GeoGebra-opplæring i Matematikk 2T

Like dokumenter
GeoGebra-opplæring i Matematikk S1

GeoGebra-opplæring i 2P-Y

GeoGebra-opplæring i Matematikk 1T

GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P

GeoGebra-opplæring i Matematikk R1

GeoGebra-opplæring i Matematikk S2

GeoGebra-opplæring i Matematikk 1P

GeoGebra-opplæring i Matematikk 1P

SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL. GeoGebra 6 for Sinus 2P

GeoGebra for Sinus 2T

GeoGebra 4.2 for Sinus Påbyggingsboka T. av Sigbjørn Hals

SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL. GeoGebra 6 for Sinus 2PY

GeoGebra i 1T. Grafer. Å tegne grafen til en funksjon. GeoGebra tegner grafen til f(x) = 0,5x 2 for 0 x 10.

GeoGebra 4.2 for Sinus 1P. av Sigbjørn Hals

Plotting av grafer og funksjonsanalyse

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

GeoGebra. Menylinje Angreknapp. Verktøylinje. Aktivt verktøy med mørkeblå kant. Innstillinger. Algebrafelt. Velge oppsett.

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Funksjoner med GeoGebra

GeoGebra 4.2 for Sinus 1T. av Sigbjørn Hals

Hurtigstart. Hva er GeoGebra? Noen fakta

3 GeoGebra 1. Fartsdiagrammer 2. Likningsett 3. Funksjoner Maks og min punkter

Lineære funksjoner. Skjermbildet

MATEMATISK MODELLERING Modellering med pendel

KORT INNFØRING I GEOGEBRA

S1 kapittel 3 Lineær optimering

Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Geogebra

Kurs. Kapittel 2. Bokmål

GeoGebra 4.2 for Sinus Påbyggingsboka P. av Sigbjørn Hals

GeoGebra 4.2 for Sinus 2P. av Sigbjørn Hals

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. GeoGebra-øvelser i funksjonslære. Av Peer Sverre Andersen

1 Introduksjon GeoGebra 2 Speiling, rotasjon og parallellforskyvning 3 Perspektivtegning 4 Symmetriakser

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. GeoGebra-øvelser i funksjonslære. Av Peer Sverre Andersen

GeoGebra 6 for Sinus 1T

GeoGebra 6 for Sinus 1P

5 Matematiske modeller

Sigbjørn Hals, Cappelen Damm Undervisning. Sinus 1P. Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy

Løsning eksamen 2T våren 2008

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. Geogebra

GeoGebra 6. GeoGebra 6 kan lastes ned fra:

Regresjon med GeoGebra 4.0

QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen

Sigbjørn Hals. Øving i bruk av GeoGebra på eksamensoppgaver for 10. Klasse. Eksamensoppgave, Utdanningsdirektoratet V-2011

Manual til. GeoGebra. Ungdomstrinnet. Ressurs til. Grunntall Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

2.1 Regnerekkefølge. 2.4 Brøkregning. 3.6 Rette linjer 2(3 + 1) (6+ 2):4+ 42

2.1 Regnerekkefølge. 3.4 Rette linjer med digitale verktøy 2(3 + 1) (6+ 2):4+ 42

Velg mellom disse kommandoene: Dersom[<Vilkår>, <Så>, <Ellers>] Funksjon[<Funksjon>, <Start>, <Slutt>]

GEOGEBRA (Versjon september 2015)

GeoGebra 3.2. for. ungdomstrinnet

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra

Sandvold Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Geogebra

Hvordan forandrer jeg på innstillingene langs aksene, slik at hele grafen viser? Dette kan du gjøre på seks ulike måter:

Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi. Kurshefte i GeoGebra. Ungdomstrinnet

S1 kapittel 5 Funksjoner Løsninger til oppgavene i boka

Geometri med GeoGebra Del 2

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1T. Geogebra

Stolpediagragram og histogram med regneark

Funksjoner, likningssett og regning i CAS

Hjelpehefte til eksamen

GeoGebra finner nullpunktene til en innlagt polynomfunksjon f. GeoGebra finner nullpunktene til en innlagt funksjon f i intervallet [1, 8].

H. Aschehoug & Co Side 1

Del 1. Generelle tips

Funksjoner med og uten hjelpemidler

Eksamen våren 2015 Løsninger

Menylinje og de vanligste funksjonene. Her gjør du de tilpasningene du trenger.

Lær å bruke GeoGebra 4.0

Kurvetilpasning (regresjon) med GeoGebra 4.0

Matematikk 2T. det digitale verktøyet. Kristen Nastad

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Undervisningsopplegg. Kapittel 2. Bokmål

Ny, GeoGebra til forkurset ved HiOA sommeren 2016

Sigbjørn Hals, Cappelen Damm Undervisning. Sinus 2P. Digitale løsninger av oppgaver og eksempler med noen utvalgte matematikkverktøy

Løsningsforslag kapittel 3

Funksjoner med og uten hjelpemidler

Brukermanual i GeoGebra

Oppgaver i funksjonsdrøfting

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals

Geometri med GeoGebra

Spørsmål og svar om GeoGebra, versjon 2.7 nynorsk

Spørsmål og svar om GeoGebra, versjon 2.7 bokmål

f (x) = a x k der tallet a og eksponenten k kan være både positive og negative tall. Et eksempel på en potensfunksjon med negativ eksponent er

Lineær optimering med GeoGebra

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets

Sinus Påbyggingsboka T

Eksamen våren 2016 Løsninger

Karakter 2: 10p Karakter 3: 16p Karakter 4: 22p Karakter 5: 28p Karakter 6: 34p

GeoGebra på vgs. Versjon 3.0

S1-eksamen høsten 2017

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Innføring i GeoGebra (2 uv-timer)

Løsninger. Innhold. Funksjoner Vg1P

R1 kapittel 4 Funksjonsdrøfting. Løsninger til oppgavene i boka ( 1) 5 ( 2) = = = = = = = ( ) 1 1. f ( a)

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

GEOGEBRA (Versjon mai 2016)

Eksamen S1, Høsten 2013

Eksamen våren 2008 Løsninger

5.A Digitale hjelpemidler i geometri

Transkript:

GeoGebra-opplæring i Matematikk 2T Emne Underkapittel Vektorer 1.4 Lengden av vektorer 1.5 Skalarprodukt. Vinkel mellom to vektorer 1.6 Parameterframstilling 1.8 Binomialkoeffisient I 2.7 Binomialkoeffisient II 2.7 Lineær regresjon 3.2 Andregradsfunksjoner 3.4 Eksponentialfunksjoner 3.4 Potensfunksjoner 3.4 Polynomregresjon 3.5 Eksponential- og potensregresjon 3.5 Aschehoug www.lokus.no

Vektorer med GeoGebra Du skal tegne vektoren a 2,3. Klikk på Vis og bruk venstretasten til å huke av for Algebrafelt, Akser og Rutenett. Skriv a = (2, 3) i Inntastingsfeltet og trykk Enter. Vektoren 2,3 blir tegnet. Legg merke til notasjonen. GeoGebra bruker ikke hakeparenteser og pil over bokstaven. Høyreklikk på a. Velg Egenskaper og Navn og verdi under Vis navn. Skriv A = (4, 2) i Inntastingsfeltet og trykk Enter. Punktet A = (4, 2) blir tegnet. Nå har du dette bildet: NB! Små bokstaver blir automatisk oppfattet som navn på vektorer, og store bokstaver som navn på punkter. Vektorer mellom to punkter Klikk på ikon nr. 2 fra venstre og velg Nytt punkt. Legg inn punktet (7, 1) ved å klikke i Grafikkfeltet. Punktet får navnet B. (Du kan også legge inn punktet ved å skrive (7, 1) eller B = (7, 1) i Inntastingsfeltet.) Klikk på ikon nr. 3 fra venstre og velg Vektor mellom to punkter. Klikk først på punkt A i Grafikkfeltet og deretter på punkt B. Vektoren u fra A til B blir tegnet. Høyreklikk på u. Velg Egenskaper og Navn og verdi under Vis navn. Nå har du dette bildet: Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 1

Lengden av vektorer med GeoGebra Du skal finne lengden av vektorene a 2,3 og u 3, 1 Skriv lengde[a] i Inntastingsfeltet og trykk Enter. I Algebrafeltet vises lengden av vektoren ved b = 3.61. For å se hva b står for kan du høyreklikke på b i Algebrafeltet. Da få du dette bildet. Lengden av vektoren a er altså 3,61. Skriv lengde[u] i Inntastingsfeltet og trykk Enter. I Algebrafeltet vises lengden av vektoren ved c = 3.16. Lengden av vektoren u er altså 3,16. Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 1

GeoGebra: Skalarprodukt og vinkelen mellom to vektorer Skalarprodukt Du skal finne skalarproduktet av vektorene u og v. Skriv u*v i Inntastingsfeltet og trykk Enter. I Algebrafeltet vises skalarproduktet a = 15. For å se hva a står for kan du høyreklikke på a i Algebrafeltet. Da få du dette bildet: Skalarproduktet av vektorene u og v er altså 15. (Ser du av figuren at skalarproduktet er 5 3 15?) Vinkel mellom to vektorer Du skal finne vinkelen mellom vektorene u og v. Klikk på ikon nr. 4 fra høyre og velg Vinkel. Klikk på punktene B, A og C i denne rekkefølgen. Vinkelen mellom vektorene får navnet. Både i Algebrafeltet og i Grafikkfeltet ser du at vinkelen mellom vektorene er 45. Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 1

Parameterframstilling med GeoGebra Tegne grafer gitt med parameterframstilling Du skal tegne grafene til parameterframstillingene a: x 2t y t 1 2 b: x 0,5t t 2 y t 2 Skriv kurve[2t, -t+1, t, -2, 7] i Inntastingsfeltet og trykk Enter. Graf a blir tegnet for t-verdier fra 2 til 7. Skriv kurve[0.5t 2 -t-2, t+2, t, -3, 5] i Inntastingsfeltet og trykk Enter. (t 2 skriver du slik: skriv t, hold Alt inne og skriv 2.) Graf b blir tegnet for t-verdier fra 3 til 5. Skjæringspunkter mellom grafene Skjæringspunktene mellom grafene kan du finne ved å velge Nytt punkt under ikon nr. to fra venstre. Klikk deretter på skjæringspunktene. Hvis du høyreklikker på punktene, velger Egenskaper og Navn og verdi, får du dette bildet. Skjæringspunktene er ( 2, 2) og (2, 0). Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 1

Binomialkoeffisient I med GeoGebra 5 2 20 Du skal finne binomialkoeffisientene og med GeoGebra. 16 Klikk på Vis og bruk venstretasten til å huke av for Algebrafelt. Fjern eventuelt avhukningen for Akser og Rutenett. Skriv BinomialKoeffisient[5,2] i inntastingsfeltet og trykk Enter. 5 I Algebrafeltet står det a = 10. Det viser at binomialkoeffisienten 2 er 10. Hvis du holder musepekeren over a i Algebrafeltet, får du bildet nedenfor. Dobbeltklikk på a i Algebrafeltet. I boksen som dukker opp, endrer du 5 over 2 til 20 over 16. Klikk på OK. Hvis du holder musepekeren over a i Algebrafeltet, får du bildet nedenfor. Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 1

Binomialkoeffisient II med GeoGebra Du skal finne binomialkoeffisienten n r med GeoGebra. n og r er hele, positive tall. Klikk på Vis og bruk venstretasten til å huke av for Algebrafelt. Fjern eventuelt avhukningen for Akser og Rutenett. Skriv n = 1 i Inntastingfeltet og trykk Enter. Klikk i rundingen foran n i Algebrafeltet. Da får du dette bildet. I Grafikkfeltet har du fått glideren for n. Du kan klikke på F-pila og deretter på punktet på glideren. Hvis du drar punktet, endrer du verdien til n. Høyreklikk på glideren, klikk på Egenskaper og deretter på fanen Glider. Siden n er et helt, positivt tall, endrer du Min fra 5 til 1. Endre Maks til for eksempel 20. Animasjonstrinnet endrer du til 1. Endre Bredde til for eksempel 200. Klikk på Lukk. Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 2

Skriv r = 1 i Inntastingfeltet og trykk Enter. Klikk i rundingen foran r i Algebrafeltet. Fortsett slik du gjorde for n. Da får du dette bildet. Skriv BinomialKoeffisient[n,r] i inntastingsfeltet og trykk Enter. 1 I Algebrafeltet står det a = 1. Det viser at binomialkoeffisienten er 1. 1 Klikk på F-pila og flytt punktene på gliderne slik at n = 15 og r = 5. Da får du bildet nedenfor. 15 Binomialkoeffisienten er 3003. 5 Hvis du skal regne ut for større verdier enn 20 for n eller r, må du endre Maks under glideregenskapene. Du må vurdere om du da bør endre Bredde. Du bør også vurdere om verdien for Min bør endres. Aschehoug www.lokus.no Side 2 av 2

Lineær regresjon med GeoGebra Du skal bruke lineær regresjon til å finne den linja som passer best til punktene A = (1, 1), B = (4, 2), C = (6, 3) og D = (9, 3) Metode 1 Legg punktene inn i Grafikkfeltet. Deretter klikker du på F-pila (, knapp nr. 1 fra venstre), holder venstre musetast nede og markerer det området punktene ligger i. Klikk på Beste tilpasset linje (, knapp nr. 4 fra venstre). Deretter høyreklikker du på a i Algebrafeltet, og velger Likning y = ax + b. GeoGebra foreslår y = 0,26x + 0,93 som den best tilpassede linja. Metode 2 Lag en liste med punktene A, B, C og D. Skriv inn i Inntastingsfeltet: L = {(1,1), (4,2), (6,3), (9,3)} Trykk ENTER. Klikk på ringen foran L i Algebrafeltet. Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 3

Skriv reglin[l] i Inntastingsfeltet og trykk ENTER. NB! Hvis punktene A, B, C og D er lagt inn i Algebrafeltet, kan du lage lista slik: L = {A, B, C, D} Metode 3 Du kan legge punktene inn i regnearket. Klikk på Vis og velg Regneark. Skriv inn punktene i regnearket. Klikk på F-pila ( inneholder punktene., knapp nr. 1 fra venstre) og marker det området i regnearket som Høyreklikk på det markerte området og velg Lag liste med punkter ( venstre)., knapp nr. 4 fra Høyreklikk på liste 1 i Algebrafeltet og velg Gi nytt navn. Skriv L i stedet for liste 1. Trykk OK. Nå kan du skrive reglin[l] i Inntastingsfeltet. Aschehoug www.lokus.no Side 2 av 3

Korrelasjonskoeffisient Skriv korrelasjonskoeffisient[l] i Inntastingsfeltet og trykk ENTER. I Algebrafeltet vil det nå stå b = 0.93. Dette er korrelasjonskoeffisienten. Aschehoug www.lokus.no Side 3 av 3

Andregradsfunksjoner med GeoGebra Du skal finne eventuelle nullpunkter, topp- eller bunnpunkter. 2 Ta for deg funksjonen f ( x) = x 2x 3. Tegn først grafen til f i grafikkfeltet. 2 Tips! Du kan taste inn x slik: Skriv x og deretter hold Alt-tasten nede og skriv 2. Nullpunkter Skriv Nullpunkt[f] i Inntastingsfeltet og trykk Enter. Skjæringspunktene A og B mellom grafen til f og x-aksen dukker opp i Grafikkfeltet. Høyreklikk på A, og velg Egenskaper og verdi under Vis Navn. Gjør det samme med B. Tips! Etter at du har utført handlingen ovenfor med punkt A kan du klikke på Kopier format eller stil (, knapp nr. 1 fra høyre), og klikke først på punkt A og deretter på punkt B. Da får du bildet nedenfor. Førstekoordinatene til skjæringspunktene med x-aksen er 1 og 3. (Dette ser du også i Algebrafeltet.) Nullpunktene er derfor 1 og 3. Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 2

Bunnpunkt Skriv Ekstremalpunkt[f] i Inntastingsfeltet og trykk Enter. Bunnpunktet C dukker opp i Grafikkfeltet. Høyreklikk på C, og velg Egenskaper og verdi under Vis Navn. Da får du bildet nedenfor. Grafen har bunnpunktet (1, 4). (Dette ser du også i Algebrafeltet.) For å finne toppunkter går du fram på samme måte. Aschehoug www.lokus.no Side 2 av 2

Eksponentialfunksjoner med GeoGebra Du skal tegne grafen til funksjonen Tt ( ) = 85 0,92 t, med D = [0, 10]. Legg merke til at t er navnet på den variable. NB! I GeoGebra må du bruke x som navnet på den variable. Skriv derfor Funksjon[85*0.92^x,0,10] i Inntastingsfeltet og trykk Enter. Funksjonen får navnet f. Tilpass aksene slik at grafen blir tegnet i definisjonsområdet. Å endre navn Høyreklikk på funksjonsuttrykket i Algebrafeltet og velg Gi nytt navn. Endre navnet til T. Å sette navn på aksene Høyreklikk i grafikkfeltet og velg Egenskaper. Skriv t under Navn på aksen. Klikk på yakse og skriv T(t) under Navn på aksen. Klikk på Lukk. Du får da dette bildet: Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 1

Potensfunksjoner med GeoGebra 0,25 Du skal tegne grafen til funksjonen f( m) = 200 m. Legg merke til at m er navnet på den variable. NB! I GeoGebra må du bruke x som navnet på den variable. Skriv derfor f(x) = 200x^-0.25 i Inntastingsfeltet og trykk Enter. Funksjonen får navnet f. Sett navn på aksene. Tilpass aksene slik at grafen blir tegnet for m-verdier opp til 6500. Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 1

Polynomregresjon med GeoGebra Du skal bruke andregradsregresjon til å finne den andregradsfunksjonen som passer best til punktene A = (0, 3,5), B = (3, 5,7), C = (6, 7,5) og D = (9, 9,0) Metode 1 Lag en liste med punktene A, B, C og D. Skriv inn i Inntastingsfeltet: L = {(0,3.5), (3,5.7), (6,7.5), (9,9.0)} Trykk ENTER. Klikk på ringen foran L i Algebrafeltet. Skriv regpoly[l,2] i Inntastingsfeltet og trykk ENTER. I Algebrafeltet ser du uttrykket for andregradsfunksjonen. NB! Hvis punktene A, B, C og D er lagt inn i Algebrafeltet, kan du lage lista slik: L = {A, B, C, D} Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 2

Metode 2 Du kan legge punktene inn i regnearket. Klikk på Vis og velg Regneark. Skriv inn punktene i regnearket. Klikk på F-pila ( inneholder punktene., knapp nr. 1 fra venstre) og marker det området i regnearket som Høyreklikk på det markerte området og velg Lag liste med punkter ( venstre)., knapp nr. 4 fra Høyreklikk på liste 1 i Algebrafeltet og velg Gi nytt navn. Skriv L i stedet for liste 1. Trykk OK. Nå kan du skrive regpoly[l,2] i Inntastingsfeltet. I Algebrafeltet ser du uttrykket for andregradsfunksjonen. Tredjegradsregresjon Du skriver regpoly[l,3] i stedet for regpoly[l,2]. Tilsvarende kan du skrive regpoly[l,1] og regpoly[l,4] for henholdsvis første og fjerde grad. Aschehoug www.lokus.no Side 2 av 2

Eksponential- og potensregresjon med GeoGebra Eksponentialregresjon Du skal bruke eksponentialregresjon til å finne den eksponentialfunksjonen som passer best til punktene A = (1, 0,5), B = (2, 2,0) og C = (3, 4,5) Metode 1 Lag en liste med punktene A, B og C. Skriv inn i Inntastingsfeltet: L = {(1,0.5), (2,2.0), (3,4.5)} Trykk ENTER. Klikk på ringen foran L i Algebrafeltet. Skriv regeksp[l] i Inntastingsfeltet og trykk ENTER. I Algebrafeltet ser du at uttrykket for eksponentialfunksjonen er 1,1 f( x) 0,18 e x Dette uttrykket kan omformes til 1,1 x ( ) 0,18 e 0,18 2, 7183 1,1 x x 0,18 3, 00 f x NB! Hvis punktene A, B og C er lagt inn i Algebrafeltet, kan du lage lista slik: L = {A, B, C} Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 2

Metode 2 Du kan legge punktene inn i regnearket. Klikk på Vis og velg Regneark. Skriv inn punktene i regnearket. Klikk på F-pila ( inneholder punktene., knapp nr. 1 fra venstre) og marker det området i regnearket som Høyreklikk på det markerte området og velg Lag liste med punkter ( venstre)., knapp nr. 4 fra Høyreklikk på liste 1 i Algebrafeltet og velg Gi nytt navn. Skriv L i stedet for liste 1. Trykk OK. Nå kan du skrive regeksp[l] i Inntastingsfeltet. I Algebrafeltet ser du at uttrykket for eksponentialfunksjonen er 1,1 f( x) 0,18 e x Dette uttrykket kan omformes til 1,1 x ( ) 0,18 e 0,18 2,7183 1,1 x x 0,18 3,00 f x Potensregresjon Samme framgangsmåte som for eksponentialregresjon. Du skriver regpot[l] i inntastingsfeltet i stedet for regeksp[l]. Med punktene ovenfor får du da funksjonen 2 f ( x) 0,5x Aschehoug www.lokus.no Side 2 av 2