KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet på Spjelkavik ungdomsskole være rettet inn mot den nye læreplanen KUNNSKAPSLØFTET og at alle bærende prinsipper og nye organiseringsformer som planen legger opp til blir realisert. All kompetanseutvikling vil ha fokus på å gi den enkelte elev TILPASSET OG DIFFERENSIERT OPPLÆRING ut fra deres egne evner og behov. Ut fra dette har Spjelkavik ungdomsskole satt opp målsettinger for kompetanseutviklingen på følgende områder i treårsperioden for at reformen skal kunne realiseres: Kunnskap og innsikt i nye læreplaner Alle ansatte skal ha god innsikt i KUNNSKAPSLØFTET, og kjenne til alle sider ved den. Læreplanens generelle del Prinsippene i Læringsplakatens 11 punkter skal være kjent og gjøres forpliktende i all undervisning Sørge for at de fem grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digitale verktøy blir integrert i fagmålene i alle fag Kjenne til fag- og timefordeling i alle fag og sørge for at timetallet i de enkelte fag fordeles på de tre årene gjennom ungdomsskolen på en god og tjenlig måte. Legge til rette for at inntil 25% av timene i de enkelte fag kan disponeres av enkeltelever på en slik måte at reduksjon i ett eller flere fag ikke går ut over muligheten til å nå målet for fagene timene taes fra. Arbeide for å få til gode opplegg for programfagene i samarbeid med videregående skoler i byen Legge til rette for at Teknologi og design blir innført som et tverrfaglig emne Innenfor rammene av kompetansemålene arbeider personalet kontinuerlig med å bestemme hvilket innhold og hvilke arbeidsmåter som må tas i bruk, og hvordan opplæringen skal organiseres for at elevene skal kunne arbeide systematisk i forhold til målene Arbeide med å utvikle lærernes kompetanse i å vurdere elevenes faglige prestasjoner Skolen som lærende organisasjon Skolen har et system som kontinuerlig arbeider med: Utvikling av skolens læringsmiljø for elever og for personalet som profesjonelt fellesskap. Forbedring og organisering av læringsmiljøet slik at det best mulig fremmer læring. Kontinuerlig og systematisk evaluering av egen praksis. Målet er hele tiden å tilstrebe best mulig tilpasset opplæring for den enkelte elev. Organisering av undervisningen slik at vi reduserer behovet for spesialundervisning ved å gi bedre tilpasset opplæring.
Å forebygge og redusere adferdsproblemer ved å ha gode felles rutiner med klare konsekvenser for elevene. Lærerne er lojale mot alle rutiner skolen benytter. Å bruke intern og nasjonal skolevurdering kontinuerlig og arbeide med å forbedre praksisen vår på bakgrunn av tilbakemeldinger som kommer. Ledelsens rolle i reformarbeidet Bedre tilpasset opplæring og utvikling av skoler som lærende organisasjoner stiller store krav til ledelsen. Kontinuerlig kompetanseutvikling for rektor og inspektører er derfor avgjørende for gjennomføringen av reformen. Det legges vekt i treårsperioden på: Tydelig og kraftfullt lederskap. Utviklingsorientert og kompetent ledelse. Evne til å lede og initiere felles utviklingsarbeid. Dette krever en målrettet og kontinuerlig etterutdanning av skoleledelsen. 2.fremmedspråk Praktisk prosjektarbeid gikk ut fra 2006/07 og alle elever fikk da språk som obligatorisk emne på ungdomstrinnet. Innføringen av dette medføre behov for stor grad av kompetanseheving: Undervisning i språkfagene vil få en stor grad av praktisk tilnærming med økt vekt på ferdigheter i kommunikasjon av ulik art. Det kreves faglig og didaktisk kompetanseutvikling for de lærerne som underviser i faget. Det legges til rette for at skolen i treårsperioden har lærerkompetanse til å kunne tilby opplæring i tysk, fransk og spansk. Dette betyr at skolen legger til rette for både etterutdanning av lærere og ikke minst videreutdanning for lærere som ikke har formell kompetanse i ett av de tre språkene. Virkemidler vil være metodiske kurs, stipendordninger og reduksjon av lesetid. Fysisk aktivitet Skolen er bevisst på at økt fysisk aktivitet fører til bedre læring, og legger opp til at elevene skal ha daglig tilbud om å delta i fysisk aktivitet: Utvidet midttime hver dag. Tilbud om lystbetonte aktiviteter som Matpakkeløpet og skolestafett. Det tilsettes aktivitetslærer som har ansvar for koordinering av oppleggene. Opplegget her vil bli fortløpende evaluert, og skolen satser på at dette skal bli fast praksis. Internasjonalt samarbeid Spjelkavik ungdomsskole tar sikte på å starte opp med et internasjonalt prosjekt med tittelen Living by the sea fra høsten 2007. Det vil være et Comenius Skolepartnerskap der vi samarbeider med skoler i 4 andre land i Europa. Samarbeidsprosjektet vil innholde: Felles webside Felles prosjekt Kontakt mellom skolene via nettet Møte på de ulike skolene med deltagelse fra lærere og elever. Utdannings- og yrkesrådgivning Skolens sosialpedagoger gjøres best mulig i stand til å gi nødvendig og viktig rådgivning til
elevene med informasjon om utdanning, yrke og arbeidsmarked: Evaluere og viderutvikle skolens opplegg på dette området innenfor rammen av ny læreplan. Karriereveiledning vil her bli et sentralt begrep. Lage og prøve ut treårige planer med basis i programfagene som ivaretar både praktiske og teoretiske opplegg. Digital kompetanse Spjelkavik ungdomsskole har stor satsning på dette feltet i treårsperioden. Følgende felt vil være prioritert: Rikelig tilgang til datarom og Pc-er for alle elever og lærere. Skolen har et opplegg som sikrer kontinuerlig kursing av både lærere og elever Starte innkjøp av bærbare datamaskiner. Open Office/Linux vil være skolens valg. IKT er en naturlig del av alt læringsarbeid som skjer på skolen. Elevenes arbeidsplaner vil ha opplysning om linker som gir læringsutbytte. Elektronisk samarbeidsverktøy(lms) vil være en naturlig del av læringsarbeidet både når det gjelder kommunikasjon mellom lærer og elev, innlevering av arbeid, lærernes veiledning av den enkelte elev og ikke minst elektronisk mappevurdering. LMS brukes som utvekslingsverktøy mot andre skoler både i inn- og utland. Den kulturelle skolesekken Spjelkavik ungdomsskole har stort fokus på bruk av kultur som virkemiddel for trivsel, tilhørighet og som utgangspunkt for læring. Vi vil i perioden prioritere følgende innenfor den frihet skolen har til lokal tilpassing: Følge opp og videreutvikle de innarbeidete kulturtiltak vi har. Vi tenker her på SPJELKAVIK GRAND PRIX ALLMØTER M/KULTURINNSLAG JULEBALLET Skolen er innmeldt i KULTURNISTA/KULTURSEKKEN og vil utnytte denne ressursen til å trekke inn kulturkrefter utenfra i skolens undervisning i så stor grad som mulig for å skape interesse for kunst og kultur og skape variasjon i undervisningen. Vi vil legge til rette for årlige felles kulturopplevelser for de tilsatte for å gi tips og ideer til egne tiltak, samt gi inspirasjon og løft i det daglige skolearbeidet. Handlingsplan for kompetanseutvikling skoleåret 2007/08 Spjelkavik ungdomsskole Ikt/digital kompetanse Hovedmål for hele kollegiet neste skoleår er: Kurs/workshop i bruk av FRONTER Utvikle metodikk for bruk av pedagogiske opplegg via FRONTER Innføring av elektronisk mappevurdering i FRONTER Kurse videre i bruk av OPEN OFFICE og LINUX Kompetanseutvikling i fag Følgende tiltak blir prioritert:
Utprøving av fagplanene i KUNNSKAPSLØFTET i henhold til felles kommunale planer. Tilpassa opplæring i faga med vekt på variasjon i arbeidmåter. Konkretisere i de enkelte fag hva som ligger i de 5 basisferdighetene. Lage konkrete periodeplaner som legger til rette for arbeid mot fagmålene og de metoder vi velger å bruke, linker til nettressurser mv. Etterutdanne språklærere slik at de blir satt i stand til å gi alle elevene god undervisning i tysk, fransk, spansk og engelsk og norsk fordypning. Legge til rette for at lærere som ønsker det kan ta videreutdanning i tysk, fransk eller spansk og naturfag. Fortsette arbeidet med faglig og metodisk kompetanseheving i basisfagene norsk, engelsk, matematikk og naturfag Starte utprøving av TEKNOLOGI OG DESIGN som tverrfaglig emne. Organisering av undervisningen/tilpasset opplæring Følgende tiltak blir prioritert: Videreutvikle og justere teammodellene og kontaktlærerordningen i lys av ny arbeidstidsavtale for lærerne fra 2007 Sette fokus på læreren som klasseleder Utvikle en organiseringsmodell for skolen som legger til rette for at god tilpasset opplæring. Modellen vil innebære mulighet for 25% individuell tilpasning i fag. Friminutts- og midttimeordningen taes opp til diskusjon. Vi vil utarbeide konkrete læringsmål for hver periode som gjøres kjent for elevene, og Læringsplakatens føringer legges inn i det ukentlige arbeidet med elevene. Skolens modell for spesialundervisning vil bli justert med fokus på systemarbeid. PROGRAMFAG. Skolens 3-årsplan utprøves og evalueres. Skolen er med i nasjonalt prosjekt for modell-utprøving i LEKSEHJELP skoleåret 2006-07 og 2007-08. Skolen som lærende organisasjon Prioriterte tiltak gjennom skoleåret: Bruke www.skoleporten.no som verktøy for å forbedre egen praksis (Elev og lærerundersøkelsen). Bruke resultatene fra intern skolevurdering til å forbedre egen praksis. Organisering av samarbeidstid med god fordeling team/trinn/fag. Holdningsskapende arbeid gjennom deltagelse i MOT og 3årsplan for innhold av klassens time. Utnytte skolens innmelding i KULTURSEKKEN best mulig til å gi varierte kulturopplevelser for elevene, samt følge opp, evaluere og forbedre våre egne lokale tilbud. Skoleledelsen I henhold til Kompetanse for utvikling er skoleledelsens kompetanseheving helt avgjørende for reformarbeidet. Følgende tiltak blir prioritert: Kurs/kompetanseheving i prioriterte områder i reformarbeidet. Skolebesøk Fysisk aktivitet/helseforebyggende arbeid I premissene for KUNNSKAPSLØFTET ligger en klar føring på at alle elever skal ha tilbud om fysisk aktivitet alle dager de er på skolen. Vi evaluerer og justerer for å nå målet om at alle elever
skal ha tilbud om daglig fysisk aktivitet: Utvikle opplegg i midttimer. Ruste opp skolens uteområde slik at aktivitet kan finne sted/søke prosjektmidler. Fortsette kantineopplegget vårt, evaluere og videreutvikle. Drive aktiv helseopplysning. Utdannings- og yrkesrådgivning Er et nasjonalt prioritert område. Tiltak: I samarbeid med rådgiver evaluere og videreutvikle skolens utdannings- og yrkesrådgivning. Modeller for prosjekt/tema over tre år. Karriereveiledning gjennom arbeid med programfag.