PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim
Risikofaktorer for psykiske helseplager i skole og barnehage Skole og barnehage er barnas arbeidssted - arbeidsmiljøet har konsekvenser for helse og livskvalitet Følgende faktorer har vist seg å ha betydning for psykiske helse i skole og barnehage (Murberg & Bru 2007, Patel et al 2007, Danielsen et al 2009, Thorsheim et al 2003): Mobbing Svak klasse/gruppeledelse Det å mislykkes påp skolen Biologiske sårbarhetsfaktorers Dårlig materiell standard og vedlikehold påp skolen og barnehagen 2
Hva er psykisk helse? Det å ha en god psykisk helse innebærer at personen er i en psykisk tilstand som muliggjør å kunne fungere tilfredsstillende sosialt, er i stand til å utføre og mestre dagliglivets oppgaver og utfordringer, er i en psykisk tilstand som muliggjør å oppnå målene man setter seg, og er i stand til å oppfylle de potensialer, evner og anlegg man er utrustet med. 3
Psykisk uhelse Psykisk uhelse har man når ens psykiske tilstand står i veien for eller hindrer disse livsutfoldelsene 4
Psykisk uhelse i skolen og barnehage I skole/barnehagesammenheng vil psykisk uhelse innebære at barnet ikke er i læringsposisjon, ikke greier å utføre de oppgaver som skolen/barnehagen forventer, ikke greier å oppfylle sine mål og behov og befinner seg i en psykisk tilstand som oppleves som belastende. Eksempler på dette er når barnet ikke kan konsentrere seg, er impulsivt og urolig slik at det går ut over læreevne og trivsel. Videre når barnet utviser uagering, aggresjon og andre atferdsproblemer som står i veien for optimal læring og trivsel. Når barnet er deprimert, har angst eller på annen måte plages av internaliserte vansker som påvirker læreevne og lærekapasitet. 5
Hva er mobbing? EN PERSON BLIR MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OG OVER LANG TID BLIR UTSATT FOR NEGATIVE HANDLINGER FRA EN ELLER FLERE ANDRE PERSONER (Olweus, 1993) 6
Hvem mobber? Noen som har mer makt overfor noen som er svakere De har mer makt enten p.g.a. fysisk styrke, alder, sosial status eller fordi de opptrer i flokk 7
Hvem mobbes? Visse trekk ved barnet øker risikoen for å bli mobbet: Mer usikre og engstelige på seg selv enn jevnaldrende De er forsiktige, følsomme og stillferdige De kan ha lavt selvbilde og negativt syn på seg selv og sin situasjon Gutter er ofte mindre enn gjennomsnittet av vekst, fysisk svakere og liten evne til å komme i kontakt med andre En liten gruppe s.k. provoserende ofre. Er både engstelige og aggressive og kan provosere andre barn til å mobbe dem. 8
Hvorfor mobbes det? Forholdene ved skolen og barnehagen: Sammenheng mellom voksentetthet og antall mobbetilfeller, spesielt i friminuttene Lite inngripen fra voksne vedmobbetilfellene Ingen klar strategi for å motvirke mobbing ved skolen barnehagen 9
Svak klasse/gruppeledelse Lærer/barnehagepersonale innleder ikke gode relasjoner og samarbeid med foreldrene (dette gjelder spesielt foreldre til barn som har problemer). Lærer/barnehagepersonale greier ikke å få elevene i opplæringsposisjon (oppmerksomhet, følge beskjeder). Lærer/barnehagepersonale greier ikke å motivere eleven/barnet. Gir lite ros og oppmuntring, bruker ikke belønningssystemer. Greier ikke å redusere uro og atferdsproblemer. Bruker reprimande, bortfall av privilegier, forklaringer, advarsler og trusler i stedet for å rose riktig atferd, ignorere uro og lage konsekvenshierarkier. Uheldige holdninger til elever/barn med problemer. Undersøkelser viser at lærere tillegger årsaker til barnets problematferd til foreldrene og barnet selv. Ikke skolen (gjelder spesielt skolen). 10
Mislykkes på skolen (i barnehagen) (Spesielt viktig i skolesammenheng) Godt samarbeid mellom skole/barnehage og hjem øker sannsynligheten for å lykkes Når barnet lærer å like å lære lykkes det Barn tas ofte ut av klassen og tas vare på av ufaglært assistent. Eleven taper læretid. (Spesielt i skolen). 11
Relasjonsbygging til barnet Bli godt kjent med barnets hjemmemiljø og barnets interesser Gjør gjerne hjemmebesøk Inviter barnet til å ta med seg kosedyr eller yndlingsleke, hobbies leke på skolen/barnehagen Oppsøk gjerne barnets fritidsaktiviteter Ros barnet for initiativ og forsøk 12
Samarbeid skole/barnehage og hjem Send gladmeldinger med barnet hjem, uansett hvor vanskelig barnet er Send aldri problemmeldinger med barnet hjem Problemløsning skjer ved å invitere foreldrene til skolen/barnehagen for å invitere til samarbeid Spør foreldrene hvordan de løser problemer hjemme (for eksempel utagering eller ulydighet) 13
Biologiske sårbarhetsfaktorer Psykiske helseproblemer skyldes alltid en kombinasjon av biologiske sårbarheter og sosial påvirkning Jo mer sårbar barnet er (for eksempel sterkt temperament) desto større betydning får den sosiale påvirkningen (for eksempel læreres klasseledelse) 14
Hva trenger skoler og barnehager? Lærere/personale med høy kompetanse i klasseledelse (autoritativ klasseledelse) Lærere/personale med kompetanse i relasjonsbygging mellom voksen og barn Lærere/personale med kompetanse i relasjonsbygging mellom skole/barnehage og hjem Lærere/personale med kompetanse i utviklingspsykologi Lærere/personale med kunnskap om sin egen og skolen/barnehagens innvirkning på barnets atferd og psykiske helse 15
Hva trenger barna? En skole/barnehage med god klasse/gruppeledelse Positive relasjoner til de voksne En skole/barnehage som samarbeider med hjemmet Tydelige grupperegler som de barnet har vært med å lage Hjelp til å lykkes (selvtillit) 16
Hva er de vanligste psykiske helseplager i skolen? Atferdsforstyrrelser med/uten ADHD (4%) Depresjon (5-6%) (skole) Angst (5-6%) (skole) 17
Generaliseringseffekter til atferdsvansker i barnehage/skole? (Drugli og Larsson, 2006) 3,5 3 2,5 2 1,5 PT PT+CT WLC 1 0,5 0 Pre Post 1-årsFU 18
Programmene Workshop 1: Relasjonsbygging. Proaktive fagfolk. Workshop 2: Oppmerksomhet, ros og oppmuntring. Workshop 3: Belønningssystemer/motivasjon. Workshop 4: Å redusere negativ atferd å overse og å re-dirigere. Workshop 5: Å redusere negativ atferd konsekvenser. Workshop 6: Emosjonell regulering, sosiale ferdigheter og problemløsning. 19