Austevoll kommune Marin IT Ikkje offentleg Forbod mot forskjellsbehandling Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/1789-2015002447/2701 14/1789 26.02.2015 IT2015 Viser til spørsmål frå Marin IT. Oppklaring: Det er mange måtar å lage sikker sone på. Ein av desse er ved hjelp av VLAN. Vi stiller ingen krav til kva for måte dette blir løyst på. Svar på spørsmål: Vi har sett på dette frå fleire vinklingar. For at et organ skal karakteriseres som et offentligrettslig organ, jf FOA 1-2 (2), må tre vilkår være oppfylt: Organet må være et selvstendig rettsubjekt Organet må tjene allmennhetens behov, og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter, og Organet må være kontrollert av det offentlige. Slik vi ser det er punkt 2 og punkt 3 ikkje oppfylt for Marin IT sin del. Dette betyr at Marin IT ikkje vil tilfredstille kvalifikasjonskrava, og eit eventuelt tilbod vil då automatisk bli avvist. Austevoll kommune Henning Andersen Spesialrådgjevar Dette dokument er elektronisk godkjent og treng difor ikkje underskrift. Postadresse Telefon Telefaks Bankgiro E post: postmottak@austevoll.kommune.no 5392 Storebø 55 08 10 00 55 08 10 01 6518.05.00949 Foretaksreg. NO 941 139 787 MVA
Austevoll kommune Side 2 av 2 Vedlegg: Tittel Dok.dato 26.02.2015 IT2015 26.02.2015 NotatOffentligOppdragsgiver Arkivsak: 2014001789-10
Fra: Skeie, Tor [tor.skeie@marinit.no] Sendt: 23. februar 2015 18:22 Til: Austevoll IT2015 Emne: IT2015 Hei Vi har interesse for konkurransen dere har publisert på Doffin. I denne forbindelse ønsker vi en avklaring rundt et av punktet i deres kravspesifikasjon. Vi har ikke levert drift til offentlige oppdragsgivere de siste 3 årene, men vi har levert all IT drift til flere store børsnoterte selskaper. Vi forvalter i denne sammenheng børs sensitive opplysninger, og drifter flere lukkede soner. Med begrepene lukket/sikker sone så beskriver dere at dette gjelder ett skille på VLAN som separerer enhetene fra hverandre og hindrer kontakt. Vi benytter oss ikke av disse begrepene på daglig basis, men vi har ulike soner for de ulike børsnoterte selskapene som hindrer innsyn fra uvedkommende. I tillegg så har vi egne områder hvor bare personer som er definert på insider listen på Oslo børs, har tilgang. Vil vi med dette være kvalifisert til å være med i konkurransen, eller vil dette føre til en automatisk avvisning av vårt tilbud? Mvh Tor Skeie General Manager Phone: +47 55 25 25 01 Mobile: +47 91 30 42 64 Fax: +47 56 18 10 03 E-mail: tsk@marinit.no <mailto:tsk@marinit.no>
Hvem ansees som offentlige oppdragsgivere i relasjon til regelverket for offentlige anskaffelser? 1. Innledning Når det offentlige skal foreta en anskaffelse er vedkommende myndighet forpliktet til å følge lov om offentlige anskaffelser (LOA) med tilhørende forskift om offentlige anskaffelser (FOA). Innenfor forsyningssektorene er det gitt en egen forskrift (forsyningsforskriften) som kort omtales under punkt 5 nedenfor. Regelverket innebærer som hovedregel at en anskaffelse skal skje etter forutgående kunngjort konkurranse, og etter nærmere angitte prosedyreregler. Anskaffelsesreglene gjelder for offentlige oppdragsgivere. Som offentlig oppdragsgiver omfattes statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, og offentligrettslige organer. Offentligrettslige organer omfatter blant annet i utgangspunktet selskaper eid av det offentlige. Formålet med dette notat er å beskrive nærmere hvem som er å anse som offentligrettslige organer, og som dermed er forpliktet til å følge anskaffelsesreglene. 2. Formålet med regelverket Bakgrunnen for regelverket er at offentlige oppdragsgivere ikke i samme utstrekning som private er utsatt for markedskreftene når de skal treffe sine beslutninger. Dette kan føre til at det offentlige tar andre hensyn enn rent kommersielle ved sine anskaffelser. Regelverket for offentlige anskaffelser har til formål å sørge for at det offentlige foretar effektive anskaffelser gjennom å ta forretningsmessige hensyn. Formålet med regelverket tilsier altså at anskaffelsesloven kommer til anvendelse på alle organer som ikke er underlagt kommersielle vilkår, og som derfor ikke har det samme incitament som andre til å tenke forretningsmessig ved anskaffelsene. Rekkevidden av bestemmelsene om hvem som er omfattet må tolkes i lys av dette formål. 3. Offentlige myndigheter Anskaffelsesreglene gjelder for det første statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, jf LOA 2 (1) (a), FOA 1-2 (1). Bestemmelsen omfatter alle etater og organer, institusjoner og virksomheter som utgjør en organisatorisk del av kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Dette gjelder uavhengig av om det aktuelle organ har en stor faglig, økonomisk eller administrativ selvstendighet, og uavhengig av om dette driver forretningsmessige virksomhet eller ei. Dette innebærer at eksempelvis et kommunalt foretak KF (som utgjør en del av kommunen som rettsubjekt) alltid plikter å følge regelverket. 1
4. Offentligrettslige organer 4.1 Oversikt over vilkårene I tillegg til at regelverket omfatter de offentlige myndigheter, omfatter regelverket også offentlige organer. Dette er selvstendige rettsubjekter som står i et nært tilknytningsforhold til det offentlige. Det gjelder i første rekke selskaper som er offentlig eid, eller kontrollert av det offentlige på annen måte. Begrunnelsen for at disse virksomhetene er omfattet av reglene er å hindre at det offentlige påvirker virksomhetens anskaffelser, og dermed sikre at anskaffelsene foretas på forretningsmessig grunnlag. For at et organ skal karakteriseres som et offentligrettslig organ, jf FOA 1-2 (2), må tre vilkår være oppfylt: Organet må være et selvstendig rettsubjekt Organet må tjene allmennhetens behov, og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter, og Organet må være kontrollert av det offentlige. 4.2 Selvstendig rettsubjekt Det første vilkåret er at organet må være en selvstendig juridisk person. Dette kan eksempelvis være aksjeselskap, ansvarlig selskap, interkommunalt selskap eller stiftelse. Så lenge organet er et eget rettsubjekt er imidlertid organisasjonsformen ikke avgjørende. Det avgjørende er ikke hvilken organisasjonsform som er valgt, men hvilken virksomhet selskapet/enheten driver, og hvordan det er kontrollert. 4.3 Tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter Det neste vilkåret er et svært skjønnsmessig vilkår som ofte byr på tolkningsproblemer; nemlig at organet må tjene allmennhetens behov, og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter. Begge de to elementene i vilkåret må være oppfylt for at virksomheten skal være omfattet. Kjerneområdet for uttrykket tjene allmennhetens behov er aktiviteter som blir ansett som en samfunnsoppgave å utføre. Dette gjelder i utgangspunktet eksempelvis helse- og sosialtjenester, renovasjon m.v. Dersom virksomheten utfører en lovpålagt oppgave er dette en klar indikasjon på at denne tjener allmennhetens behov. Når virksomheten tjener allmennhetens behov, men samtidig er av industriell eller forretningsmessig karakter, vil selskapet falle utenfor begrepet offentlig oppdragsgiver. Virksomheten drives da etter forretningsmessige prinsipper og vil opptre som enhver annen markedsaktør når selskapet foretar sine anskaffelser. Den reelle avgrensningen foretas altså etter hvorvidt selskapet er av industriell eller forretningsmessig karakter. Denne vurderingen må foretas på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering basert på selskapets faktiske virksomhet. Når man skal vurdere selskapets virksomhet, er det naturlig å ta utgangspunkt i forholdene rundt opprettelsen av selskapet, formålet med selskapet og rammevilkårene for driften. Det er 2
den faktiske virksomheten selskapet driver med som er avgjørende, ikke hvordan andre selskaper i samme bransje opererer. Andre selskapers virksomhet i samme bransje vil imidlertid kunne gi en indikasjon på om virksomheten opererer på forretningsmessige vilkår eller ikke. At en virksomhet opererer på et konkurranseutsatt marked kan tale for at virksomheten er av industriell og forretningsmessig karakter. Slike virksomheter må i stor utstrekning opptre forretningsmessig, og dermed treffe sine avgjørelser ut fra kommersielle vurderinger, og ikke politiske hensyn. Et konkurranseutsatt marked er imidlertid ikke i seg selv avgjørende, men kun en indikasjon på at virksomheten er av industriell eller forretningsmessig karakter. Dersom et selskap utøver sin virksomhet på normale markedsvilkår, og har til formål å skape inntjening og overskudd for eierne, vil det tale for at virksomheten er av industriell eller forretningsmessig karakter. Momenter i denne vurderingen vil typisk være om det er virksomheten selv som bærer eventuelle tap virksomheten fører med seg, hvilke avkastningskrav selskapet opererer med, og om selskapet kan gå konkurs m.v. Dersom selskapet ikke opererer under alminnelig kommersiell risiko vil dette derimot tale for at selskapet ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter. Når selskapet opererer på særlige vilkår ut fra et ønske fra det offentlige om å kontrollere virksomheten, eksempelvis ut fra fordelings- eller forsyningshensyn, er dette et moment som trekker i retning av at det ikke er tale om et selskap av industriell eller forretningsmessig karakter. Endelig har det i praksis blitt lagt vekt på hvordan selskapet foretar sin prisfastsettelse, og om selskapet mottar offentlig støtte. Skjer dette på markedsmessige vilkår taler det for at virksomheten er av industriell eller forretningsmessig karakter. Det må altså på bakgrunn av de hensyn som her er nevnt foretas en konkret helhetsvurdering av selskapets faktiske virksomhet for å avgjøre om denne faller innenfor den ene eller andre kategori. 4.4 Kontrollkriteriet Det siste vilkåret for å falle inn under begrepet offentligrettslig organ er at selskapet må være kontrollert av det offentlige. Etter FOA 1-2 (2) foreligger slik kontroll i tre alternative tilfeller: Dersom virksomheten i hovedsak er finansiert av det offentlige, Dersom virksomheten er kontrollert av det offentlige, eller Dersom det offentlige oppnevner mer enn halvparten av medlemme til virksomhetens styrende organer. Felles for disse kravene er at de skaper en tilknytning til det offentlige som gir det offentlige en mulighet for å øve innflytelse på selskapets beslutninger. Offentlig eierskap i selskapet vil ofte være utslagsgivende, da slikt eierskap normalt vil gi det offentlige rett til å utnevne styremedlemmer med mer. Aksjonæravtaler eller vedtekter kan imidlertid begrense dette, noe som innebærer at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. 3
Når en virksomhet i hovedsak skal være finansiert av det offentlige innebærer det at minst 50 % av finansieringen kommer fra offentlige kilder. Dette kan være direkte tilskudd til driften, lån, eller i form av aksjekapital/egenkapital. Alternativet kontrollert av det offentlige innebærer som hovedregel at det offentlige må ha administrativ kontroll- eller instruksjonsmyndighet. 5. Forsyningssektorene Som nevnt under punkt 1 ovenfor, er virksomheter innenfor de såkalte forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon) omfattet av en egen forskrift (forsyningsforskriften). Det er grunn til å fremheve at denne forskriften ikke bare omfatter offentlige oppdragsgivere som beskrevet ovenfor, men også private rettsubjekter som driver virksomhet på de nevnte sektorer på grunnlag av en enerett eller særrett. Dette vil typisk være konsesjoner eller tillatelser fra det offentlige. 6. Oppsummering og konklusjon Det fremgår av det som er sagt overfor at selskapets organisasjonsform i seg selv ikke er avgjørende for om selskapet er forpliktet til å følge regelverket for offentlige anskaffelser eller ei. Det er selskapets funksjon og faktiske virksomhet som er avgjørende. Noen generelle synspunkter kan likevel knyttes til de enkelte selskapsformer: Kommunalt foretak (KF) vil alltid være omfattet da dette ikke er et eget rettsubjekt, men en del av kommunen som sådan. Interkommunale selskaper (IKS) vil alltid oppfylle vilkårene for å være et selvstendig rettsubjekt, og være kontrollert av offentlige eiere. Det springende punkt vil være om IKS et er av industriell eller forretningsmessig karakter. Ofte vil også IKS et være opprettet for å ivareta oppgaver på vegne av kommunale myndigheter, og drives således ofte ut fra andre hensyn enn rent kommersielle målsetninger. Hertil kommer at de deltagende kommuner er ansvarlige for IKS ets forpliktelser, og at IKS dermed ikke opererer på selvstendig økonomisk risiko. Det er derfor mye som taler for at et IKS som hovedregel vil være å anse som offentlig oppdragsgiver i forskriftens forstand. For aksjeselskap (AS) må det foretas en konkret vurdering av om selskapet tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter. I tillegg må det foretas en vurdering av hvilken kontroll det offentlige har i de tilfeller selskapet ikke er heleid av offentlig myndighet. Oslo, den 8. juni 2005 * * * Yngvild Thue KS Advokatene yngvild.thue@ks.no 4