lage en oversikt med informasjon om kunstige satellitter som brukes i dag Elevene skal lage en oversikt med bilder av viktige historiske begivenheter i moderne romforskning Tyngdekraften er en kraft som et legeme trekker deg ned med. Jo større legemet er, desto større er tyngdekraften. Tyngdekraften på jorda er seks ganger så stor som tyngdekraften på månen. Vi kan tenke oss at du veier deg på en badevekt på jorda, og den viser 60 kg. Så flytter du deg og badevekta til månen. Månen vil da trekke deg ned mot badevekta med en tyngdekraft som bare er én sjettedel av tyngdekraften på jorda. Vekta vil derfor vise 60 kg ¼ = 10 kg på månen Elevene skal finne informasjon om en romsonde og skrive en kort fortelling. Nova 8 UNIVERSET STARTEN PÅ ALT VI KJENNER TIL 9

10 4.90 Elevene skal søke nyere informasjon om romsonden Curiosity Elevene skal finne data om hvor i Norge det blir drevet romforskning, og hva de forsker på der. Nettstedene romsenter.no, sarepta.org og narom.no har opplysninger om dette Alfa Centauri er et stjernesystem av tre stjerner, og er solas nærmeste nabostjerner i Melkeveien. Stjernen Proxima Centauri er den aller nærmeste av de tre. Vi kan ikke kan se noen av Centauri-stjernene fordi de bare er synlige fra den sørlige halvkule. Hvis vi på den nordlige halvkule peker i retning av disse stjernene, vil vi se at jorda er i veien og gjør det umulig å se dem Elevene skal finne data om andre galakser Elevene skal finne artikler om romforskning og verdensrommet på nettsidene til Nysgjerrigper, og så lage en PowerPoint-presentasjon om temaet Elevene skal skrive en science fiction-fortelling. Begrepet science fiction kommer fra engelsk og betyr «vitenskapsdiktning». Det er fantastiske fortellinger som ofte skildrer en tenkt framtid som bygger på en videreutvikling av tekniske oppfinnelser. Nova 8 UNIVERSET STARTEN PÅ ALT VI KJENNER TIL 10

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen

Detaljer

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009

Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 Opplegg om Universet for 4. Klasse 2009 1 Solsystemet Solsystemet vårt er en del av en galakse som kalles Melkeveien. En galakse er en samling stjerner. I universet finnes det mange galakser. Alle galaksene

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken De viktigste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

En reise i solsystemet

En reise i solsystemet En reise i solsystemet Klasseromressurs for skoleelever på småtrinn Kort om aktiviteten Solsystemet er et fascinerende sted. Ta elevene med på en spennende reise til de viktigste delene av vårt galaktiske

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Astronomi og astrofysikk: Hva er det?... 13 1.1 Astronomi som fag... 13 1.2 Store og små tall... 14 1.3 Avstander og enheter... 15 1.4 Noen ord om naturvitenskapelig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer

Detaljer

Store og små planeter

Store og små planeter Store og små planeter Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten Vi har bygget et romskip og stiller spørsmålet Hvor skal vi reise? Ofte er første respons på dette en eller annen planet. I denne

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten «Vi er alle stjernestøv» er noe de fleste har hørt. Og faktisk så stemmer det. I galaksene og i stjernetåkene

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

EksameniASTlolo 13 mai2

EksameniASTlolo 13 mai2 EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017 AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De viktigste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk:

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Stjernehimmelen Kan vi telle stjernene?

Stjernehimmelen Kan vi telle stjernene? Stjernehimmelen Kan vi telle stjernene? Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten De fleste barn er opptatt av stjerner og de vet at vi kan se dem på himmelen når det er mørkt. Noen vet kanskje

Detaljer

De mindre kjente stedene i solsystemet

De mindre kjente stedene i solsystemet De mindre kjente stedene i solsystemet Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten De fleste elever kjenner nok til planetene i solsystemet vårt, kanskje de også kan rekkefølgen på dem, og de

Detaljer

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton De viktigste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyaktige målinger

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

AST En kosmisk reise Forelesning 2: AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander

En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander De viktigste punktene i dag: Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Enheter for avstander og vinkler

Detaljer

Supernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015

Supernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Supernovaer Øyvind Grøn Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Type I: Ingen hydrogenlinjer i spekteret. Type II: hydrogenlinjer i spekteret. Type Ia: Markerte absorpsjonslinjer fra ionisert

Detaljer

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM 26.01.2010 FORORD En stjerne er ikke mer enn én liten prikk med lys på nattehimmelen for oss. Men som alt liv på jorden har faktisk stjernen også en fast prosess

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

AST En kosmisk reise Forelesning 2: AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet Obligatorisk Oppgave Kommer på fredag. Følg med på semestersidene. Skal også sende e-post. Elektronisk oppgave Kun 15 oppgaver. Skal ikke

Detaljer

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

De vik;gste punktene i dag:

De vik;gste punktene i dag: En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i an;kken De vik;gste punktene i dag: Hvordan angi posisjon på himmelen Hvordan stjernehimmelen forandrer seg gjennom gjennom

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Innhold Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang AvstandssCgen Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman

Detaljer

Økologi læren om samspillet i naturen

Økologi læren om samspillet i naturen Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen En organisme er et levende vesen. En art består av alle organismer som likner hverandre, og som kan få fruktbart avkom. Hver kjente art har fått et latinsk

Detaljer

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai

Detaljer

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 Eksamensoppgaver AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med!

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten & ozonproblem Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten Hva er drivhuseffekten? - Det er en global oppvarming. Det er ozonlaget som holder på varmen. Ozonlaget tar

Detaljer

Kjenn på gravitasjonskraften

Kjenn på gravitasjonskraften Kjenn på gravitasjonskraften Klasseromressurs for grunnskolen Kort om aktiviteten I denne aktiviteten lærer elevene om gravitasjonskraften og hvilke krefter som virker på alt i universet. Vi prøver å svare

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

En kosmisk reise Forelesning 1:

En kosmisk reise Forelesning 1: En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og li8 om avstander Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva er

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

Stjernens livssyklus mandag 2. februar

Stjernens livssyklus mandag 2. februar Stjernens livssyklus 1 Stjernefødsel Materie er ujevnt fordelt, noen steder tykkere tåker. Gravitasjon tiltrekker, gasstrykk frastøter. Masse som faller frigjør potensiell energi, trykk og temperatur øker.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise 20/10/17 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien se* fra jorda (sydlige halvkule) 1 Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoritter Dvergplaneter

Detaljer

DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum. Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter

DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum. Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter DET ER PÅ HIMMELEN DET FOREGÅR OM NATTA I SJØGATO samarbeidsprosjekt Med Vefsn museum Luftfartsmuseet Nordnorsk Kunstnersenter Sjøgata i Mosjøen blir aldri riktig den samme etter at alle kommunens 4. og

Detaljer

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider Konstanter og uttrykk som kan være nyttige: Lyshastigheten:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole ESERO AKTIVITET Grunnskole Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 135 min Solsystemet vårt består av 8 planeter som går i bane rundt sola vår Jorda går rundt sola

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

AST En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet

AST En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet Beskjeder Gruppeundervisning starter neste uke. Finn din gruppe på StudentWeb

Detaljer

Hvordan vet vi det? Forskning i verdensrommet

Hvordan vet vi det? Forskning i verdensrommet Hvordan vet vi det? verdensrommet Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten Barn er naturlig nysgjerrig. De fleste voksne har vel en eller annen gang revet seg i håret av barnas mas om «hvorfor

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. Kapittel 10 Utstrålingstetthet og innstrålingstetthet,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS

Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Artikkel 7: Navigering til sjøs uten GPS Hvordan kan navigatøren bestemme posisjonen uten GPS? I 1714 utlovet Det engelske parlament 20000 pund (en formidabel sum den gangen) som belønning for den som

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. I dag (blant annet): Hva er asteroider? Hva er meteorer? Hva er kometer? 1 TiKus- Bodes

Detaljer