SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund/Nanna Nordhagen Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 15/743 KOMMUNALE TILTAK TIL UNGDOM SOM HAR BEHOV FOR EKSTRA OPPFØLGING Rådmannens innstilling: Sak om kommunale tiltak til ungdom som har behov for ekstra oppfølging tas til orientering. Saksopplysninger: Det har i Modum vært fokus på frafall i videregående opplæring og på ungdom med behov for ekstra oppfølging. Ut fra folkehelseprofilen kan en se at Modum har større utforinger enn mange andre kommuner, og at kommunen skårer dårlig i forhold til Buskerud og landet når det gjelder ulike indikatorer. Årsaksforholdene er sammensatte, utfordringer når det gjelder psykisk helse, sosiale og økonomiske forhold er av stor betydning. Det er nå sett nærmere på sammenhengen mellom grunnskolepoeng (resultater fra grunnskole) og fullført videregående innen fylte 24 år. I denne saken vil det bli redegjort spesielt for resultatene for arbeidet innen ungdomsteamet på NAV og lokale tiltak for å øke antallet som fullfører videregående opplæring. Det har vært behov for å finne frem til andre arbeidsmåter å styrke enkelttiltak samtidig som det har vært behov for å samordne tiltak mot barn og unge. Det vises til Formannskapsvedtak i sak 51/13 og til sak Kommunestyrevedtak sak 117/13. Pr. februar 2015 har vi ikke oppdaterte Kostratall for 2014, men tabellen under viser en forbedring i forhold til tall lagt frem i 2013 for Modum sitt vedkommende.
NAV-kontoret har gjort en opptelling for 2014. Tabell viser utviklingen når det gjelder sosialhjelp for unge, 18-25 år. Snittet er 55,6 ungdommer som har mottatt sosialhjelp i en eller annen form pr. mnd. i 2014. Pr. i dag er arbeidsledigheten ikke spesielt høy i Modum for ungdom. En høyere arbeidsledighet på sikt kan føre til svært uheldige konsekvenser for denne ungdomsgruppen. Ungdomteamet
Ungdomsteamet er opprettet som et tiltak på NAV høsten 2013 for å spisse innsatsen rettet mot ungdom, etter å ha sette en økning i antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18-24 år. Ungdomsteamet retter seg nå mot ungdom i alderen 16 29 år, som henvender seg til NAV Modum. Gruppen er utvidet fra tidligere hvor det var til 25 år. Ungdomsteamet består fra 01.02.15 av to veiledere i 100 % stilling som arbeider kun med ungdomsgruppen som søker og mottar sosialhjelp. I tillegg er det en veileder i 100 % stilling som jobber med arbeidssøkende ungdom og ca 50% stilling som arbeider med ungdom som har nedsatt arbeidsevne, og arbeidsavklaringspenger. Målet for ungdomsteamet er å kartlegge hver enkelt ungdom, for å kunne bruke de rette virkemidlene, slik at de kommer ut i meningsfull aktivitet og blir kvalifisert for arbeidslivet. En del av virkemidlene er tiltaket «Arbeid for sosialhjelp», hvor man bruker praksisplasser i kommunale virksomheter. Ungdomsteamet skal samarbeide tett med andre, som f.eks. videregående skole, oppfølgingstjenesten, opplæringskontoret, arbeidsinstituttet, utekontakter, barneverntjenesten, fastleger, spesialisthelsetjenesten m.a. for å finne de beste løsningene for hver enkelt ungdom. En viktig del av dette er henvisningsutvalget som møtes hver 14.dag. Dersom ungdommen samtykke til det, vil veileder kunne ta opp saken i henvisningsutvalg, som er et samarbeidsforum hvor det sitter representanter fra Oppfølgingstjenesten, Rosthaug, Arbeidsinstituttet, barneverntjenesten, helsestasjonen, utekontakt og NAV. Der vil man sammen kunne jobbe frem gode løsninger for den enkelte ungdom. Det er laget rutiner som skal sikre at alle ungdommer med behov for oppfølging fra NAV Modum får tilbud om dette. Dette sikres blant annet ved at alle ungdommer som søker sosialhjelp blir innkalt til en kartleggingssamtale før de får behandlet sin søknad. I samtalen vil det gjøres en grundig kartlegging av bolig, nettverk, utdanning, arbeidserfaring, helse og nettverk. I tillegg vil det gjøres en screening i forhold til depresjon, angst, alkohol og spill, samt at det stilles spørsmål om illegale rusmidler. Hensikten med samtalen er å få et bilde av hvordan vi best mulig kan hjelpe ungdommene videre, hvilke aktivitetstilbud som er aktuelle og om det er andre ytelser enn sosialhjelp som er mer riktig. Dersom det er helsemessige årsaker til at ungdommen ikke kan være i arbeid, kreves det legeerklæring. Ungdomsteam vil kunne gi tilbud om aktivitet via tiltaket «Arbeid for sosialhjelp», dersom det ikke er aktuelt med ordinær praksisplass, utdanning eller kurs. Det kan også være aktuelt å gi bistand til jobbsøking. I tillegg vil veileder i ungdomsteam kunne formidle kontakt med hjelpeapparatet ved behov, enten til fastlege, psykolog eller andre tilbud som f.eks. «Rask psykisk helsehjelp». I tillegg er det et sideprosjekt kalt «Time out» hvor ungdomsteam, sammen med OT og AI Midtfylket tar inn ungdom til samtale og samarbeider om løsninger. Dette gjelder
også ungdom som står i fare for å falle ut av ordinær utdanning. Dette er et supplement til kurstilbudet via NAV og ordinær utdanning, og skal være et kortere løp mot arbeidsrettet aktivitet. For perioden januar til oktober 2014 hadde 39 ungdom vært innom til samtale. I tillegg er det 3 stykker som ikke har møtt til samtale, og ca 3-4 som har fått avslag uten å være innkalt til samtale, da de ikke har rett på sosialhjelp. De som får avslag får alltid veiledning i vedtaket om å ta kontakt dersom de ønsker arbeidsrettet oppfølging. Det anses som viktigst å hjelpe ungdom tilbake i videregående opplæring dersom dette er mulig. Veileder undersøker alltid om de har rettigheter igjen i dette. Dersom ungdommen ikke ønsker å få plass i ordinær skole, vil man kunne bruke AI eller opplæring i bedrift. Det er uansett hensiktsmessig å forsøke å finne en praksisplass som kan være nyttig inn i et utdanningsløp på sikt. Praksisplassene innenfor «Arbeid for sosialhjelp» har vært relativt lite brukt. Dette handler om at ungdommene får tilbud om statlige tiltak i stedet, eller de begynner i videregående opplæring. Dersom de er i ett av disse tiltakene, vil de være forsørget ved andre midler enn sosialhjelp, så ungdomsteam forsøker så langt det lar seg gjøre å bruke disse tiltakene. Pågangen er relativt stor av ungdom som henvender seg. En del av denne gruppen blir «fulgt» av foreldrene. Det er noen få ungdom som det er vanskelig å få aktivisert. Det handler om sporadisk oppmøte, og dårlig psykisk helse. I noen tilfeller er det også rus inne i bildet. De har egentlig behov for mer utreding og behandling, men ønsker ikke dette selv. Dette kan det ikke settes vilkår om jfr. Lov om sosiale tjenester i NAV, så de må ønske det selv. De oppfordres til å bruker lavterskeltilbudet på Modum Bad, og NAV er behjelpelige med å bestille timer og følge til lege/psykolog. En annen utfordring ift å hjelpe ungdom ut i arbeidslivet er lite utdanning og arbeidserfaring. Når opplysninger fra tidligere skolegang innhentes, er ofte resultater fra grunnskolen dårlige og det mangler en del allmennkunnskap. De har også vært lenge utenfor, eller aldri vært i, arbeidslivet. AI kan være behjelpelige med å fylle på med allmennkunnskap, men noen ganger burde det vært gitt tilbud om ny grunnskoleopplæring. Pr. januar 2015 er det 16 ungdommer fra Modum som deltar på AI. En annen utfordring er å ha nok tid til å følge ungdommene i forhold til samtaler og avtaler. Man ser at noen trenger mye støtte i perioder, og gjerne kontakt flere ganger i uka. Det er mange som ikke har foresatte som kan hjelpe. Oppgaver som søknader, finne busstider, finne lokaler, møte til intervju etc. er vanskelig å utføre. Reduksjon i stønad ved manglende oppmøte er ikke alltid et tiltak som virker. Helhetlig og langsiktig satsning Modum kommune har fokus på en helhetlig og langsiktig satsning på barn og unge og deres familier for blant annet å øke gjennomføringen i videregående skole og redusere antallet unge arbeidsledige og unge uføre. Det vises samtidig til kommunestyresak 82/14; Kommunale tiltak og strategier for barn, unge og deres familier i et
folkehelseperspektiv. Tall fra folkehelseprofilene viser at gjennomføringen i videregående skole har økt med 4 %-poeng de to siste årene. For øvrig deltar kommunen i to større nasjonale prosjekter som også har som langsiktig mål å bedre barn og unges livskvalitet. Barn i Rusfamilier (BIR) er et to-årig tverrfaglig samarbeidsprosjekt bestående av barnehager, barneskoler, PP-tjeneste, barnevern og helsestasjon hvor formålet er å spre kunnskap og innsikt om hvordan oppdage og hjelpe barn som strever, spesielt der foreldrenes bruk av rusmidler gjør hverdagen utrygg. LIST-prosjektet i ungdomsskolene skal gjennomføre en omfattende og systematisk utprøving av to ulike forebyggende tiltak for ungdom med angstsymptomer. Det er allerede gjennomført en spørreundersøkelse blant elever og foreldre i ungdomsskolen. Kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad er involvert i samarbeid med Modum Bads Forskningsavdeling. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge RKBU Vest/Uni Research Helse er hovedansvarlig for forskningsprosjektet som prøves ut i tre områder i Norge. Skolehelsetjenesten ved de ulike ungdomsskolene skal gjennomføre korte kurs som gir hjelp for ungdommer som plages med engstelse. Dette er et tilbud for å forbedre deres livskvalitet, samt forhåpentlig på sikt redusere antall unge uføre og redusere frafallet fra videregående skole. Lokale tiltak for å øke antallet som fullfører videregående opplæring (vgo) Frafall i videregående opplæring er en stor utfordring i Modum kommune. For å underbygge dette, er det lagt inn tallgrunnlag der en ser på hvor mange som fullfører vgo innenfor de fem første årene etter grunnskole, når en sammenligner karaktergrunnlaget elevene hadde ut av grunnskolen. Fullføringsgrad sammenlignet med grunnskolepoeng, Modum kommune Grunnskolepoeng Fullført vgo fem år etter grunnskole Fullført før fylte 24 år >50 100% 100% 40-50 89% 92% 30-40 59% 74% <30 17% 40% Kilde: Puls, Conexus Hvor mange fullfører de ulike nivåene i vgo? Vgo må være gjennomført i løpet av det året en fyller 24 år.
Nivå Fullført vgo innen fem år etter grunnskole Fullført vgo innen fylte 24 år VG 1 81% 84% VG 2 67% 77% VG 3/ fagbrev 59% 73% Kilde: Puls, Conexus I november 2013 ble det initiert et samarbeid i Midt Buskerud med sikte på å forebygge frafall i videregående opplæring i regionen. På bakgrunn av lave prosentandeler av elever som fullfører videregående opplæring, var målsettingen å samle aktører i et lærende nettverk, på tvers av etater, faggrupper og skoleeierskap. Sammen ønsket man å samarbeide om gode tiltak som kan bidra til høyere gjennomføringsgrad. Mål: Samarbeid i Midt Buskerud, for å gi barn og unge et godt faglig og helsemessig grunnlag for et selvstendig voksenliv Arbeidet ble organisert etter prinsippet om en klynge (cluster), der deltagerne i fellesskap; erstatter myter om hverandres virksomhet med kunnskap vi i fellesskap får frem virksomhetenes individuelle og felles handlingsrom ledere deltar og prioriterer arbeidet Følgende aktører deltar i klynga; KOMMUNEN Grunnskolen PPT Skole-/kommunehelsetjenesten Barnevern NAV kommune FYLKESKOMMUNEN
Rosthaug vg. skole AI Midtfylket PPOT Helse/folkehelsekoordinator 2. linje helsetjenester BUP Modum Bad Det er liten tradisjon for et slikt helhetlig samarbeid rundt barn og unge. Det har vært nødvendig å sette seg inn i hvordan de ulike aktørene jobber opp mot målgruppen, hvilke erfaringer er gjort, og hvilke tiltak er prøvd ut. I det siste møtet i november, ble tiltakene samordnet og strukturert mot ulike målgrupper av elevene. Målgrupper Utviklingsveilederne i Buskerud Denne modellen har ikke til hensikt å sortere elever, men å sortere og målrette tiltak for å forebygge frafall. Tiltakene som er diskutert i nettverket er, dels interne tiltak som iverksettes
på den enkelte skole eller barnehage eller helsestasjon, dels samhandlingstiltak der skole/barnehage samarbeider med ulike aktører innenfor helsetjenesten, barnevern, PPT, PPOT, psykiatri, NAV, etc Noen tiltak er generelle og kan virke forebyggende for alle elever. Gode prosesser i overgangen mellom grunnskole, god tilpasset opplæring for alle elever, gode relasjoner mellom lærer/elev og mellom elevene, er eksempler på dette Noen elever har spesielle behov for tiltak for å sikre godt utbytte av opplæringen. Det kan være spesialundervisning, ekstra tilpasset opplæring knyttet til diagnoser eller spesielle behov, eller ekstra behov for sosialpedagogisk tilrettelegging eller hjelp fra helsetjenester. En relativt liten gruppe elever er i risikogruppen og krever mer spesielle tiltak i form av «skreddersøm.» Det kan være tiltak som må settes sammen spesielt for en og en eller små grupper. Det kan for eksempel være alternative læringsarenaer, hospitering på AI, ekstra fraværsoppfølging, mer behandlingsrettede tiltak i helsetjenester. Et viktig poeng med modellen er at ved å lagdele og målrette tiltakene, vil man få fordelt innsats og ressurser på tiltak, slik at de som trenger det mest, får mest. Ved å jobbe godt med forebyggende tiltak rettet mot alle elever, vil de fleste elever fanges opp nederst i pyramiden og ikke trenge ytterligere tiltak. Ved å tilby gode og koordinerte tiltak til elever med spesielle behov, vil det trolig bli færre ungdommer i risikosonen. Ved å ha relativt få ungdommer i risikosonen, vil tiltakene kunne skreddersys slik at de treffer best mulig. Ved å systematisere tiltakene i interne tiltak som barnehagen, skolen, helsestasjonen skal gjennomføre uten samhandling med andre, og tiltak som krever samhandling, både praktisk og økonomisk, vil det ansvarsfordeling en være tydeligere. I vedlegget er det listet opp hvilke tiltak som er iverksatt for «ordinære elever,» elever med spesielle behov og elever i risikosonen. Hver av disse er delt inn i interne tiltak og tiltak som krever samhandling. De ulike aktørene i samarbeidet har valgt ut spesifikke interne tiltak som skal gjennomføres og prøves ut. På samme måten, er det valgt ut samhandlingstiltak innenfor de ulike målgruppene, som skal prøves ut. Nettverket møtes våren 2015 for oppsummering og evaluering. Vedlegg: Tiltak rettet mot alle elever for å sikre økt gjennomføring av vgo: Interne tiltak helsestasjon, barnehage, grunnskole, vg.skole Skape et godt læringsmiljø Skape god læring/ mestring, og følge opp læringsresultater systematisk Følge opp helsediagnostisering
Arbeide for å øke skolens evne til å fange opp og agere i forhold til fravær/mistrivsel/mistilpassing Arbeide for å få en inkluderende skole i hele forløpet med en felles skolekultur med en identitet som sier at jeg er en del av noe. Øremerke forebyggende innsats politisk og administrativt og ha en klar plan med helhetlig systemisk tenkning i bånn er en forutsetningen. Kompetanseutvikling hos alle ansatte for å oppnå god relasjonskompetanse. Arbeid med fag, struktur, relasjon sikre profesjonelle medarbeidere Arbeide for at alle medarbeiderne ser elevens talent og at alle kan noe. LP modellen i grunnskolen UIU Ungdomstrinn i utvikling med vekt på mestring, motivasjon og variert undervisning. Foreldreopplæring ved å tilby ICDP Samhandlingstiltak Helsetjenester i helsestasjon, barnehage,, grunn skole, vg skole Gode overføringsrutiner mellom Barnehage barnetrinn Barnetrinn ungdomstrinn Ungdomstrinn vg. skole Vg.skole høgskole/lærebedrift God og koordinert rådgivningstjeneste Foreldreopplæring ved å tilby ICDP Tiltak rettet mot elever med spesielle behov, for å sikre økt gjennomføring av vgo; Interne tiltak barnehage, grunnskole, vg.skole Skape god læring/ mestring, og følge opp læringsresultater systematisk Følge opp PPTs anbefalinger evt. anbefalinger fra 2.linje tjenesten Samhandlingstiltak
Sikre god dialog mellom samarbeidende instanser om enkeltelever. Barnehage, skole, vg skole PPT/PPOT, NAV og evt. helsetjenester Rutiner for overføring for å sikre god dialog om enkeltelevens behov barnehage barneskole - PPT evt. 2.linje tjenesten barneskole ungdomsskole- PPT evt. 2.linje tjenesten ungdomstrinn vg.skole PPT PPOT evt. 2.linje tjeneste Vg.skole høgskole/lærebedrift/nav Tidlig innsats god start, vekt på innskolering i overgangene Tilrettelegge for endring av innhold, organisering av skoleløpet IP - Ansvarsgrupper Tiltak rettet mot skoletrøtte elever i risikosonen, for å sikre økt gjennomføring av vgo; Interne tiltak barnehage, grunnskole, vg.skole Følge systematisk opp fravær. Det forventes at skolene har oversikt over elever som ikke møter på skolen Sikre god grunnbemanning i skolehelsetjeneste, barnehage, skole, barnevern Bidra til at elevene stiller realistiske krav til livet livet går opp og ned. Arbeide med å skape en inkluderende kultur; bli sett, anerkjenne alle, si hei og bry seg om. Grunnholdning som kommuniseres er at vi vil deg vel og vi er bekymret for deg. Ekte engasjement overfor de elevene som ikke møter opp ved for eksempel hente elever som ikke kommer på skolen, ta raskt kontakt Kompetanseutvikling for lærere og ansatte om høyt fravær/frafallsproblematikk. Tid Samhandlingstiltak Tilby alternative læringsarenaer. Tilrettelegge for tett foreldresamarbeid etablere nettverk for storebarnsforeldre.
Tverrfaglig team (helse/sos/ped team) med de riktige personene om enkeltelever med høyt fravær/frafallsproblematikk. I tverretatlige møter (skole, utekontakt/miljøarbeider, skolehelsetjenesten, PPT, barnevernet) må man definere de viktige voksne overfor disse elevene og fordele ansvar og legge vekt på samarbeidsklima, - med vilje og evne til et godt samarbeid, og kunne tenke alternative løsninger. Finne relevante tiltak som behandling, alternative skoler, AI, MST i familien, samtale og veiledning til elevene og foreldrene. Vurdere å hente eleven. Styrke foreldrerollen ved å støtte de, og gi forslag til strategier når barnet ikke får til å gå på skolen. Alle faglige instanser må arbeide med relasjonsoppbygging med vekt på et foreldresamarbeid preget av verdighet. Arbeide med de ansattes holdninger til eleven og foreldrene i de ulike instansene som arbeider for å få eleven tilbake til skolen. Tidlig innsats god start, vekt på innskolering i overgangene Tiltak mot elever i risikosonen som har psykososiale vansker; Interne tiltak barnehage, grunnskole, vg.skole Vurdere å hente eleven hjemme Samhandlingstiltak LIST Angstmestring på ungdomsskolen Tilrettelegge for tett foreldresamarbeid etablere nettverk for storebarnsforeldre. Tverrfaglig team (helse/sos/ped team) med de riktige personene om enkeltelever med høyt fravær/frafallsproblematikk. I tverretatlige møter (skole, utekontakt/miljøarbeider, skolehelsetjenesten, PPT, barnevernet) må man definere de viktige voksne overfor disse elevene og fordele ansvar og legge vekt på samarbeidsklima,- med vilje og evne til et godt samarbeid, og kunne tenke alternative løsninger.
Finne relevante tiltak som behandling, alternative skoler, AI, MST i familien, samtale og veiledning til elevene og foreldrene. Vurdere å hente eleven hjemme. Styrke foreldrerollen ved å støtte de, og gi forslag til strategier når barnet ikke får til å gå på skolen. Alle faglige instanser må arbeide med relasjonsoppbygging med vekt på et foreldresamarbeid preget av verdighet. Arbeide med de ansattes holdninger til eleven og foreldrene i de ulike instansene som arbeider for å få eleven tilbake til skolen. BIR Barn i rusfamilier Tiltak mot elever i risikosonen, som har psykiske lidelser (diagnoser) Interne tiltak barnehage, grunnskole, vg.skole Samhandlingstiltak LIST Angstmestring på ungdomsskolen IP-Ansvarsgruppe Veiledningsgruppe med spesialhelsetjenesten Øhjelp tilbud (under evaluering) Snarveiprosjektet et lavterskeltilbud med chat mulighet Henvisningsutvalg vg skole (barnevern, AI,NAV, skolehelsetjeneste, politi)