Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Ulike forsøk med (jodsulfuron) ble utført i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel og i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g pr. dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel. Klebemiddel bør ikke tilsettes i rødsvingel. I engrapp ga 30 g pr. dekar med klebemiddel størst avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. Forsøk i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g pr. dekar virket bra på knereverumpe. Mot tunrapp var det i feltene varierende og til dels dårlig effekt av. En trenger flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne si noe sikkert om ugraseffekten og avlingsvirkningen til. Potteforsøk viste at var mer skånsom mot kulturplantene enn tilsvarende doser av et annet grasugrasmiddel - tlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron). er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen. Innledning Grasartene markrapp, tunrapp og knereverumpe kan lage problemer i frødyrkingen, både i gjenleggsåret og i frøårene ved at de konkurrerer med kulturen og forurenser avlingen. Spesielt i engrapp er grasugras vanskelig å rense fra frøavlingen. De to siste

K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 253 åra har vi hatt preparatet til prøving for bekjemping av grasugras i grasfrøavlen. inneholder det aktive stoffet jodsulfuron. Resultater med dette preparatet i sammenligning med enkelte andre preparater blir presentert her. har etter erfaringer fra inn- og utland vist seg å være relativt skånsom i engrapp, rødsvingel og timotei. To forsøksserier ble utført i 2003 for å studere effekten av sprøyting med i frøåret. Forsøkene inngikk i godkjenningsprøvinga utført på oppdrag fra Landbrukstilsynet. I timotei og engrapp var problemstillingen om det var mulig å bekjempe grasugras med i timotei og engrapp i frøåret uten at det skadet enga, likeså om var like effektiv og mer skånsom uten enn med klebemiddel og om delt sprøyting var å foretrekke. I rødsvingel var det tilsvarende plan som i timotei og engrapp, men den høyeste dosen av ble økt litt og ett ledd med glyfosat (som Roundup Eco) ble tatt med siden erfaringer tilsier at rødsvingel tåler glyfosat bedre enn andre grasarter. To andre serier med annen finansiering ble utført i gjenlegg av svingel. Et innledende forsøk med sprøyting av i rødsvingelgjenlegg i 2002, ble avsluttet med avlingskontroll i 2003. I 2003 ble det startet forsøk i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel der problemstillingen var om det er mulig å bekjempe tunrapp og knereverumpe med i gjenlegget uten at det skader enga, likeså om er like effektiv og mer skånsom uten enn med klebemiddel og om gjentatt sprøyting i 1. frøår var å foretrekke. riane S i kombinasjon med Select var med til sammenligning. tlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron) er et annet preparat som i Danmark har gitt effekt mot tunrapp. For å se om dette preparatet også kan være et alternativ til bekjemping av grasugras ved frødyrking ble det utført et selektivitetsforsøk i potter med og tlantis. Materiale og metoder lle feltforsøk ble anlagt som blokkforsøk med 3 gjentak. lle behandlinger ble utført med Nor-sprøyta, et trykk på 1,5-2 bar og en væskemengde på 25 l pr. daa. Preparat, dose, sprøytetid og registreringer går fram av resultattabellene. Grasfrø i frøvaren ble bestemt av Frøkontrollen eller Planteforsk Landvik etter bare en lett rensing, for ikke å eliminere forskjeller av behandlingene. Resultatene ble analysert med variansanalyse og LSD 5%. Seriene i frøeng ble utført i forsøkringer, ett forsøk i timotei (Vestfold), to forsøk i engrapp (Vestfold, Buskerud), og to forsøk i rødsvingel (Vestfold og Telemark).

254 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Et felt med sprøyting bare i gjenleggsåret og etterkontroll i frøåret ble utført av Planteforsk Landvik. Dette feltet ble sådd i midten av juni i 2002 og sprøytet 1 og 2 måneder seinere. For serien med sprøyting både i gjenleggsåret og i 1. frøår ble ett felt anlagt i gjenlegg av rødsvingel av Forsøksringen Telemark og ett i gjenlegg av sauesvingel av Planteforsk Landvik i 2003. Begge feltene fortsetter med 1. frøår i 2004. Til potteforsøket ble ca. 40 frø pr. potte sådd av timotei, engrapp og rødsvingel. Potter med samme dekning ble samlet i ett gjentak og til sammen var det 4 gjentak. Plantene ble sprøyta når de hadde 2,5 3 blad i sprøytebenk med tilsvarende 20 l væske pr. daa, med Hardidyse 411016 og et trykk på 2 bar. Utenom ved sprøyting stod plantene utendørs. Variansanalyse med LSD 5% ble foretatt. Resultater og diskusjon Sprøyting i frøåret I serien i timotei og engrapp var det bare ett felt pr. ugrasart og ett felt med frøavling av hver art (tabell 1). Resultater fra feltet i timotei kan likevel tyde på at for å bekjempe markrapp og redusere markrappfrø i frøvaren var tidlig sprøyting best og at laveste dose evt. med klebemiddel var godt nok. Ved bruk av høyeste dose ga klebemiddel avlingsreduksjon. Ellers ga begge sprøytetider avlingsøkning i forhold til usprøyta. vrensprosenten var høyest der det var lavest avling. Resultater fra et innledende forsøk i 2002 viste at virkningen mot markrapp var best ved største dose (som da var 40 g pr. daa), mens timoteien ga størst avling ved bruk av 20 g pr. dekar. En større dose ga redusert avling. Til forskjell fra timotei, var det i 2003 høyest avling av engrapp ved høyeste dose sammen med klebemiddel. På engrappfeltet var knereverumpe i lett rensa vare redusert av alle behandlinger med i forhold til usprøyta. Balderbrå ble bra bekjempa av. Det ble observert litt tunrapp ved sprøytetid og B, men ikke seinere, og det var bare små og usikre effekter av sprøyting. Resultatene er derfor ikke vist. Resultater fra innledende forsøk i 2002 viste imidlertid bra effekt mot tunrapp i frøeng av engrapp. Danske resultater har også vist bra effekt av på tunrapp. Spesielt var tidlig eller delt sprøyting gunstig.

K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 255 Tabell 1. Bekjemping av grasugras i frøåret i timotei- og engrappfrøeng. Virkning på ugras (% dekning) 1 måned etter sprøytetid B og virkning på avling /daa nt. Uspr. 20 g 30 g 20 g 1) 30 g 1) 10 g 1) + 10 g 1) 20 g 20 g 1) LSD 5% Sprøytetid 2) felt - + B B B Balderbrå 1 9 0 0 0 0 0 0 0 - Markrapp 1 10 3 3 1 5 5 6 5 - Sum ugras 3 8 2 2 2 2 2 3 2 n.s. Skade (%) 3) 4) 2 0 0 1 1 6 0 0 0 n.s. Timotei: Kg/daa 5) 1 67,1 79,5 82,3 86,3 63,3 86,4 85,9 76,4 - vrens % 6) 1 15,8 11,7 6,6 4,7 15,9 5,5 5,7 10,3 - % markrapp 6) 1 1,5 0 0 0,1 0,5 0,2 0,2 0,6 - Engrapp: Kg/daa 5) 1 65,6 81,9 81,7 71,0 87,4 76,7 71,6 81,6 - vrens % 6) 1 18,1 13,3 15,6 16,4 11,3 14,0 14,6 16,8 - % knereverumpe 6) 1 1,1 0,1 0 0,1 0 0,1 0,1 0-1) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden. 2) Sprøytetid: =Veksten i gang om våren. Kulturen 5-8 cm høy; B=Ca. 14 dager etter. 3) Timotei 4) Engrapp 5) 12% vann, reinfrø 6) I lett rensa vare I ett av feltene i rødsvingel var det en del bladfaks (tabell 2). Virkningen av på bladfaks var svak. Dette kan kanskje tolkes slik at også bør prøves ut i bladfaks. Ellers var det litt markrapp og tunrapp på rødsvingelfeltene, men for lite og ujevnt fordelt til å kunne si noe sikkert om virkningen av sprøyting med på disse artene. Rødsvingel er kanskje ikke så sterk overfor som tidligere antatt. Det ble ved sprøytetid B observert 22-38% skade etter sprøyting med ved tid (ikke vist), mens det en måned seinere var 7-10% skade etter sprøyting både ved tid og B. Forskjellen i skade gjenspeilte seg på avlinga: Laveste

256 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) dose med klebemiddel og høyeste dose aleine sprøyta tidlig ga avling omtrent som på usprøyta ledd. De andre leddene med ga høyere avling enn usprøyta, og dette var signifikant for laveste dose uten klebemiddel sprøyta tidlig eller seint. Resultatene viste at glyfosat var altfor tøff mot rødsvingelen og resulterte i liten eller ingen avling med stor avrensprosent og mye ugras før høsting. Det var litt tunrapp i lett rensa vare, men ingen sikre forskjeller mellom leddene. Derimot var det en tendens til mer knereverumpe i frøvaren på usprøyta og ledd sprøyta med glyfosat. Det var likeledes en tendens til litt mindre knereverumpefrø dersom det ble sprøyta med om våren når kulturen var 5-8 cm høy enn 2 uker seinere. Det er ønskelig å gjennomføre forsøk også i 2004 både i rødsvingel, timotei, engrapp og eventuelt bladfaks for å få bedre grunnlag til å gi en anbefalt bruksmåte. Tabell 2. Bekjemping av grasugras i frøårene i rødsvingelfrøeng. Virkning på ugras (% dekning) 1 måned etter sprøytetid B og virkning på avling nt. felt Uspr. Roundup Eco LSD 5% spr. ledd Preparat/daa 0 100 ml 20 g 40 g 20 g 1) 40 g 1) 10 g 1) + 10 g 1) 20 g 20 g 1) Sprøytetid 2) - + B B B Bladfaks 1 13 3 9 12 9 8 9 10 10 - Markrapp 1 0 0 0 0 1 0 0 0 0 - Tunrapp 1 1 0 3 1 1 1 2 1 2 - Sum ugras 2 8 9 7 7 6 4 6 6 6 n.s. Skade (%) 3) 1 0 100 7 10 7 10 7 7 7 - Rødsvingel: Kg/daa 4) 2 36,3 3,8 49,5 35,3 38,4 33,7 44,4 56,7 47,7 12,1 vrens % 5) 2 20,9 38,4 19,7 21,1 21,8 25,0 19,0 19,6 22,9 7,1 % tunrapp 5) 2 0,2 0,2 0 0,1 0,2 0,1 0 0 0 n.s. % knerever. 5) 2 3,1 2,5 0,1 0 0,1 0,1 0 0,2 1,3 n.s. lle ledd 1) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden 2) Planlagt sprøytetid: =Veksten i gang om våren. Kulturen 5-8 cm høg; B=Ca. 14 dager etter 3) Rødsvingel 4) 12% vann, reinfrø 5) I lett rensa vare Sprøyting i gjenlegget I forsøket med sprøyting med i gjenlegg av rødsvingel var knereverumpe det dominerende ugraset, men også noe tunrapp var tilstede. Spesielt tidlig sprøyting med virket bra mot knereverumpe vurdert både 1 måned etter sprøytetid B i gjenleggsåret, om våren og ved høsting i 1. frøår (tabell 3). Om klebemiddel bør tilsettes er vanskelig å vurdere ut fra ett forsøk med optimale forhold rundt sprøyting. Etter sein sprøyting med riane S var det noen ganger litt bedre effekt mot ugraset en måned etter behandling ved bruk av klebemiddel. Siden det ble glemt å tilsette

K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 257 klebemiddel i ledd 5 får en ikke vurdert virkning av klebemiddel ved tidlig sprøyting. Det var ingen eller svak virkning av overfor tunrapp. Etter behandling med ble plantehøyden noe lavere enn på ledd behandlet med riane S (ikke vist). Rødsvingel var imidlertid sterk overfor, noe avlinga også viste. Dette forsøket viste at er et lovende preparat i gjenlegg av rødsvingel. Men en trenger flere forsøk for å kunne si noe sikkert om resultatet, bl.a. trenger en noe mer resultater mht. tunrapp, som blir hevdet å virke bedre mot i andre kulturer (korn). Tabell 3. Ugrasdekning (% av jordoverflata) av grasugras og sum ugras en måned etter siste sprøyting i gjenleggsåret, om våren og ved høsting første frøår, samt avling 1. frøår Preparat/daa Uspr. riane S 250 ml 20 g 10 g 1) 20 g 2) riane S 250 ml + 20 g riane S 250 ml + 10 g 1) riane S 250 ml + 20 g 1) LSD 5% mellom spr. ledd Sprøytetid 3) - +B +B +B 1 måned etter B: Knereverumpe 9 14 2 5 3 10 11 7 3,2 Tunrapp 3 5 4 6 5 3 4 3 2,2 Sum ugras 19 23 7 13 10 15 18 13 5,0 Våren, 1. frøår: Knereverumpe 30 23 10 13 12 18 25 15 11,1 Tunrapp 4 2 2 2 4 2 2 2 n.s. Sum ugras 37 26 13 16 16 21 28 18 11,5 Før høsting: Engkvein 0 2 1 3 2 1 3 2 n.s. Knreverumpe 19 37 2 7 3 12 12 6 7.9 Sum ugras 27 42 4 10 6 14 17 10 9,7 lle ledd: vling: Kg/daa 4) 49 33 80 74 77 66 44 76 15,5 vrens % 5) 40 36 17 19 17 28 36 22 - % knerever. 5) 19 19 3 5 3 11 18 7-1) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,05% av væskemengden 2) Glemt å tilsette klebemiddel. Ledd 3 og 5 er derfor like 3) Reell sprøytetid: =Tofrøblada ugras BBCH 30-35, rødsvingel BBCH 13-14; B=Ca. 1 måned seinere enn 4) 12% vann, reinfrø 5) I lett rensa vare

258 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) For rødsvingel- og sauesvingelfeltene med sprøyting både i gjenlegget og i 1. frøår hadde ett felt lite tunrapp og ett felt mye tunrapp. Feltene reagerte likevel omtrent likt på behandlingene. Man ser bare effekten av sprøytetid og B siden forsøksbehandlingen ikke er ferdig ennå (tabell 4). Select sprøyta ved tid B førte til signifikant mindre tunrapp seinhøstes i gjenleggsåret enn sprøyta ved tid. Det synes derfor som om Select er et mer lovende middel mot tunrapp enn i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. var bedre mot balderbrå enn riane S alene eller i kombinasjon med Select, mens det motsatte var tilfelle mot vassarve. Betydningen dette har på ugras og avling i førsteårsfrøeng i 2004 gjenstår å se. Det gjenstår også å se effekt av siste behandling med i 1. frøår og behandling med Select seint i gjenleggsåret (tid C). Det er ønskelig å starte forsøk også i 2004 for å kunne si noe sikkert om bruken av og Select i gjenlegg til svingelfrøeng. I 2001/20002 ble det utført to forsøk der bl.a. Select ble sprøyta seint om høsten, og i ett av feltene var det god virkning på tunrapp. Bruksområdet for Select i rødsvingel ble trukket av importør pga. at skade ble observert i Sverige ved sprøyting om høsten. Select kan derfor eventuelt bare brukes på dispensasjon. Tabell 4. Bekjemping av grasugras i gjenlegg til rødsvingel- og sauesvingelfrøeng. Ugrasdekning (%) seint om høsten i gjenleggsåret 2003 (ved sprøytetid C). Feltene fortsetter i 2004 med 1. frøår Preparat/daa Sprøytetid 3) Balderbrå Tunrapp Vassarve Sum ugras nt. felt: 1 2 1 2 riane S 192 ml 45 69 0 97 20 g 0 58 35 81 20 g 1) 0 57 38 83 20 g + 20 g + D 20 g 1) + 20 g 1) + D riane S 192 ml + Select 42 ml 2) + B riane S 192 ml + Select 42 ml 2) + C riane S 192 ml + Select 42 ml 2) + Select 42 ml 2) + B + C 10 57 22 78 0 58 40 83 51 28 5 63 33 75 0 98 42 21 23 61 LSD 5% spr. ledd - 28,0 - n.s. 1) Tilsatt DP-klebemiddel 0,05% av væskemengden 2) Tilsatt Renol 40 ml/daa 3) Planlagt sprøytetid: =Når tofrøblada ugras har 2-4 blad og svingelen 2-3 blad B=Ca. 1 uke etter C=Seinhøstes, svingel har avslutta veksten D=Våren 1. frøår, svingel 5-8 cm høy

K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) 259 Selektivitetsforsøk i potter Målt som virksomt stoff tålte timotei og rødsvingel en større dose av enn av tlantis (tabell 5). For engrapp var forskjellen større enn for timotei og rødsvingel, noe som samsvarer med danske resultater. Det var mest skade 2 uker etter sprøyting, mens 4 uker etter sprøyting hadde plantene kommet seg litt mer. synes å være aktuell også i etableringsfasen til noen grasarter. Dette gjelder spesielt for engrapp og rødsvingel som begge sås uten dekkvekst. Tabell 5. Selektivitet overfor og tlantis målt ved gradering av grønnmasse av timotei, rødsvingel og engrapp (% av usprøyta=100) 2 og 4 uker etter sprøyting tlantis LSD 5% g preparat/daa 2,5 5 10 20 3,5 6,9 13,9 27,7 g v.s./daa 0,125 0,25 0,5 1,0 0,125 0,25 0,5 1,0 Timotei: 2 uker 91 81 76 63 86 71 38 11 6 4 uker 94 91 88 75 90 85 58 33 4 Rødsvingel: 2 uker 100 88 70 55 96 75 54 24 9 4 uker 100 94 71 55 100 79 63 38 6 Engrapp: 2 uker 96 90 76 69 76 49 24 11 18 4 uker 96 89 80 73 78 65 53 28 12 Konklusjon synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g pr. dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel ved bruk av 20 g pr. dekar. Dersom en går opp i dose, bør ikke klebemiddel tilsettes. I engrapp tyder resultatene på at en kan øke dosen til 30 g pr. dekar. En tilsetting av klebemiddel til ga her høyest avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. ndre undersøkelser i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g virket bra på knereverumpe. Mot

260 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) tunrapp har det i feltene vært varierende og til dels dårlig effekt av. Dette er motstridende i forhold til andre erfaringer bl.a. i korn. Forsøkene viste også at virket svært bra på tofrøblada ugras, bl.a. balderbrå. Selv om forsøkene var lovende trenger en flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne dra sikre konklusjoner om ugraseffekten og avlingsvirkningen til. I et potteforsøk var mer skånsom mot timotei, rødsvingel og engrapp enn grasugrasmidlet tlantis. er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen.