- / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere [Internt] [Intern kop] FSJ Fagmltært rad 02.09.2015 dato dato Befalets Fellesorgansasjons kommentarer tl droftngsutkastet tl «Forsvarssjefens fagmltære råd (FMR) 2015» Innlednng Befalets fellesorgansasjon (BFO) setter stor prs pa Forsvarssjefens apenhet og nkluderende arbedsform prosessen med å etablere et fagmltært råd hvor henskten er å skape en bærekraftg balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser, star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende lys av de skkerhetsutfordrngene nasjon. BFO håper at rådet underfnanserngen Forsvaret har vært utsatt for gjennom flere år, og at man nå kke kan unnlate å vl g handle dersom Norge skal ha en selvstendg forsvarsevne fremtden. v BFO ønsker at Norge skal ha et best og mest mulg effektvt forsvar, forsvarets ansatte og den ansattes arbedsstuasjon, noe som kan brytes ned Forutsgbarhet I tllegg er tre elementer; v speselt opptatt av ansettelsesforholdet gjennom en stabl forsvars- og skkerhetspoltkk med langsktge lnjer og utvklngstrekk. - Relevante og utfordrende arbedsoppgaver basert på tlstrekkelge og forutsgbare ressurser samt utvklende karreremulgheter sektoren. Respekt og etterrettelg behandlng basert på lover, avtaler og kjorereglene arbedslvet. Forsvarsjefens fagmltære råd er lest og kommentert med denne forståelsen. Hovednntrykk BFOs hovednntrykk er at Forsvarssjefens rad beskrver en økonomsk stuasjon som er svært alvorlg, og at dagens operatve struktur kke svarer opp for dagens skkerhetspoltske utfordrnger. Forsvarssjefen forutsetter at man får en nødvendg økonomsk ramme, og sammen med den økende uskkerhet skkerhetspoltske stuasjon, har dette dannet grunnlaget for en nøktern men balansert struktur som kan møte de oppgavene slk de er beskrevet rammeskrvet fra Forsvarsmnsteren. vår Sde 1 av 6 Befalets Felesorgansasjon Boks 501 Sentrum, 0105 Oslo, Norge Tel: 23 Faks: 23 Epost: post@bfo.no www.bfo.no Org. Nr. 960 472 764 100220 100225
BFO er svært bekymret for den potenselle rskoen det medfører dersom de bærende forutsetnnger for Forsvarssjefens råd, kke blr nnfrdd; Poltsk beslutnng om å øke forsvarsbudsjettene, effektvserng nnen ledelse, stab og admnstrasjon, samt forenklng Forsvarsdepartementets metoder for styrng og rapporterng. V mener at rapporten bør styrkes vesentlg å beskrve konsekvensene ved bortfall ved en eller flere av dsse premssene. BFO mener ogsa at Forsvarssjefen kunne gått enda lenger beskrvelsene av dagens rädende stuasjon (alvoret) og konsekvensene av en prolongerng av den hstorske utvklngen av forsvarsbudsjettet gjennom a være «mer rett frem> sn beskrvelse. Hovedpunktene fra vår gjennomgang av rapporten og prosessen utvklngen av FMR kan oppsummeres slk; - BFO - BFO - BFO - Prosessen er meget bekymret for økonomens nnvrknng pa radet; det er lagt opp tl et høyt spll hvor poltkernes vlje tl a sette handlng bak egne vedtak om a styrke forsvarsøkonomen, vl bl satt pa prøve. V mener at beskrvelsen av økonomen rådet ma styrkes og tydelggjøres. er bekymret for Forsvarets evne tl å beholde og utvkle kompetanse med bakgrunn de mulge konsekvensene av de foreslåtte endrnger nnenfor utdannngssystemet og hastgheten pa nnførngen av OR-OF-korpset. Forsvarssjefen tlkjennegr svært stor utalmodghet gjennom sn tdsplan og måltall, noe som kan medføre ukloke valg på svktende grunnlag. BFO mener at konsekvensene nnenfor HR-området og daglg ledelse, styrng og arbedsgverrollen er for dårlg beskrevet og analysert, noe som skaper stor rsko. mener ogsa at ambsjonene som er synlgjort nnen effektvserng av ledelse, stab og admnstrasjon er ambsøs og at det er stor rsko knyttet tl ä realsere det potensalet som er beskrevet. Uten en reell endrng Forsvarsdepartementets styrng og rapportkrav, vl hele rådet kunne falle; Færre mulge endrnger staber gr mndre rom for å redusere antall admnstratve årsverk, noe som gjen vl mnske mulghet for flere operatve stllnger. BFO mener at enkelte av de større grepene nar det gjelder flyttng, nedleggng eller omvæpnng av avdelnger kke er tlstrekkelg beskrevet radet. Her har v nnspll fra flere medlemmer som kke ser en økt operatv effekt, kun økte kostnader grunnnvesternger og tapt kompetanse. har vært meget god. Forsvarssjefen har nvtert tl reell nformasjon, dskusjon og pàvrknngsmulghet på både nvå en og to. De vdere kaptlene gr utfyllende nformasjon. økonom BFO er svært bekymret for at den alvorlge økonomske stuasjonen kke blr forstatt av poltkerne og anbefaler at man spsser dette budskapet ytterlgere. En reell styrket forsvarsøkonom er en krtsk vktg forutsetnng for den foreslatte operatve struktur, og den poltske debatt ma ha nnga ende kunnskap om dette. BFO vl anbefale at tlrådnngen gr en langt mer utdypende forklarng av den økonomske stuasjon, oppdragets rammer, beregnnger, og hvordan den beregnede bane (basslnjen) kommer tl en underdeknng pa ca 180 mllarder. Det er fortsatt utfordrende a kunne forsta de teknske beregnnger og / Sde2av6 Befalets Fellesorgansason Boks 501 Sentrum, 0105 Os o, Norge Tel: 23 100220 Faks: 23100225 Epost: post@bto.no www.bfo.no Org. Nr. 960 472 764 j)bfo
speselt de fordyrende elementene (forsvarsspesfkk fordyrelse) som Forsvarets Forsknngsnsttutt legger tl grunn. BFO anbefaler vdere at man også gr en mer dekkende beskrvelse på sammenhengene mellom de tre økonomske rammeforutsetnnger som er behandlet. I sn nåværende form kan det være vanskelg for utenforstående å se de overordnete økonomske begrunnelser for valg og sammenhenger. Dette dokumentet må kunne forstås både Forsvarsdepartementet og på Stortnget. BFO anbefaler at man endrer og tydelggjør hvordan fnanserngen av nye kampfly påvrker de økonomske banene frem mot 2035. Det er etter vår menng kke tydelg hvordan nvesterngsfnanserng og drft er tenkt før og etter anskaffelsen er fullført. I en td med stor uskkerhet rundt kostnadene ved flykjøp hvor eksempelvs valutaforutsetnngene har endret seg vesentlg, mener BFO at det er rskosport at det kke er gtt styrngssgnaler på forventet utvklng, og at denne anskaffelse kke skal vurderes tlrådnngen. Det er et spørsmål om man burde ha solert og utelatt hele tlleggsfnanserngen for anskaffelsene grunnet uskkerhetene. De store utfordrngene fremtden er uansett kke relatert tl nvesterngselementet, men mot drfts-, vedlkeholds- og oppgraderngselementer. BFO mener derfor at en beskrvelse uten kampflyanskaffelsen kke vl svekke den økonomske fremstllngen dokumentet nevneverdg. BFO mener også at det tas en særlg rsko knyttet tl effektvserngen som er lagt tl grunn rådet. Dette gjelder særlg nnen ledelse, stab og admnstrasjon hvor det er lagt tl grunn store nnsparnger. Personell BFO vl advare mot den beskrvelsen som gs når det gjelder effekten av ny mltær ordnng, og den ambsjonen som er gtt for utvklngen med en prosentvs fordelng på de ulke kategorene fram mot 2030. Det er uheldg at man benytter rammestyrng tl fordel for kvaltatve analyser. Det er avgjørende for Forsvarets fremtdge vrke å lykkes med nnførngen av en ny personellordnng og å kunne beholde og fortsatt tltrekke seg kompetent personell. BFO støtter Forsvarssjefen at det er vesentlg å utvkle systemer for forvaltnng som skrer den ansattes og arbedsgvers behov. Når det gjelder den skjematske prosentfordelngen mellom OR og OF, mener BFO at det er svært uheldg og hemmende å tallfeste utvklngen på en slk måte. De erfarngene v har med rammestyrng på personellom rådet er kke gode og en slk tallfestng som er brukt FMR vl lett støtte oppunder en slk forvaltnng. Sett fra vår sde er det den kommende peroden et stort behov for fleksble overgangsløsnnger basert på gode kompetanseanalyser og godt beskrevne sluttlstander, framfor rgd styrng på kategorer. En slk tlnærmng vl etter BFOs menng gjøre det lettere å beholde kompetanse og kvalfsert personell peroden. Dette bør også framkomme av rådet som nå gs fra Forsvarssjefen. Gtt den store omstllngen som personellområdet nà er pà ve nn, mener v at det fagmltære rådet har en for tynn beskrvelse av en framtdg utvklng. BFO savner en tydelgere beskrvelse av ambsjoner for å bygge kompetanse for framtden de to søylene (OR og OF). Her burde det vært gtt en bredere utdypnng knyttet tl det å rekruttere, utvkle og beholde mltært personell. BFO hadde forventet at Forsvarsjefen også tydelggjorde arbedsgverrollen en slk sammenheng. Utdannng BFO er eng at man ma se pa Forsvarets utdannngssystem, men støtter Forsvarssjefen å avvente eventuelle endrnger. Imdlertd mener v at arbedet med en gjennomgang først bør starte 2020. kke være ferdgstlt 12020 slk Forsvarssjefen foreslår. Sde 3 av 6 Befalets Fellesorgansasjon Boks 501 Sentrum. 0105 Oslo, Norge Tel: 23 100220 Faks: 23 100225 Epost: post@bfo.no www.bfo.no Org. Nr. 960 472 764 :::,)I B FO
BFO har sne nnspll vært meget tydelge pa at en framtdg utdannngsordnng ma vektlegge sold byggng av mltærfaglg kompetanse hvor fag, dannelse, profesjon og lederskap står sentralt. Utvklngen av karakter og kultur som gs ved den enkelte befalsskole og krgsskole er avgjørende for å forstå yrket og danne et sold grunnlag slk at offserer og befal skal mestre de utfordrnger en vl bl satt ovenfor. Dagens utdannng er grunnlaget for suksesstulle fullfornger av de sste t ars krevende oppdrag, med kravene tl kvaltet som oppgavene har krevd, og v mener dette først og fremst er tuftet pa en utdannng som på en god måte understøtter bevssthet knyttet tl profesjonen og dannelse av gode mltære profesjonsutøvere. En for rask omstllng av utdannngsområdet, koblet sammen med en total omleggng av personellsystemet, gr stor rsko for at mye av denne arven vl forsvnne. BFO støtter Forsvarssjefen sn tlnærmng å se pa utdannngssystemet en påfølgende prosess slk dette er tyde lggjort droftngsutkastet. V mener at en hensktsmessg tlnærm ng er å se pa dette mot slutten av mplementerngsperoden av ny mltær ordnng. For å kunne gjøre en god kvaltatv vurderng av den nye ordnngen og behovet for framtdg utdannng mener BFO at dette kke bør starte for 2020. Dette vl g tlstrekkelg rom for å høste erfarnger med en todelng av de ansatte og nnførngen av ny mltær ordnng. BFO vl også advare mot a gjøre endrnger deler av grunnlaget og ncentvene som dag understotter utdannngen, før gjennomgangen av utdannngssystemet er fullført. Dette nkluderer blant annet vlkår under utdannng. Her lgger det blant annet rettgheter som er framforhandlet mellom partene og v forventer at dette behandles deretter. BFO forutsetter at tjenestemannsorgansasjonene blr en naturlg og nkludert samarbedspartner dette arbedet. Stab, ledelse og admnstrasjon BFO mener at beskrvelsen av de foreslåtte endrngene stab, ledelse og admnstrasjon med hensyn tl realserng av effektvserngen, må styrkes vesentlg. BFO mener at beskrvelsen kapttel 3.4.2 angående effektvserng av Forsvarets ledelse, stab, admnstrasjon og utdannng, kke gr en fullgod beskrvelse av hvordan nnsparngen skal realseres. V reagerer pa forutsetnngene som er lagt tl grunn nar «rapporterngskrav fra Forsvarsdepartementet tl Forsvaret reduseres> lgger som et premss for a oppna de resterende effektvserngsgevnstene. Her mener v at dette, sammen med en betydelg uskkerhet knyttet tl arbedsgverfunksjonen og håndterng av denne, gr store utfordrnger med å nå målet om en betydelg nnsparng. V er særlg bekymret for den lokale arbedsgverrollen, gtt at rådet sgnalserer en ytterlgere sentralserng av ressursene for à händtere slke spørsmål ved ä etablere betydelg færre DIF- og BRAenheter. Denne anbefalngen står også kontrast tl Kompetansemeldngens (2013) krav om økt grad av desentralserng og lokalt ansvar og myndghet. Dagens suksess forvaltnngen av personell er stor grad knyttet tl en tydelg og robust lokal arbedsgver med tlstrekkelge faglge ressurser nært personellet. BFO anbefaler derfor at man styrker radets beskrvelse og samtdg tydelggjor behovet for vdere analyser og prosess smulernger for a utvkle fullgode løsnnger. Prosess BFO er det store og hele meget godt fornøyd med Forsvarssjefens prosess og nkluderende arbedsform. / Sde4av6 Befalets Fellesorgansasjon Boks 501 Sentrum, 0105 Oslo, Norge Tel: 23 100220 Faks: 23 100225 Epost: post@bfo.no www.bfo.no Org. Nr. 960 472 764
Gjennom god nformasjonsdelng har v som organsasjon bltt satt god stand tl å g gode nnspll tl det rådet Forsvarsjefen fremmer. I tllegg har våre nnspll underves bltt behandlet på en god og serøs mate hvor det har bltt gtt rask tlbakemeldng, dette har medført at v har hatt en løpende dalog knyttet tl vanskelg tema. BFO mener at dette har styrket arbedet og rådet som nå gs. Dette gjelder særlg på nva På nvå 2 er det gtt tlbakemeldng om at prosessene har vært av varerende kvaltet, fra meget gode tl dårlge. De fleste nnsgelsene dreer seg all hovedsak om mangel på grunnlagsdokumenter og økonomske beregnnger samt mangel pä jevnlge statusmøter. I tllegg vrker det som om den enkelte arbedsgver pä nvå 2 kke har hatt tlstrekkelg grunnlag for å gå dybden av rådet samt god nok kjennskap tl hva som lgger bak anbefalngene. Dette har skapt utfordrnger for den prosessen som er gjennomført på nvå 2. Rapportens oppbygnng og kommunkasjon BFO mener at det gjeldende utkastet tl FMR er mndre tydelg a beskrve alvoret og na-stuasjonen sammenlgnet med versjonen av 17. august. V anbefaler at særlg kapttel blr endret mer retnng av tdlgere versjon. Forsvarsstaben har gjennom hele prosessen stresset betydnngen av a forsta rådets kapttel to og tre. Dsse kaptlene er grunnleggende for a kunne se alvoret dagens stuasjon. BFO anbefaler derfor at man nnlednngsvs rapporten tydelggjør denne sammenhengen. Med forbehold om at BFO kke har lest Forsvarssjefens forord, anbefaler v at Forsvarsjefen styrker stt budskap om økonomen. I en td med en rekke økonomske utfordrnger må anbefalngen være lett forståelg, logsk sn økonomske oppbygget og godt begrunnet. Utfordrngen for Forsvaret er nå så stor at v kke må oppleve at dokumentet kun gr mnmal uttellng, at dagens budsjettramme vdereføres og at man stter gjen med belyste konsekvenser som gradvs vl strupe Forsvaret. Beskrvelsen må være så tydelg og dekkende at man unngår svekket troverdghet av et så sentralt og vktg arbed som her er gjennomført. BFO mener Forsvarssjefen er vel optmstsk beskrvelsene av de operatve kapastetene kapttel fre. V anbefaler en mer realstsk og nyansert fremstllngen av kapastetene; det er vel stort nærmere vdereførng av kapasteter mer enn øknng av operatve effekter. Dagens beskrvelse står nærmest kontrast tl det nnlednngsvs brukte uttrykket «nøkterne struktur». Vdere, basert på tlbakemeldnger, kan det være behov for en mer dekkende og god argumentasjon knyttet tl anbefalngen om omvæpnng av TMBN, total omleggng av det kystnære forsvaret og avvklng av P3/C-N som kapastet. Ut fra BFOs syn er det vanskelg å se de store nnsparngene på dsse områdene, samtdg som de har store konsekvenser knyttet tl tap av kompetanse nnenfor vktge omràder og tap av leveranseevne nasjonalt og nternasjonalt. Her vser v også tl nnspll fra nva to som gr en utdypnng av dsse forholden flere av DlFene. eav Befalets Fellesorgansasjon Boks 501 Sentrum, 0105 Oslo, Norge Tel: 23 100220 Faks: 23 100225 Epost: post@bfo.no www.bfo.no Org Nr 960 472 764 4BFO
Avslutnng BFO har dette skrvet fokusert på selve grunnlaget for Forsvarssjefens fagmltære rad. De operatve valg og strukturelle endrngsforslag er Forsvarssjefens ansvar, og kommer som en konsekvens av de gtte rammer og dagens utgangspunkt. Dette er lten grad berørt av BFO. Forsvarssjefens fagmltære råd gr en klar og tydelg beskrvelse av konsekvenser og vrknnger ved forskjellge budsjettnväer, og gr samtdg et tydelg blde av Forsvarets utfordrnger og nastuasjon. V merker oss at BFOs «Temahefte: Forsvarets økonom» gjenspeler mange av de utfordrnger som FSJ beskrver og de analyser han har vektlagt for a fnne løsnnger. Konsekvensbeskrvelsen av en flat vdereførng er dramatske, og en bevlgnngsøknng ma tl for å fa et margnalt Forsvar.-BFO mener derfor at det er krtsk vktg at argumenter for valg av hovedrammen, og sammenhenger, blr godt begrunnet ut fra den oppdragsformulerng som er gtt av FMIN. BFO mener at radet må styrkes beskrvelsene kaptlene en, to og tre. Kaptlene er vesentlge som grunnlag og forutsetnnger for resten. De ma derfor ogsa g en tydelg, ærlg og dekkende beskrvelse av dagens status, behovet for endrng, forutsetnnger som legges tl grunn og hvlket handlngsrom som skapes for å realsere en ny operatv struktur. Forsvarssjefens forord er kke lest, men dette kan da være hans mulghe tl å g en analyse av stuasjonens alvor. BFO forstar Forsvarssjefens nnretnng og beskrvelse, men er bekymret over skjorheten anbefalngen. De to bærende forutsetnngene, økonom og endrnger styrng og rapporterng, ma nntrs for a skape den handlefrheten Forsvarssjefen trenger for å realsere et nøkternt forsvar av Norge. Og dette lgger det svært mye uskkerhet og rsko for å fele. Jens BJahren Leder BFO Sde 6 av 6 Befalets Fellesorgansasjon Boks 501 Sentrum, 0105 Oslo. Norge Tel: 23 10 0220 Faks: 23 10 02 25 Epost: post@bfo.no www.bfo.no Org. Nr. 960 472 764 4)B FO