Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking
1: Befolkningsutviklingen
Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning 110 000 100 000 0,30 0,25 0,20 23,0 22,5 22,0 1,5 1,0 90 000 80 000 0,15 0,10 0,05 0,00 21,5 21,0 20,5 0,5 70 000-0,05 20,0-0,10 19,5 0,0 60 000-0,15 Endring andel 19,0-0,5 2011 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 50 000 Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Grenland. -0,20 Andel av befolkning i Norge 2011 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 Grenlands andel av befolkningen i Norge i promille (høyre akse), samt årlige endringer i denne andelen (venstre akse). 18,5
Befolkning, absolutte tall: 900 Fødselsoverskudd 800 Netto innenlands flytting 700 Netto innvandring 600 247 500 308 403 534 141 400 300 297 288 277 581 529 234 287 200 283 151 231 311 248 112 77 100 130 9 103 133 160 99 91 109 111 40 10 69 5 23 48 13 41 0 24-50 -38-28 -127-103 -100 Befolkning, Relativt: -0,1 0,0-0,3-0,5 0,4 0,1 0,2 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,2-0,4-0,1-0,4-0,3-0,1-0,1-0,1 0,0-0,1-0,1-0,4-0,1 0,0-0,2-0,2-0,4-0,6-0,2 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting -0,8 Netto innvandring -200-1,0 2010 2009 2001 1999 1998 1997 2010 2009 2001 1999 1998 1997
114 Sammenliknbare regioner har langt høyere befolkningsvekst enn Grenland. 112 110 108 Sørlandet Tønsbergregionen Norge Sandefjord/Larvik 106 Østre Agder 104 Grenland 102 Befolkningsutviklingen i regionene i Telemark, indeksert slik at nivået i =100. 100 2010
2. Kan det ha noe med arbeidsplasser å gjøre?
126 Ja Alle de andre sammenliknbare regionene har høyere vekst i antall arbeidsplasser. 124 122 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 100 98 96 Grenland Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Østre Agder Kristiansandreg Norge 2001 2009
Det er veksten i det private næringslivet som svikter. 130 125 120 115 110 105 100 95 Kristiansandr eg Mandalsregio nen Østre Agder Setesdal Lister Vest-Telemark Vestmar Grenland 90 2009 2001 Utvikling i antall arbeidsplasser i privat næringsliv, indeksert slik at nivået i =100.
Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 9
Bosetting Bedrifter Det er tre årsaker til at et sted vokser Det er attraktivteten i sum for de tre dimensjonene som teller Besøk Attraktivitetspyramiden
Bosetting Attraktivitet for bosetting vil øke folketallet gjennom at mange pendlere bosetter seg Samlet attraktivitet avgjør utvikling i lokale næringer og kommunale tjenester Attraktivitet for basisnæringer, som produserer varer og tjenester for andre Attraktivitet for besøksnæringer, som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet Bedrifter Besøk
Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 125 120 115 110 105 100 95 90 Bedrift Besøk Lokal 2001 2009 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i =100. 16.05.2011 12
Attraktivitet for besøk: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 175 160 145 130 115 Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. 100 85 2001 2009 Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i =100. 16.05.2011 13
Attraktivitet for bedrifter: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. 140 130 120 110 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester vokser raskt. 100 Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 90 80 2001 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i =100. 2009 16.05.2011 14
Grenland har endret profil. Avhengigheten av basisnæringene har blitt mindre. Grenland har gått fra å være nr 20 til 34 av 83 regioner mht konsentrasjon av basisnæringer. Bedrift 20 34 Bosetting 0 10 20 30 40 50 60 65 70 80 69 41 34 2009 Besøk Profilen til Grenland i og 2009. Tallene viser rangering blant landets 83 regioner for de tre attraktivitetsdimensjonene.
40 Bedriftsattraktivitet 35 Storfjord Hitra/Frøya Ytre Helgeland Grenland har ikke lenger spesielt høy andel av de sysselsatte i industri eller basisnæringer. Men svært få har hatt større tap av samlet sysselsetting på grunn av industrinedgang. Basisnæringenes andel av sysselettingen 30 25 20 15 10 5 Nordfjord Grenland Vestmar Søre Sunnmøre Midt- Telemark Kongsbergregionen Vest- Telemark Stavangerregionen Akershus Vest Øygarden og Sotra -12-8 -4 0 4 8 12 Vekst basisnæringenes andel fra -2009 Regionene i Norge etter andel av sysselsettingen i basisnæringene og vekst i basisnæringene fra til 2009.
Grenland hadde flere arbeidsplasser i basisnæringene enn Drammens- Tønsberg- og Kristiansandregionen i. 13000 1 11000 10000 9000 8000 7000 Drammensregionen Grenland Tønsbergregionen Kongsbergregionen Kristiansandreg 6000 5000 2001 2009 Antall arbeidsplasser i basisnæringene.
Grenland har mistet over 3000 arbeidsplasser i industrien siden. Det er forholdsvis mye teknologiske tjenester i Grenland. Dette er en vekstnæring. Etter hvert vil industrien downside blir redusert, mens upside i teknologiske tjenester blir større. 14000 1 10000 8000 6000 4000 Industri Natur Tekn tjen 1436 1304 589 1234 522 509 1136 1282 1456 1701 503 511 1912 2199 567 2093 636 586 596 559 10049 9811 9185 8473 8242 8118 7602 7113 7210 6810 Da blir Grenland strukturelt rustet for vekst igjen. 0 2001 Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Grenland i perioden -2009. 2009
7000 Industri natur Tekn tjen 4000 Industri natur Tekn tjen 2500 Industri natur Tekn tjen 6000 5000 4000 895 691 137 147 592 127 Porsgrunn 555 733 847 1070 1384 126 1276 125 132 1046 138 142 145 140 3500 3000 2500 424 475 346 290 Skien 464 451 414 461 286 267 276 324 475 539 552 541 334 306 301 254 1500 118 139 181 76 58 62 Bamble 132 135 147 154 78 80 81 104 325 82 259 90 272 3000 5275 5126 4747 4327 4181 4142 3934 3564 3821 3668 1500 1000 2701 2658 2437 2397 2303 2186 1950 1970 20702029 1000 500 1955 1933 1679 1680 1707 1637 1486 98 1232 1024 1000 500 0 0 0 2009 2001 2009 2001 2009 2001 Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i kommunene i Grenland i perioden -2009.
Mye teknologiske tjenester i Porsgrunn i forhold til andre byer. 340 309 258 242 182 48 191 123 Kristiansand Sandefjord Porsgrunn Tønsberg Sarpsborg Arendal Drammen Skien Natur Industri Tekn tjen 16,4 5,2 12,9 4,9 21,7 11,6 6,4 13,0 11,3 8,1 4,4 8,0 2,1 7,5 Andel av sysselsetting 0 10 20 30
Bosetting Kommunene har ganske forskjellig profil. Porsgrunn er bedriftskommunen. Skien er besøkskommune. 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Siljan er bostedskommune. Bamble er allrounder. Bedrift Besøk Kragerø er besøkskommune. Drangedal er bostedskommune. Skien Siljan Porsgrunn Bamble Profilen til kommunene i Grenland i 2009. Tallene viser rangering blant landets 430 kommuner for de tre attraktivitetsdimensjonene.
15 Grenland er middels når det gjelder nivå for besøksnæringene, og litt under middels når det gjelder utvikling. Vestmar har sterk vekst i besøksnæringene. Besøksnæringens andel av sysselsettingen 10 5 0-5 Lillehammer Hallingdal Midt- Telemark Valdres Grenland Voss Vest- Telemark Vestmar Setesdal -10-4 -2 0 2 4 Vekst i besøksnæringene andel fra til 2009 Regionene i Norge etter andel av sysselsettingen i besøksnæringene og vekst i besøksnæringene fra til 2009.
600 Grenland har lite og synkende sysselsetting i overnatting og aktiviteter. Økende handel og styrker sin posisjon som handelssenter. Men Vestmar har sterk vekst i besøksnæringene. 500 400 300 200 100 0 Aktivitet Handel Overnatting Servering 278 239 212 312 294 296 337 259 314 281 218 165 190 117 91 96 42 55 8 250 200 150 Aktivitet Handel Overnatting Servering -100-200 -85-120 -139-115 -161-147 -148-164 -140-36 -249 100 50 0-50 -100-150 172 167 160 110 105 82 65 76 86 89-31 -26-15 -8-1 -6 1 10-15 -21-38 -54-21 -44-43 -55-61 -65-61 -59 2009 2001-300 2001 Utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Grenland i perioden - 2009. 2009
Hva med bostedsattraktivitet?
Grenland har bedre flyttebalanse enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Grenland synes dermed å være attraktiv som bosted. Netto innenlands flytting -2009 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4 Mossereg Halden Nedre Glomma Vest- Telemark Grenland Midt-Telemark Nedre Romerike Vestmar Øvre Romerike -5-6 y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0,1655-10 -5 0 5 10 15 Endring arbeidsplasser -2009 Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden -2009.
Kommunene er også attraktive 8 6 4 Netto innenlands flytting -2009 2 0-2 Skien Bamble Siljan Porsgrunn -4-6 y = 0,155x - 1,1165 R² = 0,1354-8 -30-20 -10 0 10 20 30 Endring arbeidspalsser -2009 Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden -2009.
Attraktivitetspyramiden Stedlig attraktivitet langs tre dimensjoner Det er summen av de tre attraktivitetdimensjonene som teller Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 27
Samlet attraktivitet for regionene i BTV i perioden -2009. Rangering mht samlet attraktivitet blant de 83 regionene til venstre. Bosetting Besøk Bedrift Grenland har tapt mye på bedriftsattraktivitet. Produksjon i basisnæringene har blitt redusert. Grenland har tjent på bostedsattraktiviteten. 77 52 46 43 38 28 21 19 17 15 11 9K Vestfold Kongsbergreg Drammensreg Ringerike/Hole Sandefjord/Larv Midt-Buskerud Vest-Telemark Vestmar Grenland Midt-Telemark Hallingdal -9-6 -3 0 3 6
3 Bedrift Besøk Bosted Trenden er positiv. 2 Det største tapene i basisnæringene er passert. Bostedsattraktiviteten har økt hvert år siden. 1 0-1 -2 1,8-4,1 1,5-3,4 0,9-1,6 0,0 0,6-0,4-0,2 0,9 0,7 0,3 0,4-0,3-0,9 1,2 0,1-1,0 Grenland har også hatt positiv besøksattraktivitet de siste årene. -3-4 -0,3-0,3-5 2009 Utviklingen i samlet attraktivitet langs de tre dimensjonene i Grenland. Tallene er basert på tre års glidende gjennomsnitt for endring i attraktivitet.
Takk for meg! Knut Vareide Telemarksforsking
Bedre kommunikasjoner mot Vestfold og Oslo Stimulere boligbygging, sentrumsutvikling og sosialt miljø Få vekst i teknologiske tjenester og beholde industri Styrke senterfunksjoner for regionen For Vestmar styrke besøksattraktivitet