Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død

Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død Revideres januar 2017 1

Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING 4 1.1 Viktige telefoner 5 1.2 Andre aktuelle telefoner 6 1.3 Forhold til pressen 7 1.4 Informasjon om kriseteamet 8 2 ULYKKER VED SKOLEN /BARNEHAGEN 8 2.1 Strakstiltak ved ulykkesstedet 2.2 Varsling 9 2.3 Etterarbeid. Se også vedlegg bak i permen. 9 3 ULYKKER VED KOMMUNENS ARBEIDSPLASSER 10 3.1 Strakstiltak ved ulykkesstedet 3.2 Varsling 10 3.3 Etterarbeid. 10 4 DØDSFALL ELEV/BARNEHAGEBARN 11 4.1 Umiddelbart etter dødsfall 4.2 Om begravelsesdagen 11 4.3 Etterarbeid. Se også vedlegg bak i permen 12 5 DØDSFALL AV ANSATTE 13 5.1 Umiddelbart etter dødsfallet 5.2 Senere i forløpet 13 8 10 11 13 2

5.3 Etterarbeid. 14 6 ELEV/BARNEHAGEBARN MISTER EN AV SINE NÆRMESTE 14 6.1 Tiden nær etter dødsfallet 6.2 Etterarbeid. Se også vedlegg bak i permen. 15 7 SELVMORD 15 8 ORIENTERINGSTEKSTER 17 14 8.1 Forslag til orienteringstekst i forb. med dødsfall på elev/barnehagebarn/ansatt 17 8.2 Forslag til orienteringstekst i forbindelse med begravelse. 18 9 SORG 19 9.1 OM SORG TIL DEN SØRGENDE 19 10 SORGSTØTTE 19 11 ANBEFALT LITTERATUR 20 12 ANBEFALTE LENKER 21 3

1 INNLEDNING Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død. Kriseperm for Rælingen kommune er ment å være en hjelp til kommunens arbeidsplasser hvis alvorlig ulykke eller dødsfall finner sted. Permen inneholder prosedyrer for umiddelbar handling ved kriser, samt hjelp til oppfølging av de involverte/berørte i tiden etterpå. For at krisepermen skal kunne være til nytte, er det avgjørende at ledelsen ved arbeidsplassen til enhver tid er godt kjent med innholdet. Vi som har utarbeidet permen, er oss bevisst at ingen situasjoner er like, derfor bør permen brukes fleksibelt. Mer informasjon om kriseteamets medlemmer finnes på kommunens intranett. Retningslinjer for kriseteamet finner du her Kriseteamets brosjyre finner du her Krisepermen revideres årlig. Rælingen, januar 2017 Siv Gahrmaker Leder av psykososialt kriseteam i Rælingen kommune. 4

1.1 Viktige telefoner Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død. 1. Øyeblikkelig hjelp Ambulanse 113 Brann 110 Politi 112 2. Medisinsk hjelp Akershus universitetssykehus (Ahus) 02900 Giftinformasjonssentralen 22 59 13 00 Nedre Romerike legevakt Døgnåpent hele året 66 93 66 93 Romerike Helsebygg Dampsagveien 4 2000 Lillestrøm Nasjonalt legevaktsnummer 116117 5

1.2 Andre aktuelle telefoner 1. Medisinsk Hjelp Fjerdingby legesenter (08.00-15.30) 64 80 29 10 Løvenstadtunet legesenter (08.00-15.30) 64 80 28 70 Stallbakken legesenter (08.00-15.30) 64 80 29 29 2. Psykiatrisk hjelp Pedagogisk psykologisk tjeneste 63 83 50 00 Barneverntjenesten 63 83 50 00 Barnevernsvakten 64842575/64842575 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) 63 89 40 40 Psykiatrisk akutt team, over 18 år (08.00-15.00) 63 89 40 90 Akutt psykiatrisk Ahus, hele døgnet 02900 Prest 64 80 41 60 Bedriftshelsetjenesten, HMS Solheim 67 91 27 30 Nedre Romerike Politidistrikt Fet og Rælingen lensmannskontor 02800 63 88 87 60 3. Helsestasjoner Løvenstad 64 80 24 20 Fjerdingby 63 83 52 60 4. Skolehelsetjenesten Blystadlia skole 64 80 41 25 Løvenstad skole 64 80 41 05 Rud skole 64 80 40 85 6

Fjerdingby skole 64 80 40 65 Smestad skole 64 80 41 46 Nordby skole 64 80 40 45 Sandbekken ungdomsskole 64 80 40 25 Marikollen ungdomsskole 64 80 40 05 Rælingen videregående skole 63 83 53 02/ 481 676 50 Helsestasjon for ungdom (onsdag 16.00-19.00) 63 83 52 60 1.3 Forhold til pressen I tilfeller der pressen blir involvert, er det viktig at en person, helst leder ved arbeidsplassen, er ansvarlig for informasjonen. Vedkommende har ansvar for ikke å gi pressen informasjon om saken før pårørende er informert. Man bør tilstrebe å uttale seg generelt om hva som gjøres av tiltak framfor opplysninger om sakens innhold. I Rælingen kommunes arbeidsreglement 21, står det: 21 Informasjon til media Rådmannen, kommunalsjefer og enhetsledere kan på kommunens vegne svare på henvendelser fra media om rene saksforhold. Dersom henvendelsen omhandler vurderinger av politiske vedtak, skal opplysninger gis av ordfører, rådmann eller den som har fått særskilt fullmakt til å besvare henvendelsen. Andre arbeidstakere kan få delegert fullmakt fra en av de ovenfor nevnte. I denne sammenheng er det verdt å nevne grensegangen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt, - at en ansatt i sine uttalelser til media ikke skal skade kommunens omdømme. Se også «Psykososial beredskap» om sosiale medier-en trussel eller en mulighet, den finner du her Det er viktig at skolen og barnehagen skåner elevene/barna slik at de ikke blir presset til å uttale seg. Det er viktig at den informasjon som blir gitt er korrekt, da dette er svært sårbart. 7

1.4 Informasjon om kriseteamet I kriseteamet finner du følgende representanter: ledende helsesøster helsesøster psykolog sokneprest prest representanter fra avdeling for psykisk helse og avhengighet representant fra avdeling for barnevern lærer førskolelærer representant fra flyktninge- og inkluderingstjenesten kommuneoverlegen representant fra politiet Kriseteamets medlemmer kontaktes gjennom følgende telefonnr: Mandag-fredag 08.00-15.30 (Rælingen kommune) 63 83 50 00 Utenom arbeidstid: Nedre Romerike legevakt 66 93 66 93 2 ULYKKER VED SKOLEN/BARNEHAGEN 2.1 Strakstiltak på ulykkesstedet 1. Den som kommer først til ulykkesstedet sørger for at ambulanse og politi blir varslet og sørger for at rektor/barnehageleder blir varslet for å ta ansvar for videre informasjon. Evt. dødsfall skal ikke konstateres av personalet på skole eller barnehagen. Dette overlates til lege eller annen fagperson. 2. Elevene/barna bør holdes mest mulig unna ulykkesstedet og lærere/personalet skal være sammen med disse på egnet sted. Elevene på skolen skal ikke sendes hjem, før nødvendig informasjon er gitt. 3. Vær spesielt oppmerksom på ivaretakelse av vitner. 4. Rektor/barnehageleder har ansvar for henvendelser fra pressen se punkt 1.3. 8

2.2 Varsling Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død. 1. Rektor/barnehageleder underretter hjemmet om ulykken. Hvis ulykken har dødelig utgang skal pårørende ikke varsles over telefon om dette. Politiet har ansvar for meldinger om dødsfall og gjør vanligvis dette gjennom presten. 2. Rektor/barnehageleder informerer personalet. 3. Rektor/barnehageleder vurderer om psykososialt kriseteam i kommunen bør varsles. 4. Rektor/barnehageleder varsler primærkontakt hos rådmann. 5. Kontaktlærer/avdelingsledere gir beskjed i sine klasser/grupper/avdelinger. 2.3 Etterarbeid 1. Elevene/barna må få opplysninger om hva som har hendt. Snakk åpent og konkret om det som har skjedd. Helsesøster og eventuelt andre fagpersoner trekkes inn av rektor/styrer etter behov. 2. Rektor/styrer bør gi skriftlig opplysning til alle foresatte om hva som har hendt. 3. De elevene/barna som trenger det, må få tilbud om oppfølging. Det må sørges for voksenkontakt for de elever som ikke bør være alene etter skoletid. Dette gjelder de som har vært direkte involvert, eller som viser tegn på å være sterkt preget av ulykken. 4. Fravær fra skole eller barnehage etter ulykken må registreres nøye. 5. Vær oppmerksom på at noen kan få reaksjoner på hendelsen senere enn andre. 6. Hvis den/de som er skadet får et lengre sykehusopphold etter ulykken følger kontaktlærer/pedagogisk leder opp kontakten med hjemmet og sykehuset. 7. Hvis ulykken resulterer i varige skader følges dette spesielt opp av kontaktlærer/pedagogisk leder i forhold til gjenforening. Gjenforeningen må planlegges. Alle som har deltatt som hjelper bør få anledning til å bearbeide det som skjedde ved å prate om det. Gjerne i grupper med en leder. Rektor/barnehageleder sørger for at det avsettes tid der hele personalet møtes. Personalet blir informert om det som har skjedd og får mulighet til å snakke om tanker og følelser. Hvis rektor/barnehageleder trenger støtte/veiledning i situasjonen, kan kriseteam kontaktes. Se også «Psykososial beredskap» her 9

3 ULYKKE VED KOMMUNENS ARBEIDSPLASSER 3.1 Strakstiltak ved ulykkesstedet 1. Sikre nødvendig førstehjelp evt. kontakt 113 2. Opptre rolig og behersket. Unngå unødvendig roping 3. Fjern tilskuere ved ulykkesstedet så raskt som mulig 4. Dersom det har vært tilskuere, samle dem på egnet sted 5. Mediehåndtering : se forhold til pressen, se punkt 1.3. 6. Akutt krisepsykiatrisk hjelp er ofte nødvendig. Send derfor ingen hjem. 3.2 Varsling Se punkt 2.2 ved akutte tilfeller. Husk å varsle pårørende 3.3 Videre/etterarbeid Psykososialt kriseteam for Rælingen kommune Ved kriser/ulykker der det er flere involvert, kan en eller flere av kriseteamets medlemmer kontaktes. Vi er organisert slik at den som mottar henvendelsen sørger for å kalle inn resten av teamet. Det er ikke meningen at psykososialt kriseteam skal overta plassen for familie og venner, men være et supplerende tilbud ved behov. Alle medlemmene i psykososialt kriseteam (bortsett fra politi) er ansatt i kommunen, og kan treffes på dagtid gjennom Kommunens sentralbord: 63 83 50 00 Utenom arbeidstid Nedre Romerike legevakt: 66 93 66 93 Servicetorget i kommunen vil formidle videre kontakt til teamet. Kommunens psykososiale kriseteam jobber også med oppfølging etter selvmordsforsøk. Se også «Psykososial beredskap» under «kriser» her 10

4 DØDSFALL ELEV/BARNEHAGEBARN 4.1 Umiddelbart etter dødsfallet 1. Rektor/barnehageleder innhenter informasjon. Denne informasjonen bør gi svar på når barnet døde, hva skjedde, ved sykdom; hvordan og hvorfor, var det andre elever/barnehagebarn tilstede og hvor er den døde nå. 2. Rektor/barnehageleder underretter kontaktlærer/pedagogisk leder og det øvrige personalet. 3. Elevens klasse/gruppe eller avdelingen til barnet i barnehagen blir informert av kontaktlærer evt. pedagogisk leder. Forbered elevene/barna på trist informasjon Snakk åpent og konkret om det som har skjedd La elevene/barna snakke om det de tenker og føler 4. Deretter informeres de andre elevene/barna. 5. Når alle er underrettet heises flagget på halv stang 6. Rektor/barnehageleder vurderer om psykososialt kriseteam eller andre fagfolk skal kontaktes for å være tilgjengelig og behjelpelig med veiledning. 7. Rektor/barnehageleder sørger for at det tas kontakt med foreldre til de elevene/barna som går i avdødes klasse/gruppe. Det oppfordres til å snakke åpent i hjemmene om det som har hendt. 8. Skolen/barnehagen arrangerer felles minnestund for alle så snart som mulig etter at dødsfallet er kjent. Presten kan være med i planleggingen og gjennomføringen. 4.2 Om begravelsesdagen Presten eller andre prater med de pårørende og klarerer om eventuell medvirkning av skolekamerater/venner i begravelsen. Når dagen for begravelse er bestemt, får barna med seg informasjon hjem om når den skal skje og eventuell medvirkning. Spesielt for barn opp til ungdomsskolealderen er det viktig at de har voksne å være sammen med i begravelsen. De som ikke ønsker eller har anledning til å delta i selve begravelsen, samles på skole/barnehage sammen med voksne. Det er viktig uansett deltagelse, at det blir snakket om hva som skjer i en begravelse. 11

Skolen/barnehagen følger flaggrutiner begravelsesdagen. Dagen blir markert og tilrettelagt for de som ikke deltar i begravelsen. Det vurderes om det skal legges til rette for en sammenkomst etter begravelsen. 4.3 Etterarbeid 1. Rektor/barnehageleder sørger for at det avsettes tid der hele personalet møtes. Personalet blir informert om det som har skjedd og får mulighet til å snakke om tanker og følelser. Hvis rektor/barnehageleder trenger støtte/veiledning i situasjonen kan psykososialt kriseteam kontaktes. 2. Vær oppmerksom på elevenes/barnas ulike sorgreaksjoner. Noen kommer raskt i gang med sorgen etter at dødsfallet er kjent Vær obs på skyldfølelse, tilbaketrekning, sinne, magisk tenking, eller liknende. Veiledning og korrigering er viktig. Inviter til dialog, vær varsom med spørsmål om hendelsesforløpet. 3. Det er viktig for alle å få satt ord på tanker og følelser i en sorgsituasjon. Derfor er det fint med samtaler i klassen. Hvis personalet synes det er vanskelig å samtale med barna om dette kan veiledning søkes. 4. Det kan ha stor betydning for en klasse at elevens pult blir stående tom i klasserommet en stund. 5. Det kan ha stor betydning for de andre at elevens/barnets grav besøkes ved bestemte anledninger. Se også under «kriser»: Psykososial beredskap.no 12

5 DØDSFALL ANSATTE Ansatte som dør hjemme eller på arbeidsplassen. 5.1 Umiddelbart etter dødsfallet 1. Informere de pårørende. Nærmeste overordnede tar avgjørelse på hvem som skal informere de pårørende om dødsfallet. Eks. prest, politi, helsepersonell eller ledelsen på arbeidsplassen. Et dødsbudskap bør helst ikke gis over telefon, men ved personlig fremmøte. Derfor er det naturlig at prest eller politi gjør dette. Uansett hvem som informerer de pårørende om dødsfallet, bør ledelsen ved arbeidsplassen ta kontakt med de pårørende for også å gi informasjon om hva som har hendt. 2. Ledelsen ved arbeidsplassen samler kollegaer for å gi informasjon om hva som har skjedd. Det er viktig å sette av tid til reaksjoner og samtale angående det som har hendt. Debriefing betyr å snakke om følelsene og reaksjonen som kommer i forbindelse med dødsfallet. Flagget heises på halv stang. 3. Følgende bør vurderes: Skal kommunens psykososiale kriseteam kontaktes? Skal bedriftshelsetjenesten kontaktes? Dette vurderes ut fra dødsfallets karakter. 5.2 Senere i forløpet 1. Kontakt med pårørende. Det bør bestemmes at 1-2 ansatte tar kontakt med hjemmet/pårørende til den avdøde ved personlig fremmøte. Ta gjerne med kondolansehilsen som blomster og kort. Avklar med de pårørende om hva som er aktuelt å videreformidle av informasjon til kollegaer. 2. Minnestund/markering Det kan være en god ide å samles til minnestund/markering. Her kan avdelingen samle seg for å planlegge gjennomføringen evt. sammen med prest eller diakon, evt. andre aktuelle personer som representerer annet livssyn. 13

5.3 Etterarbeid Begravelse Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død. Ledelsen avklarer hvem fra arbeidsplassen til avdøde som skal delta i begravelsen. Avdødes eiendeler Noen fra ledelsen skal være til stede dersom noen av de pårørende ønsker å komme til arbeidsplassen for å hente ting, klær osv. som den avdøde har eid. Om ikke, gir arbeidsplassen tilbud om å rydde kontor, garderobe osv. og ta med seg de personlige tingene hjem til den avdøde. Dette avklares med de pårørende. Merkedager Husk at merkedager er spesielt vanskelig. Fødselsdagen til den avdøde, høytider som julen kan være tøft for de pårørende å komme igjennom. Kollegaer til den avdøde kan vurdere om det skal gjøres noe spesielt i forhold til dette ovenfor de etterlatte. 6 ELEV/BARNEHAGEBARN MISTER EN AV SINE NÆRMESTE 6.1 Tiden nær etter dødsfallet I de tilfellene der dødsfallet skjer plutselig vil det være mest naturlig at foreldre/den gjenlevende av foreldrene eller noen andre i den nærmeste familie gir eleven/barnet beskjed om dødsfallet. Hvis dødsfallet skjer utenom skole- eller barnehagetid: Når skolen/barnehagen får melding om dødsfallet, vurderes i hvert enkelt tilfelle hvordan en orientering skal skje til personalet og de andre elevene/barna. Avtal med barnet og pårørende om det er ønskelig at emnet skal tas opp i felles klasse/avdeling og eventuell deltakelse i begravelse. I de tilfeller der eleven/barnet blir borte en stund p.g.a. dødsfallet kan det være lurt å gi klassen/de andre barna litt informasjon slik at de kan ta imot vennen på en god måte når han/hun kommer tilbake. Snakk med eleven/barnet om hvordan han/hun vil at det skal snakkes om ved tilbakekomst til skolen/barnehagen første dagen etter dødsfallet. 14

6.2 Etterarbeid Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død. 1. Kontaktlærer /pedagogisk leder eller annen tillitsperson følger opp barnet. Vis åpenhet for samtale. 2. De elevene som ønsker å være med i begravelsen får en kort orientering med hjem. Det er fint om de som har mest tilknytning til eleven deltar i begravelsen. 3. Helsesøster og presten kan være viktige ressurspersoner i etterarbeidet. Vær oppmerksom på at atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer, isolasjon m.m. kan være følger etter tap av nærstående. Se også under «kriser»: Psykososial beredskap.no 7 SELVMORD Selvmord kan være en uventet og dramatisk hendelse for de etterlatte. Det kan være lett å få skyldfølelse og stille mange spørsmål om hvorfor avdøde valgte å ta sitt eget liv. Det er en normal reaksjon å bli sint på den som tok sitt eget liv. Sørgende etter selvmord trenger tid til å prate, sette ord på det de føler og har spørsmål om. Det er viktig at vi som medmennesker er villig til å lytte våge å være nær- slik at de føler at de får dele den smerten de opplever. Vi anbefaler for øvrig å følge prosedyrer som anvist i de forskjellige kapitlene. Det er viktig med åpenhet. Prøv å motivere de etterlatte til å være åpne på hva som faktisk skjedde. Når barn er etterlatt etter selvmord. Barn kan dessverre ofte bli glemt når familien rammes av noe så spesielt og traumatisk som et selvmord. Det er massiv dokumentasjon for hvordan tap av viktige personer i tidlig barneår kan føre til sårbarhet som kan gi opphav til depresjon og andre psykiske problemer. Tidlig tapsopplevelser er påvist som en av de viktigste årsaker til selvmordshandlinger i ungdomsårene og voksen alder. Særlig gjelder dette når tapet skyldes selvmord. 15

Det er fristende å forsøke å skjerme barna fra det forferdelige, men oftest er det oss selv vi prøver å skjerme fra barnas følelsesmessige smerte og hjelpeløshet. Barn og unges sorgreaksjoner er like store som voksnes, selv om uttrykksmåten er annerledes. Det hender at de avviser omsorg og hjelp og at de benekter at de sørger, selv om de har det vondt og vanskelig. Åpenhet og tålmodighet er det aller viktigste vi kan tilby barna når de skal og må bearbeide tap. Aktuelle linker: http://www.leve.no/ Her finner du blant annet brosjyren «Til etterlatte ved selvmord». www.kriser.no Her finner du spesifikk kunnskap om hvordan støtte etterlatte ved selvmord. Etter selvmordet-veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord 16

8 ORIENTERINGSTEKSTER Vi har tidligere påpekt behovet for presis og grundig informasjon ved ulykker og dødsfall som berører kommunens arbeidsplasser. Denne informasjon bør være forfattet i et lett forståelig og samtidig empatisk språk. Hver situasjon er forskjellig. Derfor kan det vanskelig lages noen fast mal for slik informasjon. Nedenfor er det i midlertidig gjengitt 2 forslag på orienteringstekster: 8.1 Forslag til orienteringstekst om dødsfall (elev eller personale) Klasse..har i dag mottatt den triste beskjed om at. er død. Det er naturlig at dette går sterkt inn på oss alle, og i særlig grad på elevene i klassen. Vi vil derfor bruke mye tid de nærmeste dagene å snakke sammen om det som har skjedd. I tillegg vil helsesøster/pp- tjenesten være mulig å kontakte. Hvis det er mulig vil presten arrangere minnestund i klassen i morgen. Det vil være av stor betydning for elevene at det også snakkes åpent hjemme om det som har skjedd. Er det behov for ytterligere opplysninger eller hjelp, må dere ikke nøle med å ta kontakt med oss. Signatur 17

8.2 Forslag til orienteringstekst i forbindelse med begravelse (elev eller personale) Det er nå bestemt at..`s begravelse blir.dag../..kl. I forståelse med..`familie kommer klasse.til å delta i begravelsen. Deltakelse i begravelsen er selvsagt frivillig, men det er fint om så mange som mulig av klassens elever blir med. Dette kan være av stor betydning for bearbeiding av sorgen i tiden som følger. Rektor, kontaktlærer og faglærer vil også delta. Når det gjelder barneskolen, anbefales også denne setning: Men det er viktig at barna også kan ha en annen voksen å være sammen med i denne sammenheng. Signatur. 18

9 SORG Ved tap av et menneske som har betydd mye i ens liv, vil denne prosessen ta tid, og kan oppleves svært ulikt fra person til person. Ingenting er riktig eller galt i dette. Det finnes ingen oppskrift på sorg. Det du føler er riktig for deg. Barn og ungdom har en evne til å gå inn og ut av sorgen. Det vil si å ta pause i perioder. Det finnes mye litteratur om sorg. Du finner noen anbefalinger under litteraturlisten bakerst i planen. 9.1 Om sorg til den sørgende Sorg er ikke en sykdom, men en naturlig og sunn reaksjon på å miste en du er glad i. Sorg tar tid. Vi reagerer forskjellig. Noen gråter mye, andre lite. Noen snakker om tapet til alle, andre vil helst være alene. Noen blir sinte, noen aktive, andre vil bare sove. Det er ingen riktig eller gal måte å reagere på. Du kan være trygg på at den måten du reagerer på er riktig for deg. Det er normalt å få reaksjoner på et dødsfall. Du kan føle deg veldig trett og alene. Det kan være vanskelig å følge med på skolen/jobben. Kanskje mister du interessen for noe du var veldig opptatt av før. Kanskje blir du lettere såret over noe andre sier eller gjør, eller for noe de ikke sier eller gjør. Dette går over, men det tar tid. Mye lengre tid enn du og andre tror. Derfor er det mange som tror de reagerer galt eller unormalt, og at de ikke er sterke nok. Da kan det være godt å komme sammen med andre som har opplevd det samme 10 SORGSTØTTE Seksjon for sorgstøtte: Et senter for barn, ungdom og voksne med tilhørighet til Ahus som har opplevd dødsfall i nær familie. De tilbyr, sorggrupper, individuelle samtaler, kurs undervisning og veiledning. Man henvises til Senter for sorgstøtte gjennom fastlegen. Det er anbefalt at det har gått en tid etter hendelsen, slik at man er kommet i gjennom akuttfasen når man starter med behandling på sorgstøttesenteret. Akershus universitetssykehus, seksjon for sorgstøtte. www.ahus.no (e-mail til sorg@ahus.no) Telefon til seksjon for sorgstøtte: 02900. 19

11. ANBEFALT LITTERATUR: Rev. 09.01.17 Hentet fra «Håndbok for akutt psykososial støtte ved brå dødsfall», Ahus. Bøker for barn og ungdom om sorg: Gyllensvard, G.; Sorg finns. Radda Barnen. 1998. (Passer for ungdom) Gjestvang, B., Slagsvold, M.; Ung sorg. 14 unge om døden og livet videre, Aschehoug, 2008 (flott for ungdom). Ranheim, U.; Vær der for meg- om ungdom, død og sorg, Tell forlag, 2002. (ulike type dødsfall og sorgreaksjoner for ungdom) Newth, E.; Hvorfor dør vi?, Gyldendal, 2005. (passer for større barn og ungdom) Nilson, U., Tidholm, A.C.; Farvel, herr Muffin, Mangschou, 2003. (passer for førskolebarn) Kaldhol, M. og Øyen W.;Farvel Rune (om å miste en lekekamerat i en ulykke) Runvik,M.; Pappa ville ikke leve, Universitetsforlaget, 2003. (for førskolebarn og småskole barn om selvmord) Sandemose, I.; Englepels, Cappelen, 1995. (for små barn om plutselig død) Stalfelt, P.; Dødenboka, Landbruksforlaget, 2004. (for førskolebarn om døden og ritualer) Svatun, B., Gaustad, B.; Hva er følelser? Cappelen.2007. (for førskolebarn og småskolebarn om følelser) Vinje, K., Olsen, V.S.; Pelle og de to hanskene. Luther Forlag. 1999. (om plutselig barnedød. Passer for førskolebarn og skolebarn) Wigand, M.; Det er lov å være redd. Libretto forlag. 2003. (for skolebarn om det å være redd og hva som kan hjelpe) Mundy,M.; Det er lov å bli sint., Libretto forlag, 2001 (passer for skolebarn om det å være sint og hva som hjelper) Mundy,M.; Det er lov å være lei seg., Libretto forlag, 2001 (passer for skolebarn om det å være lei seg når man har mistet noen og hva som kan hjelpe) Bøker for voksne om barns sorg/barn i krise: Sorg hos barn - Atle Dyregrov Små barns sorg - Atle Dyregrov (hefte fra pedagogisk forum) Barn i sorg og krise - Gudrun Edvardsen Når krisen rammer barn og unge - Renate Grønvold Bugge Krisepedagogikk hjelp til barn og unge i krise - Magne Raundalen 20

12. ANBEFALTE LENKER: www.ralingen.kommune.no Håndbok for akutt psykososial støtte ved brå dødsfall www.leve.no www.kriser.no www.ahus.no www.helsenorge.no www.krisepsyk.no se under fanen «Tema» psykososial beredskap-smart-et stressmestringsverktøy se under kriser. www.nkvts.no 21