Dagens produksjon på Telemarkskua!



Like dokumenter
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Tine Produksjonsplan - ØRT

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Storferasene representert på Storfe 2013

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Hvordan skal økokua fôres

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Vekst uten økt volum?

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 /

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher

Vanlig jordbruksproduksjon

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

TINE Produksjonsplan - ØRT. Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon med eventuelle tilleggsproduksjoner I I

HVA BETYR ØKONOMISKE INSENTIVER FOR MELKEBRUKENES VEIVALG MOT LAVKARBONSAMFUNNET?

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Bruksutbygging Økonomi

Det viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Målprisen for ku og geitemelk økes med 3 øre

1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.

Årets nysgjerrigper 2008

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del oktober 2017, Statens hus, Tromsø

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Økonomien i robotmelking

IBU-møte Innovasjon Norge

Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2014

GENO Avler for bedre liv

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Transkript:

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent tradisjonell. Ammeku produsent intensivt med 3-4 kalver pr. ku. Støling og turisme.

Fakta om telemarkskua (tall fra 2013): 301 avlshundyr igjen. 232 melkekyr iflg. kukontrollen, mens Tine har 179 melkekyr. Hvorfor? 69 ammekyr iflg. kuregisteret. Levende vekt 300-500kg ÅrsavdråV melk 3500-6000kg, sniv 4000kg. 83 besetninger har telemarksku, det vil si 3,6telemarksku/besetninga.

2003 2007 2011 2013 Rase NRF 262 580,30 244 464,10 195 415,60 185 681,20 JERSEY 1 489,50 1 847,80 1 332,50 1 259,60 SIDET TRØNDER- OG NORDLANDSFE 1 239,00 1 122,40 832,50 838,60 TELEMARKSFE 328,80 336,90 226,40 178,90 DØLAFE 48,10 72,40 39,70 38,60 ØSTLANDSK RØDKOLLE 40,40 51,00 33,90 51,40 VESTLANDSK RAUKOLLE 127,50 116,10 93,80 83,90 VESTLANDSK FJORDFE 283,70 331,80 265,80 249,00 HOLSTEIN 41,10 648,40 1 673,00 2 197,50 RDM 1,90 28,60 25,10 8,50 BROWN SWISS 0,80 54,40 154,70 170,40 JARLSBERGFE 20,40 65,40 74,10 87,60 Antall årskyr (tall fra Tine) OmfaVer alle hel og del- årsavdråver som er beregnet i KK for vedkommende år. Kyr hos produsenter som ikke har rapportert Blstrekkelig med opplysninger Bl å få beregnet årsoppgjør, har ikke fåv beregnet årsavdråv og er derfor ikke medregnet.

2003 2007 2011 2013 Rase NRF 6371,3 6790 7136,6 7435,8 JERSEY 4732,3 5163,9 5696,5 6019,2 SIDET TRØNDER- OG NORDLANDSFE 4027,5 4074,8 4121,8 4264,7 TELEMARKSFE 3746,7 3459,3 3814,9 3945,1 DØLAFE 3191,6 2905,5 2973,6 3026,1 ØSTLANDSK RØDKOLLE 4513,9 4359,2 4397,7 3663,9 VESTLANDSK RAUKOLLE 3430,2 3826 3804,9 3964,8 VESTLANDSK FJORDFE 3971,6 3693,8 3773,4 3718,8 HOLSTEIN 7665,7 8516,8 9010,1 9202,5 RDM 5072,4 7471,9 7639,1 8690 BROWN SWISS 7289,9 6988,7 7405,5 8205,3 JARLSBERGFE 4309,9 4622,5 5087,9 5186,3 Avdrå4, kg melk pr. årsku (tall fra Tine) Det er kun reinrasa dyr som er telt opp pr. rase. Alle typer krysninger blir regnet for seg, i en egen rubrikk kalt Krysningsdyr/andre raser. Derfor kan vi ikke få ut eksakte tall på kyr av Telemark- kryssning.

Alle gårdsbruk er ulike! Det kommer veldig an på gårdens egne ressurser eller begrensninger for hvordan du skal drive din gård best mulig. Hvilke faktorer spiller inn? - Fjøset/ hvor stor plass er det Bl dyrene. Er det nyv/gammelt, antall båsplasser, kanskje bedre utnyvelse med binger? Størrelse på eksisterende båser. - Areal, dyrka mark og grovforareal ihht. vinterforing. Må en skaffe seg Blleggsareal? Blir det lange kjøreavstander lønner det seg ikke. Er det arealer Blgjengelige? - Beite, utmarksbeite. Det er gull verdt med gode beitearealer i sommerhalvåret. Mange har mulighet Bl støling og beiter der. - Melkekvota. Er det vanskelig å fylle kvota, eller er det vanskelig å få tak i mer kvote?

Økonomi i produksjonen? Vi har tav utgangspunkt i 10 båsplasser Bl ku. Areal Blgjengelig 120mål. 10 kyr, 10kalver - fem av hvert kjønn. Salg av to livdyr (drekbge kviger). Utski7ingsprosent på 30%. Det kommer veldig an på hvor ressursene eller begrensingene Bl din gårdsdri7 er. Vi viser Bl en annen vinkling everpå.

Dekningsbidrag på B melkekyr

Men hva om.? Vi har utgangspunkt i ei kvote på 60 000liter. Vi har plass i jøset Bl fire telemarkskyr Bl. Da får vi fire kalver Bl og selger ev livdyr Bl. Arealet må liv opp Bl 132 dekar. (+ 12) Vi får høyere Blskudd på areal, husdyr og avløsning. Og BlsluV legger vi Bl raseblskudd og fylkesblskudd for Telemark.

Melkproduksjon 10 nrf 14 telemark avdråv 7000 kg avdråv 4600 kg #årskyr 10 14 salg av livdyr # 2 3 Melkelevering liter 60 000 60 000 kalver liter 4 000 4 000 salg av livdyr kr 30 000 30 000 Hovedgrovfor Fem 31 174 34 174 Beite Fem 12 492 12 492 Kra7for % Kra7for pr 100 kg melk utski7ing % MelkeavdråV kg/ ku Melkeleveranse liter/ku 7000 4 600 kviger alder v kalving arealgrunnlag daa 120 131,5 arealblskudd kr 50 880 55 459 husdyrblskudd kr 56660 65 192 avløyserblsk. Kr 44673 58 919 dri7sblskudd kr 122000 122 000 melkekyr DB pr årsku kr Melkekyr DB pr liter lev.kr Melkekyr DB 508 006 545 030 Forsalg Tilskudd Telemark 56000 SUM DEKNINGSBIDRAG 508006 601030

Ammeku- produksjon Samme utgangspunkt som første utregning. Areal Blgjengelig 120 mål. Ti båsplasser/10 kyr, 10 kalver fem av hvert kjønn. Utski7ningsprosent på 30% Oksekalvene av kjøoe selger vi videre som livdyr Bl okseoppdrevere ved 6 mnd. alder. Telemarksoksene går Bl slakt ved 6-7mnd alder.

Andre Bng ved rasen som spiller inn ved økonomi, men som er vanskelig å få godt frem via kalkyler: Dyra er mindre, de krever mindre plass, og mindre vedlikeholdsfor. Gode beitere som kommer Bl der større raser ikke kan gå, de er levere og gir mindre tråkkskade på eng. Beiter allsidig. LeVere dyr med god bein/klauv- helse. De er holdbare, varer lengre og gir flere kalver. Gj.sniV levealder NRF er 5 år. Telemarkskua kan bli 10-15år. Gode flokkdyr. Finner veien hjem fra beite. Og opptrer naturlig og klokt ved rovdyrfare. Passer godt inn i næringer med støling og turisme.

Hva mer? Disse kyrne hører naturlig hjemme i den norske fauna. De er en stor del av både kulturhistorie og kulturlandskap. De er kulturbærere, og kulturformidlere og kulturskapere! De har bra kvalitet på både melk og kjøv. I Bllegg fine skinn. Gode råvarer og lokalhistorie, passer også godt Bl nisjeproduksjon.

Veien videre, hvilke muligheter ligger foran oss?