Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger innen fôring og fôrdyrking En versjon per høsteregime (svært tidlig, tidlig, normal) Hensyn til: Viktige biologiske responssammenhenger hos planter og dyr, jf. forsøk i prosjektet (og avgrensinger i faktormengdenivåer og spenn) Knappe ressurser på bruket (jord, mjølkekvote, fjøsplass, arbeidskraft osv.) Mjølkeproduksjon er svært kompleks. Mye trengs ikke tas hensyn til, må forenkles Modelleringsfilosofi: Innsikt ofte viktigere enn presis talløsning 1
Fôrdyrking Høsteregimer, avlinger, fôrkvalitet og kostnader som for innhøsta grovfôr ved Løken, jf. grovfôrkostnader økonomidel 7,5 % svinn ved lagring og på fôrbrett, alle høstetider Beite: Fri ressurs (utmark og ev. naturbeiter nær garden) Fôring av geitene gjennom året Kjeing i januar, 275 dager laktasjon Etterlikner årssyklus for fôringsforsøk G-157 med noen modifikasjoner Forberedelsesfôring, 14 dager inne. Alle: 0,9 kg Formel Geit Forsøksperioden, 112 dager inne 2 kraftfôrnivå x 3 høstetider (1. ) Etter forsøksperiode, 16 dager inne. Alle: 0,9 kg Formel Geit Beiteperiode, 100 dager. Alle: 0,5 kg Formel Favør 80 Senlaktasjon, 33 dager inne. Alle: 0,9 kg Formel Geit Sinperiode, 90 dager inne. Antar fôrnormer, kun grovfôr 2
Geiteholdet: fôr, avdrått og mjølkekvalitet Fôr og avdrått Forsøksperiode: som forsøket Beiteperiode: avdrått lik for alle Resten av laktasjonen: Responssammenhenger fra forsøket, andre registreringer hos geitene i samme laktasjon Oppalskje: Standard fôrplan, gjenvekstfôr Mjølkekvalitet Hensyn til betaling for kjemisk innhold (tørrstofftall fra forsøksperiode, gjennomsnitt for landet i resten av laktasjonen) Alle antas å få tillegg for elitemjølk og for frie fettsyrer <2,2 Mjølkegeitene: fôr, avdrått og mjølkepris Høsteregime Svært tidlig Tidlig Normal Kraftfôrnivå Låg Normal Låg Normal Låg Normal Forsøksperiode - 112 dgr Kraftfôr, kg TS/geit 59 114 59 113 59 116 Grovfôr, kg TS/geit 196 175 162 149 149 131 Mjølk, kg /geit 410 440 357 395 320 374 Kvalitetstillegg TS, øre/l 42 52 74 43 4 19 Resten av året - 253 dgr Kraftfôr, kg TS/geit 94 94 94 94 94 94 Innhøsta grovfôr, kg TS/geit 184 184 184 184 182 182 Mjølk, kg /geit 450 453 448 450 434 438 Kvalitetstillegg TS, øre/l 82 82 82 82 82 82 3
Innhøsta fôr: tilgang og bruk Forsøksperioden: Kun med første i deler av laktasjonen, hva med resten av grovfôret og fôr til geiter i resten av året og påsettkje? Svært tidlig Tidlig Normal Første (% av TS i alt) 25 >40 50 Fôr i forsøk (% av TS, buskap i alt) >45 <45 40 Svært tidlig og tidlig : Ikke nok første til å dekke behov for grovfôr i forsøksperiode. Overfører attlegg/gjenvekst til forsøksperiode Fôropptak og mjølkerespons av gjenvekst/attlegg brukt i forsøksperiode for begge høstesystem settes lik første ved tidlig Normal : Mer enn nok første til forsøksperiode, overføres til andre deler av året Fôropptak og mjølkerespons av gjenvekst/attlegg og første utenfor forsøksperiode settes lik kvarandre Andre forutsetninger, geiteholdet Minstekrav til protein (AAT/PBV) i forsøksperiode Normer, men faktisk proteinforsyning i forsøk dersom den var lågere Kan velge mellom kraftfôrslag med ulikt proteininnhold Antar tilstrekkelig proteinforsyning ellers 25 % påsett Ikke tatt hensyn til lågere grovfôropptak og mjølkeavdrått hos geiter i første laktasjon Husdyrgjødsel verdsatt til hva den kan erstatte av mineralgjødsel 4
Andre forutsetninger Basisforutsetninger, knappe ressurser Max. areal til innhøsta grovfôr: 60 daa; utleie av jord, 150 kr/daa Mjølkekvote: 70000 liter Plass til 100 geiter + påsett Arbeidsforbruk Variabelt arbeidsforbruk til fôrdyrking, utfôring av grovfôr og kraftfôr og dyrestell (inkl. mjølking) Produksjonstilskott: AK, husdyr, driftstilskott mjølk, dyr på inn- og utmarksbeite, pristilskott Optimal produksjon i høsteregimene 60 daa, 70 000 l, 100 fjøsplasser Svært tidlig Tidlig Normal Arealbruk Eng (daa) 40 45 46 Gjenlegg (daa) 20 15 11 Utleie (daa) 0 0 3 Gjødsel i eng, kg N/daa 24 24 12 Grovfôrproduksjon i alt, tonn TS 28,7 31,7 35,2 Husdyrhold Mjølkegeiter 77,2 88,7 99,5 - herav m/første (%) 57,6 97,2 100 Kraftfôrnivå, forsøksperiode (kg TS) 1,02 0,99 0,53 Mjølk levert, l per geit 816 789 704 Mjølk levert i alt, 1000 l 63 70 70 Innkjøpt kraftfor i alt, tonn TS 18,6 21,1 18,7 5
Fortjeneste normal, 60 daa = 0 (1000 kr) Økonomiske resultat i høsteregimene 60 daa, 70 000 l, 100 fjøsplasser Tall i 1000 kr Svært tidlig Tidlig Normal INNTEKT I ALT 773,2 850,1 852,6 Mjølkeinntekter 540,6 599,3 585,6 Annet husdyrhold (kjøtt, gjødselverdi) 19,7 22,6 25,4 Utleie jord 0,0 0,0 0,4 Produksjonstilskott 212,9 228,1 241,2 KOSTNADER I ALT 230,0 256,1 248,3 Grovfôrproduksjon (sml. gjødselnivå) 62,6 66,4 57,1 Innkjøpt kraftfôr 70,3 80,3 73,1 Div. til husdyrholdet 19,8 22,8 26,5 Variabelt arbeid 77,4 86,7 91,7 FORTJENESTE (Normal = 0) -61,0-10,3 0,0 Hva betyr arealtilgangen? 40-80 daa, 70 000 l, 100 geiteplasser 25 0-25 -50-75 -100-125 -150-175 -200-225 40 45 50 55 60 65 70 75 80 Tilgjengelig areal (daa) Svært tidlig høsting Tidlig høsting Normal høsting Hva skjer når? (daa) Svært tidlig Tidlig Normal Kvoten er fylt fra 67 60 45 Gradvis mindre gjødselmengde fra 69 65 45 Gradvis mindre kraftfôrmengde fra 67 60 51 Kun 12 kg N/daa fra 73 72 51 Kun lite kraftfôr fra 77 65 57 Utleie av jord fra 77 72 57 - da er geitetallet 90,0 93,1 99,5 Ved stor nok arealtilgang blir lågeste intensitet lønnsomt både for gjødsel og kraftfôr 6
Fortjeneste NS, kvote_70, 60 daa = 0 (1000 NOK) Hva betyr arealtilgang uten kvote? 45-85 daa, 100 geiteplasser 100 75 50 25 0-25 -50-75 -100-125 -150-175 45 50 55 60 65 70 75 80 85 Tilgjengelig areal (daa) Svært tidlig høsting Tidlig høsting Normal høsting Hva skjer når? (daa) Svært tidlig Tidlig Normal Fjøsplass oppbrukt fra 78 68 49 Gradvis mindre gjødselmengde fra 78 68 49 Kun 12 kg N/daa fra 82 74 55 Utleie av jord fra 82 74 55 Uten kvote blir høgeste kraftfôrintensitet alltid lønnsomt - meierileveransen per geit (l) 814 790 759 Konklusjoner Intet entydig svar på om tidlig er lønnsomt, brukets ressurssituasjon har betydning Liten til typisk arealtilgang: Normal svarer seg best. Med tidligere høsteregimer blir avlingene lågere, atskillig større vansker med å fylle mjølkekvoten. Større knapphet på grovfôr ved tidligere gir ofte høgere intensitet i gjødsling og kraftfôrbruk Rikelig arealtilgang i forhold til kvote eller fjøsplass: Tidlig lønner seg. Svært tidlig : Kun lønnsomt ved svært rikelig arealtilgang i forhold til fjøsplass kombinert med ingen (avgrensende) mjølkekvote 7
Noen forbehold og videre spørsmål Responskurvene; få punkt og spennvidden i mulige driftsopplegg kan være større enn det undersøkte: Mer ekstensiv grovfôrdyrking ved stor arealtilgang: Enda svakere gjødsling eller mer varig eng (arter, sorter, driftssystem) osv. Mer intensiv gjødsling og kraftfôrbruk for tidlige høstesystem ved mindre arealtilgang. Merutbyttet er neppe særlig stort. Konklusjoner kan være annerledes for andre dyreslag, i bedre klimatiske strøk av landet og påvirkes av institusjonelle forhold Grovfôr med høg næringsverdi Bør se nærmere på driftssystem med kjeing nærmere beiteslipp enn januar Hva skjer ved høsteregimer med svært høg kvalitet på en større andel av det innhøsta grovfôret? 8