2012 et år med samhandling i fokus!

Like dokumenter
Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

2011 et år med samhandling i fokus!

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

STRATEGISK PLAN FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

Tjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester.

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Samhandling for et friskere Norge

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Til: Utvalg for velferd og folkehelse og Bystyret Dato: Saksnr.: Kopi:

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Kommunal oppfølging av kronikere

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Tjenesteavtale 3 og 5

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Trygg inn- og utskrivning av pasienter

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

God lesning! Helsesjefen

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong kl. kl

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Bakgrunn Klæbu kommune

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Helsetjeneste på tvers og sammen

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Erfaringer kommunal medfinansiering, samhandlingsreform mm. NORSAM- konferanse, Gardermoen 5. Mars 2013

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Kommunal oppfølging av kronikere

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Samhandlingsreformen i Follo

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Utskrivningsklare pasienter sett fra kommunen Bergen kongressenter 10.mars 2014

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( )

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått?

Høringsutkast til planprogram

Virtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Frisklivs- og mestringssenter

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

BEHOVSBESKRIVELSER NYTT EPJ-SYSTEM

Samhandlingsmøte Psykiatrisk klinikk Levanger 11.juni Anne Kari Haugdal samhandlingskoordinator Innherred samkommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Friskere i Valdres - etablering av tilbud som er nært, trygt og framtidsretta

Styremøte 06/ Møte Saksnr. Møtedato

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud

Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

Samhandlingsreform blir det venstreforskyvning?

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Retningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid

Transkript:

2012 et år med samhandling i fokus! 1. januar 2012 gikk startskuddet for Samhandlingsreformen, en stor nasjonal helse- og omsorgsreform som gradvis skal innføres over flere år. Dette innebærer at kommunene fikk ansvar for de utskrivningsklare pasientene fra sykehuset som trenger oppfølging kommunalt, fra dag 1. For å klare denne utfordringen ble det ved Helsehuset opprettet totalt 19 nye korttidsplasser ved avdeling 1. Dette har fungert meget bra og vi har totalt betalt sykehuset for 8 overliggerdøgn i året som har gått. Det er positivt at pasienter som er innlagt ved sykehuset ikke behøver å ligge der lenger enn nødvendig og pasienter/pårørende har rapportert at de er fornøyd med tilbudet de får i kommunen. Kompetansen ved våre korttidsavdelinger på Kruseløkka og Helsehuset er god. Funksjonen pasientkoordinator har fungert etter intensjonen, men er meget ressurskrevende. Vi har valgt at pasientkoordinator i stor grad møter pasienter, pårørende og ansatte på sykehuset for å ivareta en god dialog. Kommunens medfinansiering av sykehusbehandlinger har vi fulgt måned for måned med stor spenning. Det stipulerte beløpet ved årets start på 53,5 mill blir ved årets oppgjør 0,15 mill lavere, noe vi er fornøyde med. Det er mye usikkerhet knyttet til dette med medfinansiering og reformens intensjoner var at dette skulle være et økonomisk incitament for kommunen. Dette kan vi ikke se at det er. For å redusere behandling i sykehus må vi blant annet redusere sykdom i befolkningen gjennom et godt helsefremmende og forebyggende arbeid. Øremerkede midler til en styrking av dette arbeidet er ikke ivaretatt i reformen så langt. I 2012 startet planleggingen av kommunale øyeblikkelig hjelp senger som skal starte i 2013. Planen er at 4 av de 19 korttidsplassene ved Helsehuset blir øyeblikkelig hjelp senger fra slutten av januar. Målene med samhandlingsreformen er at pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Helsetjenestene skal være mer helhetlige og koordinerte for brukerne. Som en følge av dette forventes det at noen oppgaver som i dag gjøres i spesialisthelsetjenesten skal overføres til kommunene. I 2012 startet vi opp flere ulike tiltak. For å forebygge sykdom og redusere forverring av eksisterende sykdom, startet Frisklivsentral opp fra sommeren. Temaene i Friskliv er røykeavvenning, kostholdskurs og fysisk aktivitet. Friskliv er bemannet med koordinator, fysioterapeuter, lege og ernæringsfysiolog. Tiltaket er midlertidig og skal evalueres. Utvidet tilbud fysioterapi ble opprettet for å styrke tilbudet innen behandling og rehabilitering. Planlegging av diabetes- og sårpoliklinikk med oppstart på slutten av året blir også et spennende tiltak å følge videre. Et interessant prosjekt rundt helhetlig forebygging for barn og unge startet opp i 2012. Dette er et samarbeid mellom ulike kommunale instanser og Østfold fylkeskommune. Det blir spennende å følge dette arbeidet videre. I alle deler av vår tjeneste står kvalitet og kompetanse sentralt. Den systematiske kompetansehevingen har fortsatt i året som har gått. Samarbeidsavtale med sykehuset om ambulant team fortsetter og ambulant sykepleier er tilsatt i fast stilling for å bistå de som arbeider på sykehjem og i hjemmetjenesten. Ved Helsehuset er det etablert et ferdighetsrom beregnet for praktisk trening for personalet. Vi har tilbudt 35 sykepleiere og noen fysioterapeuter videreutdanning i akuttgeriatri ved kjøp av en klasse ved Høyskolen Østfold. Det arrangeres ulike typer kurs i kommunens regi. I 2012 ble 50 pasienter fra våre sykehjem innlagt i sykehus mot 180 i 2008, dvs at mange som tidligere var innlagt nå får god behandling ved sykehjemmene og slipper sykehusinnleggelse. Et positivt tiltak som startet i 2012 er mobilt røntgen ved våre sykehjem, noe som betyr at pasienter slipper å reise til sykehuset. Det kan forekomme feil og avvik i våre tjenester. Et systematisk arbeid med åpenhet rundt klager og avvik der alle drar lasset sammen, er viktig i

forbedringsarbeidet. Alt kvalitetsarbeid er tuftet på gode verdier og holdninger. Brukerundersøkelser benyttes i de ulike tjenestene for å få fakta om brukernes opplevelser og erfaringer. Det er jevnt over gode resultater av brukerundersøkelsene. Resultatene er nyttig informasjon som brukes i vårt forbedringsarbeid. Det satses også på Velferdsteknologi og i 2012 er arbeidet med Handlingsprogram for velferdsteknologi i gang. Prosjektet e-senior er under planlegging og skal gjøre det enklere og tryggere for eldre i eget hjem ved bruk av ny teknologi. I 2012 har kommunen hatt dialog med sykehuset om overtagelse av Sarpsborg sykehus til vårt fremtidige Helsehus. Vi håper vi overtar deler av sykehuset fra 2014 og resten når det nye sykehuset på Kalnes er ferdig! Vi ser framover, vi skal være offensive og vi skal bli blant de beste når det gjelder Samhandlingsreformen. Kommunen har fått mye positiv omtale av satsingen og vi har vært etterspurte i forhold til ulike konferanser og kurs for å fortelle om vår satsing. Dette er god omdømmebygging! Med systematisk planlegging og utvikling av tjenester for innbyggerne skal vi ruste oss til å møte fremtidens helseutfordringer. Mye er bra i Sarpsborg! og enda bedre skal det bli! God lesning! Øivind W. Johansen helsesjef Kommunal medfinansiering Den kommunale medfinansieringen gjennomføres ved at kommunen innbetaler ett a-kontobeløp hver måned. For Sarpsborg har dette a-konto beløpet vært på kr. 4.470.773 for de første syv månedene. På grunn av større forbruk enn det som var forventet ble beløpet justert de siste fem månedene til kr. 4.691. 321. Forventet kostnad ved årets begynnelse var 53.649.275. Total innbetalt fra Sarpsborg kommune er 54.366.098 Foreløpig innrapportert forbruk er 53.499.149 Dette gir et foreløpig resultat som viser at kommunen har betalt inn 866.949,- mer enn det som var forventet kostnad, og 150.126,- mer i forhold til det som ligger ann til å være endelige produksjonstall. Utskrivningsklare I forkant av Samhandlingsreformen så vi at en av utfordringene ville være å følge opp pasienter som var innlagt på sykehuset, og som ville ha behov for kommunale tjenester ved utskrivning. En av følgene av Samhandlingsreformen var at kommunene skulle betale en døgnpris for utskrivningsklare pasienter som ble liggende over utskrivningsklar dato. For Sarpsborg kommune var dette beregnet utfra tidligere erfaringer til å dreie seg om ca. 1200 døgn per år, eller en kostnad på nesten 5 mill. Vi så derfor tidlig at vi måtte få til en løsning slik at vi sikret samhandlingen med sykehuset, og fikk til en smidigere overgang mellom sykehuset og kommunale tjenester. En konsekvens av dette var at det ble opprettet en egen stilling som pasientkoordinator som skulle ha kontakt med pasientene mens de lå på sykehuset, og koordinere og tilrettelegge for at de fikk nødvendig hjelp når de ble utskrevet. Resultatet av dette arbeidet er at det for 2012 er registrert 8 overliggerdøgn

Bofellesskap Leilighetskomplekser med heldøgns bemanning er svært populært, det ble registrert 104 søknader om bofellesskap. Det var 25 ledige bofellesskap; 10 bofellesskap for demente, 5 på Vartun Bosenter og 10 ordinære bofellesskapsleiligheter. Korttidsplasser I 2012 økte antall korttidsplasser med 13 plasser på Helsehuset Sarpsborg. Det er 19 korttidsplasser og 6 rehabiliteringsplasser på Helsehuset og 40 korttidsplasser på Kruseløkka sykehjem. Det er et stort jevnt trykk på korttidsplasser, det er i gjennomsnitt registrert 40 søknader om korttid i måneden. Langtidsplasser Vi har 353 langtidsplasser fordelt på 5 sykehjem. Det var 160 ledige langtidsplasser i 2012. I gjennomsnitt er det registrert 22 søknader om langtid i måneden. Pasientkoordinator har i løpet av året vært i kontakt med 1237 innlagte pasienter på sykehuset. Det utgjør omtrent 8% av totalt innlagte pasienter ved sykehuset som kommer fra Sarpsborg. Hovedvekten av de pasientene hun har vært i kontakt med er over 60 år. Dette tiltaket har vist seg å være meget vellykket. Det har gitt ett bedre samarbeid mellom sykehuset og de kommunale tjenestene. Vi opplever en stadig bedring i kompetansen på sykehuset om hvilke tjenester de kan forvente at kommunen kan bistå med. Men den viktigste effekten er at pasientene har fått en enklere overgang og mer tilpassede tjenester når de ble utskrevet fra sykehuset. Den økonomiske effekten har vært at vi har redusert antall overliggerdøgn som vi må betale for til i underkant av 10 døgn for hele 2012. De kommunale tjenestene opplever dette også som positivt fordi de er bedre forberedt før pasientene blir skrevet ut. Faktaboks pasientkoordinator Antall pasienter totalt 1237 Antall pasienter over 60 år 1121 Antall liggedøgn totalt 10682 Gjennomsnittlig liggetid totalt 8,6 døgn Utskrevet til hjemmet 672 Utskrevet til tidsbegrensede heldøgnstjenester 489 Utskrevet til langtidsplass 10 Samarbeidsavtale mellom Sarpsborg kommune og Rakkestad kommune Sarpsborg kommune har inngått en samarbeidsavtale med Rakkestad kommune vedrørende smittevern og miljørettet helsevern, gjeldende fra 1. juli.2012. Hittil synes vi at samarbeidet har fungert svært godt. Friluftsbad Sommeren 2012 ble det tatt 2 runder med badevannsprøver ved 11 badeplasser i Sarpsborg kommunen, og 3 badeplasser i Rakkestad kommune. Resultatene ble fortløpende presentert på kommunenes hjemmesider. Badevannskvaliteten i kommunene var gjennomgående av god kvalitet ut fra vurderinger etter Nasjonalt folkehelseinstitutts Vannkvalitetsnormer for friluftsbad. Tunevannet Pga. problemer med blågrønne alger, ble Tunevannet fulgt tettere opp enn de andre

badeplassene. Det ble tatt badevannsprøver fem ganger i løpet av sommeren. 9. august var algekonsentrasjonen så høy at vi dessverre måtte fraråde bading. Pressemelding ble sendt ut. Godkjenninger Det er i 2012 behandlet søknader og fattet vedtak om godkjenning av 4 virksomheter etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Tilsyn/Befaringer I Sarpsborg kommune er det i 2012 gjennomført: 73 tilsyn 45 befaringer I Rakkestad kommune er det i 2012 gjennomført: 10 befaringer Kurs/kompetanseheving Miljørettet helsevern rådgiverne har deltatt på følgende kompetansehevende arrangement: Fagdag, Samarbeid om universell utforming i Sarpsborg, Sarpsborg rådhus, 12. januar Inneklimadagen 2012, Helsedirektoratets lokaler, 13. februar Brukerforum for RiskManager kvalitetssystem, Ålesund, 25. 26. april Årskonferanse, Forum for miljø og helse, Fornebu 7. 8. mai Seminar om tobakkskadeforebygging, Inspiria, 31. mai Fagsamling for miljørettet helsevern i Østfold, Sarpsborg rådhus 13. desember Diverse (Strategisk arbeid) Miljørettet helsevern rådgiverne og kommuneoverlegen har gjennom året gitt uttalelser til diverse planer og saker og deltatt i ulike faggrupper/arbeidsgrupper. Friskliv Sarpsborg startet opp 23. mai 2012, med 2 x 50 % fysioterapeut og 50 % koordinator. Oppstart Det ble gjennomført helsesamtaler, testing (oppstart og avslutning) og 3 økter fysisk aktivitet pr uke fra oppstart, og vi fikk en solid start til tross for sommer og ferieavvikling. Fastlegene henviser via frisklivsresept og 3 av dem var svært aktive i oppstartsfasen. Etter en artikkel i SA har det kommet deltagere fra flere fastleger. Fra oktober ble aktivitetstilbudet økt til 7 økter pr uke (styrke, intervall, gågruppe, spinning og kombinasjonsøkter). BRA MAT for bedre helse kurs Utover høsten startet vi også opp Bra Mat for bedre helse kurs. Det ble tilknyttet en klinisk ernæringsfysiolog i 20 % stilling som tok over kursdriften. Det ble avholdt 4 kurs i 2012 med til sammen 30 deltagere. Tobakkavvenning Fastlege Kenneth Gutterup gjennomførte 2 tobakkavvenningskurs, der første kurs ble avhold for ansatte ved Helsehuset. 5 meldte seg på, 4 fullførte kurset og 2 var røykfrie etter ½ år. Til kurs II var det 9 påmeldte via resept, 4 møtte ikke opp (en av dem har sluttet på egenhånd). De som gjennomførte skal inn til ½ årssamtale i mars. Friskliv Sarpsborg har hatt en flying start sammenlignet med andre Frisklivssentraler i landet og med få midler hjelper vi mange til livsstilsendring og bedre helse! Kommentarer fra deltagere: Jeg hadde aldri kommet i gang med fysisk aktivitet hvis det ikke hadde vært for denne resepten Fysisk aktivitet er jo gøy, at jeg ikke har gjort dette før Nå skjønner jeg hva ferdigmat inneholder, og lager mat fra bunnen av i stedet

Tall fra 2012: Antall deltagere: 79 Antall resepter: 89 (10 deltagere med to reseptperioder) Henvisningsårsak Ikke oppgitt Fastlege Totalsum Diabetes 15 15 Hjerte/kar/blodtrykk 3 3 Innaktivitet 1 1 Kosthold 1 1 Luftveier/lunger 1 1 Muskel/skjellplager 1 1 Overvekt 2 54 56 Røykeslutt 11 11 Totalsum 2 87 89 Yrkesstatus Antall Ikke oppgitt 11 Arbeidsledig 6 Pensjonist 3 Student 2 Sykemeldt 11 Uføretrygdet 26 Yrkesaktiv deltid 14 Yrkesaktiv heltid 16 Alder Antall 20-29 5 30-39 12 40-49 23 50-59 24 60-69 25 Flere freske folk 60+. Prosjektet har hatt tre hovedsatsinger; hvordan leve et godt liv og holde meg i form, aktiviteter ute, og aktiviteter innendørs. Gjennom satsingen Lyst på livet er det ved frivilligsentralene startet to Livscafeèr. Her arbeider seniorer med å forbedre livsområder; sikkerhet i hjemmet, kosthold, fysisk aktivitet og sosiale møteplasser. Stien for alle ble åpnet under friluftslivets uke i september, den ligger ved lysløypa på Kurland. Ballaktiviteten bowls er startet opp inne i Kulturkvartalet, og videreføres på EPA hver mandag. Egen Timeplan med flere aktiviteter er tilgjengelig ved betaling til servicetorget. Helhetlig forebygging for barn og unge Gjennom et 3årig prosjekt settes fokus på forebygging for alle barn 0-19 år. Fylkeskommunen har bedt Sarpsborg kommune å lage en helhetlig strategi/løp innen området rus, psykisk helse og kriminalforebygging. Enhet helse leder prosjektet og oppvekst, helse og sosial og kultur deltar sammen med samarbeidspartner Inspiria og KoRus-Øst. Oppstart er forskjøvet fram til januar 2013, og forprosjektet skal gi status for målgruppa med bl. a gjennomføring av undersøkelsen Ungdata. Aktiv på Dagtid. Sammen med andre gode tiltak som Sarpsborg kommune har etablert for de ansatte, har turnusarbeidere innen helse og sosial økt mulighet for fysisk aktivitet som et eget forebyggende tiltak under Aktiv på dagtid. Tiltaket ble evaluert av både deltakere og lederne i løpet av året. Det resulterte i en ny periode med samme målgruppe for året 2012/13, da med mer fokus på å trene sammen. I Sarpsborg er det større bruk av den ordinære Aktiv på dagtid ordningen enn i fylkets andre kommuner, innbyggerne i Sarpsborg får derfor en stor del av de midlene NAV har avsatt til formålet. Ansvarlig akoholhåndtering Ansvarlig alkoholhåndtering er felles betegnelse for samarbeid i Nedre Glomma for trivelig utemiljø og unngå overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold. Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg har alle satt krav om Ansvarlig vertskapskurs for styrere og stedfortredere i bedrifter som søker skjenkebevilling i perioden 2012-15. Kommunene samarbeider med utelivsbransjen, politiet og den felles kontrolløren. Gjennom Ansvarlig vertskapskurs er nå ca 350 av 500 personer i utelivsbransjen kurset. Politiet har fått opplæring ny arbeidsmetode STAD modellen. Samarbeidet med utelivsbransjen skaper et tryggere miljø i sentrum. Sarpsborg leder nå samarbeidet med forumet MAKS og arbeidsgrupper. Nedre Glomma er foregangsområde for å gjennomføre et slikt bredt samarbeid.

AV-OG-TIL har satt søkelyset på alkovett på arbeidsplassen. På stands i kommunen har politikere, arbeidsgivere og ansatte fått informasjon og kunnskap om blant annet e-verktøyet AV-OG-TIL Prat og alkoholpolicy. Ordføreren har vært aktiv på sosiale medier og fulgt opp arbeidet i Politiråd blant annet. Dette er lagt merke til i AV-OG-TIL sentralt der det er lagt ut bilder fra Sarpsborg. Fokusuka i november hadde tema Hvor mange glass tåler barnet ditt. Prosjektet Fargerikt & nært ved Sandesundsveien skole har pågått i tre år og er avsluttet med gode erfaringer og verktøy for videre arbeid. Målet er aktiv fritid for barna, aktive foresatte, sosialt fellesskap og møteplasser. Det er utviklet en egen modell for kartlegging av behov og tidlig intervensjon. Det har også resultert i et eget delprosjekt Kulturprosjektet, med involvering av hele skolen. Ledelse, elever og foresatte arbeider sammen om kulturelle aktiviteter fram mot nytt skolebygg. Verdensdagen for psykisk helse Tema for året var Ungdom og psykisk helse- gylne øyeblikk i hverdagen! Alle 8.klassinger(675) deltok på Kreativ bysti -aktivitetsløype med fysisk aktivitet og innlagt læring om psykisk helse 10.oktober; hjelpeapparat og frivillige organisasjoner. Det var separat oppfølging med stands og mulighet for dialog på alle ungdomsskolene uka etter. Fritidsklubbene ble for første gang invitert til å være med, Valaskjold hadde eget arrangement. Bred oppslutning tverretatlig fra organisasjoner og hjelpeapparat gjør dette mulig. Kvalitetsforbedring, pasient- og brukersikkerhet i henhold til lov og forskrift er en kontinuerlig og systematisk jobb. Kvalitetsutvalget skal være pådriver i kvalitetsarbeidet, dette i tett samarbeid med enhetene. For 2012 har Kvalitetsutvalget fulgt opp følgende: Farmasøyt møter: gjennomgang årsrapport 2011 plan for 2012 Prosedyrer Gerica revidert og nye Prosedyrer PDA revidert og nye Prosedyrer legemiddelhåndtering og hjemmetjenester nivå 2 Prosedyrer for rustjenesten nivå 2 Serviceerklæringer er omgjort til informasjonsbrosjyrer Prosedyrer saksbehandling hjemmetjenesten revidert og nye Prosedyrer smittevern- revidert og nye Igangsette revisjon av saksbehandlingsprosedyrer heldøgn Kvalitetsutvalget: vurdering av arbeidsform, mandat og sammensetning Kvalitetsutvalget fikk fra 1.oktober 2012 ny gruppesammensetning: Leder: Øivind Werner Johansen, helsesjef/ enhetsleder helse Sekretær: Renate Borgmo, kvalitetsrådgiver helseog omsorg Medlem: Bente Berg-Haugli, rådgiver saksbehandling Kvalitetsutvalget inviterer berørte parter inn til møtene etter tema og behov. Det er nå tre aktive fagnettverk innenfor helse- og omsorg. Fagnettverk dokumentasjon, leder Tone Marie Svendsen Fagnettverk saksbehandling, leder Bente Berg- Haugli Fagnettverk kvalitet, leder Renate Borgmo Kvalitetsutviklingsarbeidet innenfor helse- og omsorg er fortløpende under utvikling, revidering,

vedlikehold og evaluering. Høsten 2012 startet en planleggingsprosess av innhold og oppbygging, nivå 2, Helse- og omsorg. Ny oppbygging er forventet klar medio juni 2013. Prosedyrene skal i størst mulig grad løftes fra nivå 3 til nivå 2. Dette for å sikre enhetlige prosedyrer som angir en felles kvalitetsstandard i kommunen og bidrar til å sikre forutsigbarhet og likebehandling av brukerne. personlig assistanse 24 klager på tjenesteutøvelse/drift 1 klage på fastlege 1 klage vedrørende hjemsending fra Sykehuset Østfold 1 klage på legevakt Målet med all avviksbehandling er læring og forbedring. Systemet skal bidra til økt fokus på rutinene, at avvik meldes og rettes opp, samt at praksis forbedres som følge av det meldte avviket ved at tiltak iverksettes. Tiltakene skal hindre gjentakelse eller begrense skade av uønskede hendelser. Avvik ble ført elektronisk i RiskManager fra 2011. Sammenlignet med avviksregistreringen for 2011 har det vært en økning av antall registeringer for kommuneområde helse- og sosial i 2012. 3 klager på boligtildeling 1 klage på avslag av dagsenterplass 1 klage på avlastningstiltak 1 klage på brukerstyrt År: 2011 2012 Eksterne forbedringsforslag 19 22 Interne forbedringsforslag 111 243 HMS 80 142 Informasjonssikkerhet og personvern 22 23 Tjenestekvalitet 887 1144 Totalt 1 119 1 575 Sarpsborg kommune har gjennom flere år hatt stort fokus på dokumentasjon av helsehjelp. Ønske er å benytte elektronisk pasientjournal mest mulig. Per i dag benyttes både papirbasert dokumentasjonssystem og elektronisk pasientjournal. For å ta et skritt i riktig retning har fokuset de siste årene lagt på tiltaksplaner (pleieplan) i fagprogrammet Gerica. Det er bestemt at alle pasienter i Sarpsborg kommune skal ha tiltaksplan. De fleste har en papirbasert pleieplan denne skal nå inn i den elektroniske pasientjournalen. Siden det er blitt jobbet over en lengre periode med dette er det svært få av tjenestene i kommunen som nå ikke benytter den

elektroniske pasientjournalen til tiltaksplan/ pleieplan. Fokuset for 2012 har vært sykehjemmene og det har blitt gitt mye opplæring. Når det gjelder IPLOS har utfordringen for 2012 vært at veilederen bygger på det gamle lovverket. I januar 2012 fikk vi et nytt lovverk, Helse og omsorgstjenesteloven, som er istedenfor kommune -helsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I tillegg startet samhandlingsreformen i januar 2012 som også gir IPLOS dokumentasjonen noen utfordringer, slik veilederen fremstår i dag. Helsedirektoratet forventer at ny veileder skal være på plass på nyåret 2013. 2012 har vært et år hvor fokuset på velferdsteknologi og innovasjon i omsorg har hatt stort fokus. Arbeidsgruppen for velferdsteknologi Denne gruppen har gjennom året arbeidet godt sammen, og er en gruppe som har et sterkt eierforhold til både dens interne arbeid i kommunen og som kommunens prosjektgruppe i esenior. Deltakere i gruppen som ledes fra enhet helse er: Tore Hansen - enhet plan og samfunnsutvikling Peter Trede - enhet kommunikasjon og service Kjærsti Skjøren Lassen enhet forebyggende tjenester Kristin Næss enhet helse esenior Enklere og tryggere hverdag i eget hjem! I tillegg deltar en ansatt fra pleie og omsorg. Gruppen arbeider med å forberede Handlingsprogram for velferdsteknologi som skal behandles i bystyret før sommeren 2013. Det har ved flere anledninger blitt fremhevet av utenforstående (samarbeidende kommuner, Høyskolen i Østfold m.fl.) at gruppen har en bred faglig kompetanse som evner å se utover egne fagområder og tenke helhetlige løsninger. Gruppens medlemmer holder seg godt informert om fagområdet gjennom seminardeltakelse og artikkeldeling. Prosjektet har hatt stort fokus i 2012. Et grundig arbeid har vært gjennomført ved å definere målgrupper og å identifisere gevinstrealisering for Sarpsborg kommune. I juni og august 2012 ble det avholdt fokusgruppemøter hvor eldre fra Sarpsborg har deltok og ga viktig informasjon om hva som er deres fokus i forhold til fremtidens utfordringer. Over 40 eldre deltok i disse møtene og representerte ulike foreninger og lag (Lokallaget for KOLS i Sarpsborg, eldrerådet, fagforbundets pensjonistforening, sanitetskvinner og andre interesserte). I tillegg var representanter fra de politiske partier i bystyret invitert til deltakelse. Informasjonen fra disse møtene har dannet grunnlag for planlegging av pilotprosjektet og dialogkonferanse for leverandører som ble avholdt i september med Sarpsborg kommune som vert. Konferansen var svært vellykket og har fått gode tilbakemeldinger fra leverandørene. Over 50 firma var påmeldt og til sammen var det 110 deltakere på konferansen. Leverandører ble invitert til å levere innspill til teknologiske løsninger ut fra fokuset de eldre i Sarpsborg kommune presenterte.

Innovativ offentlig anskaffelse Pilotperioden i esenior er fra 2013 2014. Da skal velferdsteknologiske løsninger som vil møte Sarpsborg kommunes behov utprøves. Sarpsborg kommune stiller til rådighet 25 hjem som en testlab for velferdsteknologi.

Innføring av PDA - Personlig Digital Assistent - i hjemmetjenesten en fordel at vi nå har én journal, og at informasjonsflyten er enklere. Fakturering i Gerica - det elektroniske pasientjournalsystemet I tillegg til automatisk fakturering av korttid, faktureres nå trygghetsalarmer og vask av tøy. Arbeid med å fakturere praktisk bistand automatisk i Gerica er påbegynt. Meldingsutveksling I 2011 ble det etablert meldingsutveksling med NAV. I 2012 fortsatte arbeidet med å legge til rette for kommunikasjon med andre partnere som legevakt, fastleger og sykehus. Fastlegene og ansatte som har tatt dette i bruk er godt fornøyde og ser på meldingsutveksling som et effektivt verktøy. Pilotering med Sykehuset Østfold er planlagt å starte opp i første kvartal 2013. I henhold til informasjon fra Helsedepartementet skal alle kommunene være klare med meldingsutveksling i løpet av 2014. Legemodulen i Gerica Legemodulen i Gerica er innført og brukes av alle sykehjemslegene. De ansatte ser det som Gerica Plan Gerica Plan er et administrasjonsverktøy og et forbedringsverktøy for planlegging og kommunikasjon. Prosjektet for å innføre Gerica Plan er påbegynt, og vil tas i bruk i løpet av 2013. Gerica support I 2012 ble det påstartet et arbeid med å legge til rette for en mer effektiv support for brukere av Gerica. Saker som angår Gerica meldes først til superbrukere i hver enhet. Hvis de trenger ytterligere bistand skal saken meldes videre til gericasupport@sarpsborg.com. Den nye supportlinjen starter opp i januar 2013. Brukerundersøkelser Det ble i 2012 gjennomført brukerundersøkelser blant brukere av hjemmesykepleie, hjemmehjelp og bofellesskap. Selv om noe er forandret i undersøkelsen siden forrige måling i 2009, vil resultatene kunne sammenliknes med denne. Enhetens analysekompetanse er styrket i forhold til dette arbeidet. Ferdighetsrom på Helsehuset Det ble opprettet et ferdighetsrom med en simulatordukke og annet simuleringsutstyr, som brukes til å øve praktiske sykepleieprosedyrer. Sarpsborgklasse i akuttgeriatri Sarpsborg kommune arrangerer en ett-årig deltidsutdanning for ansatte med høgskoleutdanning gjennom SKUT på Høgskolen i Østfold med start i september 2012. Denne utdanningen utgjør 30 studiepoeng, og vil gi et kompetanseløft i mange tjenester. Legemiddelhåndtering I tillegg til legemiddelopplæringen for fagutdannede, gjennomførte ca. 140 høgskoleutdannede oppfriskningskurs i legemiddelhåndtering i 2012. Dette tilbudet opprettholdes i 2013. Prosjekt «når samhandling kreves» Sarpsborg kommune ble i 2012 deltaker i et prosjektarbeid sammen med Høyskolen i Østfold, Sykehuset Østfold samt Fredrikstad og Halden kommuner der formålet er å fremme studenters samhandlingskompetanse. Tiltakene som utprøves i prosjektet er blant annet hensiktsmessige opplæringsprogrammer for ansatte og ny praksismodell for Bachelorstudenter i sykepleie. Prosjektet avsluttes i 2013.

Læringsportalen og E-læring Sarpsborg kommune anskaffet i 2012 en ny plattform for opplæring «Læringsportalen». Her melder medarbeidere seg på kurs, og ny funksjonalitet utvikles fortløpende. Portalen gir mulighet til å utvikle E-læringskurs, dette arbeidet startet i 2012 og vil få ytterligere fokus i 2013. Sarpsborg kommune har de siste fire årene hatt avtale med Sykehuset i Østfold og ambulerende team ved korttidsposten. Teamet bistår kommunens fem sykehjem med veiledning, undervisning og praktisk hjelp og ved prosedyrer som for eksempel blodtransfusjoner. Dermed slipper pasienten å reise til sykehuset for behandling. De hyppigste diagnosene for innleggelse på sykehus var: fallskade, mistanke om brudd, som regel lårhalsbrudd (7), lungebetennelse (9), magesmerter (6), mistanke om hjerneinfarkt (4), blødninger (5). Sykehjemslege 57, legevaktslege 7 og andre blant annet SØF og AMK 26. I tillegg har man hatt et mobilt røntgenteam som har reist rundt på de forskjellige sykehjemmene i Sarpsborg og Fredrikstad - tilgjengelig på hverdager i kontortid. Dette har vært et forsøksprosjekt som man håper kan videreføres og forsterkes. Tilgangen på røntgen på dagtid har forhindret sykehusinnleggelser. Man har for eksempel kunnet avklare eventuelle bruddskader etter fall. I 2012 har 92 pasienter fått utvidet behandling i form av intravenøs behandling med antibiotika og/ eller væske og dermed unngått sykehusinnleggelse. I samme periode hadde 50 pasienter behov for sykehusinnleggelse. Sykehusinnleggelser fra sykehjem viser også i 2012 en nedgang - slik man har sett tidligere år. I 2009 ble 90 pasienter registrert innlagt på sykehus som var en halvering sammenlignet med 2008. Årsaken til dette mener vi er fokus på forebygging og et bedret klinisk blikk. Antall pasienter som har fått utvidet behandling ved våre sykehjem har økt sammenlignet med året før. Hvis man ser på hvem som har igangsatt behandlingen ser det tross alt ut som tallene for utvidet behandling er ganske stabile sammenliknet med 2011. Økningen totalt kan forklares ved at kommunen har tatt imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset fra dag én i 2012. Dette har medført at korttidspostene ved Kruseløkka sykehjem og Helsehuset har kontinuert utvidet behandling ordinert fra SØF, 24 pasienter. De hyppigste diagnosene er lungebetennelse (42), urinveisinfeksjon (12) og andre infeksjoner inkludert de med ukjent fokus (10), dehydrering (10). Av de 50 pasientene som ble lagt inn på sykehuset henviste sykehjemslegene 19 av pasientene, legevaktslegen 27 av pasientene og andre (AMK og SØF) 4 pasienter. Når andre enn sykehjemslegene legger pasientene inn skjer innleggelsene som ventet på kveldstid og helg.

Sarpsborg kommune har 44 fastleger. Allmennlegeutvalget (ALU) er fastlegenes møtearena. Her deltar også kommuneoverlegen for å avklare problemstillinger og svare på spørsmål. Tillitsvalgt for fastlegene og to valgte representanter fra ALU deltar i Lokalt samarbeidsutvalg (LSU). Dette er en viktig samarbeidsarena for kommunen, som deltar med helsesjef og to kommuneoverleger. I tillegg til egen legepraksis har fastlegene offentlige oppgaver i helsestasjon, skoler, fengsel og sykehjem. Fastlegene er også forpliktet til å delta i legevaktsarbeid. Det ble i 2012 registrert 42 383 pasientkontakter i journal på legevakten for Sarpsborg og Rakkestad. Det er registrert 23 688 telefonkonsultasjoner og 18 163 legekonsultasjoner i pasientjournal. Tall fra telefonsentralen viser 15194 flere telefonhenvendelser til legevakten. Dette er andre typer henvendelser som ikke skal journalføres. Totalt var det 33357 telefonsamtaler i 2012. Det er en liten økning i telefonkonsultasjoner - ca. 2 % sammenliknet med 2011, mens legekonsultasjoner har økt med ca. 10 %. Vi ser to forklaringer på denne utviklingen. Nytt system for hastegradsvurdering ble tatt i bruk på legevakten januar 2012. Dette gir pasientene bedre informasjon om hva som skal vurderes på legevakt og hva som kan vurderes av fastlege. Den andre forklaringen kan være at legevakten i 2012 har hatt beredskapslege tilgengelig på dagtid for ø-hjelp. Dette fører til at flere konsultasjoner håndteres på legevakten på dagtid i stedet for at de pålegges fastleger. Det er foretatt 350 sykebesøk, en økning på ca. 14 % Nødnett Innføring av nytt digitalt nødnett har også i 2012 hatt fokus. Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten ved AMK sentral og Sarpsborg kommune ved legevakten i forhold til akutte oppdrag - såkalte røde responser - ble ikke ferdig avklart i 2012. Dette er løftet til Administrativt samarbeidsutvalg. Trygghetsalarm Legevakten betjener trygghetsalarmene fra Sarpsborg og Rakkestad. Det er i 2012 registrert 9049 alarmer hvorav 4306 er videreformidlet til hjemmesykepleien. Dette er en markert nedgang fra 2011 med ca. 30 % og kan forklares ved den gjennomgang og endring som ble gjort med organisering av trygghetsalarmene i 2011. Når vi ser på alarmårsaker er det fremdeles over halvparten av alarmene som handler om tilrettelegging og ikke øyeblikkelig hjelp. Føre var Samarbeidet mellom legevakten, Kompetansesenteret for rus og psykisk helse (KORPH) og Barne- og

familieteamet har i 2012 ført til at 56 nye pasienter er formidlet videre til et lavterskeltilbud i kommunen. man skal komme til legevakten med og at det kan bli lang ventetid for de som kommer med en problemstilling som gir lav hastegrad. Registrering av voldsskader Det ble i 2011 registrert 102 voldsskader der pasientene fikk tilbud om fotografering for å sikre bevis ved eventuell anmeldelse. Av disse sakene er 24 tilfeller registrert som vold i nære relasjoner. Dette er tilnærmet identisk med tallene fra i fjor. Hastegradsvurdering av pasienter. Tidlig i 2012 ble nytt system for hastegradsvurdering innført. Vi ser at de fleste av henvendelsene havner i kategorien oransje og gul, dvs. at dette er pasienter som bør vurderes forholdsvis raskt på legevakten. Fremdeles er rundt en tredjedel av henvendelsene grønne og noen blå. Disse kan i utgangspunktet håndteres av fastlege. Vi mener å se at informasjon som gis til pasientene rundt hastegradsvurdering gir økt forståelse for hva Antall besøk utenlandsvaksinasjon: 1925 (I 2011 var antallet til sammenlikn::2029) Antall konsultasjonsgebyr: 1810 (2011: 1877) Antall besøk tuberkulosekontroll: 356 (I 2011 var antallet: 410) Antallet henviste til lungemed. poliklinikk:7 (2011:11) Vi ser at flere og flere bestiller time og får veiledning pr. e-post: Antall e-post-kons henvendelser: 827 (2011:479) Antall tlf.- kons henvendelser:1091 (2011:1278) Flere av helsesøstrene på vaksinasjonskontoret har også bistått forebyggende tjenester med vaksinasjon av årets russekull mot meningokokkinfeksjon (smittsom hjernehinnebetennelse). Planlegging av neste års vaksinasjon er allerede i gang og det er ønskelig å få vaksinert alle elevene i videregående skoler etter anbefaling fra Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonskontoret har også vært ansvarlig for bestilling, mottak av- og videresending av meningokokk vaksinen til de respektive skoler. Kontoret har også hatt ansvar for inn- og utbetaling av vaksinen. Det er gjennomført 6 teammøter i 2012 for de ansatte på vaksinasjonskontoret samt leder av team legevakt, Trond Due Hansen og nytilsatt smittevernoverlege Astrid Rutherford. I tillegg har en helsesøster vært ute på undervisningsoppdrag på skoler 2 ganger i forbindelse med klasseutenlandsreise. En stor oppgave i 2012 har som i 2011 vært å etterregistrere influensavaksiner elektronisk. Vi har etterregistrert alle fra hjemmetjenesten og sykehjemmene, samt flere legekontor. Dermed har

vi opprettet elektroniske journaler på mange flere personer i 2012 som gjør det enklere og mer kvalitetssikkert å hente opp registrerte influensavaksiner satt i kommunen. Vårt journalsystem på vaksinasjonskontoret sender automatisk vaksinedokumentasjon til sysvak (Folkehelseinstituttets database over vaksinasjoner) - noe som har blitt lovpålagt fra 01.01.2011. Det har i 2012 vært relativt mange tilfeller av diaré som er forårsaket av bakterien Campylobakter. Denne bakterien smitter via fjørfe produkter og ikke-desinfisert drikkevann. I Norge er nærmere 60% av tilfellene smittet ved utenlandsopphold, spesielt i Middelhavsområdet og Asia. Befolkningens økende reiseaktivitet er nok en forklaring på at vi har såpass mange tilfeller av denne sykdommen. I likhet med resten av landet, har vi Sarpsborg hatt en betydelig økning i forekomsten av kikhoste, særlig hos eldre barn og unge. Større barn, ungdom og voksne er ikke lenger beskyttet av vaksinen de fikk som barn. Bedre mulighet for laboratoriediagnostikk og økt oppmerksomhet hos leger og pasienter er trolig også en del av forklaringen på økningen, som ikke skyldes vaksinesvikt. Høsten 2012 hadde vi et utbrudd av VRE- Vancomycinresistente enterokokker - i Østfold. Disse tarmbakteriene er resistente mot ulike typer antibiotika, og er spesielt farlig for pasienter med nedsatt immunforsvar. Man ønsker dermed å hindre smittespredning i sykehus og andre institusjoner. Vi hadde et tett og godt samarbeid med Sykehuset Østfold og klarte dermed å begrense spredningen i forbindelse med overføring av pasienter mellom sykehus og kommunale institusjoner.

Som en del av kommuneområde helse og sosial har enheten ansvar for myndighetsutøvelse, strategisk arbeid og utvikling av helse og sosiale tjenester i Sarpsborg kommune. Enhetens målsetting Legge til rette for folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold for innbyggerne. Bidra til å redusere risiko for sykdom og skade. Medvirke til gode og trygge helse- og omsorgstjenester. Bidra til at helse- og omsorgstjenestene er av god kvalitet. Enheten skal nå sine mål ved: å ha oversikt over forhold som påvirker helse og trivsel (Fakta om Sarpsborg) å fremskaffe kunnskap om hva som påvirker folkehelsen og hvordan den utvikler seg (Kunnskap som veiviser) å formidle kunnskap og gi råd om hvordan fremme god helse og forebygge Grunnpilarene i enhetens arbeid er brukerfokus og god kvalitet. Enhet helse Sarpsborg kommune P.b. 237 1702 Sarpsborg Telefon: 69 11 80 00 E-post: postmottak@sarpsborg.com Vi er på nett www.sarpsborg. com.kunnskap som veiviser