Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Like dokumenter
Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Vedlegg 1. Drammen kommunes lånefond. Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014

Drammen kommunes lånefond. Årsberetning og regnskap 2007

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2017

Vedlegg 3. FINANSRAPPORT 1. tertial 2007

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015

DRAMMEN KOMMUNE Finans- og gjeldsrapport pr. 1. tertial 2018

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2016

DRAMMEN KOMMUNE Finans- og gjeldsrapport pr. 1. tertial 2017

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

FINANSRAPPORT Årsrapport 2011

DRAMMEN KOMMUNE. FINANSRAPPORT Årsrapport 2010

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet.

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Overhalla kommune. Finansrapport 3. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

Regnskap mars 2012

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Overhalla kommune. Finansrapport 2. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Finansrapportering Per

Gjeldsrapport. Status og utvikling gjennom 1. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

5.10 Finansinntekter/-utgifter

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

FINANSRAPPORT PER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 17/2149

Overhalla kommune. Finansrapport 1. tertial Utarbeidet i kommuneportalen.no

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 13. februar 2018

Likviditets- og låneforvaltning

Torsken kommune Møteinnkalling

Finansrapport per 1. juli 2018

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 17/1021

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 19/474

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519

Sandøy kommune. Finansrapport 3. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Finansrapport 1. tertial 2016

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Dato:

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjef i Namsos. Finansrapport 2. tertial 2015

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Overhalla kommune. Finansrapport 1. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Reglement for finansforvaltning

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR Bakgrunn:

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 16/980

Finansforvaltningen 2. kvartal 2013 Å

Økonomiplan Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/

SAKSFORELEGG. Sola kommune. Formannskapet Kommunestyret FINANSRAPPORT PR RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK:

DRAMMEN BYKASSE Økonomirapport pr. 31. mai 2010

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 16/499

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Finansreglement. for Ibestad kommune

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Finansrapport 2. tertial 2015

FINANSREGLEMENT FOR 12/ &00

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 18/725

Reglement for finansforvaltning

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014

Gjeldsrapport 1. tertial 2015 Verran kommune. I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret

Rapport låneporteføljen

Molde kommune Finansrapport for 2018

LÅNEGJELD OG ETTERSPØRSEL ETTER LÅN

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

Finansreglement for Kvitsøy kommune (i hht. ny finansforskrift) Gjeldene fra 1. juli 2010

Utfordringer og avveininger i gjeldsforvaltningen. med talleksempler fra Bergen kommune

Vedtatt budsjett 2009

Transkript:

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2017 2020 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen Eiendom KF som kommunalt foretak. Ved fastsettelse av åpningsbalansen for Drammen Eiendom KF, ble en vesentlig del av Bykassens gjeld per 31.12.03 henført til foretaket. Lånefondets oppgave er å forestå felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til Drammen Bykasse samt de kommunale foretakene, dvs. enheter som hører inn under Drammen kommune som juridisk enhet. Lånefondet fungerer derfor som en internbank ved finansiering av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede lånebehov gjennom et slikt lånefond gir lavere finansieringskostnader for kommunen samlet sett. Låneporteføljen inneholder alle lån fra långivere, med unntak av startlånene i Husbanken. Renteforutsetninger Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten og 3 til 6 måneders Nibor. Styringsrenten er regulert ned en ganger i løpet av 2016 fra 0,75% til 0,50%. Det er ingen forventninger om endringer ved neste rentemøte. Norges Banks rentekurve er flat med en svak stigning fra 2019. Nibor har variert noe i løpet av 2016. Første halvår av 2016 var Nibor fallende mens fra juli har det vært en svak oppgang og er ved utgangen av oktober på tilnærmet likt nivå som ved årets start. Per utgangen av oktober i år er gjennomsnittet for 3 måneders NIBOR på 1,05 prosent. For september og oktober er gjennomsnittsrenten på henholdsvis 1,09 og 1,11 prosent. Kommunalbanken økte sine marginer til 70 punkter i forbindelse med at banken blant annet fikk økt krav til egenkapital. KLP har justert marginene opp og har 70 punkters margin på sine lån for øyeblikket. Signalene fra Kommunalbanken tilsier at marginen på 70 punkter vil vedvare. Drammen kommune forsøker å optimalisere sin gjeldsportefølje, og i tider med lav Nibor og høyt påslag fra Kommunalbanken/KLP vil det vurderes om nye låneopptak gjøres opp mot 3 mnd Nibor. Drammen kommune har beskrakning i finansreglementet på at maksimalt 2/3 av gjeldsporteføljen kan ha flytende rente (rentebinding kortere enn et år).

jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 Rente Utvikling i 3 måneders Nibor og styringsrenten fra januar 2014 til oktober 2016 2,20 Styringsrenten og Nibor 2014 til oktober 2016 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 NIBOR 3 month Styringsrente 0,80 0,60 0,40 0,20 Rådmannen har valgt å legge til grunn en lavere budsjettrente i planperioden enn hva som var lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. For 2017 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 1,10 prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever er det lagt til grunn en forventet lånerente på 1,8 prosent for lån med kortsiktige vilkår. Det innebærer at budsjettforutsetningene tar høyde for at Nibor kan svinge noe i løpet av 2017 som kan kunne påvirke låneopptak og refinansieringer som gjøres løpende gjennom året. Budsjettforutsetning rentebane 2017-2020 2017 2018 2019 2020 3 mnd. Nibor 1,10 % 1,10 % 1,35 % 1,35 % Margin 0,70 % 0,70 % 0,70 % 0,70 % Anslag innlånsrente 1,80 % 1,80 % 2,05 % 2,05 % Utover i planperioden er det knyttet usikkerhet til renteutviklingen. Renten påvirkes av forhold som utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisene. Basert på markedets og bankenes forventninger om utvikling i renten legger rådmannen til grunn en forholdsvis flat rentekurve som tilsier en forventning om at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, men med en svakt stigende kurve. For årene 2017-2020 er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 1,10 til 1,35 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Den utflatende trenden i innlånsrenten vurderes ikke å være betydelig nok til å endre prinsipp i forhold til beregning av internrente.

Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen. Med unntak av formidlingslån i Husbanken skal alle låneopptak for Drammen kommune som juridisk enhet skje i regi av Lånefondet. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til 5 486 millioner kroner per utgangen av 2016. Dette er noe lavere enn forutsetningen i gjeldende økonomiplan. Lånefondets resultatbudsjett for perioden 2017-2020 er basert på de omtalte renteforutsetninger samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del fire. Det satses videre på investeringer innefor skole og barnehage, helse, vann og avløp, idrett, samferdsel og fellesarealer. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med 580 millioner kroner i planperioden gir dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2016 er den samlede lånegjelden anslått å øke til 5 486 millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag 6 176 millioner kroner ved utgangen av 2020. Økningen i lånegjelden fremkommer som en netto mellom låneopptak og avdrag i perioden. Lånefondets langsiktige lånegjeld, anslag utgangen av 2016 og budsjettforslag 2017-2020 Lånefondets lånegjeld lånegjeld Mill. kroner 2016 2017 2018 2019 2020 Langsiktig gjeld i Lånefondet 5 486 5 697 5 908 6 077 6 176 Utviklingen i Drammen kommunes brutto lånegjeld 2010-2020 6 500 6 000 5 500 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 Drammen kommunes lånegjeld - utvikling 2010-2020 (anslag for 2016) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Tabellen under viser oversikt over brutto investeringsutgifter, finansiering og avdrag de neste fire årene: Mill. Kr. 2017 2018 2019 2020 Brutto investeringsutgifter 731 726 667 596 Egenfinansiering -143-150 -137-150 Statstilskudd -30-15 -15-5 Momskomp -78-87 -77-67 Bruk av egenkapital DEKF -10 Salg -33-33 -33-33 Sum lånebehov 436 441 405 341 Avdrag -222-230 -237-242 Sum netto økning i gjelden 214 212 168 100 Som det fremgår av tabellen vil gjelden øke med 214 millioner kroner fra 2016 til 2017. Deflatoren er satt til 2,5 prosent og utgjør omtrent 137 millioner kroner og dermed er realøkningen på gjelden omtrent 77 millioner kroner utover deflator. Sammenlignet med andre kommuner har Drammen kommune en høy lånegjeld. Dette er tilfelle om man ser på utviklingen i brutto lånegjelden eller om man ser på utvikling av netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter eller i forhold til innbyggertall. Veksten i lånegjelden har derimot flatet noe ut i perioden 2014-2016 sammenlignet med tidligere år. Det legges opp til en videre dempet lånevekst i økonomiplanen for 2017 til 2020. Tabellen nedenfor viser konserntall for Drammen kommune med KF er og andel av netto gjeld i IKS er hvor Drammen kommune har eierandeler. Kostra SSB netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter 120 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 2012 2013 2014 2015 Drammen Landet uten Oslo ASSS uten Oslo

Kroner Kostra SSB netto lånegjeld per innbygger (beløp i løpende kroner) 90 000 80 000 70 000 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 2012 2013 2014 2015 Aksetittel Drammen Landet uten Oslo ASSS uten Oslo Fordeling av lånefondets gjeld Figuren nedenfor viser fordelingen av lånefondets gjeld slik den er forventet å være per utgangen av 2016. Korrigert for vann og avløp er gjelden på 4 258 millioner kroner. Av dette utgjør Drammen bykasses andel 1 045 millioner kroner. Fordeling av lånefondets gjeld per. 31.12.2016 (estimert) Drammen kommunes lånefond - status 2010-2016 6 000 5 204 5 404 5 486 5 000 4 125 4 422 4 970 4 000 3 000 2 000 3 863 Ubrukte lånemidler Øvrige utlån (KF mv.) Bykassen - øvrige formål Bykassen - Vann og avløp Drammen Eiendom KF Sum utlån Lånefondet pr.31.12 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Rentefølsomhet i lånefondet Med en høy gjeld er Drammen kommunen eksponert for rentesvingninger. Svingningene reduseres ved å sikre deler av låneporteføljen. I henhold til finansreglementet skal minimum 1/3 av gjeldsporteføljen ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente skal fordeles i segmenter på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. Rådmannen søker å oppnå en godt tilpasset renteprofil basert på utvikling i kortesiktige og langsiktige renter. I løpet av 2016 har låneopptak og refinansieringer blitt gjort til en kombinasjon av flytende og faste rentebetingelser. Dette har blitt gjort for å opprettholde en sikringsandelen som er godt innenfor finansreglementets krav og for å opprettholde en vektet løpetid (durasjon) i låneporteføljen som er med på å redusere refinansieringsrisiko. Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. Per 2. tertial 2016 er fordeling av lånegjelden med 43 prosent på kortsiktig rente og 57 prosent med rentebinding. Finansreglementet sier at andelen rentebinding skal ligge mellom 33 og 66 prosent. De siste årene har den ligget rundt 50 prosent. De siste årene har rentebindingsandelen økt noe da rentebindingsavtalene har vært gunstige den siste tiden Av kommunens rentesikringsavtaler, vil fire av disse løpe ut i økonomiplanperioden. Om avtalene fornyes eller om det inngås sikring gjennom langsiktige låneavtaler vil vurderes opp mot hvordan renten og marginene utvikler seg. Rådmannen legger opp til andel lånegjeld som er sikret vil gå noe ned mot 50 prosent i løpet av perioden. Rentefølsomhet vurdert samlet for lånefondet og Bykassens gjeld I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Glitre Energi AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Sikring av lånegjelden i perioden 2016-2020 Mill. Kr. 2017 2018 2019 2020 Lånefondets eksterne gjeld 5 697 5 908 6 077 6 176 Rentesikret gjeld (lange rentebetingelser og renteswap) 3 105 3 105 3 105 3 157 Sum usikret gjeld 2 592 2 803 2 972 3 019 Utlån til Glitre Energi AS 125 125 125 125 Utlån til Drammen kommunale pensjonskasse, Lindum,Drammen Scener 42 41 40 39 Vann og avløp (selvkost) 1 299 1 361 1 423 1 491 Kompensasjonstilskudd 380 360 338 308 Sum usikret lånegjeld utsatt for rentesvingninger 746 917 1 047 1 057 Tabellen ovenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til utlån og rentebaserte inntektsgrunnlag. For 2017 vil det være 746 millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 100 basispunkter på kort sikt vil gi merutgifter på om lag 7,5 millioner kroner i 2017.

Lånefondets resultatbudsjett Lånefondet har renteinntekter og avdragsinntekter fra Bykassen og de kommunale foretakene. I all hovedsak er lånefondets utlån til Drammen Eiendom KF og Bykassen. Kommunens eksterne låneopptak gjøres i lånefondet. Lånefondet har avdragskostnader og rentekostnader. Lånefondets resultat godskrives eller belastes Bykassens driftsregnskapet. Dette er i henhold til gjeldende regnskapsforskrift Startlån inngår ikke i lånefondets portefølje, men administreres i Bykassen. I budsjettet og økonomiplanen er renteutgiftene beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året og rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. For lån med faste langsiktige lånebetingelser er faktisk rente benyttet i beregningen. For de kortsiktige lånene med flytende rente, som er knyttet opp mot Nibor, benyttes budsjettrenten som en forutsetning. Budsjettrenten benyttes også for å beregne rentekostnaden på rentesikringer. I 2017 er lånefondets renteutgifter beregnet til 146,8 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og et svakt stigende rentekurve. Det er en nedgang i renteutgiftene fra 2019 til 2020 og dette skyldes at det er flere rentesikringer som utløper og det forventes lavere rente på disse lånene enn hva den gjeldene renten er. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 16 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med omtrent 20 millioner kroner, fra 221,8 millioner kroner i 2017 til 241,8 millioner kroner i 2020. Lånefondets internrente på utlån er på 3,5 prosent. I 2017 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 50,2 millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for låneporteføljen i 2016 er beregnet til 2,6 prosent. Som følge av en flat rentebane forventes det et overskudd i lånefondet i hele økonomiplanperioden. Lånefondets kontantresultat 2017-2020 Millioner kroner 2016 2017 2018 2019 2020 Renteinntekter fra bykassen og kommunale foretak 195,5 198,2 206,5 213,0 216,8 Avdragsinntekter fra bykassen og kommunaleforetak 217,6 221,8 229,7 236,6 241,8 Sum rente og avdragsinntekter 413,1 420,0 436,2 449,5 458,6 Eksterne renteutgifter 146,8 148,0 157,1 166,9 164,2 Eksterne avdragsutgifter 217,6 221,8 229,7 236,6 241,8 Sum rente og avdragsutgifter 364,4 369,8 386,8 403,5 405,9 Kontantresultat i lånefondet 48,7 50,2 49,4 46,0 52,7 Et mer detaljert oppsett finnes i budsjettforslaget for Drammen kommunes lånefond, jamfør vedlegg 2 om lånefondets budsjett 2017-2020. Kommunale låneopptak må konkurranseutsettes i henhold til offentlige anskaffelsesregelverk. Innkjøpssamarbeidet for kommunesektoren i Buskerud, Telemark og Vestfold forhandlet en ny rammeavtale for kommunale låneopptak våren 2014. Drammen kommune er med på denne rammeavtalen og prekvalifiserte tilbydere ble Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og DNB. I tillegg tar lånefondet opp sertifikater og obligasjonslån i markedet.

Budsjettert lånebehov/utlån i Lånefondet Forslag til investeringsbudsjett for Drammen bykasse, Drammen Eiendom KF og øvrige kommunale foretak i perioden 2017-2020 gir lånerammer som tabellen under viser: Låneramme 2017-2020 2017 2018 2019 2020 Drammen Eiendom KF 275,2 330,4 291,6 171,1 Drammen Bykasse 156,3 110,3 112,8 169,6 Drammen Drift 3,6 Drammensbadet 1,0 0,6 0,6 0,6 Drammen Parkering 0,5 Sum 436,6 441,3 405,0 341,3 Detaljert resultatbudsjett for Lånefondet 2016-2020 MNOK 2016 2017 2018 2019 2020 Inntekter Avdragsinntekter fra: Bykassen 111,0 113,7 115,8 115,5 115,4 Drammen Eiendom KF 96,6 97,6 103,5 111,1 117,1 221,0 221,8 229,7 236,6 241,8 Renteinntekter fra: Bykassen 76,4 80,1 81,0 80,8 82,4 Drammen Eiendom KF 101,7 106,2 113,3 120,5 124,6 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 13,4 7,8 7,5 7,3 7,0 Drammen Eiendom KF - byggelån 0,6 3,3 4,1 3,9 2,4 Drammen Drift 0,2 0,3 0,1 0,0 0,0 Drammen Parkering - 0,0 - - - Drammen Kjøkken KF 0,2 0,4 0,3 0,3 0,2 Drammensbadet KF 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 192,5 198,2 206,5 213,0 216,8 Lånefondet: Inntekter totalt 413,6 420,0 436,2 449,5 458,6 Utgifter Avdragsutgifter Beregnet avdrag 221,0 221,8 229,7 236,6 241,8 Renteutgift Til eksterne långivere 146,8 148,0 157,2 167,1 164,4 Lånefondet: Utgifter totalt 367,8 369,8 386,9 403,7 406,2 Resultat Lånefondet (- er underskudd) 45,77 50,18 49,35 45,82 52,42

I tabellen nedenfor fremkommer Lånefondets samlede finansieringsbehov i planperioden 2017-2020: MNOK 2016 2017 2018 2019 2020 Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/1 2 897,3 2 928,7 3 106,2 3 333,0 3 513,6 Ny finansiering 128,0 275,2 330,4 291,6 171,1 Beregnet avdrag 96,6 97,6 103,5 111,1 117,1 Gjeld per 31/12 2 928,7 3 106,2 3 333,0 3 513,6 3 567,6 Drammen Eiendom KF Gjeld eksterne leieforhold pr. 1/1 234,9 225,4 217,9 210,6 203,6 Beregnet avdrag 9,5 7,5 7,3 7,0 6,8 Gjeld per 31/12 225,4 217,9 210,6 203,6 196,8 Byggelån til DEKF/Ubrukte lånemidler Gjeld per 1/1 40,0 40,0 40,0 40,0 40,0 Ny finansiering - Beregnet avdrag - - - - Gjeld per 31/12 40,0 40,0 40,0 40,0 40,0 Bykassen/VA-sektoren Gjeld per 1/1 2 219,7 2 273,4 2 316,1 2 310,5 2 307,7 Ny finansiering 164,7 156,3 110,3 112,8 169,6 Beregnet avdrag 111,0 113,7 115,8 115,5 115,4 Gjeld per 31/12 2 273,4 2 316,1 2 310,5 2 307,7 2 361,9 Drammen Drift KF Gjeld per 1/1 3,3 3,0 5,28 3,92 2,56 Ny finansiering 2,0 3,6 - - - Beregnet avdrag 2,2 1,4 1,4 1,4 1 Gjeld per 31/12 3,0 5,3 3,9 2,6 1,7 Drammen Parkering KF Gjeld per 1/1 (0,0) (0,0) -0,0-0,0-0,0 Ny finansiering - - - - - Beregnet avdrag - - - - - Gjeld per 31/12 (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) Drammensbadet KF Gjeld per 1/1 2,8 3,1 3,4 3,3 3,3 Ny finansiering 0,8 1,0 0,6 0,6 - Beregnet avdrag 0,6 0,7 0,7 0,6 0,6 Gjeld per 31/12 3,1 3,4 3,3 3,3 2,7 Drammen Kjøkken KF Gjeld per 1/1 10,1 9,0 8,0 7,0 6,0 Ny finansiering - - - - - Beregnet avdrag 1,1 1,0 1,0 1,0 1,0 Gjeld per 31/12 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 Total utlån fra lånefondet 5 482,6 5 696,9 5 908,4 6 076,8 6 175,8