Helsefremmende vgs. Bjørn-Are Melvik. Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Faglærersamling Bodø

Like dokumenter
Helsefremmende skoler Kartlegging 2015

Helsefremmende vgs. Bjørn-Are Melvik. Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Bodø

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler

Helsefremmende barnehager og skoler

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

STRAUME SKOLE EN HELSEFREMMENDE GRUNNSKOLE

Helsefremmende barnehager og skoler

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

læring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage

Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet

Helsefremmende barnehager

Helsefremmende barnehager og skoler

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

12. Desember Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret:

«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Systematisk folkehelsearbeid i bydel Groruds barnehager. Julie Dønnestad

Halden videregående skole 9. september 2015

Helsefremmende skoler

Lokal handlingsplan - helsefremmende praksis på skolen

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

Arbeid med å fremme psykososialt

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

(HMTS) Interkommunalt selskap (IKS-loven) 11 eierkommuner innbyggere

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Handlingsplan helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler

Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Kommunedelplan. folkehelsearbeid Kortversjon

Helsefremmende skoler

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, pr

Mer fysisk aktive elever i skolen

Et sentralt satsingsområde er å skape Helsefremmende skoler i henhold til vedtatte 10 kriterier.

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER.

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Folkehelse i planleggingen

Skole; og for dårlige resultater Folkehelse; ! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring

Virksomhetsplan 2015

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Elevundersøkelsen ( )

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet

GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

SPØRREUNDERSØKELSE OM SELVOPPLEVD HELSE OG FORHOLD PÅ SKOLEN HELSEFREMMENDE SKOLER

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Strategiplan for Meløyskolen Lære for livet Økt læringsutbytte og helsefremmende fokus i skolen

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Regionalplan for folkehelse

Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Eikelund vgs

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SKOLENE OG BARNEHAGENE I ALTA KOMMUNE MÅL OG STATEGIDEL og

Helsefremmende oppvekst

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Mobbeombudet i Trøndelag

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Dialognotat kvalitetsmelding 2017, skole og barnehage.

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Kvalitet og kompetanse: Lokale mål for grunnskolen i Vadsø handlingsplandel

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål Eget folkehelsearbeidet get

Plan for fysisk aktivitet

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fyrstikkalleen skole (gs)

Kommunebilder 2016 Nord Gudbransdal Helse og sosialavdelingen. Underdirektør Jens Fløtre

Trivselsplan For Løpsmark skole

Handlingsplan Rullering. Kartlegging. Justering. Målsetting. Gjennomføring. Evaluering

Nasjonale faglige retningslinjer

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011

Elevundersøkelsen ( )

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Virkemidler og utfordringer dårlig samsvar

Transkript:

Helsefremmende vgs Bjørn-Are Melvik 2.05.2016 Faglærersamling Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik

Generell del av læreplanen «Målet med opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hånd om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp.» (Generell del av læreplanen) Foto: Bjørn-Are Melvik

Definere innhold 9a-1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 4.Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Hvor ble det av barndommen? http://citizensforsafetechnology.org/how-things-have-changed,81,1729 Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer + Vgo 2523 timer + 8.10- trinn 2566 timer ---------------------------------------------------- = Totalt 19809 timer = 12 år i arbeidslivet =============================== Med friminuttene 30000 timer = ca 17 årsverk Mesteparten sittende

Skjermaktivitet barn og unge Gjennomsnittlig timer stillesittende aktivitet per uke relatert til bruk av PC og TV utenom skoletid 50 40 Timer per uke 30 20 10 1997 2001 2005 0 6. Klasse 8. Klasse 10. Klasse videregående gutter (Trender i helse og livsstil blant barn og unge 1985-2005, HEMIL-rapport 3/2009)

Fysisk aktivitet Tabellen viser fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmåler blant 6-, 9- og 15-åringer. 9- og 15-åringenes aktivitetsnivå har vært stabilt siden 2005-2006. Prosentandelen er de som oppfyller de nasjonale anbefalingene om minst 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Alder (år) Kjønn 2005-2006 2011 6 Jenter * 87 % Gutter * 96 % 9 Jenter 75 % 70 % Gutter 91 % 86 % 15 Jenter 50 % 43 % Gutter 54 % 58 % 2009: 130 elever på yrkesfag, fordelt på 14 vgs, fikk ikke vurdert eller 1 i standpunkt i kroppsøving. Men: Giske m.fl: halvparten av barna i en avd. er fysisk aktive nok i forhold til anbefaligene http://brage.bibsys.no/uis/retrieve/3363/fysisk%20aktivitet%20i%20barnehagen%20...pdf

Kriterier for helsefremmende vgs Kriterier for helsefremmende videregående skoler skal være en konkret og enkelt kommuniserbar beskrivelse av hva som ligger i begrepet «helsefremmende skoler». Kriteriene kan benyttes for å synliggjøre, ansvarliggjøre og forankre det helsefremmende arbeidet i skolen, og i arbeidet med å kvalifisere skolen som en helsefremmende skole. Med kriteriene vil fylkeskommunen og skolene ha mulighet til å følge opp lovbestemmelser for å fremme helsen og utjevne sosiale forskjeller. Med bakgrunn i kriteriene har skolene et godt utgangspunkt for internkontroll.

Miljørettet helsevern Bruk av selvevalueringsskjema Forankring 1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen Årsplan og styringsdokumenter Plan for prioritering og implementering Ansvarsområder er priorotert og fordelt Helsefremmende arbeid er beskrevet i virksomhetsplan og andre styringsdokumenter Skolen har en plan for prioritering og implementering av kriteriesett for Ansvarsområder er prioritert og fordelt Selvevalueringsskjema er presentert for personalet Selvevaluering gjennomføres årlig 50% 43% 29% 30% 85% Selv-evalueringsskjema Selvevaluering er nedfestet i skolens virksomhetsplan 21% Skolen har driftsgodkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og 66% Det finnes vedlikeholdsplan for lokalene som skolen oppholder seg i 46% 0% 20% 40% 60% 80%100%

2. Skolen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og godt psykososialt miljø Positive relasjoner barn/voksen Undersøkelser Skriftlige rutiner Program Mobbeombud Elev lærer 97 % Kultur for læring elevene 93 % Kultur for org, ledelse og læring skolen 90 % Elevundersøkelsen 84 %

3. Skolen tilrettelegger for at elevene skal være fysisk aktive minst 30 minutter hver dag Strategi for fys. akt Tilrettelegging og organisering Alle med Foto: Aust-Lofoten vgs

Ulikhet? Mestring? Foto: Bjørn-Are Melvik

Sosial ulikhet og kulturforskjell Foto: Bjørn-Are Melvik

Skolen har tilrettelegging for-, og en strategi for økt fysisk aktivitet og redusert stillesitting i skoletiden (gr.skole) 50% 40% 41% 30% 29% 25% 30% 29% Hvor mye tid er tilrettelagt for fysisk aktivitet? 20% 13% 16% 10% 5% 4% 9% Hvor mye tid er elevene fysisk aktive? 0% Mindre enn 15 min 15-29 min 30-44 min 45-59 min 60 minutter eller mer

Strategi og tiltak (gr.skole) 80% 71% 60% 53% 46% 40% 29% Ja Nei 20% 0% Skolen har en strategi for økt fysisk aktivitet og redusert stillesitting i skoletiden Har skolen tiltak for de som i liten grad deltar i fysisk aktivitet og kroppsøving?

Aktivitetsfremmende tiltak i grunnskolen? Variert og tilpasset aktivitet i kroppsøvingstimene Hovedregelen er at alle elever skal være ute i friminuttene Elevene har enkel tilgang til aktivitetsutstyr i friminuttene 83% 79% 90% Variert og stimulerende skolegård/uteområde Skolen oppfordrer elevene til å gå/sykle til skolen (for eksempel gjennom kampanjer) 54% 63% Trivselslederordning / elevstyrt aktivitet 42% Stedsbasert læring 40% Pausegym 21% Røris 10% 0% 20% 40% 60% 80% 100%

4. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider følges (skolemåltidet) Kantinenettverk Spisemiljø og tid Kaldt drikkevann Servering Turmat Foto: Kantinenettverket

Betydningen av mat? Foto: Kantinenettverket

5. Skolen er tobakks- og rusfri skolens område Ansatte/ arbeidstid Ill: Tor Kvarv

6. Skolen har tilfredsstillende skolehelsetjeneste Helsesøster har kontortid med dropin på skolen Involveres i pl.l som er relevant for fys. akt og psy. helse Foto: Fotolia.com

Helsesøster har kontortid på skolen med muligheter for drop-in og deltar i pl.legging (gr.skole) Ja Nei Skolen involverer skolehelsetjenesten i planlegging som er relevant for fysisk og psykisk helse Helsesøster har kontortid på skolen med muligheter for drop-in 76 % 24 % 81 % 19 %

7. Medvirkning- og medbestemmelsesorganer i vgo Klasseråd Elevråd SMU (Foreldremøter) Elev- og lærlingeombud Foto: Bjørn-Are Melvik

I hvor stor grad gjør skolen følgende (gr.skole): 100 % 6% 9% 26% 80 % 32% 39% 60 % 40 % 50% 32% 31% 20 % 21% 19% 15% 0 % 0% 3% Skolen har rutiner for oppfølging av saker fra elevråd/fau/su 8% 6% Skolen legger til rette for opplæring av foreldrenes arbeidsutvalg 1 2 3 4 5 Skolen legger til rette for opplæring av klasserådsrepresentanter

8. Skolen gir opplæring i levevaner og har arbeidsmåter som fremmer helse Kunnskapsbasert Deltakelse og medvirkning Kvalitet Nærområde/ samfunn

Hvor stor er egentlig? Hvor lang? Foto: Vesterålen friluftsråd Foto: Bjørn-Are Melvik

Snøforming Kunst & håndverk (aktivitet) Foto: Bjørn-Are Melvik

Naturfag Foto: Bjørn-Are Melvik

Robust ungdom som takler en støyt? Foto: Bjørn-Are Melvik

Skolen har en plan for kompetanseheving, basert på skolens behov, knyttet til følgende tema (gr.skole): Mat og helse Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet Kroppsøving Fysisk aktivitet / aktivitetsledelse Elevmedvirkning Fysisk og psykososialt miljø 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%

Skolen har rutiner for å ta opp på foreldremøter, foreldresamtaler og klassemøter (gr.skole) 70% 91% 56% 64% 76% 75% 77% 27% 45% 62% Foreldremøter Foreldresamtaler Klassemøter 59% 76% 47% 48% 57% Søvn og hvile Miljø og trivsel Tobakk og rus Fysisk aktivitet / redusert stillesitting på og utenfor skolen Kosthold og matvaner (frokost, matpakke)

9. Skolen arbeider systematisk med sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende arbeid Sikkerhet i planlegging Internkontroll og systematisk arbeid Utbedring/ vedlikeholdsplan Trafikkopplæring/ førstehjelp mm Kompetanse Foto: Bjørn-Are Melvik

Skolen har rutiner for interkontroll og systematisk arbeid Sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende arbeid Sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende arbeid (gr.skole) Sikkerhet er en naturlig del av planlegging av skoleturer 98% Personalet kurses i førstehjelp/livredning 95% Skolen driver systematisk trafikkopplæring 59% Internkontroll og systematisk arbeid 96% Sjekk/kontroll av aktivitetsanlegg og lekeplasser på skolens uteområde 81% Utbedring av aktivitetsanlegg og lekeplasser på skolens uteområde 69% 0% 20% 40% 60% 80% 100%

10. Tverrfaglig samarbeid Elevtjenesten BUP/PPT Skolehelsetjenesten (Oppfølgingstjenesten) Andre skoler Med mer

Foto: Bjørn-Are Melvik