Profesjon og yrkesutøvelse

Profesjon og yrkesutøvelse

Hva innebærer det å være en del av en profesjon? En av flere mulige definisjoner: At vi har et oppdrag på vegne av samfunnet en felles kunnskapsbase og noen felles verdier et kollektivt og individuelt ansvar til å utforme arbeidet et internasjonalt fellesskap

Summe summe Hvorfor blir våre grupper kalt en semi-profesjon? Hvordan skal et profesjonsfelleskap merkes?

Profesjonell og fagforeningsbevisst Å være profesjonsbevisst handler om å legge profesjonell begrunnelser til grunn for yrkesutøvelsen, resonnementer basert på faglige vurderinger Å være fagforeningsbevisst handler om kollektiv tenkning, solidaritet og lojalitet til forbundets politikk Limet i fagforeningen er tariffavtalen og kampen for å opparbeide og vedlikeholde kollektive retter Den profesjonelle kunnskapen om utdanningsfeltet binder medlemmene i Utdanningsforbundet sammen

Profesjonsspørsmål og fagforeningsarbeid Er profesjonsspørsmål relevant for fagforeningen eller feil fokus? Er det tillitsvalgtes oppgave å engasjere seg (og klubben) i profesjonsspørsmål? Kan disse noen gang være i konflikt med hverandre?

Samfunnsoppdraget Styringsdokumentene for oppdraget er utformet gjennom demokratiske prosesser Norsk utdanningspolitikk er påvirket av internasjonale prosesser Det finnes stor frihet til å tolke hvordan oppdraget kan løses. Det er vår rett og plikt som profesjon å sette vårt preg på utdanningen. Det finnes ikke en god praksis- det finnes mange! Denne retten og plikten må utøves av hvert enkelt medlem, sammen med kolleger, i klubben og på alle nivåer i Utdanningsforbundet.

Kritisk og konstruktiv Utdanningsforbundets tillitsvalgte må ha et konstruktivt og kritisk forhold til utdanningsoppdraget Utdanningsforbundet må arbeide for at demokratiske prosesser skal forme utdanningen Utdanningsforbundets oppgave er å sørge for at lærere og førskolelæreres yrkeserfaringer bringes inn i den offentlige samtalen om barnehage og skole Utdanningsforbundets møteplasser må tas i bruk når utdanningspolitikk, lønn og arbeidsvilkår diskuteres. Det er yrkeserfaringene som skal danne grunnlaget for utviklingen av yrket vårt.

Demokratiet trenger medlemmes erfaringer Førskolelærere og lærere skal delta i den offentlige debatten Som fagpersoner er det vi som har innsidekunnskap, systemforståelse og fagkunnskap Skal vi bidra til å prege virkelighetsoppfatningene av hverdagen i læringsmiljøene må vi la oss høre. Våre kunnskaper må farge offentlighetens bilde av barnehagen og skolen. Hva innebærer det for medlemmene at Utdanningsforbundet vil være en premissleverandør i debatten?

Hvordan bli hørt? Utfordring for Utdanningsforbundet å bli hørt Landsmøtet 2006: Utdanningsforbundet skal vere profesjonen si tydelegaste stemme i dialog med politikarar og i utviklinga av utdan ningspolitisk argumentasjon. Har vi nådd dette målet? Er vi for redd for å snakke om kvalitet i skole/barnehage? Slipper vi for lett til andre i debatten?

Forskningsbasert teori Fag-pedagogikk-didaktikk Politisk/ideologisk: Læreplaner Stortingsmeldinger Politiske vedtak Fylkeskommunal/ kommunal pedagogikk Praksis og kontekst Erfaringsbasert Kunnskap legitimitet?

Er profesjonsspørsmål fagforeningsarbeid? Det er umulig å skille profesjonsspørsmål fra arbeidsvilkår. Lønn og arbeidsvilkår kan påvirke kvaliteten på arbeidet og rekruttering til yrket Læreplaner og lovverk gir rammen for friheten i yrkesutøvelsen Læreplaner og lovverk er styringsdokumenter med en faglig og en politisk side Læringssyn og holdninger preger synet på alt fagforeningsarbeid, er vi tydelige nok på sammenhengen?

Hvor er sammenhengen? Arbeidstidsordninger og muligheten for god yrkesutøvelse Kampen for ressurser og muligheten for god yrkesutøvelse

Individuell og kollektiv autonomi Undervisning, lek og læring i skole og barnehage er offentlige handlinger Vi representerer ikke bare oss selv og vår egen faglige overbevisning vi må stå for holdninger og verdier - det vises gjennom praksis Grensen mellom det personlige, private det å kunne være kritisk er ikke alltid enkelt Diskusjoner i klubben og i kollegiet vil kunne tydeliggjøre grensene for det profesjonelle handlingsrommet

Eksempler på skjæringspunkt profesjon fagforening Digitalisering digitale læringsplattformer Kartlegging i skole og barnehage (nasjonale prøver, Bergensprøver, Osloprøver, SOL,TRAS, 123ABC) Bruken av og antall planleggingsdager Frivillighet (planleggingsdager på kveld uten kveldstillegg, studieturer med egenandel, elevturer uten betaling etter SGS 1010) Ordninger Pålegg ovenfra smørelunsj, fruktordninger, fysisk aktivitet Ledere og lojaliteten

Oppsummering Vi må ta mer kontroll over det som skjer i barnehage og skole Vi er de som vet hva som gir utvikling og læring Vi må bli flinkere til å bruke profesjonelle argumenter når vi forhandler om tid og ressurser Arbeidstidsordninger må ta utgangspunkt i hva vi vet om læring og ikke barnehage og skoleeieres ønske om kontroll Tenger vi en felles yrkesetikk? Ed?