Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere Professor
Disposisjon Beslutningstøtte Ulike former for beslutningstøtte Muligheter og utfordringer med beslutningstøtte Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet
Hvor henter sykepleiere sin kunnskap til å ta beslutninger i praksis til pasientene? 1. Andre sykepleiere 2. Sykepleietidskrift 3. Referansemateriell (retningslinjer) 4. Personlig arbeid med pasienten/familien (Spencely et al. 2007; O leary & Mhaolrunaigh 2011)
Utfordringer Antall publiserte artikler Ubesvarte spørsmål i praksis-kilde til svar Mangel på tid Pasientsikkerhet
PUBMED-de siste 20 årene
Beslutningstøtte-arbeidsgruppe Beslutningsstøtte Definisjoner, status og forvaltning av ulike former for IKT-basert klinisk støtte Rapport fra ekspertgruppe. Versjon 1.0 Dato: 21.03.2014 Clinical decision support systems (CDSSs) are computer systems designed to impact clinician decision making about individual patients at the point in time that these decisions are made (Berner et al. 2016). Bruk av informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IT) for å gi informasjon- og kunnskapsstøtte til helsepersonell for å kunne optimalisere et eller flere aspekter ved beslutningsprosessen (Greenes, 2014)
Beslutningsstøtte Kunnskapsstøtte Beslutningsstøtte Fagfellestøtte Prosesstøtte
Kunnskapsstøtte Elektronisk kunnskapsstøtte er IT-verktøy som kan gi helsepersonell tilgang til forskningsbasert kunnskap.
Beslutningsstøtte Elektronisk beslutningsstøtte er IT-verktøy som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen kunnskap med individuelle pasientopplysninger for a understøtte beslutninger i utredning, pleie og behandling av pasienter
Fagfellestøtte Elektronisk fagfellestøtte er IT-verktøy som gir helsepersonell mulighet til kollegial kunnskaps- og erfaringsutveksling rundt pasientkasus eller generelle problemstillinger.
Prosesstøtte Klinisk prosesstøtte er IT-verktøy som støtter planlegging, koordinering og gjennomføring av pasientrettede tiltak innen utredning, pleie og behandling.
Former for beslutningsstøtte Kategori 1: Forventning eller utvalg Kategori 2: Isolert anbefaling om ett enkelt tiltak Kategori 3: Isolert anbefaling om en pakke eller serie tiltak Kategori 4: Integrert anbefaling om et eller flere tiltak Kategori 5: Diagnostikk og hypotesegenerering
Beslutningsstøttefunksjoner Form a. En kilde til kunnskap eller pasientspesifikk informasjon b. To kilder til kunnskap eller pasientspesifikk informasjon c. Tre eller flere kilder til kunnskap eller pasientspesifikk informasjon 1. Forventning eller utvalg 1a. Lav kompleksitet 1b 1c 2. Isolert anbefaling om et enkelt tiltak 3. Isolert anbefaling om en pakke eller serie tiltak 2a 2b 2c 3a 3b 3c 4. Integrert anbefaling om et eller flere tiltak 4a 4b 4c 5. Diagnostikk eller annen hypotesegenerering 5a 5b 5c Høy kompleksitet
Prosess og organisering Fasene hentet fra Grenes 2014
Beslutningsstøtte Utvikling Forvaltning Implementering
Beslutningsstøttesystemer Data Analyse Algoritm Prosessstøtte Kunnskapsstøtte Beslutningsstøtte Fagfellestøtte Elektronisk system
Kawamotos fire suksesskriterier 1. Beslutningsstøtte må tilbys automatisk og som en del av legens arbeidsprosess Ikke tilstrekkelig med beslutningsstøtte som legen selv må aktivere; dette vil ikke bli tilstrekkelig brukt Signifikante forskjeller på passiv (legehåndboka, helsebiblioteket) og aktiv (påminnere, pop-up-vinduer) beslutningsstøtte 2. Beslutningsstøtte må tilbys der og når en beslutning skal tas Må være integrert i verktøyer som brukes i arbeidsflyten og i behandlingen, det vil si i EPJ 3. Beslutningsstøttesystemet må komme med konkrete anbefalinger og ikke bare vurderinger Eksempel: Systemet må ikke bare konstatere at pasienten er deprimert men bør også foreslå behandling med antidepressive midler 4. Beslutningsstøtten må være datamaskinbasert (Kawamoto et al. 2005)
Pasientsikkerhet Kvalitet og pasientsikkerhet 2015 Meld. St. 13 (2016-2017) Kunnskapssenteret publikasjoner Pasientsikkerhetsprogrammet
Verktøy for samhandling mellom helsetjenesten og pasient Senter for samhandling og pasientmedvirkning Reconnect Sisom
SAMVALG Digitalt samvalgsverktøy Shared decision-making Decision aid
Kunnskapssammenstilling: Støtte til å ta beslutninger/delt beslutningstaking Gi aktiv støtte til å ta beslutninger Fokusere på mulighetene og problemløsning Utvikle planer for pleien/behandlingen i fellesskap Å sette mål og følge mål opp målene over tid for å vurdere resultater Støtte til å ta beslutninger (verktøy) heller enn informasjonsmateriell Å legge til rette for å dele og lære av hverandre http://www.health.org.uk/sites/health/files/helpingpeoplesharedecisionmaking.pdf
Faglige retningslinjer/guidelines Nasjonale faglige retningslinjer: https://helsedirektoratet.no/ Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende ved å peke på ønskede og anbefalte handlingsvalg.
PPS/VAR Var-Cappelen Damm
Hvorfor beslutningsstøttesystemer? Kunnskap der beslutningene tas Kunnskapsbasert praksis Assistere og støtte klinikeren Forbedre kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og kommunikasjonen Forbedre pasientresultatene (Kawamoto et al. 2013; Greenes 2014; Coiera, 2015)
Resultater for helsepersonell Spart tidsbruk til dokumentasjon Mindre tidsbruk til rapportering Større fleksibilitet i den kliniske hverdagen Retningslinjer oppdateres at the point of care samtidig og øyeblikkelig Fokus på problemstillinger gir kunnskapsutvikling Bedre utnyttelse av kapasitet
Resultater for helsepersonell Merarbeid Tap av selvstendighet Økt tidsbruk Tid brukes til å etterleve retningslinjene, ikke på best practice
Resultater for helsetjenesten/samfunnet Overdiagnostikk og overbehandling Bedre grunnlag for prioriteringer Sekundærforebygging Økte kostnader til unødvendig utredning kan reduseres
Referanser http://dan.corlan.net/medline-trend.html Andel, C., Davidow, S.L., Hollander, M. and Moreno, D.A., 2012. The economics of health care quality and medical errors. Journal of health care finance, 39(1), p.39. Kawamoto K, Hongsermeier T, Wright A, Lewis J, Bell, DS, Middleton B. Key principles for a national clinical decision support knowledge sharing framework: synthesis of insights from leading subject matter experts. J Am Med Inform Assoc. 2013 Jan 1;20(1):199-207 Hovde, B., Jensen, K.H., Alexander, G.L. and Fossum, M., 2015. Nurses use of computerized clinical guidelines to improve patient safety in hospitals. Western journal of nursing research, p.0193945915577430. Randell, R., Mitchell, N., Dowding, D., Cullum, N. and Thompson, C., 2007. Effects of computerized decision support systems on nursing performance and patient outcomes: a systematic review. Journal of health services research & policy, 12(4), pp.242-251.
Referanser Berner ES, La Lande TJ. Overview of Clinical Decision Support Systems. In: Berner ES, ed. Clinical Decision Support Systems: Theory and Practice. Cham: Springer International Publishing; 2016:1-17. Fossum M, Alexander GL, Ehnfors M, Ehrenberg A. Effects of a computerized decision support system on pressure ulcers and malnutrition in nursing homes for the elderly. Int J Med Inf 2011; 80: 607-617. Fossum M, Ehnfors M, Svensson E, et al. Effects of a computerized decision support system on care planning for pressure ulcers and malnutrition in nursing homes: An intervention study. Int J Med Inf 2013; 82: 911-921. Anders Baerheim. (2012) Empirical treatment of uncomplicated cystitis. Scandinavian Journal of Primary Health Care 30:1, pages 1-2. Coiera, Enrico. Guide to health informatics. CRC press, 2015.
Spørsmål?