Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil være basis fr priritering av tiltak, påvirkning verfr øvrige ffentlige myndigheter, samt hldningsskapende arbeid i samfunnet. Versjn pr 17.12.2013 1
Innhld 1. Innledning... 3 1.1. Bakgrunn fr planarbeidet... 3 1.2. Kmmunens trafikksikkerhetsplan med handlingsplan... 3 1.3. Gjennmføring av planprsessen... 3 2. Trafikksikkerhetsbildet... 5 2.1. Ulykkesutviklingen... 5 2.2. Nærmere m ulykkene g skadene... 7 2.3. Viltpåkjørsler... 8 2.4. Ulykker 2000-2012 i Buskerud... 8 3. Visjn g mål... 9 3.1. Visjn... 9 3.2. Mål... 9 4. Tiltak... 10 4.1. Fysiske tiltak... 10 4.2. Hldningsskapende arbeid... 10 4.3. Kntrllvirksmhet... 11 4.4. Samrdning av trafikksikkerhetsarbeidet... 11 Vedlegg... 12 2
1. Innledning 1.1. Bakgrunn fr planarbeidet Frslag til trafikksikkerhetsplanen fr Rllag kmmune bygger på mål g strategier i Nasjnal transprtplan 2014-2023 (NTP) g Strategi fr trafikksikkerhetsarbeid i Buskerud 2014-2023. NTP bygger på en visjn m at det ikke skal frekmme ulykker med døde eller hardt skadde i transprtsektren. Det er fastsatt mål fr trafikksikkerhetsarbeidet, både på nasjnalt g kmmunalt nivå. Videre er det et mål m at trafikkøkningen sm frventes å kmme, skal skje kllektivt g med gang- g sykkeltransprt. Kmmunen har en rlle i trafikksikkerhetsarbeidet, både sm vegmyndighet, skle g barnehageeier, myndighet ved arealplanlegging, ved søknader m fysiske tiltak, sm arbeidsgiver g sm transprtkjøper. I tillegg har kmmunen et ansvar gjennm Flkehelselven, der kmmunene er pålagt å arbeide frebyggende mt faktrer sm kan påvirke negativt fr helsetilstanden til beflkningen. Andre sentrale aktører i trafikksikkerhetsarbeidet er Buskerud fylkeskmmune, Statens vegvesen, Plitiet, samt interesserganisasjner g frivillige virksmheter. I tillegg har leger, psyklger g ptimere et ansvar fr at kravene til helse er ppfylt av de sm har førerkrt. Ttalt sett er det mange sm har et ansvar, g dels krever det samrdning. Kmmunens plan fr trafikksikkerhet gjelder kmmunens egenaktivitet g egne ansvarsmråder, men planen berører gså aktivitet g tiltak sm bør skje i et samarbeid med andre. 1.2. Kmmunens trafikksikkerhetsplan med handlingsplan Kmmunens trafikksikkerhetsplan ble rullert siste gang i 2007. Fremver legges det pp til rullering av trafikksikkerhetsplanen hvert 4. år. Handlings-/tiltaksplan rulleres årlig i frbindelse med budsjettbehandlingen, hvr det samtidig rapprteres m gjennmførte tiltak siste året. 1.3. Gjennmføring av planprsessen I arbeidsgruppa fr denne rulleringen har følgende persner deltatt: Gjermund Otterhlt, leder fr enheten plan g utvikling Tanja Bjørkgården, saksbehandler byggesak Randi Halvrsen, pedaggisk knsulent Dag Åsmund Bilstad, samfunnsutvikler Fasen fr invlvering, frankring g innspill innehlder følgende aktivitetsplan: Orientering m arbeidet i FOLK i desember 2013 - gjennmført Orientering m arbeidet i NMR i desember 2013- gjennmført Uffisiell høringsrunde fr innspill g frankring/bevisstgjøring lkalt gjennmføres i desember 2013 / januar 2014. Det ppfrdres m interne prsesser i de ulike lag/freninger g rganisasjner: Sklen v/rektr FAU Elevråd Barnehagen v/enhetsleder 3
Freldreutvalget Barnerepresentant i kmmune Ungdmsrådet Idrettssklen v/rektr Lensmann Ambulanse Brannvesen Eldrerådet Frivillighetssentralen Flkehelsekrdinatr Rllag havnevesen Veggli vel Vegglifjell friluftslag Skgeierfreningen Veggli næringsfrening Hytteeierfreningene Idrettslagene Nrsk flkehjelp Infrmasjn m planarbeidet med aktuell dkumentasjn er tilgjengelig på kmmunens hjemmesider Frist fr skriftlige innspill til videre planarbeid g mmenter fr trafikksikkerhetsplanen er 28. januar. Dette sendes til pstmttak@rllag.kmmune.n eller Rllag kmmune, 3626 Rllag. Innspill fra denne invlverings-/innspillsfasen (ufrmell høring) vil evt innlemmes i planen, g ppdatert trafikksikkerhetsplan legges fram fr plitisk behandling: Orientering i utvalg fr NMR g FOLK i februar 2014. Det legges pp til at administrasjnen justerer etter innspill g legger planen ut til frmell høring i etterkant av dette møtet. Frmell høringsfrist settes freløpig til 3. mars 2014. Etter eventuell justering av plan etter frmell høring, sluttbehandling av planen i: Utvalg fr NMR, 25. mars 2014 Kmmunestyret, april 2014 4
2. Trafikksikkerhetsbildet Både fr Nrge, Buskerud g kmmunen utgjør antall drepte g hardt skadde i trafikken et alvrlig samfunnsprblem. De siste årene har man pplevd en reduksjn i ulykker med alvrlig resultat, men det er likevel nødvendig å jbbe videre fr å redusere antallet alvrlig skadde g drepte. Trafikksikkerhetsbildet er sammensatt g det vil frekmme til dels stre svingninger i ulykkestall fra år til år. Når man ser flere år under ett, ser man trender g kan søke å finne frklaringer, g aktuelle mttiltak. Ulykkesdata er hentet fra STRAKS-registeret, sm er en database drevet i samarbeid mellm Statens vegvesen, plitiet g statistisk sentralbyrå. Fr øvrig har vi sammenliknet lkal utvikling med Buskerud g Nrge. Det vises spesielt til Strategi fr trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 fr statistikk på fylkesnivå, vedlegg 2. 2.1. Ulykkesutviklingen Utvikling i Rllag med antall ulykker (både med drepte, hardt skadde, lettere skadde), antall drepte/skadde g type skade pr år vises nedenfr. Antallet registrerte ulykker i peride 2000-2012 var ttalt 39, g det varierte med mellm 1 g 5 ulykker pr år. I gjennmsnitt 3,0 ulykker pr år. Tabell nr 1: Oversikt ver ulykker g skadde/drepte i periden 2000-2012 i Rllag kmmune. Antallet drepte i periden var 6 persner, antall hardt skadde var 11 persner, g antall lettere skadde var 50 persner. 5
Figur nr 1: Oversikt ver antall ulykker g antall drepte/hardt skadde pr år i Rllag kmmune i periden 2000-2012. Søylene venfr knyttet til antall ulykker g antall drepte/hardt skadde viser dessverre ingen klar nedadgående trend, til sammenlikning med fylkesstatistikken nedenfr. Figur nr. 2: Oversikt ver antall ulykker g antall drepte/hardt skadde pr år i Buskerud fylke i periden 2000-2012. Figur nr. 3: Sammenlikning g synliggjøring i endret antall drepte i frhld til ttaltallet fr antall drepte g hardt skadde pr år i Buskerud fylke, fr periden 2000-2012. 6
2.2. Nærmere m ulykkene g skadene Fr å lettere kunne freslå aktuelle tiltak g frebyggende tiltak, er det avgjørende å vite mer m ulykkene. Tabell nr. 2: Uhellskategri g skadegrad i Rllag kmmune, periden 2000-2012. Statistikken fr 2000-2012 i Rllag kmmune viser at i de fleste ulykkene i trafikken, hvr det ppstår persnskade, er det fører eller passasjerer i mtrvgn sm har blitt frulykket. De ulykkene sm står fr disse tallene i hvedsak utfrkjøringer g møteulykker. Flertallet av disse ulykkene med alvrlige utfall skjer i den kalde årstiden, dels midtsmmers. Tabell nr. 3: Trafikantgruppe g skadegrad i Rllag, periden 2000-2012. Ut fra ttaltallene, er det relativt få alvrlige skader eller drepte sm har vært myke trafikanter sm gående g syklende. I mtsetning til sentrale strøk hvr man pplever en økning i ulykker med syklister, dels gså gående, er det ikke mulig å se en tilsvarende negativ utvikling i Rllag. Dette kan ha sammenheng med at man har lengre reiseavstander g bil brukes ftere i transprtsammenheng. Ut fra kjent infrmasjn knyttet til statistikken fr Rllag, var hele 34 av de 39 ulykkene i peride skjedd på Fv40. 7
2.3. Viltpåkjørsler Viltnemda i kmmunen har ført statistikk fr de siste årene. I 2012 var det 5 påkjørsler av elg g hjrt, g tallet har variert mellm 5 g 10 dyr årlig de siste årene. Det antas at variasjnene har sammenheng med antall elg/hjrt g snømengder vinterstid. I tillegg ser man psitive effekter av tiltak sm kantryddig på utsatte steder, der det er hyppige kryssinger, samt en kanalisering med gjerder til krysningspunkter sm har bedre versikt fr trafikken. 2.4. Ulykker 2000-2012 i Buskerud Figur nr. 4: Oversikt på kart ver ulykker i Buskerud i periden 2000-2012, herunder i Rllag. 8
Ut fra antall innbyggere, har Rv40 g Rllag kmmune en betydelig andel av ulykker med drepte g alvrlig skadde i trafikken, i sær sett i frhld til beflkningstallet. 3. Visjn g mål 3.1. Visjn Nasjnal transprtplan 2014-2023 g Nasjnal tiltaksplan på veg 2014-2013 bygger på «En visjn m at det ikke skal frekmme ulykker med drepte eller hardt skadde i transprtsektren» (nullvisjnen). Nullvisjnen bygger på tre grunnpillarer: Etikk: Vitenskapelighet: Ansvar: Mennesker er unike g uerstattelige g vi kan ikke akseptere de stre tapene i vegtrafikken. Menneskers mentale g fysiske frutsetninger g vår tåleevne er kjent g skal ligge til grunn fr trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikantene skal ledes til sikker atferd g beskyttes mt fatale knsekvenser av nrmale feilhandlinger. Trafikantene g myndighetene har begge et ansvar fr trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar fr egen atferd, mens myndighetene har ansvaret fr veg- g trafikksystemet g fr kntrll av trafikant g kjøretøy. Vegtrafikksystemet ansees å bestå av trafikanten, kjøretøyet g vegen, g systemet skal i utgangspunktet være så sikkert at det ikke krever liv. 3.2. Mål Nasjnal transprtplan 2014-2023 (NTP) har sm mål m en halvering av hardt skadde g drepte i løpet av planperiden. Det vil si maksimalt 500 hardt skadde eller drepte i 2024. Fr Buskerud sin del vil et slikt mål tilsi en nedgang fra vel 60 skadde eller drepte pr år i 2012, til ca. 30 skadde eller drepte i år 2024. Hvis man lkalt kun setter seg mål m en halvering av skadde eller drepte, ville antallet frtsatt ligge langt ver gjennmsnittet, sett i frhld til beflkningstettheten i kmmunen. Samtidig er det viktig å påpeke at hele 34 av 39 ulykker med persnskade eller drepte skjedde på/langs fv 40 i periden 2000-2012. Nær alle disse ulykkene skjedde med mtrkjøretøy. I gjennmsnitt fr periden var det 3,0 ulykker med hardt skadde eller drepte, g gjennmsnittlig 1,4 hardt skadde eller drepte pr år. Fv 40 er den veistrekningen innen Rllag kmmune hvr de aller fleste av ulykkene har skjedd de siste 13 årene. Hvis tilstrekkelige tiltak igangsettes fr frebygging av nye ulykker, er det en gd sannsynlighet fr at nullvisjnen kan nås raskt i vår kmmune. Hvedmålsetting: Rllag kmmune har et mål m å nå nullvisjnen innen 2024. Enkeltulykker må dessverre påregnes år m annet, men det er et mål m en klar reduksjn i ulykker med persnskade gjennm hele periden. 9
4. Tiltak Tiltakene er delt inn etter type tiltak, hvr kmmunen dels kan g bør gjennmføre i egenregi, dels må skje i samarbeid med andre, g dels kan aktiviteter sm utløser at tiltak gjennmføres i annen ffentlig, privat eller frivillig regi. Fylkeskmmunen tilbyr kmmunene å kunne søke støtte til trafikksikkerhetstiltak. Også tiltak sm ikke er fysiske tiltak kan støttes. 4.1. Fysiske tiltak Det er utarbeidet en egen versikt med frslag til pririterte fysiske tiltak fr planperiden. Se vedlegg 1, Plan fr fysiske trafikksikkerhetstiltak. Dels innebærer tiltakene planlegging g gjennmføring på kmmunale veier, sm Rllag kmmune selv har ansvar fr. Dels innebærer det påvirkning g/eller medfinansiering fr plan eller gjennmføring av tiltak på fylkeskmmunale eller private veier/mråder. Når det gjelder påtrykk verfr reginale g statlige myndigheter fr å få gjennmført tiltak, vil det være aktuelt å gjøre dette i et interkmmunalt samarbeid. Herunder fr tiltak knyttet til Rv 40, sm strekker seg gjennm alle kmmunene i Numedal g Kngsberg. Rllag kmmune har flere fysiske trafikksikkerhetstiltak sm skjer løpende i rdinær drift av veier g anlegg. Disse videreføres gså i kmmende planfase. 4.2. Hldningsskapende arbeid Rllag kmmune ønsker videreføring g en frsterking av det hldningsskapende arbeidet. Generelt vil Rllag kmmune ppfrdre til økt synlighet g frebyggende aktivitet fra plitiet, Statens vegvesen g evt. aktuelle interesserganisasjner knyttet til trafikksikkerhet. Det ønskes økt synlighet, både generelt verfr kjørende g myke trafikanter, g verfr barn g ungdm spesielt. Aktuelle samarbeidstiltak bør skje systematisert, g hvr barnehage, skle g ungdmsklubb vil få en særlig viktig rlle fr ppfølging av det hldningsskapende trafikksikkerhetsarbeidet i kmmunen. Trafikksikkerhetsarbeidet er allerede del av kmpetansemålene i kunnskapsplanen i grunnsklen. Trafikkregler fr ftgjengere g syklister (4. trinn), trafikkreglene (7. trinn), trafikksikkerhet g frebygging (10. trinn). Dette arbeidet bør være del av et rdinært g systematisert hldningsskapende arbeid, fr eksempel i frm av en egen plan fr ppfølging av trafikksikkerhetsarbeidet i regi av sklen. Andre tiltak sm ansees aktuelt knyttet til hldningsskapende arbeid: Kmmunen vil vurdere å kunne tilby trafikalt grunnkurs i 10. trinn. Kmmunen vil vurdere å kunne tilby ppfriskningskurs fr vksne/eldre trafikanter. Behvet fr persntransprt med bil er viktig i kmmunen, uansett alder, pga. lange avstander g et begrenset kllektivtilbud. Tydeliggjøre freldreansvar fr trafikkpplæring gjennm infskriv g freldremøter Infrmasjn m, g pplæring i sikring av barn i bil Fkus på trafikksikkerhet i lag g rganisasjner, gjennm infskriv g dialg Fkus på trafikksikkerhet på arbeidsplassen, «kameratkjøring» g bilfrie dager Infrmasjn m gang- g sykkelveitilbudet, g andre snarveier til/fra skle/barnehage mv. 10
Trafikksikkerhet sm del av kmmunens vurderinger ifm alle relevante planer g tiltak Rllag kmmune vil vurdere å ta medlemskap i Trygg trafikk. Gjennm aktiv bruk av ekstern kmpetanse g relevante pplegg fr infrmasjn g hldningsskapende aktivitet, kan dette sikre en kvalitet g gjennmføringsevne man ikke like lett kan få til i kmmunal regi. Buskerud fylkeskmmunene stimulerer kmmunene til å bli medlem i Trygg trafikk, g at kmmunene sertifiseres sm «Trafikksikker kmmune» i løpet periden 2014-2017. Det innebærer i praksis krav m et bevisst g systematisk trafikksikkerhetsarbeid i kmmunen. Fylkeskmmunen g Trygg trafikk vil bistå kmmunene i dette arbeidet. Rllag kmmune er MOT-kmmune. Hldningsskapende arbeid knyttet til trafikksikkerhet kan med frdel gså skje sm del av aktivitetene på MOT-arenaene. Flere av tiltakene kan være aktuelle å planlegge g/eller gjennmføre i et interkmmunalt samarbeid. 4.3. Kntrllvirksmhet Kmmunen vil ppfrdre plitiet g Statens vegvesen til kntrllvirksmhet sm virker frebyggende, utver virkningen sm en økt synlighet vil gi. Tiltak bør fkusere særskilt på de mråder sm kan redusere ulykkestallene i vår kmmune. Fkusmrådene bør vurderes ut fra det sm ut fra sesng eller aktualitet, sees på sm viktigst g mest virkningsfullt ut fra det verrdnede målet fr trafikksikkerhet. Ulykkesstatistikken g kjent kunnskap mkring disse ulykkene at man bør kunne få en temmelig målrettet innsats, især mkring Fv 40, g at man kan klare å se g evaluere effekt i årene sm kmmer. Utviklingen de siste årene med en stadig økende utenlandsk tungtrafikk med fr dårlig teknisk utrustning g en lav kunnskap/erfaring m vinter-nrge er urvekkende gså fr vår kmmune. Tiltak sm kan hindre slik trafikkfarlig gdstransprt, allerede på grensestasjnen, ville være det fretrukne tiltaket fr å unngå fare. Rllag kmmune vil ppfrdre til at kntrllvirksmhet fra plitiet g Statens vegvesen i tilstrekkelig grad gså skjer innen vår kmmune. Ut fra ulykkesstatistikken bør Fv 40 få et særskilt fkus, g med en kntrllvirksmheten bør tilpasses i årets ulike sesnger. 4.4. Samrdning av trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet i kmmunen skal være sektrvergripende g faktabasert. Samarbeid med andre, herunder Buskerud fylkeskmmune, andre kmmuner, frivillige rganisasjner, bedrifter, plitiet, Statens vegvesen mv, skal vektlegges. Både administrativt g plitisk, herunder i ungdmsrådet, vil det ligge et felles ansvar fr å sikre best mulig samrdning g frankring. Kmmunen skal stimulere til g søke å inkludere andre i arbeidet, slik at man ppnår best mulig deling av kmpetanse, erfaringer g infrmasjn. Kmmunen vil ha en særlig rlle mht å påse at slik samrdning skjer, g aktivt delta, men med frdel bør gså andre enn kmmunen kunne ta et hvedansvar fr gjennmføring av tiltakene. Det vil styrke frankring g bredt eierskap i samfunnet til trafikksikkerhetsarbeidet. Videre vil en best mulig samrdnet innsats internt i Rllag kmmune være viktig. Ved senere rulleringer av trafikksikkerhetsplanen bør evaluering av målppnåelse skje. Dette vil være førende fr 11
justeringer av planen g priritering av tiltak g satsninger. Rllag kmmunen kan søke m eksterne midler fr gjennmføring, blant annet fra Buskerud fylkeskmmune. Handlingsprgrammet fr fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017, vedlegg 3, gir føringer fr å søke slik støtte, g det er gså mulighet fr frivillige lag / freninger m å søke m midler derfra, til aktuelle trafikksikkerhetstiltak. Vedlegg Vedlegg 1 Fysisk tiltaksplan med pririteringer fr Rllag kmmune Vedlegg 2 Strategi fr trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Vedlegg 3 Handlingsprgram fr fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 12