2. tertial Kommunestyret 16.11.
2. tertial 2
2. tertial Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Om tertialrapporten... 6 Fellesdel... 7 Befolkningsutvikling... 8 Organisasjon og tjenesteutvikling... 9 del... 10 Enhetsdel... 18 0010 Rådmannskontoret... 19 0030 Organisasjonsenheten... 20 0040 enheten... 21 0060 Øyeren IKT... 22 0070 Eiendomsenheten... 23 0200 Blystadlia skole og barnehage... 24 0210 Fjerdingby skole... 25 0220 Løvenstad skole... 26 0230 Nordby skole... 27 0240 Rud skole... 28 0250 Marikollen ungdomsskole... 29 0260 Sandbekken ungdomsskole... 30 0270 Smestad skole... 31 0310 Sannum barnehage... 32 0320 Elgen barnehage... 33 0330 Løvlia barnehage... 34 0340 Barnehageenheten Lilleborg og Torva... 35 0360 Løvenstad barnehage... 36 0380 Heimen barnehage... 37 0400 Kultur og fritidsenheten... 38 0500 Enhet familie og helse... 39 0510 Nav... 40 0520 Hjemmebaserte tjenester... 41 0530 Institusjonstjenester... 42 0550 Tilrettelagte tjenester... 43 0580 Tjenestekontoret for helse og omsorg... 44 0600 Kommunalteknikk... 45 0610 Utbyggingsservice... 46 Prosjektdel... 47 Vedlegg: Finansrapport 2. tertial 3
2. tertial 4
2. tertial Innledning 5
2. tertial Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt i det ettårige perspektivet i gjeldende handlingsprogram, og gir en oppsummering av perioden sett i forhold til mål og rammer gitt i handlingsprogrammet. I henhold til forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 10 skal kommunen gjennom budsjettåret legge frem rapporter for kommunestyret som viser utvikling i inntekter og utgifter i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett skal det i rapportene foreslås nødvendige tiltak. Tertialrapporten har følgende inndeling: Fellesdel del Enhetsdel Prosjektdel Fellesdel «Befolkningsutvikling» beskriver i korte trekk kommunens befolkningsutvikling i perioden. «Organisasjon og tjenesteutvikling» har i tertialrapporten et begrenset innhold knyttet til interne rapporteringsbehov. del Kapittelet følger opp vedtatt årsbudsjett fra gjeldende handlingsprogram med justeringer. Kapittelet inneholder en redegjørelse for kommunens økonomiske stilling og vesentlige budsjettavvik, med hovedfokus på økonomiske prognoser. Enhetsdel Enhetsdelen viser hvordan enhetene har hatt utvikling på kommunens utviklingsområder i perioden. Sidene beskriver viktige hendelser i perioden, enhetens kjerneoppgaver og status på økonomi og sykefravær. Prosjektdel Prosjektdelen viser de aktive investeringsprosjektene. Sidene inneholder en bakgrunnsbeskrivelse, status på tiltak i perioden og en økonomisk status. De økonomiske tabellene inneholder et ettårig og et akkumulert perspektiv, da mange investeringsprosjekter strekker seg over flere år. Vedlegg Vedlegg til tertialrapporten er finansrapport. 6
2. tertial Fellesdel 7
2. tertial Befolkningsutvikling Pr.01.07. består Rælingens befolkning av 17 568 innbyggere. Veksten første halvår er på 0,8 % noe som utgjør 142 nye innbyggere. Diagram 1a Befolkningsvekst bevegelser i antall innbyggere Veksten i samme periode i perioden 2013- var betraktelig høyere. Det er spesielt nettoinnflyttingen som ligger på et lavere nivå. Forutsatt lik vekst gjennom hele året vil veksten på årsbasis bli 1,6 %. De siste årene har imidlertid veksten variert betydelig mellom kvartalene, spesielt nettoinnflyttingen som varierer etter hvilke nye boligfelt som ferdigstilles i kvartalet. Diagram 1b Befolkningsvekst siste 10 år i prosent 8
2. tertial Organisasjon og tjenesteutvikling Sykefraværet for 2. kvartal var på 6,3 %, hvorav 2,1 % var korttidsfravær (kortere enn 16 dager). Dette er en reduksjon på 2,8 prosentpoeng i forhold til 2. kvartal, og det laveste 2. kvartal de siste ti år. Pleie- og omsorg (sykehjemmene, hjemmebaserte tjenester, ETT og tjenestekontoret) Sykefraværet er nå på 6,4 %, ned hele 4,2 prosentpoeng fra i fjor. 2,9 % er korttidsfravær, og det er det samme som de to foregående årene. ETT har 6,7 %, men her er ikke ferie for juni registrert, og fraværet vil derfor kunne stige noe når dette blir gjort. Fjerdingby omsorgssenter har 9,0 % og Løvenstadtunet 7,3 %. Hjemmebaserte tjenester er nede i 4,5 %, og tjenestekontoret 1,2 %. Disse tallene er svært positive, spesielt med tanke på at dette er tunge yrkesgrupper! Barnehagene har også en positiv utvikling dette kvartalet: 9,5 % mot 12,5 % i fjor, og ned med 3 prosentpoeng. 2,9 % av dette kvartalets fravær er korttidsfravær. Det er langtidsfraværet som er redusert mest med hele 2,2 prosentpoeng, til 6,6 %. Det er fortsatt stor variasjon mellom barnehagene. Eksempelvis har Blystadlia 0 % sykefravær, Elgen har 2,0 % og Heimen 4,5 %, mens fire barnehager har mellom 10 og 20 % sykefravær. Fraværet i barnehagene vil kunne øke noe, da det ikke er kommet inn ferielister for juni fra de fleste av barnehagene, men trenden vil uansett være positiv. Tabell 2a Sykefravær 2. kvartal 2014 2013 Tot. for kommunen 6,3 9,1 8,2 7,7 Pleie og omsorg 6,4 10,6 10,8 9,5 Barnehagene 9,5 12,1 9,4 10 Skoler og SFO 6,3 8,5 8,2 6,9 Tabell 2b Sykefravær 1. halvår 2014 2013 Tot. for kommunen 6,8 9,8 8,8 8,3 Pleie og omsorg 7,0 11,5 11,4 10,5 Barnehagene 9,9 13,9 10,9 10,3 Skoler og SFO 6,5 9,3 9,1 7,6 Skole og SFO hadde 6,3 % sykefravær i 2. kvartal, hvorav skolene hadde 6,0 % og SFO hadde 8,2 %. I fjor hadde skoler og SFO et forholdsvis høyt sykefravær i 2. kvartal med 8,5 %, så det er bra at dette nå er redusert med 2,2 prosentpoeng. SFO har størst nedgang, fra 11,7 til 8,2. Det er likevel tre SFO som har sykefravær over 10 %. Støtteenhetene har også en flott nedgang i sykefraværet med 3,4 % mot 8,0 % i fjor. Kun en av støtteenhetene har over 3,0 %. Sykefraværet første halvår for kommunen totalt er ca. 6,75 %. Det er ned hele 3 prosentpoeng fra i fjor, og er også 1,55 prosentpoeng lavere enn i 2013 (som er vårt beste år hittil). Dette gir grunn til optimisme, og troen på at det nytter å jobbe målrettet med sykefravær og at det gir positive resultater. 9
2. tertial del 10
2. tertial Drift Hovedoversikt Hovedoversikt drift består av sentrale poster og enhetsrammer. Sentrale poster er generelle budsjettposter som ikke kan henføres direkte til enhetene. Enhetsrammene budsjetteres i netto og skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Tabell 1a viser regnskapet pr. 2. tertial målt mot periodisert budsjett i samme periode. Oversikten viser at overskuddet er 18,1 mill bedre enn budsjettert ved 2. tertial, og avviket er hovedsakelig knyttet til bedre skatteinngang enn budsjettert hittil i år. Tabell 1b viser prognosen for målt mot justert årsbudsjett. Det ble opprinnelig budsjettert med et overskudd på 1,6 mill (som en planlagt avsetning til disposisjonsfond). Den beregnede prognosen viser et underskudd på 2 mill, som i praksis betyr balanse. Usikkerheten tatt i betraktning, anslås resultatet å bli +/- 5 mill ved årets slutt. Tabell 1a Hovedoversikt drift Regn 2. tert 16 Bud 2. tert 16 Avvik Skatt og rammetilskudd 595 110 584 387 10 724 Rentekompensasjon 325 489-164 Sentrale inntekter 595 435 584 876 10 559 Enhetsrammer 516 169 521 897 5 727 Sentral lønn og pensjon -5 254-4 817 437 Sentrale driftskostnader 5 579 5 969 391 Finans 48 690 50 081 1 391 Overføring til investeringer 2 290 1 900-390 Sentrale kostnader 51 305 53 134 1 829 Mindreforbruk 27 961 9 845 18 116 Tabell 1b Hovedoversikt drift, prognose Prog Bud Avvik Skatt og rammetilskudd 844 220 833 720 10 500 Rentekompensasjon 4 000 4 200-200 Sentrale inntekter 848 220 837 920 10 300 Enhetsrammer 785 392 770 100-15 292 Sentral lønn og pensjon -2 345 655 3 000 Sentrale driftskostnader 5 750 5 750 0 Finans 59 600 62 600 3 000 Overføring til investeringer 1 900 1 900 0 Sentrale kostnader 64 905 70 905 6 000 Merforbruk -2 077-3 085 1 008 11
2. tertial Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd er kommunens frie inntekter, det vil si inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. De frie inntektene utgjør kommunens største driftsinntekt. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene. Inntekts-systemet skal bidra til å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Skatt Historisk har Rælingen hatt en skattevekst på samme nivå som for landet, men har ligget både noe over og under de siste årene. For både 2014 og har Rælingen opprinnelig lagt til grunn en forventning om høyere vekst enn landet, basert på historikk de foregående årene, men begge årene ble både skatteveksten og skattenivået reelt noe lavere enn landsgjennomsnittet. I det opprinnelige anslaget på skatteinntekter i er det lagt til grunn en skattevekst tilsvarende landsgjennomsnittet. På budsjetteringstidspunktet var anslaget på skattevekst for landet på 4,6 % i og 7,4 % i. I revidert nasjonalbudsjett ble skatteanslaget nasjonalt endret til 6,4 % i, og med 6 % nasjonal vekst i innebærer dette en økning i det totale anslaget. Ved fremleggelsen av statsbudsjettet 2017 ble skatteanslaget for ytterligere oppjustert til 8,7 %. Merskatteveksten har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skatteytere, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen i. Dette er en stor økning nasjonalt, og gir også vesentlig høyere skatteinntekter for Rælingen. Rammetilskudd I de justerte beregningene på rammetilskudd er konsekvensene av forliksavtalen i statsbudsjettbehandlingen innarbeidet. For Rælingen innebærer dette to forhold som påvirker rammetilskuddet i : Reversert uttrekk for statliggjøring av skatte-oppkrever, samt kompensasjon for innarbeidet gratis kjernetid for 3-åringer i barnehage. Begge endringene ble justert inn i enhetsrammene i forbindelse med fremleggelsen av 1. tertialrapport. Tabell 2a Skatt og rammetilskudd Regn 2. tert 16 Bud 2. tert 16 Avvik Skatt 304 409 296 400 8 009 Rammetilskudd 290 701 287 987 2 714 Skatt og rammetilskudd 595 110 584 387 10 724 Tabell 2b Skatt og rammetilskudd, prognose Prog Bud Avvik Skatt 480 800 470 300 10 500 Rammetilskudd 363 420 363 420 0 Skatt og rammetilskudd 844 220 833 720 10 500 Tabell 2c Skatt pr mnd Regn Bud Avvik Januar 58 450 59 100-651 Februar 2 297 1 000 1 297 Mars 81 622 81 000 622 April 3 103 1 800 1 303 Mai 93 540 90 000 3 540 Juni 3 140 4 800-1 660 Juli 55 188 53 600 1 588 August 7 070 5 100 1 970 Sum 304 409 296 400 8 009 Diagram 2a Skattevekst siste 10 år Diagram 2b Skattenivå (skatt pr. innbygger) siste 10 år Rentekompensasjon Kompenserte kapitalkostnader forventes å bli 4,0 mill. Dette er likt prognosen ved 1. tertial, men 0,2 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Grunnen er at det forventes noe lavere rente enn det som ble lagt til grunn i budsjettet. 12
2. tertial Enhetsrammer Enhetsrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Enhetsrammene er budsjettmessig delt inn i enheter slik de er presentert i organisasjonskartet, og i tillegg er det budsjettmessig opprettet tre fellesområder som inngår i tjenesteområdene, for skoler, barnehager og helse og sosial. Fellesområdene inneholder budsjett-midler som er felles for et tjenesteområde, for eksempel tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kompetansemidler og samhandlingsreformen. Tabell 3a viser status på enhetsrammene ved 2. tertial, og tabell 3b viser hvordan avvikene er fordelt på enheter og fellesområder. Tabell 3c og 3d viser prognoser ved 2. tertial. Støtteenhetene forventer negativt avvik på ca 2,5 mill. Dette gjelder i hovedsak eiendomsenheten som har merkostnader bl.a knyttet til skolepaviljonger og utbedring av heiser etter tilsyn. Skolene forventer samlet sett å gå i balanse. Barnehagene forventer et samlet negativt avvik på omtrent 4,5 mill. Dette skyldes i hovedsak felles området for barnehager og refusjon for barn i andre kommuner. 1. halvår var antall barn i andre kommuner betydelig høyere enn forventet, noe som bl.a. er knyttet til et høyere barnetall i kommunen enn forventet. Det ligger en forventning om at antall barn i andre kommuner vil reduseres i løpet av 2. halvår. I tillegg har det vært et økende behov for styrket tilbud til enkelte barn i barnehagene. Sannum, Løvlia og Løvenstad barnehage forventer noe negativt avvik, mens de øvrige barnehagene forventer balanse. Kultur forventer et positivt avvik ut over 1 % da de har gått med vakant stilling deler av året. Helse og sosial viser et samlet negativt avvik på 8,2 mill. Dette skyldes i hovedsak institusjonstjenesten og nav. Institusjonstjenesten har i deler av hatt svært ressurskrevende tjenester som de har måttet leie inn ekstra bemanning til. Når det gjelder nav skyldes dette økte kostnader knyttet til sosialhjelp. Teknisk forventer et negativt avvik knyttet til at forskutterte spillemidler ikke blir utbetalt i år. Tabell 3a Enhetsrammer Regn 2. tert 16 Bud 2. tert 16 Avvik Støtteenheter 71 905 71 553-352 Skoler 102 443 107 969 5 526 Barnehager 91 797 90 535-1 263 Kultur 6 984 9 695 2 710 Helse og sosial 219 218 219 381 163 Teknisk 23 822 22 765-1 057 Enhetsrammer 516 169 521 897 5 727 Tabell 3b Enhetsrammer, avvik fordelt på enheter og felles Enheter Felles Avvik Støtteenheter -352 0-352 Skoler 2 690 2 836 5 526 Barnehager 205-1 467-1 263 Kultur 2 710 0 2 710 Helse og sosial 2 138-1 975 163 Teknisk -1 057 0-1 057 Enhetsrammer 6 334-607 5 727 Tabell 3c Enhetsrammer, prognose Prog Bud Avvik Støtteenheter 106 298 103 736-2 562 Skoler 169 720 170 115 395 Barnehager 140 396 135 937-4 459 Kultur 13 900 14 200 300 Helse og sosial 335 915 327 649-8 266 Teknisk 19 163 18 463-700 Enhetsrammer 785 392 770 100-15 292 Tabell 3d Enhetsrammer, prognose fordelt på enheter og felles Enheter Felles Avvik Støtteenheter -2 562 0-2 562 Skoler -305 700 395 Barnehager -459-4 000-4 459 Kultur 300 0 300 Helse og sosial -8 266 0-8 266 Teknisk -700 0-700 Enhetsrammer -11 992-3 300-15 292 For en nærmere beskrivelse av hver enkelt enhet henvises det til enhetssidene i dette dokumentet. 13
2. tertial Lønn og pensjon Løpende lønnskostnader inngår i enhetenes rammer. I tillegg settes det av midler til ulike felles lønnsposter sentralt. I 1 tertial ble lønnsavsetning nedjustert med 2,18 mill som en konsekvens av at forventet lønnsanslag for ble nedjustert i kommuneproposisjonen. Kostnader knyttet til lønnsoppgjør for ser ut til å bli som forventet, altså 10,2 mill. Pensjonsavsetningen viser et positivt avvik på 3 mill. Øvrige poster knyttet til forsikringer og ou midler er som forventet. Andre driftskostnader Generelle driftskostnader som ikke henføres direkte til en enhet budsjetteres og bokføres sentralt. Tilskudd til Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn som budsjettert. Internfakturering mot Øyeren IKT som følge av investering i infrastruktur føres også sentralt som en motpost til renter og avdrag. Forventet rente på låneporteføljen er lagt til grunn. Gebyrinntekter består av fakturagebyr, purregebyr og morarenter. Betalingsgebyrer er bankgebyrer og omkostninger vi betaler til banken for ulike banktjenester. Øvrige kostnader er tilfeldige engangsposter som ikke føres på enhetene. Avskrivninger kostnadsføres årlig i forbindelse med regnskapsavslutningen. Avskrivningene har en motpost på inntektssiden, og får dermed ikke resultateffekt i kommuneregnskapet. Tabell 4a Lønn og pensjon Regn 2. tert 16 Bud 2. tert 16 Avvik Lønnsavsetning 0 0 0 Seniorordning 0 0 0 Lønnsperiodisering -5 544-5 550-6 Personforsikringer og OU 290 733 444 Pensjonsavsetning 0 0 0 Sentral lønn og pensjon -5 254-4 817 437 Tabell 4b Lønn og pensjon, prognose Prog Bud Avvik Lønnsavsetning 2 355 2 355 0 Seniorordning 2 200 2 200 0 Lønnsperiodisering 0 0 0 Personforsikringer og OU 1 100 1 100 0 Pensjonsavsetning -8 000-5 000 3 000 Sentral lønn og pensjon -2 345 655 3 000 Tabell 5a Andre driftskostnader Regn 2. tert 16 Tabell 5b Andre driftskostnader, prognose Bud 2. tert 16 Avvik Tilskudd Kirkelig fellesråd 5 903 5 903 0 Tilskudd andre trossamfunn -1 0 1 Internfakturering 0 0 0 Gebyrinntekter -268-67 201 Betalingsgebyrer 68 133 66 Øvrige kostnader -123 0 123 Avskrivninger 0 0 0 Motpost avskrivninger 0 0 0 Sentrale driftskostnader 5 579 5 969 391 Prog Bud Avvik Tilskudd Kirkelig fellesråd 7 870 7 870 0 Tilskudd andre trossamfunn 1 180 1 180 0 Internfakturering -3 400-3 400 0 Gebyrinntekter -100-100 0 Betalingsgebyrer 200 200 0 Øvrige kostnader 0 0 0 Avskrivninger 50 000 50 000 0 Motpost avskrivninger -50 000-50 000 0 Sentrale driftskostnader 5 750 5 750 0 14
2. tertial Finans Renteinntektene forventes å bli 7,5 mill som er 0,6 mill høyere enn opprinnelig budsjett. Renteutgiftene forventes å bli 27,4 mill som er 0,3 mill lavere enn opprinnelig budsjett. For kommentarer ift renteutviklingen henvises det til vedlagte finansrapport. Avdragene forventes å bli på 39,7 mill. Dette er 2,1 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Overføring til investeringer Det er budsjettert med et årlig egenkapitalinnskudd til vår pensjonsleverandør KLP, som skal regnskaps-føres i investeringsregnskapet, men inndekkes gjennom en overføring fra driftsregnskapet. Tabell 6a Finans Regn 2. tert 16 Bud 2. tert 16 Avvik Renteinntekter -5 553-4 600 953 Renteutgifter 14 632 12 950-1 682 Avdrag 39 611 41 731 2 120 Finans 48 690 50 081 1 391 Tabell 6b Finans, prognose Prog Bud Avvik Renteinntekter -7 500-6 900 600 Renteutgifter 27 400 27 700 300 Avdrag 39 700 41 800 2 100 Finans 59 600 62 600 3 000 15
2. tertial Investering Hovedoversikt Hovedoversikt investering viser anskaffelse av varige eiendeler og påkostning på eksisterende og varige driftsmidler og finansieringen av disse, samt kommunens utlånsvirksomhet. Hovedoversikten er en oppstilling basert på regnskapsskjema 2A. Tabell 9a viser regnskapsførte tall pr. 2. tertial sammenlignet med vedtatt årsbudsjett for. Låneopptak til investeringer følger en annen frekvens enn påløpte kostnader gjennom året, derfor er det et naturlig avvik mellom finansieringsbehovet og finansieringen i løpet av året. Budsjettet for investeringer blir ikke periodisert på samme måte som for driftsbudsjettet. Tabell 9b viser differansen mellom mottatte avdrag og betalte avdrag på formidlingslån. Regelverket for opptak av lån til videre utlån sier at mottatte avdrag skal benyttes til nedbetaling eller innfrielse av lån. Differansen avsettes årlig i årsoppgjøret for å benyttes til dette. Tabell 9c viser påløpte kostnader og inntekter som er knyttet til investeringsprosjektene målt mot vedtatt årsbudsjett. Investeringsprosjekter I prosjektoppfølgingen knytter vi tilskudd og andre inntekter som gjelder enkeltprosjekter direkte opp mot påløpte kostnader. Låneopptak, bruk av generelle investeringsfond og samlet overføring fra drift knyttes ikke til enkeltprosjekter, men fremgår som en fellesfinansiering. Det overføres også midler fra drift til finansiering av enkeltprosjekter, typisk kostnader som føres som investeringskostnader i henhold til regnskapsreglene, men som skal finansieres med driftsmidler. Tabell 9d viser fordelingen på investeringsprosjektene. Det største prosjektet hittil i er nybygg på Løvenstadtunet. Et akkumulert bilde av de samme prosjektene viser reelle restbevilgninger og merforbruk samlet i prosjektets levetid ved utgangen av 2. tertial. Låneopptakene følger bevilgningene, så positive avvik bidrar til å generere ubrukte lånemidler i balansen. Tabell 9a Hovedoversikt investering Regn 2. tert 16 Bud Disp Investeringer i anleggsmidler 149 132 253 478 104 346 Utlån 10 304 15 000 4 696 Kjøp av aksjer og andeler 2 325 0-2 325 Avdrag 2 962 4 800 1 838 Avsetninger 27 7 200 7 173 Finansieringsbehov 164 750 280 478 115 728 Bruk av lånemidler prosjekter 0-208 570-208 570 Bruk av lånemidler utlån -10 298-15 000-4 702 Inntekter fra salg av anleggsm -14 631 0 14 631 Tilskudd til investeringer -3 335-300 3 035 Momskompensasjon -23 944-41 968-18 024 Mottatte avdrag på utlån -6 911-12 000-5 089 Refusjoner -18 384-2 640 15 744 Andre inntekter prosjekter 0 0 0 Andre inntekter -26 0 26 Overført fra drift felles 0 0 0 Overført fra drift prosjekter -2 322 0 2 322 Bruk av avsetninger 0 0 0 Finansiering -79 851-280 478-200 627 Udekket 84 899 0-84 899 Tabell 9b Utlån Regn 2. tert 16 Bud Disp Utlån 10 304 15 000 4 696 Avdrag 2 962 4 800 1 838 Avsetninger 2 7 200 7 198 Bruk av lånemidler utlån -10 298-15 000-4 702 Mottatte avdrag på utlån -6 911-12 000-5 089 Utlån -3 941 0 3 941 Tabell 9c Investeringsprosjekter Regn Bud Disp 2. tert 16 Investeringer i anleggsmidler 149 132 253 478 104 346 Kjøp av aksjer og andeler 2 325 0-2 325 Inntekter fra salg av anleggsm -14 631 0 14 631 Tilskudd til investeringer -3 335-300 3 035 Momskompensasjon -23 944-41 968-18 024 Andre inntekter 0 0 0 Refusjoner -18 384-2 640 15 744 Overført fra drift -2 322 0 2 322 Investeringsprosjekter 88 840 208 570 119 730 For en nærmere beskrivelse av hvert enkelt prosjekt henvises det til prosjektsidene i dette dokumentet. 16
2. tertial Tabell 9d Investeringsprosjekter Regn 2. tert 16 Bud Disp regn bud avvik Rehabilitering kommunale byg 1 604 6 400 4 796 42 997 48 395 5 398 Funksjonsendring kommunale 5 089 9 900 4 811 14 614 20 456 5 842 Trivselssenteret - parkeringspl 0 0 0 1 333 1 500 167 Boligsosial virksomhet -2 185 6 000 8 185 50 163 59 410 9 247 Salg presteboliger -10 537 0 10 537-10 537 0 10 537 Energieffektivisering 69 1 000 931 16 016 17 100 1 084 Utfasing av oljefyring 0 360 360 0 360 360 Rehabilitering Fjerdingby oms 0 8 000 8 000 413 9 138 8 725 Løvenstadtunet nybygg 49 978 83 640 33 662 98 431 127 951 29 520 Rehabilitering Blystadlia skole 2 0-2 89 124 88 827-297 Rehabilitering leiligheter 720 3 000 2 280 2 144 5 000 2 856 Garasjeanlegg 6 2 000 1 994 1 948 4 000 2 052 IKT-systemer 1 476 2 842 1 366 8 756 13 505 4 749 Øyeren IKT 853 2 000 1 147 19 909 23 000 3 091 Velferdsteknologi 64 750 686 80 1 100 1 020 Smestad skole og elevutvikling 3 790 9 200 5 410 6 312 11 200 4 888 Løvenstad skole påbygg 0 5 000 5 000 2 218 8 000 5 782 Fjerdingby skole 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000 Idrett og friluftsliv 415 1 800 1 385 1 706 4 903 3 197 Nærmiljøanlegg 9 400 391-15 1 300 1 315 Marikollen utvikling 914 5 737 4 823 3 487 8 287 4 800 Rusbolig 2 648 5 000 2 352 4 934 8 000 3 066 Løvenstadveien boliger trinn 2 1 392 10 600 9 208 2 132 11 200 9 068 Hauger boliger 658 6 200 5 542 1 299 6 800 5 501 Trivselssenteret 2 495 2 100-395 2 751 3 100 349 Ombygging av rådhus/ lege og 8 509 0-8 509 14 783 17 240 2 457 Kommunale bygg i sentrum 625 2 000 1 375 977 2 000 1 023 Vann og avløp 6 531 0-6 531 103 005 73 246-29 759 Vann og avløp - Hovedplan 201 11 620 25 200 13 580 11 835 25 200 13 365 Veg og veglys - Hovedplan 201 1 503 7 330 5 827 1 537 7 330 5 793 Gang- og sykkelveger 0 1 000 1 000 0 1 000 1 000 Trafikksikkerhet 182 0-182 1 522 2 290 768 Parkeringsregulering 0 0 0 270 270 0 Trafikksikkerhet - Hovedplan 2 255 1 200 945 255 1 200 945 Rælingen Kirkelige fellesråd - 0 1 050 1 050 1 350 3 400 2 050 Egenkapitalinnskudd KLP 0 0 0 533 0-533 Avsluttede prosjekter 157-2 139-2 296 0 Sum 88 840 208 570 119 730 496 283 616 708 120 425 17
2. tertial Enhetsdel 18
2. tertial 0010 Rådmannskontoret Rådmann Eivind Glemmestad Viktige hendelser Rælingen kommunes anbefaling om fremtidig inndeling i vårt nærområde/region er sendt fylkesmannen. Status utviklingsområder Beredskapsplan for barnehager og skoler i Rælingen er på intern høring og vedtas innen utgangen av året. Anbefalinger for tydeliggjøring av avdelingsledernivået innen helse turnus og skole er utarbeidet. Arbeid med å utrede ulike løsninger for et miljøledelsessystem for kommunen er videreført og planlagt sluttført vinter. Det er utført en gjennomgang av roller og ansvar i kommunens viltforvaltning med anbefaling til endring og videre utvikling. Anbefalingene ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av tilstandsrapport natur og miljø i juni. Har gjennomført kartlegging av behov og muligheter knyttet til pedagogisk programmer for småskolen og skolestartere. Har anskaffet og etablert velferdsteknologi på nytt bygg Løvenstadtunet. Anskaffet og implementert nytt skoleadministrativt system. Kjerneoppgaver Rådmannskontorets hovedoppgave er å bidra til riktig beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse. Rådmannskontoret skal også bistå ledelsen i å ivareta sitt eieransvar for de kommunale virksomhetene og å bistå enheter i utvikling og tilpasning av tjenestene. I tillegg ivaretas politisk sekretariat med ansvar for valgavvikling, strategisk kommunikasjonsvirksomhet, beredskapsledelse, natur- og miljørådgivning, helse- og omsorgsrådgivning, administrativ og strategisk utvikling av IKT, overordnet planlegging, juridisk rådgivning, prosjektansvar for store byggeprosjekt og forvaltning for skole- og barnehageområdet. Samhandlingskontoret er organisatorisk tillagt enheten. 2. tert. Prog. Regnskap 24 250 21 167 27 200 Budsjett 23 701 20 437 26 755 Avvik -549-730 -445 Avvik i % -2,3 % -3,6 % -1,7 % Kommunen er grunneier og får sin andel av kostnader for utarbeidelse av reguleringsplan for Fjerdingby sentrum. Det er forventet at det påløper ca 1,5 mill i. Det ble bevilget 1 mill til utredning av flere investeringsprosjekter i. Der ikke forventet at det påløper vesentlige kostnader til disse. Sykefravær 1,3 1,3 0 3,5 4 2 2,5 0,5 0,5 2014 Korttid Langtid Total Sykefraværet er ikke arbeidsrelatert, og samlet sett en nedgang samt innenfor enhetens målsetting. 19
2. tertial 0030 Organisasjonsenheten Organisasjonssjef Bjørn Ivar Rindal Viktige hendelser Medarbeiderundersøkelsen er gjennomført med 76% deltakelse. Enheten har bidratt til prosessen rundt nedleggelsen av Mårbakken barnehage, og overføring av de ansatte til andre barnehager. Det er rekruttert 6 nye lærlinger, og vi har nå 16 lærlinger etter at én flyttet. Status utviklingsområder Utarbeide felles retningslinjer for medvirkning (O3) Arbeidet er startet opp Oppfølging av nye sykefraværsrutiner (O1) Det er gjennomført 58 møter med ledere og ansatte om de nye rutinene. Alle enheter følges opp kvartalsvis ift sykefraværstall vs målsetting. Utvikling av ny lærlingordning som følge av nedleggelse av opplæringsringen (O2) Det er etablert eget system for ivaretakelse av lærlingordningen, og det er gjennomført rekruttering av nye lærlinger. Revidering av seniorpolitikken (O2) Seniorpolitikken er under revisjon. Det er opprettet arbeidsgruppe bestående av tillitsvalgte og ledere, og ny seniorpolitikk skal behandles politisk i desember. Utvikling av lokal modul for HMS-opplæringen for ledere, verneombud og AMU-medlemmer (O3) Ny modul er utviklet og tatt i bruk. Utvikling av rekrutteringsstrategi (O2) Arbeidet er startet opp Utvikle løsninger for digitalt førstevalg (O1) Det er igangsatt et arbeid med periodisering av elektroniske arkiv, samt å sette opp GEOintegrasjon slik at utbygging får sømløs bruk av Ephorte til oppmålinger etc Kjerneoppgaver Organisasjonsenheten ivaretar kommunens sentrale personalfunksjon, og arbeider med overordnede personal- og arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Enheten er rådgiver og veileder til ledere i vanskelige personalsaker, og administrerer frikjøpte tillitsvalgte og lærlinger. Systemansvaret for kommunens arkiv-, HMS-. og kvalitetssystemer er også organisasjonsenhetens ansvar. Øvrige kjerneoppgaver er dokumentbehandling og arkivtjenester med kommunens post- og kopieringstjeneste og servicetorg. Videre har enheten ansvar for ajour- og vedlikehold av saksbehandlingssystemet, og støtter rådmannskontoret ved gjennomføring av kommune- og stortingsvalg. 2. tert. Prog. Regnskap 18 411 11 960 18 600 Budsjett 18 413 12 262 18 683 Avvik 2 302 83 Avvik i % 0,0 % 2,5 % 0,4 % Enheten styrer mot et lite overskudd. Sykefravær 3,9 2,9 6,8 2014 4,4 2,12,3 2,5 1,9 0,6 Korttid Langtid Total Sykefraværet har i likhet med resten av kommunen utviklet seg i positiv retning, og ligger an til å nå enhetens målsetting på maksimalt 2,9 % sykefravær. Utvikling av opplæringsprogram innenfor bruk av IKT, med særlig vekt på helse og omsorgssektoren (O1) Det er gjennomført en kartlegging av kompetansebehovet innenfor IKT i helse- og omsorgssektoren 20
2. tertial 0040 enheten sjef Lillian Pedersen Viktige hendelser Regnskapet for er revidert og godkjent, og 1. tertialrapport er behandlet politisk. enheten bidro i folkevalgtopplæringen med nytt kommunestyre i Hurdal i januar, samt i utredningen i forbindelse med kommunereformen. Det er gjennomført en anbudsprosess for ny hovedbankavtale i regi av NRI, og det er tegnet ny avtale med Dnb som eneste tilbyder. Det er også startet et arbeid med revidering av selskapsavtalen til NRA og NRV. Status utviklingsområder Internkontrollsystemet er beskrevet i et overordnet dokument. Internkontrollrutiner er kartlagt, og en samlet oversikt blir ferdigstilt innen kort tid. Langsiktighet i planleggingen er tema i årets budsjettprosess gjennom innføring av et 10 års perspektiv på hele driftsbudsjettet og økt fokus på fremskriving av sentrale økonomiske nøkkeltall. Effektiv systemutnyttelse sikres gjennom innføring av flere nye moduler i Visma HRM. Vi er godt i gang med utrulling av elektronisk system for ferie, fravær og personalmeldinger. Dette vil ferdigstilles før nyttår. Kjerneoppgaver enheten koordinerer kommunens budsjett- og rapporteringsprosesser, og rapporterer økonomisk til kommunens ledelse, folkevalgte og myndigheter. Enheten har ansvar for regnskap og lønn i kommunen og Kirkelig fellesråd. Enheten ivaretar kommunens finansforvaltning og likviditetsstyring, eierstyring og innkreving av kommunale avgifter, samt koordinering av kommunens anskaffelser og arbeidet med lokale befolkningsprognoser. Skatteoppkreverfunksjonen ivaretas gjennom et samarbeid med Skedsmo kemnerkontor. Som støtteenhet skal økonomienheten være bidragsyter, veilede og tilrettelegge, inneha kompetanse på områder av stor økonomisk betydning for kommunen, samt ha oversikt over kommunens samlede økonomi. 2. tert. Prog. Regnskap 11 843 9 457 13 811 Budsjett 11 879 9 525 13 811 Avvik 36 68 0 Avvik i % 0,3 % 0,7 % 0,0 % Forventer balanse etter budsjettjusteringer 1. tertial. Sykefravær 1,6 10,8 7,9 6,3 6 4,8 1,3 1,3 0 2014 Korttid Langtid Total Positiv utvikling i sykefraværet. 21
2. tertial 0060 Øyeren IKT Daglig leder Finn Borge Viktige hendelser Kontinuerlig utbygging av trådløst nett. Oppgradering av kjernenett. Løpende forbedring av alle deler av nettverket Status utviklingsområder O1: Forbedre servicenivå samt avdekke og forstå brukerutfordringer slik at nødvendige tiltak kan settes inn tidlig Jobbes med forbedring av støttesystem, styringsrolle og rutiner. O1: Gjennomføre IKT prosjekter som etablerer tekniske løsninger innen ØIKT sitt ansvarsområde og direkte understøtter kommunens brukere. Identitetsstyringsprosjekt under oppstart. O1: Hjelpe kommune organisasjonen med sine utviklingsprosjekter med bistand og ressurser slik at målene i prosjektene kan oppnås Understøtter kommunens prosjekter slik som Office 365 og nytt SAS samt paviljonger, byggeprosjekter osv. Kjerneoppgaver Øyeren IKT er en felles IKT driftsenhet for Enebakk, Fet og Rælingen kommune. Enheten ble opprettet 1. januar 2009 som et vertskommunesamarbeid plassert under Rælingen kommune sitt ansvar. Øyeren IKT består av 15 ansatte som betjener ca. 7 000 sluttbrukere fordelt på 115 lokasjoner. 2. tert. Prog. Regnskap 9 831 7 435 12 430 Budsjett 9 831 8 287 12 430 Avvik 0 852 0 Avvik i % 0,0 % 10,3 % 0,0 % Har de vanlige utfordringene med kostnadsperiodisering og at vi kjøper utstyr på vegne av alle kommuner og viderefakturerer dette. Kan gi utfordringer i forhold til oversikt over reell status. Men lite som tyder på overskridelser Sykefravær 12 9 1,1 1,1 0 3 0,4 0 0,4 2014 Korttid Langtid Total Bra! 22
2. tertial 0070 Eiendomsenheten Eiendomssjef Omar Mohammad Qureshi Viktige hendelser Drift og vedlikehold Vi har forberedt oss til prøvedrift av nye Løvenstadtunet med opplæring og kurs av teknisk utstyr. Vi har jobbet med å analysere vår behov for internkontroll av drifts- og vedlikeholdsarbeidet. Vi vurderer IK-bygg (nettbasert internkontroll) til et slikt formål. Driftsingeniør har startet i sin stilling. Energisparingsprosjektet (EPC) er nå i driftsfasen med logging av energi med et energi overvåkningssystem (EOS) og oppfølging av teknikerne er implementert. Vi vurderer å utvide EOS til alle kommunale bygg. Renhold Avdelingsleder for renholdsavdelingen begynte i sin stilling. Forvaltning Det er anskaffet to og solgt to kommunale boliger Begge presteboligen er solgt, etter endret praksis i forhold til bortfall krav om bolig til prester. Utfordringen vi opplever er en svært begrenset tilgang på små leilighet. Bruk av fremleie brukes til bosetting av flyktninger når det er nødvendig. Tilgjengelig kapital for kjøp er på et riktig nivå. Status utviklingsområder Utvikling av styringsdokumenter, rutine og organisering. Byggehåndbok Vi har jobbet med et viktig styringsdokument som skal legge føringer for hvilke tekniske kvaliteter kommunale bygg skal inneholde. Det er flere enheter og avdelinger som har vært involvert i dette arbeidet. Vi er i sluttfasen og lanserer byggehåndboka mot slutten av året. Rekruttering Vi har hatt utfordringer med å rekruttere prosjektleder. Vi har utlyst stillingen på nytt. Kjerneoppgaver Enheten har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse samt en rekke byggeog tilpasningsprosjekter. Enheten inkluderer transport, renhold, drift og vedlikehold av bygningsmassen samt boligkontor for utleieboliger. 2. tert. Prog. Regnskap 28 569 21 886 34 257 Budsjett 26 202 21 042 32 057 Avvik -2 367-844 -2 200 Avvik i % -9,0 % -4,0 % -6,9 % Det er et merforbruk på energi. Budsjettet for energi (eksklusiv fjernvarme og olje) lyder på årsbasis på kr 7 290 000,-. Prognose for, underlag fra Hafslund, lyder på kr 7 933 485,-. Etter periodisk kontroll av heiser har vi fått flere avvik som vi har pålegg om å utbedre. Dette utgjør kr 600 000,-. Kjøp av renhold for august måned pålydende kr 537 700,-, er ikke belastet regnskapet pr 2. tertial. Sykefravær 6,6 3,5 3,1 1,8 2014 10,0 8,2 4,5 2,5 7,0 Korttid Langtid Total Langtidssykemeldte følges opp i egne møter. Nærværsarbeid Har hatt dialog med tillitsvalgt og verneombud om arbeidsmiljø og kommet frem til konkrete tiltak som fremmer nærværet. Utfasing av oljefyr VI har kartlagt eksisterende anlegg og ser på hvordan vi kan konvertere disse anleggene over til mer miljøvennlig energi. Vi har vært i dialog med Akershus energi og varme (AEV) som ser muligheten til å levere fjernvarme til Løvenstad området. Våre bygg som har oljefyr og andre kommunale formålsbygg er blitt vurdert konvertert over til å motta fjernvarme fra AEV 23
2. tertial 0200 Blystadlia skole og barnehage Rektor Sissel Berg Viktige hendelser Barnehageleder sa opp sin stilling i juli, så rekruttering av ny leder, som kan videreføre enhetens ambisjoner om et helhetlig læringsløp, startet i august. Barnehagen åpnet en ny avdeling 01.08. De fleste barna kommer fra nedlagte Mårbakken barnehage. Barnehagen har også ansatt 2 nye pedagoger, og 3 ansatte fra Mårbakken er overført, totalt 2 årsverk. Det er nå pedagoger i alle pedagogstillinger, og fagarbeidere i de fleste øvrige stillinger. Skolen gjennomførte fire planleggingsdager i august, to sammen med SFO og barnehagen. Temaer som ble tatt opp var blant annet god tilbakemeldingskultur, sykefravær og arbeidsmiljø, gjennomgang av resultatene fra medarbeiderundersøkelsen og enhetens nye organisasjonsbeskrivelse. Ellers ble tiden brukt til klargjøring og oppstarte av nytt skole- og barnehageår, og dagene ble avsluttet med en flott «Ut-i-det-blå-tur» på Øyeren for hele personalet. Skolen startet opp med 32 nye førsteklassinger og det er en stor gruppe å håndtere i ett rom. Mange rutiner skal på plass, men erfarne lærere og god planlegging gir oss tro på at dette vil bli bra. Vi har to nye lærere i skolen og en ny assistent på SFO/skole. På skolen er det nå faglærte lærere i alle stillinger, og ny ressurslærer i lesing er på plass. Status utviklingsområder Barnehageleder i Blystadlia og på Elgen har utviklet en plan for samarbeid mellom barnehagenes førskolegrupper og samarbeid mellom barnehagens pedagoger og førstetrinnslærere. Enhetens nye organisasjonsbeskrivelse er ferdigstilt og lagt fram for personalet. Sammen med reviderte stillingsbeskrivelser er fordelingen av ansvarsområder i ledelsen tydeliggjort. Rutiner for tilbakemelding etter kartlegging til elever og foresatte er utarbeidet og tatt i bruk. Skjemaer er utarbeidet for alle trinn, og gir eleven og foresatte et godt grunnlag for å vurdere hvilket nivå eleven befinner seg på faglig. Arbeidet med utarbeiding av skolens leseplan stoppet opp når ressurslærer i lesing sluttet. Arbeidet med planen vil videreføres til VP for 2017. Kvalitetssikring av arbeidet med sosiale ferdigheter er i gang gjennom en utarbeidet plan med ferdighetsmål. Tenkehatter som metode blir prøvd ut på ulike arenaer i høst, og vil videreutvikles i 2017. Fokusmål og fokustime (sosiale ferdigheter) for hele skolen er satt i system og er fast tema på fellessamlingene våre. Kjerneoppgaver Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet og læringsarena som skal forvalte økonomiske og personalmessige ressurser på en fornuftig måte. Det skal legges til rette for godt samarbeid med foresatte og foreldre og hensiktsmessig bruk av nærområdene og miljøet. Enheten skal dokumentere og kvalitetssikre arbeid med barn. Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 2. tert. Prog. Regnskap 17 776 11 957 18 700 Budsjett 17 548 12 040 18 379 Avvik -228 83-321 Avvik i % -1,3 % 0,7 % -1,7 % Barnehagen ser ut til å gå i pluss ved årsslutt. SFO styrer mot å gå i null. Merforbruket ligger i høsthalvåret hos skolen. Dette skyldes i hovedsak aktivitetsøkning, med nå tre trinn som har over 30 elever, og flere nye enkeltelever med ekstra hjelpebehov. Sykefravær 4,5 3,3 1,2 2014 1,9 8,1 10 2,6 2,9 0,3 Korttid Langtid Total Tallene for ligger godt under det som er enhetens mål, og det er vi svært fornøyde med. Nærværsfaktorer, hva som gjør at folk kommer på jobb, var tema på planleggingsdager i august. Ledelsen bruker maler og rutiner i nytt sykefraværsreglement, og dette mener vi har en forebyggende effekt. Ellers er fokuset rettet mot et godt arbeidsmiljø på flere måter. 24
2. tertial 0210 Fjerdingby skole Rektor Inger-Jorunn Andersen Viktige hendelser Personalet startet det nye skoleåret med et seminar hvor Plan for elevenes psykososiale miljø ble innført. Skolen var i høst 50 år! Vi arrangerte bursdagsselskap med ballongslipp, og alle elevene lagde hvert sitt bursdagskort til skolen. Ny skole: Den 15.9.16 deltok rektor på første møte angående konseptvalgutredning for nye Fjerdingby skole. Medarbeiderundersøkelse: Vi gleder oss over de gode resultatene fra årets undersøkelse. VISMA: Vi har tatt i bruk nytt skoleadministrativt datasystem. Status utviklingsområder T3, O2, O3. Vår Virksomhetsplan (VP) er laget i tråd med skoleeiers strategi og er et viktig og førende dokument for driften av skolen. Status for de fem områdene er: Skolens organisering Skolen har dannet et eget team for Særskilt tilpasset norskopplæring (SNO) og spesialundervisning som sikrer optimal ressursutnyttelse og kvalitet på opplæringen. Skolen har etablert et fagteam bestående av alle ressurslærerne og ledelse. Fagteamet påvirker skolens faglige og pedagogiske prioriteringer og er sterke bidragsytere i skolens implementering av plan for analyse og tiltak, før og etter kartlegginger. Skolen har etablert gode rutiner for orden rundt oss, med definert ansvar for elever og ansatte. Vurdering for læring Dette er høstens faglige satsningsområde for lærerpersonalet. Plan for lesing i alle fag Planen er i drift. Sosial og emosjonell kompetanse Plan for elevenes psykososiale miljø samler og sikrer skolens rutiner i forhold til arbeid med elevenes psykososiale miljø. Alle klasser har timeplanfestet tid til å arbeide med å utvikle elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse, samt gi elevene økt medbestemmelse. Planen ligger på hjemmesiden. Vi-skolen Skolen har fått en forståelse av våre felles regler og rutiner. Arbeidet fortsetter denne høsten med å få en felles forståelse av læringsoppdraget vårt. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 2. tert. Prog. Regnskap 23 205 14 995 23 391 Budsjett 22 420 14 597 23 041 Avvik -785-398 -350 Avvik i % -3,5 % -2,7 % -1,5 % Negativt avvik skyldes oppståtte elevbehov. Det er behov for utvidede ressurser for å oppfylle kravene i opplæringsloven. Sykefravær 15,7 14,4 5,4 6,9 6,5 4 1,3 1,5 2,5 2014 Korttid Langtid Total Det arbeides fortsatt mye med å legge til rette for å unngå sykefravær og for å få de sykemeldte raskt tilbake i arbeid. Arbeidet er i tråd med kommunens veileder for oppfølging av sykemeldte. Ingen ansatte har oppgitt forhold på arbeidsplassen som årsak til sykefravær. Vi samarbeider med bedriftshelsetjenesten, Nav og organisasjonsenheten. 25
2. tertial 0220 Løvenstad skole Rektor Svein Fjellheim Viktige hendelser Skolefritidsordningen på Løvenstad skole fikk Rælingen kommunes kvalitetspris! Begrunnelse: (Forkortet) «Løvenstad SFO er utviklingsorientert og har tidlig prøvd ut aktiviteter som skal fremme læring. Løvenstad SFO har raskt og aktivt brukt ressurslærerne til kompetanseheving blant personalet og lagt opp aktiviteter som skal bidra til barnas ferdighetsutvikling i lesing og regning spesielt. SFO har lagt stor vekt på at det daglige møtet med foreldrene er foreldrenes hyppigste kontakt med skolen. Hente- /bringesituasjonen benyttes derfor til å gi og få informasjon og tilbakemeldinger på en god måte. Løvenstad SFO har score langt over nasjonalt snitt i foreldreundersøkelsen i flere år, på nær sagt alle spørsmål. Løvenstad SFO skiller seg ut som klart best score i Rælingen.» Naturdag 5.-7. trinn. Skoleavslutning på Nebbursvollen i regi av FAU. Mange barn der hjelpeinstanser er involvert. En del elevkonflikter og mobbesaker. Tema mobbing på felles plandag, med foredragsholder med en datter som er blitt mobbet. Felles plandag med medarbeiderundersøkelsen. 3 plandager lærere med årsplanlegging. Kompetanseprogram i språk og leseutvikling for barneveiledere på SFO. Vi har fått 5 flyktninger fra Eritrea. Vi starter et forsøk med ressurslærere i engelsk. Visma Flyt skole tatt i bruk som nytt skoleadministrativt system fra skolestart. Status utviklingsområder Regning Alle klasser på Løvenstad skole skal ha scoret likt med skolene i Rælingen på kartleggingsprøver på alle trinn og på nasjonale prøver i regning i 5. og 8. slik at elevenes læringspotensial optimaliseres innen 01.12.16. Status: Vi har videreført utviklingsområde regning fra og inn i, som en langsiktig satsing på regning. Kartleggings resultater viser fremgang. Vi styrker regning på 3. og 4. trinn og har kurs som hever nivået. Vi har nå samme læreverk for alle trinn. Vi jobber med å få bedre bruk av konkretiseringsmateriell i den daglige undervisningen. Vi har lagd en plan for systemisk arbeid ved Løvenstad skole, som beskriver vår jobbing med lesing og regning. Engelsk Alle klasser på Løvenstad skole skal ha scoret likt med skolene i Rælingen på kartleggingsprøver på alle trinn og på nasjonale prøver i engelsk i 5. og 8. slik at elevenes læringspotensial oppnås innen 01.12.16. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 2. tert. Prog. Regnskap 16 545 11 085 17 922 Budsjett 15 931 11 508 17 922 Avvik -614 423 0 Avvik i % -3,9 % 3,7 % 0,0 % Funksjonstillegg for august og september lønnes ut i oktober, slik at prognosen blir ikke presis før etter lønnskjøring i oktober. Sykefravær 2,7 3 5,7 2014 2 6 8 4,6 2,6 2 Korttid Langtid Total Vi hadde svært få langtidssykemeldte. Korttidsfraværet 2. kvartal ligger «konstant» på 2 % 26
2. tertial 0230 Nordby skole Rektor Kari K. Bloch-Johnsen Viktige hendelser Enheten har styrket samarbeidet med PPT og inngått et tettere samarbeid med Lene Skovholt og Ole Jakob Holt rundt lokalhistorie på Nordby. Målet er et godt undervisningsopplegg for elevene rundt den eldste skolekretsen i Rælingen. Status utviklingsområder Videreutvikle, styrke og etablere felles tilnærming til lese- og regneopplæringen (T3, O1) Felles plan for lesing på alle trinn er laget og tatt i bruk. Veilederen «Første leseopplæring i rælingsskolen» er tatt i bruk og følges. Ressurslærer lesing har hatt forelesning for alle i undervisning om viktigheten av god leseferdighet. Ressurslærer i regning følger systematisk opp alle trinn før og etter kartlegginger. Hun veileder og modellerer for lærere. SFO-leder og en av barneveilederne er med i kommunens kompetansehevingsprogram for barnehage og SFO «Språk- og leseutvikling». Videreutvikle og styrke ledelsen med god ressursutnyttelse og internkontroll Ledergruppa har jobbet aktivt med sin struktur, organisering og kommunikasjon innad i gruppa og utad i organisasjonen. Enhetsleder har delegert noen områder og deler av personaloppfølingen til neste ledernivå. Formålet er å styrke ledelsen av enheten samt sikre god oppfølging og forutsigbarhet. Arbeidet videreføres i neste tertial. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 2. tert. Prog. Regnskap 9 672 6 060 10 537 Budsjett 9 790 6 665 10 637 Avvik 118 605 100 Avvik i % 1,2 % 9,1 % 0,9 % Vi har stort positivt avvik grunnet vakanse stillinger. Vi får en del etterbetalinger for vikarer i september og oktober samt høyere lønnsutgifter resten av året. Sykefravær 6,9 8,2 1,3 0,9 2 2,9 2014 17,9 15,7 2,2 Korttid Langtid Total Skolen har et høyt langtidsfravær og et lavt korttidsfravær. Skolen legger til rette slik at ansatte kan komme raskere tilbake og vi ser en positiv utvikling i langtidssykefraværet for neste tertial. Enheten har utfordringer knyttet til sykefravær og rekruttering av faglærte lærere. Arbeid med dette har hatt og vil fortsatt ha høy prioritering. 27
2. tertial 0240 Rud skole Rektor Øystein Hellum Viktige hendelser Sommeren har skolen blitt bygget om for å møte utfordring med høyt elevtall. Effekten av dette har gitt et moderne uttrykk, et ekstra klasserom, flere nye gruppe- og møterom. Dette har vært mulig ved å effektivisere areal for kontorer og undervisningsrom på skolen. Status utviklingsområder Planer og strategier fra skoleeier danner grunnlag for tydelig ledelse, der verdier og resultater er viktige, helt ut i organisasjonen. Skolens internkontrollsystem sikrer arbeid med det forebyggende arbeidet rund sikring av elevens psykososiale og faglige arbeidsmiljø. Oppfølging Medarbeidersamtaler er oppsummert i personalet. Svært hyggelig med positiv utvikling på områder der vi har prioritert innsats. Undervisningsplanlegging og årsplanlegging er prioritert med tid og ny struktur for dette på skolen. Rutiner og kompetanse Organisasjonsbeskrivelsen er revidert og presentert. Drøftet for å understøtte fordeling av oppgaver til funksjoner på skolen. Disse sikrer ulike oppgaver innenfor sine områder - Grunnleggende ferdigheter i regning - Grunnleggende ferdigheter i lesing - Grunnleggende ferdigheter i Digitale ferdigheter - Særskilt norskopplæring - Sosial pedagogisk arbeid - Merkantile og administrative oppgaver Nytt skoleadministrativt datasystem tatt i bruk Arbeidet med Sosial læreplan - Temaer og metoder presenteres felles for hele skolen og i foreldremøter etter felles plan. - Skolens film mot krenkelse og arbeid etter 9A som er laget av skolens Sosialpedagogiske koordinator. Skal brukes til temadiskusjon i alle foreldremøter H. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. 2. tert. Prog. Regnskap 22 071 13 988 23 500 Budsjett 22 328 15 104 23 701 Avvik 257 1 116 201 Skolens elevtallsøkning har skapt behov for flere ansatte i tillegg til prioritering av økt lærertetthet på skolen. Økte lønnskostnader vil utjevne opparbeidet overskudd i 3. tertial. Kostnader til inventar og utstyr i ombygde lokaler er finansiert av prosjekt, men noe vil legges på skolens driftsbudsjett. Planlagt avvik på +1 % for å sikre en god overgang til nytt budsjettår med høyt elevtall. Sykefravær 3,53,2 6,7 2014 6,7 0,6 7,3 3,2 2,3 5,5 Korttid Langtid Total Personalet har jobbet tett sammen for gode rutiner for oppfølging av sykefraværet, i tråd med veilederen for Rælingen kommune. Tett dialog med nærmeste leder ser ut til å ha god effekt på arbeidsnærvær. 28
2. tertial 0250 Marikollen ungdomsskole Rektor Anne Beate Belstad Viktige hendelser Skriftlig og muntlig eksamen på 10. trinn ble gjennomført på en ryddig og god måte. Den tradisjonelle avslutningsfesten på 10. trinn ble en høytidelig markering av 10 års skolegang. Oppstarten av et nytt skoleår på FINE og på Marikollen ungdomsskole har vært god. Alle ansatte er på plass. Det har begynt 106 nye 8. klassinger, og elevtallet på ungdomsskolen har nå økt til 280. I tillegg er det 14 elever på FINE som er fordelt på to baser. Det har vært gjennomført overnattingsturer for alle elevene på 8. trinn i august. Dette er en viktig aktivitet som er med og bidrar til at elevene blir bedre kjent med hverandre. Elevene på FINE har også gjennomført overnattingsturer som har gitt elevene en spennende og positiv opplevelse. På FINE ble planleggingsdagene i august brukt til å arbeide med en visjon og se nærmere på organiseringen. På ungdomsskolen har fokus vært på tilpasset undervisning med omvendt matematikkundervisning, tverrfaglige prosjekter og prosess-skriving. Status utviklingsområder Tilpasset opplæring Lærerne har avtalt og planlagt tverrfaglige prosjekter for inneværende skoleår. Omvendt matematikkundervisning blir nå gjennomført på 9. trinn med erfaringsdeling til alle matematikklærerne på skolen. Planer for bruk av prosess-skriving er laget og arbeidet har startet opp. Ordningen med styrking av ekstra lærer inn i fagene matematikk, norsk og engelsk videreføres fra forrige skoleår. Fraværsoppfølging elever Tverrfaglig gruppe på Marikollen ungdomsskole har vært tett på i forhold til oppfølging av elever med stort fravær. Det er også etablert samarbeid med ungdomslosen for å hjelpe til med å følge opp elever med stort fravær. Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål. 2. tert. Prog. Regnskap 27 315 18 345 29 800 Budsjett 27 240 18 989 29 629 Avvik -75 644-171 Avvik i % -0,3 % 3,4 % -0,6 % Det negative avviket skyldes overforbruk lønn og sosiale utgifter på FINE. Elevtallet på FINE er høyere i enn i. Det har vært nødvendig å opprettholde bemanningen fra våren til høsten for å gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud. Ungdomsskolen vil gå med overskudd, men dette er ikke nok til å dekke underskuddet på FINE. Sykefravær 6 4,5 1,5 2 2,5 2014 8,4 6,4 5 7,5 Korttid Langtid Total Sykefraværet 2. kvartal viser nedgang sammenlignet med 2. kvartal. Langtidsfraværet har gått ned. Implementering av nytt skoleadministrativt system Det er gjennomført opplæring av sekretær og lærere i bruk av det nye systemet. Kartlegging av arealbehovet på FINE Arealbehovet på FINE er kartlagt og det er gjennomført møter med arkitekt og eiendom for å finne fram til gode løsninger. 29