Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Transkript

1 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf joachim.pande@no.ey.com

2 Hva skal jeg snakke om? Oppbygging og organer Med vekt på IKS og AS Hvorfor er det viktig? Betydningen for eiernes mulighet til å påvirke og styre selskapet Praktisk eierstyring Forskjellige måter å sikre eiernes interesser Page 2

3 Generelt Overgang fra forvaltningsstyring til eierstyring Men det er de samme oppgavene som skal løses. Page 3

4 Organisasjonsformer Etat FKF IKS AS Stiftelse Utdanningssektoren Tannhelsetjenesten Vestfoldmuseene IKS Sandefjord Lufthavn AS Haugar Vestfold Kunstmuseum Interfylkeskommunalt samarbeid iht kommuneloven m.m. Del av fylkeskommunen Selvstendig foretak Løsrevet Forvaltning Politisk styring Forretningsmessig Uavhengig Page 4

5 Organisasjonsformer Etat FKF IKS AS Stiftelse Fylkesting Fylkesting Fylkesting Fylkesting Styre Fylkesråd mann Styre Representantskap Generalforsamling Daglig leder Avdeling Ledelse Styre Styre Ledelse Ledelse Forvaltning Politisk styring Forretningsmessig Uavhengig Page 5

6 Avgrensning IKS AS Del av fylkeskommunen Selvstendig foretak Løsrevet Forvaltning Politisk styring Forretningsmessig Uavhengig Page 6

7 Statistikk selskaper, hel- eller deleid av fylker og kommuner 74,7 % i AS 8,8 % i IKS 6,5 % i KF / FKF Kilde: KS Page 7

8 Aksjeselskap

9 Hva er et aksjeselskap? En selvstendig juridisk enhet regulert i aksjeloven Innsats og risiko er i utgangspunktet begrenset til aksjonærenes (eiernes) innskudd av aksjekapital Det som er skutt inn, er det man kan tape En foretaksform som er utviklet historisk som følge av behov for risikobegrensning og deling av eierskap Viktig bakteppe ved valg av foretaksform Page 9

10 En «byråkratisk» lov Omfattende regler som kan være krevende å forholde seg til Formaliteter rundt organer og beslutninger Styremøter, generalforsamlinger, protokoller Kapitalregler Ikke helt enkelt, selv ikke for profesjonelle styremedlemmer Page 10

11 Andre konsekvenser av foretaksformen Resultatansvar / økonomisk ansvar Arbeidsgiveransvar Kreditorer både private og offentlige Avtaleparter Osv Styret har det mest omfattende ansvaret Ikke minst økonomisk Eierne (aksjonærene) har sjelden ansvar Page 11

12 Aksjeselskapets organer Generalforsamling Styre DL Page 12

13 Generalforsamlingen Virksomhetens høyeste organ Organet der eierne etter loven tar beslutninger Formelle endringer Kapitalforhøyelser, nedsettelser, vedtektsendringer m.m. Godkjenner årsregnskap Godkjenner utbytte m.m. Instrukser til styret Ikke det samme som eiermøter Både ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger Normalt sett ikke spesielt problematisk å avgrense mot styrets oppgaver Page 13

14 Stemmerettsregler Hovedregel Én aksje en stemme Et utall varianter av flertallskrav, avhengig av beslutning Vedtektsendring krever 2/3 flertall Page 14

15 Hvem representerer eier? Forholdet mellom eierorganet og kommunestyre / fylkesting er ikke lovregulert Aksjeloven sier ingenting om hvem som skal møte som aksjonær Page 15

16 Ledelsesorganer styret Obligatorisk selskapsorgan Styret har ansvar for forvaltningen av selskapet sørge for forsvarlig organisering (skal gjøres) utarbeide planer og budsjetter (skal gjøres) holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling (skal gjøres) påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll (skal gjøres) fastsette retningslinjer for virksomheten (kan gjøres) Page 16

17 Ledelsesorganer styret Styret har ansvar for tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig Fastsette retningslinjer for den daglige ledelse (kan gjøres) Daglig leder har møterett og plikt i styret, samt uttalelsesrett Oppsummering - styret har som sin viktigste oppgave å drive kontroll Page 17

18 Ledelsesorganer daglig leder Ansvaret for daglig ledelse av selskapets virksomhet Plikt til å holde seg innenfor styrets retningslinjer for den daglige ledelsen og evt. pålegg fra styret Daglig ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning Unntak: Særskilt fullmakt fra styret Page 18

19 Om styrerollen Rollen som styremedlem er forskjellig fra rollen som folkevalgt Personlig valg Forretning og forvaltning preges også av ulike kulturer Styremedlemmene skal først og fremst tenke på å fremme selskapets interesser, men i dette ligger også Eiernes interesser De ansattes interesser Kreditorenes interesser Særinteresser må settes til side Page 19

20 Ledelsesorganer daglig leder Står for den daglige driften Plikt til å sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte Plikt til å informere styret minst hver fjerde måned om virksomhet, stilling og resultatutvikling Daglig leders gjøremål for øvrig: Arbeidskontrakt, aksjeloven og evt. styrepålegg og lignende Ikke alltid lett å skille styrets og ledelsens oppgaver Page 20

21 Interkommunale selskaper IKS

22 IKS Et IKS utgjør et selvstendig rettssubjekt som rettslig og økonomisk er adskilt fra deltakerkommunene Liten juridisk forskjell fra AS på mange områder Opprettes gjennom selskapsavtale Gir rammene for selskapets styring, og er selskapets formelle juridiske dokument. Denne fastsetter blant annet selskapets formål, hvor selskapet skal ha sitt hovedkontor, medlemskommuner osv Endringer av selskapsavtalen kan gjøres av representantskapet med simpelt flertall Page 22 Side 22

23 IKS Det har sin egen formue og inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser Selskapet inngår og er selv part i rettssaker Page 23 Side 23

24 Dog noen viktige særtrekk. Bare kommunale, fylkeskommunale eiere (samt IKS) Ingen krav til selskapskapital Alle deltagerne har solidarisk ansvar for forpliktelsene Kan ikke ta opp lån med mindre dette er hjemlet i selskapsavtalen Kan ikke slås konkurs Page 24

25 Page 25

26 Representantskap Selskapets øverste myndighet Representantskapet har særlige oppgaver i henhold til loven Dette gjelder fastsetting : regnskap budsjett økonomiplan, valg av revisor vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer som er av vesentlig betydning for eierne Page 26 Side 26

27 Styret Ethvert IKS skal ha et styre og en daglig leder som står for forvaltningen av selskapet Styret skal ha minst tre medlemmer Styret er underlagt representantskapet, og må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter Og representantskapet kan omgjøre styrets beslutninger Styrets forvaltningsmyndighet utøves innenfor rammen av selskapets formål, selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett (som vedtas av representantskapet). Page 27 Side 27

28 Styret forts Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma Lik regel som i aksjeloven Styret skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll Page 28

29 Forholdet mellom styret og representantskapet IKS-loven tillegger representantskapet flere rene «forvaltningsoppgaver» enn i AS Representantskapet har altså en mer sentral rolle i forvaltningen av selskapet enn generalforsamling i AS Selskapsavtalen kan dertil begrense styrets myndighet Page 29

30 Daglig leder Daglig leder ansettes av styret Med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at daglig leder ansettes av representantskapet Forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt Ikke saker av uvanlig art eller stor betydning Bare dersom styret har gitt myndighet i den enkelte sak Page 30 Side 30

31 Eierstyring forholdet til AS I et interkommunalt selskap er ledelsen gitt handlefrihet, men: det er lagt vekt på å gi deltakerkommunene større mulighet for styring og kontroll med selskapet enn det aksjeselskapsformen legger opp til Page 31 Side 31

32 Kilde: dn.no

33 Eierstyring med fokus på AS

34 I aksjelovens system Generalforsamling Eier Styre Daglig leder Page 34

35 Hvordan påvirker eierne driften av et aksjeselskap? Vedtektenes innhold formålet Hva skal selskapet egentlig drive med? Aksjonæravtaler og andre eieravtaler Normalt i private aksjeselskaper Eierstrategier Generelle og selskapsspesifikke Styreinstrukser (Tilsyn og kontroll) Aktiv eierstyring eller ikke? Page 35

36 Vedtektene Selskapets «lovgivning» Minimumskrav i aksjeloven Meget begrensede krav Formålet er en viktig del av vedtektene Kan gjøres mer omfattende Fastsettes og endres av generalforsamlingen med 2/3-dels flertall For omfattende vedtekter kan være lite hensiktsmessig Page 36

37 Formålet I formålet for virksomheten vil eierne ha lagt den overordnede føringen for hva selskapet skal drive med. Det ligger til administrasjonen og styret i selskapet å fastlegge strategien for virksomheten inn under dette. Dette fastsettes i form av overordnede mål, langtidsplaner og langtidsbudsjetter. Men selv om dette er selskapets oppgave, er det viktig at slike overordnede planer også forankres hos eierne. Ved en gjennomgang av forslagene til slike planer i eierorganet, kan selskapets styre sikre at planene vil være i samsvar med eiernes egne målsettinger og behov. Page 37

38 Aksjonæravtaler - AS Avtaler mellom noen av eller alle aksjonærene Kan også involvere kommende aksjonærer, potensielle investorer, viktige aktører osv. Reguleres ikke av lov, men inngås som ordinære privatrettslige avtaler Helt ordinært i vanlige private aksjeselskaper Eiermøter hva er det? Page 38

39 Instruks til styret - AS Generalforsamlingen kan gi instruks Generell eller saksspesifikk Instruks om å omgjøre allerede fattede vedtak Men begrenset til eventuelle vedtak som tredjeperson har forholdt seg til i god tro Hva med forholdet til styret? Inngir kanskje ikke tillit? Eierne skal ikke gi instruks direkte til «sine» styremedlemmer Page 39

40 NOU 1995:17 «Særlig i heleide kommunale aksjeselskaper vil det være naturlig med en viss uformell kontakt mellom kommunens og selskapets administrasjon. Aksjeloven er ikke til hinder for slik kommunikasjon som i en viss utstrekning kan være hensiktsmessig. Blir slik kommunikasjon for omfattende kan det imidlertid oppstå uklare ansvarsforhold. Uansett må det holdes fast ved at instrukser og andre vedtak som er ment å være bindende for selskapet, må skje ved formelle vedtak i generalforsamlingen». Page 40

41 Eierstrategier IKS og AS Eierskapsmeldinger Overordnet politisk styringsinstrument Består normalt av oversikt over offentlig eierskap prinsipper for eierstyring i de forskjellige foretaksformene og formålsdiskusjon og selskapsstrategi for det enkelte selskap Sikre nødvendig styringssignaler til selskapene og styrene Ikke egnet til detaljstyring Eksempel - Lederlønnspolitikk i statseide bedrifter Page 41

42 (Uklare) signaler fra eierne Arbeidsdelingen er den samme som under den forrige regjeringen. Det er styrene som setter lederlønninger og bonuser, sier Mæland. Likevel vil hun ikke sitte uvirksom å se på at ledernes lønnsbetingelser tar helt av Mæland lover likevel at de skyhøye lønningene skal til livs. Vi kommer til å se på tiltak i eierskapsmeldingen som vi legger frem senere i år, sa hun Dette er en gjenganger, fra denne salen er det kommet besvergelser. Dette må ta slutt. Alle er enige, likevel skjer det ingenting, sa Lundteigen. NRK.no 26. mars 2014 Page 42

43 Hvem representerer eier i AS? Forholdet mellom eierorganet og fylkestinget er ikke lovregulert Aksjeloven sier ingenting om hvem som skal møte som «aksjonær» Etter kommuneloven vil dette være fylkestinget, normalt representert ved fylkesordføreren eller den som er utstyrt med fullmakt Page 43

44 KS «Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak» Revidert høsten konkrete råd for offentlig eierskap Page 44

45 Oppsummering Mange måter å drive eierstyring Avhengig av foretaksform Det viktigste er allikevel å ha en klar strategi på hvordan eiernes intensjoner skal settes ut i livet og følge spillereglene Lykke til! Page 45

46 Takk for oppmerksomheten Spørsmål? Advokat Joachim Charlsen Pande