Knmr.fuNP , ; , 21,109. ci7 jrtr&-:. Brevik21. august 2009

Like dokumenter
Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Høringsbrev om skolestruktur i Porsgrunn

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

Behandling av innspill til modellforslag

Høringsnotat «skolestruktursaken» fra elevrådet ved

Høringsuttale. Skolebruksplanen for Bergen kommune

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE (pr ) T: F:

Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv

Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for

Oppsummering av foreldremøte ved SUS vedr nye Øye Skule - resultat Øye skole.

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Ny skolestruktur i Frogn?

Skolestruktur i Porsgrunn. Internett: Søkord: skolestruktur Lenke: Åpne møter om arbeidet.

Saksframlegg. Trondheim kommune. RANHEIMSPROSJEKTET FORSØK MED TILPASSET SKOLESTART Arkivsaksnr.: 07/39942

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Osen kommune

Visjon og mål for skolen i Stokke kommune

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

Opplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127

Ad. Høringsbrev om skolestruktur i Porsgrunn. Svarbrev.

Høringsuttalelse til Skolebruksplan fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune

FROLAND KOMMUNE FROLAND SKOLE Frolandsveien Froland Telefon:

ledd) i høringsnotatet.)

Møteinnkalling - tilleggsliste

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

HØRINGSUTTALELSE KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

De eldste barna Handlingsplan

Høring på forslag om endring skolekretsgrense og flytting av trinn fra Finneidfjord skole til Hemnes sentralskole

Opplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127 Revidert i kommunestyret

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring

Høringsuttalelser. Klubben v/melkevarden skole. FAU v/melkevarden skole. Samarbeidsrådet v/melkevarden skole. Klubben v/fossen skole

FAU - å skape et positivt barnefellesskap!

Opplæringsplan for Åmli kommune

Virksomhetsplan 2015

PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge

Høringsuttalelse angående skolestruktur og forskrift til skolekretsgrenser i Verdal kommune.

PLAN FOR OVERGANGER HASVIK KOMMUNE

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Tverlandet skole. Foreldremøter et samarbeid mellom skolen og foreldrekontakten

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

Rådmannens vurderinger og råd om framtidig skolestruktur. Grunnlag for politisk behandling

Oppvekstmiljø. En god barndom er en investering i en bedre og mer bærekraftig fremtid for oss alle

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune

Krumspring - demokrati. Saksbehandling (historikk) Vurderingsdel Juridiske forhold

Kommunedelplan for oppvekst - ungdomsskoleutredning

Handlingsplan for skoleåret

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

Forberedelser til Ungdommens Bystyremøte 2014

Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Plan for overgang fra:

Forprosjektrapport skolestruktur sørsida

15-16 YTTERØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE V I R K S O M H E T S P L A N. Oppdatert: /erho. Virksomhetsplan

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

Høringsnotat oppvekstutredning, Inderøy kommune.

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Skolestruktur 2009: Referat prosjektgruppa (PG)

Skolebilde for Moen skole skoleåret

Høringsuttalelse fra pedagogisk personell ved Utøy skole og barnehage

Vågsøy kommune Fra eldst til yngst i Vågsøy kommune

OVERGANGER OG GODE SAMMENHENGER I SARPSBORG KOMMUNE. - Rutine for overgang og sammenheng mellom barnehage, skole og skolefritidsordning

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:

Her starter fremtiden Geir Johansen, rektor Elisabeth Kristoffersen, FAU-leder

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Rutiner for brukermedvirkning

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Namdalseid kommune

HK/RÅD/SJF Svein Johny Forren. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 17/954-4 A20 HK/SODIN/RVU

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ris skole

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

ULLENSAKER KOMMUNES UTTALELSE VEDRØRENDE SØKNAD OM ETABLERING AV UNGDOMSSKOLE WANG UNG I ULLENSAKER

Temasak: En skole for framtida. Møte i hovedutvalg FOLK

P lan for skole hjem samarbeidet ved

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , alt. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Saksfremlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Vedtak fattet i kommunestyret , saksnr 92/11 opprettholdes.

FYSAK I OPPDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Handlingsplan mot mobbing. Hundvåg bydel

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser ved Statland skole

Transkript:

, ; Knmr.fuNP, 21,109 FAU Brevik skole Brevik oppvekstsenter 3950 13revik ci7 jrtr&-:. Brevik21. august 2009 Porsgrunn kommune Rådmannen 3900 Porsgrunn HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR I PORSGRUNN Vi viser til rådmannens høringsbrev av 2. juni 2009 vedrørende skolestruktur i Porsgrunn. Vi er invitert til å gi innspill på tre punkter. Våre uttalelser følger nedenfor i samsvar med høringsbrevets punkter: I. Valg av alternativ: Brevik skoles FAU mener at Porsgrunn kommunes ønskede innsparing på 7 mill, kroner bør gjøres gjennom strukturendringer. Strukturendringene bør i størst mulig grad gjøres der skoletettheten er høyest. Alternativ 1, 1b og 2 innebærer strukturendringer i et slikt område, og de foreslåtte endringene sammenfaller med vårt standpunkt. For å sikre best mulig fremtidig drift av kommunens skoler i årene fremover, går vi inn for de alternativene som gir størst besparelse. FAU ved Brevik skole finner det vanskelig å måtte velge mellom de ulike alternativene og ta stilling til fremtidig organisering ved andre skoler. Men gitt at konsekvensene er riktig belyst, anbefaler vi at alternativet som gir størst besparelse velges; derav alternativ 1. 2. Andre aktuelle alternativer: Brevik skole er en del av Brevik oppvekstssenter. Oppvekstsenteret ble etablert januar 2006 og består av Brevik skole, Brevik SFO, Brevik barnehage, Sandøya skole og Sandøya SFO. Brevik oppvekstsenter er foreldrestyrt. Det vil si at foreldrene har fiertall i styret for virksomheten. Oppvekstsentermodellen er nylig blitt evaluert. Vi viser i denne sammenheng til evalueringsrapporten fra Asplan Viak av 08.10.2008. Rapporten, som ble forelagt Utvalget for barn og unge og bystyret i desember 2008, gir følgende anbefaling: "Vår hovedanbefaling er at man fortsetter det påbegynte utviklingsarbeidet ved oppvekstsentrene ved Brevik og Vestsiden, og at kommunen ved vurdering av skole- og barnehagestrukturen i kommunen holder muligheten for flere oppvekstsentra åpen." I februar/mars sendte FAU et spørreskjema til alle foreldrene ved Brevik skole, og 75-100 % av de spurte responderte på skjemaet, enkeltvis eller i klassemøter. Innspillene derfra er oppsummert i en rapport fra FAU (vedlegg 1), som ble oversendt prosjektgruppen. En av konklusjonene i denne foreldreevalueringen er at "Vi onsker å beholde Brevik oppvekstsenter."

Vårt aktuelle alternativ er derfor: Alternativ 1 uten nedleggelse av Sandoya skole. Dette alternativet er innenfor mandatets forutsetninger om innsparing på minst 7 mill, kroner, reduksjon av antall skoler, samt opprettholdelse av den skolefaglige kvaliteten. 3. Andre momenter som bor tillegges sterkere vekt: Det er i rapporten ikke sagt noe om hvordan bortfall av én enhet ved Brevik oppvekstsenter vil påvirke de andre delene av oppvekstsenteret. Sandøya er en ressurs for oppvekstsenteret. Sandøya er en ressurs for Brevik skole, og vi synes at Sandøya FAU har kommet med spennende forslag til fremtidig bruk av skolen der i sin rapport "Sandøya som ressurs". Rapporten er presentert for prosjektledelsen. Dette er forslag på aktiviteter som kan komme Brevik skole og resten av kommunens skoler, til gode i fremtiden. Vi ønsker å sikre at vi ikke går glipp av en slik utvikling, dersom skolen nå legges ned. Brevik skole har allerede i dag et utbytte av at deler av virksomheten er lagt til Sandøya. Da barnehagen ble utvidet med en avdeling i 2008, mistet vi et Qodt tilbud til flere barn ved skolen. llette gjelder "Praktikum", som er en avdeling med en undervisningstilnærming som søker å kartlegge den enkelte elev der han eller hun befinner seg skolefaglig og sosialt, for så å jobbe systematisk for å få til muligheter for mestring både i perioden på Praktikum og tilbake i klassen. I år har vi fått tilbudet tilbake - på Sandøya. Vedlegg: 1) "Skolestrukturgjennomgangen i Porsgrunn kommune et innspill fra Brevik skole", Presentasjon og Rapport FAU Brevik skole. Mvh Olav Sæter Leder FAU Brevik skole

Ei PORSGRUNN KOMMUNE Brevik oppvekstsenter Se: Vi tenker, vi skaper, vi lærer! "

I " 41, e

ø ø ø 111 øø _ ø -I -I ø- -øø- ø ø ø ø -110 I I. øø 1

I " 111 I st.07

- I - t I 1 111 I 11* fi -, SS " fb : - I I I - 1 1

I ø I *

I

I I ej I 1 I. *. -

Skolestrukturgjennomgangen i Porsgrunn kommune et innspill fra Brevik skole Brevik skole FA1J har engasjert alle foresatte ved skolen via foreldremøter som er avholdt i februar/mars 2009. Vi har bedt alle diskutere mulige scenarioer, med spesiell vekt på seenarioet flytting av ungdomsskole til Heistad-området. Vi har bedt om argumenter for å bevare dagens organisering, og argumenter for å akseptere en eventuell flytting. De fleste har sagt at de ønsker å bevare Brevik oppvekstsenter slik det er i dag. Nedenfor følger derfor først argumentene for dette. Deretter har vi listet opp argumenter for å endre dagens struktur for ungdomsskolen. 1. Hvorfor beholde dagens oppvekstsenter? Vi ønsker å ha fokus på de fire verdiene våre: Raushet - mangfold - likeverd - fellesskap. Disse verdiene er viktig å ta vare på i dagens strukturdebatt. Vi har derfor ordnet argumentene i forhold til oppvekstsenterets verdier. Raushet Brevik o vekstsenter Vi ønsker å beholde Brevik oppvekstsenter. Med oppvekstsenter har rektor og styret større fleksibilitet mht. ressursbruk internt i oppvekstsenteret. Hvis ungdomskolen forsvinner så forsvinner poenget med oppvekstsenteret. Dagens etablerte oppvekstsenter med barnehage, barne- og ungdomsskole gir en egen form for krets. I et 1-10- miljø vil de eldste elevene fungere som positive rollemodeller overfor de yngre, samtidig som ungdomsskoleelevene kan påta seg ansvars- og omsorgsoppgaver overfor de minste. Elever med spesielle behov, funksjonshemmede eller utrygge elever unngår skifte av skole ved overgang til ungdomstrinn, med de omveltninger dette kan medføre for den enkelte. Vi har mulighet gjennom opplæringsplaner og praksis å gi elevene kontinuitet fra 1.-10. trinn, samt å sikre progresjon og gode overganger mellom trinnene. Gode lærerkrefter kan forsvinne ut når miljøet blir mindre. Hvis ungdomskolen forsvinner får barneskolen færre pedagoger, mindre fagkompetanse å spille på. Slik det er nå, kan kompetansen flyttes rundt der det er behov i oppvekstsenteret. Selve ideen om oppvekstsenteret, som vi har jobbet så mye med, forsvinner. Hva var poenget med alle de fine ordene hvis dette plutselig ikke skal gjelde lenger? Tr e o vekstvilkår Brevik skole er en trygg skole med lite mobbing og rus. Det er lett å ha oversikt over fremmede i skolegården, med større skoler blir det vanskelig å holde samme oversikt, noe som igjen kan føre til mer kriminalitet. Et større miljø kan være mindre oversiktelig i forhold til rusproblematikk. Det er lettere å "gjemme seg bort" når gruppene blir store. Miljøet er i dag trygt, det er ikke gjengproblematikk, og ikke særlig hærverk. Vi har i dag et trygt og oversiktlig miljø for elevene, som opplever tilhørighet og trygghet. Trygghet er viktig for læring, og lærere og elever kjenner hverandre. Lærere kjenner elever og Brevik skole FAU Side I av 3

den enkeltes behov fra barnetrinnet og kan ivareta dette ved tilpasning av opplegget også på ungdomstrinnet. Med et lite og oversiktlig miljø er det lettere å sette inn strakstiltak. Miljøet for ungdommene bevares på et mindre sted. Foreldrenes oppfølgingsjobb kan være enklere i et miljø hvor vi kjenner lærere og de andre foreldrene. Lokalt forankrede foreldregrupper kan føre til mer engasjement blant foreldrene. Mangfold Man fold i kommunen Vi mener det er av verdi for Porsgrunn kommune å ha ulike skoler i kommunen, dvs, å ha noen små skoler og noen store skoler. Hvis barn skal gå på store skoler blir de oppdratt til å være en i mengden. Det er lettere for foreldre å engasjere seg på mindre skoler. Brevik skole har vært et alternativ for elever som ikke har funnet seg til rette på de store ungdomsskolene i distriktet. Vi har vært avlastning for andre skoler (mht. barn med spesielle behov, "vanskelige elever"). Dette har fungert nettopp fordi Brevik skole er mindre og oversiktelig. Likeverd Store/små klasser Store klasser, som det antakelig blir ved sammenslåing av skoler, er ikke alltid positivt. Mindre klasser med flere elever pr. lærer er bedre enn store grupper med mindre tid til hver elev. Overgangen mellom barnetrinn til ungdomstrinn kan være vanskelig for mange, fordi flyten av informasjon om elevene stopper opp når de må inn i et helt nytt miljø. Vi er redd for stigmatisering, da det ikke er sikkert at alle fra Brevik vil gli rett inn i klasser andre steder, hvis de skal blandes med andre, som kanskjc har kjent hverandre hele livet. Vi er også kjent med forslaget om ny struktur på lærerutdanningen. Med lærere på både barne- og ungdomstrinn samlet på samme skole vil mangfoldet blant de ansatte være større, med mye faglighet å spille på. Både barne- og ungdomstrinnet tjener på fleksibel bruk av lærerkrefter. Lærere med spesiell fagkompetanse kan utnyttes bedre. Det er stor grad av trivsel ved Brevik oppvekstsenter. Brukerundersøkelser viser at elevene på alle nivåer trives på skolen vår. Vi er opptatt av å opprettholde et pedagogisk miljø som er tilstrekkelig stort til å sikre faglig bredde og fleksibilitet. Vi har færre eiever pr lærer, noe som resulterer i bedre læring. Vi har også andre opplæringsmuligheter med tanke på beliggenheten ved sjø og skog. Fellesskap Nærmilo om ivelser Brevik oppvekstsenter er viktig for Brevik Idrettslag. Vi kan miste det lokale engasjementet hvis elevene fraktes ut av lokalsamfunnet for å gå på skole. Ungdommen vil kanskje trekkes mot fritidsaktiviteter på Heistad/Porsgrunn, og på sikt vil dette utarme engasjementet i Brevik. Skolen er et viktig samlingspunkt i et I ite lokalsamfunn. Vi må ta vare på dugnadsånden og ildsjelene. En ungdomsskole er viktig for lokalsamfunnet. Hvis den flyttes forringes tilbudet og engasjementet, Byen blir "død" uten at noe skjer blant de unge! Det er viktig å bevare nærmiljøet, og skolen er i dag møteplass/samlingssted for Breviks befolkning. Elevene vil få Brevik skole FAU Side 2 av 3

en svakere tilknytning til hjemstedet og nærområdet hvis de flyttes. Elevene vil miste kunnskap om lokal kultur og historie. Skolevei Alle i Brevik har i dag en trygg og relativt kort skolevei. Ved eventuell flytting til Heistad vil skoleveien bli inntil 6 kilometer, som er for langt i forhold å gå til skolen. Vi mener det er viktig i forhold til fysisk fostring, med en kort og grei skolevei. Alternativet ville være en kostbar transport ved å måtte frakte elever med buss. Vi vil også peke på miljøaspektet i denne sammenheng. Brevik som bosted Mange har flyttet til Brevik pga. at dette er et mindre sted, med en liten skole og de fordeler det medfører. Endring av skolegrenser vil oppleves som et brudd på forutsetninger for nye innflyttere til Brevik. Hvis ungdomsskolen forsvinner, kan vi oppleve at folk flytter for å bo nærmere en ervt y. ny skole! Nærhet til skolen gir oss en tryggere hverdag, og det-er for noen viktigere enn alt annet, Brevik blir mindre attraktivt, fordi få ønsker å flytte til et sted som ikke har ungdomsskole. Eventuell utbygging i ørvikåsen, Korvetten og Breviksåsen vil kunne øke elevtallet. Vi trenger et helt lokalsamfunn når vi skal oppdra barn og unge. Gros "nabokjerring" vil forsvinne hvis elevene flyttes. Hva med fremtiden? Dersom ungdomsskolen forsvinner nå, er man redd for at hele skolen forsvinner neste gang. Vi mener det er nødvendig å sikre en skole som totalt sett er stor nok. Flytting av ungdomstrinnet vil gjøre en gjenværende skole sårbar for nedleggelser i fremtiden. 2. Hvilke argumenter er brukt for å flytte ungdomstrinnet til andre steder i kommunen? Elever vil kunne ha behov for å skifte skole/miljø og starte med "blanke ark" på ny ungdomsskole med andre elever og endre lærere. Det kan være positivt med en "glidende overgang" til et større miljø, som de ellers møter først når det begynner på videregående. Dette vil derimot være svært avhengig av den enkeltes elev modenhet, noen som vi vet varierer stort for denne aldersgruppen. En flytting kan utarme ressurser for de små, men til gjengjeld kan det bli bedre for ungdommen å møte et større faglig miljø på større skole. Større elevmiljø kan føre til bedre muligheter for jevnaldresosialisering. Kan være letter for noen å finne likesinnede. Noen kan "kjøre seg fast", stigmatiseres i forholdet til lærere/medelever. Kan være godt med forandring. For noen er ikke selve miljøet i Brevik så viktig, det er viktigere med godt læringsmiljø og gode lærere. Flere valgmuligheter faglig kan medføre for eksempel flere valgfag. Vi ønsker en ny skole med bedre klasserom, toalettforhold, inneklirna etc. Hva med å snu problemstillingen? Hva om vi flytter elever fra andre nærområder til Brevik? Brevik skole FAU Side 3 av 3